Strikk - en klipp-og-lim-strikkebok!

Jeg venter fortsatt på mesteparten av det jeg ventet på tidligere i uka, og i hvert fall på bedre form. Men det har i det minste dukket opp bøker i posten, og det hjelper jo en hel del!

De to andre bøkene anbefales også.
Spesielt "Frie kaker", og ikke bare for folk med matintoleranser!
Men på salg er de ikke lenger, dessverre.

Den jeg var mest spent på, var Kari Hestnes sin Strikk. Komponer dine egne plagg trinn-for-trinn, som jeg hadde fått anbefalt av en venninne. Nå har jeg flere engelske bøker om strikkedesign fra før, så jeg kjøpte den ikke sånn med det samme, men så kom jeg over den til halv pris sammen med et par andre bøker jeg hadde lyst på, og da datt den ned i handlekurven, gitt.

Og bra var det! Dette er nemlig en annen type bok enn de jeg har fra før. Dette er rett og slett en samling multimønstre, i størrelser fra small til ekstra large, med fem strikkefastheter (18, 20, 22, 24 og 27) og mange valgmuligheter.

Vi snakker jakker og gensere her. Boka er delt opp med et kapittel om forskjellige genserboler, et om jakkeboler og deretter kapitler om forskjellige ermer, halsåpninger, detaljer osv. Og til alle delene er det oppskrifter i tre forskjellige garntykkelser.

Dermed er det duket for egendesign etter klipp-og-lim-metoden. A-formet bol, smale ermer og raglanfelling med firkantet halsåpning? Eller omslagsbol med isydd trekvartlange ermer? Innsvinget, løstsittende bol med raglanerme og høy hals? Valget er ditt.

Bakerst i boka er noen av kombinasjonene illustrert med fremgangsmåte så det skal være enkelt å forstå hvordan de forskjellige delene kombineres og oppskriftene brukes.

Så ja, det er en kjekk bok. Jeg ser også for meg at den kan brukes når jeg f.eks. finner modeller jeg har lyst til å strikke i tynnere garn enn originalen, og dessuten fungere som en referanse på omtrent hvor mange masker det er fornuftig å ha med en gitt strikkefasthet når jeg driver og tukler med ting på egenhånd.

Dermed: Boka anbefales, både til de som liker å lage egne mønstre (kjekt å ikke måtte regne alle masketallene selv bestandig) og de som har lyst, men ikke helt har turt å prøve. Her får du god hjelp på veien!

Og ellers?
Ellers venter jeg fortsatt. Leser ungpikeromaner, prøver meg på litt kurvfletting i fanget, broderer litt, strikker litt, vever bittelitt innimellom og skal på biblioteket i ettermiddag og hente flere bøker. Men jeg regner egentlig med at formen letter litt i løpet av dagen i dag, det kjennes sånn ut.

Snork.

Så får vi se hva helgen bringer. Forhåpentligvis bringer den pil! Og et garasjesalg eller to, kanskje?

- Å hei, er det deg?

Så skal jeg sitte stille igjen etterpå og lade opp til 17. mai. Lover. Tror jeg.

- Kose magen? Klart vi skal kose magen, Mini Me.

Fortsatt fin fredag til alle dere!

Jeg vant, jeg vant! Og så har jeg ystet.

Jeg var med på gi-borten til Monisen, og der vant jeg en bok jeg har hatt lyst på en god stund, nemlig Vintage Knitwear for Modern Knitters.

Men i motsetning til Askeladden, som fant og fant, er det ikke så ofte jeg vinner. Og det sier jeg ikke fordi jeg innbiller meg at jeg har spesielt dårlig vinnerlykke - for å vinne må man nemlig delta, og det er det ikke så ofte jeg gjør.

For det første er jeg ikke så glad i reglene som ofte praktiseres i sånne gi-borter. Jeg orker ikke reklamere på egen blogg, jeg deler i hvert fall ikke på Facebook, og følger blir jeg bare hvis jeg uansett har bloggen i Google-reader-lista mi. Dessuten deltar jeg bare når jeg virkelig har lyst på premien. Så da blir det jo så som så med vinnersjanser.

Fristende genser!

Men når jeg først er med, er det jo skrekkelig morsomt å vinne!

Denne jakka var faktisk noe av det første som havnet i favorittene mine på Ravelry. Jeg hadde tatt den bort igjen, siden jeg ikke regnet med å kjøpe boka, men nå kan jeg jo legge den tilbake!

Tusen takk til Monisen for finfint lotteri!

Bahusveiens aller bitteminste ysteri
Jeg har lagd jukse-ricotta tidligere, men i dag fant jeg det for godt å lage skikkelige saker. Men for å lage skikkelig ricotta, må man ha myse, altså må man lage en annen ost først. Og den aller enkleste, "skikkelige" osten man kan lage, er mozzarella. Som i tillegg er skrekkelig godt, og som jeg dessuten så godt som tåler.

Ostemassen samler seg!
(Bilde fra Instagram. Jeg er husetimidten der også, hvis noen vil følge)

Og selvfølgelig lagde jeg laktosereduserte varianter. Melka (2 x 1,75 liter lett og 1 liter hel) har stått med laktaseenzym over natta.

Ostemasse før varmt vann og knaing.

Jeg fulgte sånn noenlunde denne oppskriften, med noen tips fra kommentarfeltet i denne oppskriften. Det vil si at jeg valgte lettvintvarianten med bare én oppvarming, men så la jeg ostemassen i kokende, salt vann etterpå i stedet for i mysen.

Mysen koker på nytt til ricotta.

Ricotta lager man av å koke opp mysen og sile fra, oppskrift her.

Ricotta - deilig og kremet og søt!

Mozzarellaen ble i fasteste laget, men smaker godt og kommer sikkert til å smelte fint på f.eks. pizza (som jeg ikke tåler, men jeg lager pizza blanca, altså uten tomatsaus). Neste gang skal jeg prøve å varme to ganger, eventuelt skjære opp ostemassen bedre før jeg varmer den med saltvannet.

Tolv små kuler mozzarella

Men det var strengt tatt såre enkelt. Omtrent to timer tok det fra jeg begynte å lete etter en passende gryte til nevnte gryte var tom og ferdig vasket. Og jeg fikk tolv små kuler helt ok mozzarella, omtrent to dl ricotta (som var veldig, veldig god) og mange liter myse som er stappet i frysen og skal brukes i bakst. Siden den er syrlig, kan jeg nemlig bruke den i scones med natron, og det er fint siden jeg ikke tåler verken sitron eller surmelk.

Lunsj! Hjemmebakt og hjemmelagd og hjemmedyrket basilikum på toppen!

Så nå føler jeg meg riktig husmoderlig, ganske stolt og nokså sliten.

Og ellers?
Ellers er det endelig fint vær. Formen er på oppadgående igjen, heldigvis, selv om det var litt puslemodus i går også. Men jeg fikk nå priklet litt og sådd litt og ryddet litt her og der, og i går flyttet jeg til og med en staude.

Skal-bli-bibliotek-roterommet er foreløpig puserom... Ellevilde, Mini Me og Mikro. 

I ettermiddag er det etablering av pilefelt hos Karen som står på planen. Hun har slitt i hele formiddag med å få jordstykket noenlunde fritt for ugressrøtter, stakkars. Jeg kommer selvfølgelig bare til den morsomme delen - dekke jorda med presenning og stikke pilestiklingene gjennom. Vi har bare femti stiklinger, så det blir ikke noen voldsom produksjon, men moro skal det nå bli uansett.

Mens Caruso nyter å ha hele dobbeltsenga alene.
Ludde er ute, som vanlig på denne tida av året.

Resten av uka skal jeg samle krefter til kurvflettekurs til helga. Det blir vårens store kraftanstrengelse, med kurs både fredag kveld og hele dagen lørdag og søndag. Jeg grugleder meg vilt!

Men nå er skyssen rett rundt hjørnet!

Håper du har en fin søndag!

Sprikende brødkurv

Armene er fortsatt veldig skeptiske til alt som ligner strikketøy, så det er lite ferdig å vise frem om dagen. Litt får jeg strikket, men jeg må bytte strikketøy ofte, så det er ikke den heeelt store progresjonen på noen av dem.

Men litt annet får jeg da gjort. I forgårs flettet jeg en polsk brødkurv. Det begynner å bli noen av dem nå (her, her og her), men jeg lærer noe nytt hver gang.

Denne gangen var pilekvistene litt korte, dermed fikk jeg bare plass til fire kvister i hver gruppe i stedet for seks. I tillegg var denne pilesorten litt "spretten", så kurven ble ganske sprikende. Det ble også mye vanskeligere å få endene til å ligge pent på baksiden.

Men kurv er det, og den har fint plass til garnnøstene som skal bli min versjon av jakken Paulie. Og nå er det ikke lenge til jeg skal på helgekurs i kurvfletting, og da skal det bli skikkelig strikketøyskurv, tenker jeg. Skyss og selskap har jeg også fått, så det blir en grom helg! Slitsomt, sikkert, men gromt.

Vi vever til hjemmet
Og så har jeg fått bok i posten! Eller fått og fått, jeg har jo bestilt og betalt den. Gjennom antikvariat.net, fra et antikvariat i Århus i Danmark kom Vi vever til hjemmet, norsk utgave fra 1956. Jeg lånte den først på biblioteket, og fant så mye jeg  likte at det ble litt voldsomt å kopiere alt, syntes jeg. Så da begynte jeg å lete, og som vanlig var antikvariat.net redningen. Glimrende side, og glimrende bok!

Sorry, dårlig mobilbilde.

Mobilbilde dette også. Men se de stoffene! Herlig 50-tall!

Og ellers?
Ellers prøvde jeg å tre en ny renning på veven på mandags kvelden. Det var en veldig dårlig idé. For det første var det alt for sent, for det andre var jeg alt for sliten, og når man da prøver på noe man aldri har gjort før, ikke har tenkt spesielt nøye gjennom og som dessuten må gjøres ferdig i én omgang uten pauser - ja, da går det helst galt. Alt sammen måtte nøstes av igjen, og jeg var så sliten at jeg var kvalm før jeg var ferdig.

Ellevilde har funnet et hull og en fjærdings.

Matfar har fjærdings og kamera. Mini Me ser på.

Skal tro om det er plass til en velvoksen pusedame inni her?

Javisst!

God plass er det riktignok ikke...

Men fange fjærdings kan man gjøre herfra også.
Det er mannen som har tatt bildene, jeg hadde dessverre lagt meg. 

Jeg er fortsatt nokså skutt. Men nå vet jeg hvordan jeg skal gjøre det, og det blir kjempekjekt hvis det faktisk virker! Men neste gang skal jeg være i litt bedre form før jeg begynner. Og kanskje spekulere ut hvordan jeg kan ta pauser underveis.


Men i dag er jeg i det minste oppegående sånn litt av gangen, og har lagd frokostblanding og ryddet ut av oppvaskmaskinen og vært i drivhuset for å gi helgas innkjøpte knoller og røtter jord rundt beina.

Resten av tiden har jeg brukt sånn:

Tvers over magen. Så fort jeg setter meg ned. I hele går. I hele dag.

Og her blir vi nok resten av dagen også. Men i morgen, kanskje?

Håper du har en fin onsdag!

Planer i lange baner og annet tilfeldig tankegods

Etter å ha strikket og strikket og ikke startet på noe nytt (nesten) på kjempelenge (syntes jeg), har det plutselig løsnet de siste dagene. Ting er ferdige, eller nesten ferdige (trenger knapper. Må blokkes før montering. Sånne ting.), noe er rukket opp, noe er gitt opp og en hel del nytt er startet på.

Prosjekt av typen ferdig strikket: Putetrekk av Noro, Nepal og Vamsegarn.
Altså ikke ferdig-ferdig, men ute av strikkekøen.

Og planene er det enda flere av. Jeg strikker prøvelapper, blar i mønstre, leter etter det perfekte garnet til Pomme de pin-jakka (tweed i sportweight, hvis noen har gode forslag?) og det kommer garn i posten. Jippiyey! Sånn liker jeg å ha det.

Prøvelapper. Det brune garnet er for tykt. Tror jeg. Det blågrønne er for tynt. Definitivt.

Dagens fangst på postfronten kom fra strikkenett.no (i superfart, som alltid), og er garn til et sommerteppe jeg har planlagt en stund. Først hadde jeg tenkt å sy noe a la det jeg sydde til mannen, men med fyll, men så oppdaget jeg at fyllet bare kan vaskes på 40 grader, og det synes jeg kanskje er litt lite til svette sommerdyner.

De kjedelige nøytrale fargene til teppet - det hvite er lagergarn.

Så da kom jeg på at jeg kan strikke et litt tykt teppe. Utgangspunktet blir Mason-Dixon sitt Buncha Squares, en slags log cabin med fargerike sentre og nøytrale kanter rundt. Garnet blir stort sett Paris fra Garnstudio, som er tykt, mykt og ikke mercehva-det-nå-heter, sånn blankt og ekkelt.

Alle de gromme fargene til teppet.

Spørsmålet nå er bare om jeg skal holde meg til de fargene jeg har kjøpt, eller om jeg skal spe på med restegarn. Vanskelig, vanskelig. Må nok starte på det i dag, tror jeg, så jeg kan prøve meg litt fram.

Tanken er å strikke de fargerike midtstykkene hjemme (først), og så strikke kantene rundt på buss og tog og  venterom og sånt, der det er kjekt å ikke måtte ha med seg en hel bøtte garn.

Ellers har en haug med planer som allerede er i ferd med å realiseres, etter mye planlegging:

Lodi cardigan i Abuelita tjukk merino. 

Skjerf i Faerytale.

I stedet for-skjerfet i Junik.

Rockabilly soft i Debbie Bliss Baby Cashmerino.
Og denne er nesten ikke blå i det hele tatt. Så det så.

Og sånn apropos ingenting, så fant jeg ut en lur ting i går. Med nasjonalt lånekort kan du ikke bare låne bøker på alle bibliotek i Norge, du kan også levere dem hvor som helst!

Gledelig gjensyn med "Snorer, bånd og belter" -
sist sett på Kristiansand folkebibliotek  rundt 1990.

Så jeg raidet hage- og håndarbeidshyllene på Jessheim (måtte virkelig skjerpe meg for ikke å ta med en halv løpemeter) helt uten angst for å få levert dem tilbake i tide. Det kan jeg nemlig gjøre på biblioteket rett nedi veien her, hele døgnet, så sant bøkene går inn gjennom luka i veggen. Snasent!

Og ellers?
Ellers har jeg en cunning plan, som Blackadder pleier å si. Jeg har et stort og overordnet mål, nemlig å bli et hakk friskere i vår, og planen går stort sett går ut på å være i minst like god form når jeg legger meg som jeg var da jeg sto opp. Det innebærer å kutte kraftig ned på antall "henter meg inn i morgen"-aktiviteter. Jeg er nemlig akkurat så sprek om dagen at jeg sier ja til alt for mye, og så triller ukene av gårde og jeg rekker egentlig bare akkurat å hente meg inn fra den ene festligheten før jeg skal av gårde på den neste. Og sånt blir man ikke noe sprekere av.

Fiiine papirtapen!

For å nå det store målet, trenger jeg små planer også. Og for å huske hva jeg skal, og hvor mye jeg har gjort, har jeg laget meg ukeplan på bordet ved godstolen. Jeg er forelsket i washitape, sånn japansk papirtape som man kan ta av og på, og har klistret fast et ark der jeg rabler ned stort og smått - alt fra langsiktige planer om hylleflytting til notiser om å ta ut linsene til kvelden. Og lister over hva jeg har gjort, så jeg blir litt imponert over meg selv om kvelden.

A cunning plan.

Så får vi se om det virker!

Mikro kan gå oppå snøen enda. Såvidt.

Men i kveld skal jeg en liten tur på strikkekafé, selv om jeg allerede har vært ute i dag og hentet pakke. Omtrent to timer pleier å gå greit, så jeg satser på å komme litt sent og gå litt tidlig og ikke være sliten i morra!

Og Caruso kan hjelpe til med å blogge. Han har bidratt i dag også.

Håper uka har svart til forventningene så langt! I morra er det mars, gitt.

Gaver gitt og gaver fått - og gaver kjøpt til meg selv

Gitt bort
Onsdag hadde besteste venninnen Stine bursdag. Bursdagsbarnet var dessverre forkjølet og stusslig, som omtrent halvparten av Norges befolkning er om dagen (ikke jeg. Bank i bordet med kryssede fingre.), så det ble ikke noe restaurantbesøk. Men når ikke Stine kan komme til middagen, får middagen komme til Stine, så jeg spiste medbrakt og bursdagsbarnet fikk take away av mannen, og det ble en riktig hyggelig kveld.

Siden Stine driver klesbutikken Helt sort, måtte det jo bli svart gave. Problemet med svarte gaver til damer med bare svarte klær er at det er forskrekkelig vanskelig å ta bilde av dem inne om kvelden. Men gaven er altså en hettehalsting.

Stine kan smile...

Vid og god over skuldrene, og med høy hals som kan trekkes over hodet som en hette. Strikket løselig etter gratismønsteret Kumara Cowl Hood, de viktigste endringene står på Ravelry-siden.

Stine kan le!

Garnet er Drops Andes, tykk og god alpakka/ull-blanding. Hadde den ikke vært så kjedelig å strikke, skulle jeg strikket en til meg selv også. Eller, kanskje jeg gjør det uansett - det må jo gå fortere neste gang, når jeg ikke trenger å strikke det meste av den flere ganger fordi jeg ikke var så fornøyd med oppskriften...

Fått
Og så fikk jeg gave også! Det er jo nesten som i The Shire, der hobbitene gir bort gaver på bursdagen sin. Men anledningen var altså at Stine har vært på ferie i USA i høst, og med seg hjem til meg hadde hun überkule kjøleskapsmagneter. Heldige meg!

Og kjøpt
De siste ukene har jeg klart å lese en del, til og med bøker jeg ikke har lest før (deilig. Er litt lei av Harry Potter og Lord of the Rings nå.), så når Tanum i ankomsthallen hadde minst 70 % rabatt på alle bøker... Jeg tok faktisk bussen bort til Gardermoen ene og alene for å handle bøker.

2828 sider for 238,50. Helt greit.

Dermed hadde jeg litt dårlig tid, så det ble litt tilfeldig hva som ble med hjem. Jeg kan vel allerede si at den nederste ikke kommer til å bli lest med det første - den er for ekkel og folk er alt for slemme i den. Sånt klarer ikke ME-nervene mine, så jeg får holde meg til lettlest fantasy og dameromaner en stund til.

The Swan Thieves er forsåvidt ingen av delene, men jeg har så vidt begynt på den, og den lover bra - debutromanen til Elizabeth Kostova, The Historian, er en av mine absolutte favoritter. Vargas Llosa er også en gammel favoritt, men kanskje ikke det mest lettleste og hyggelige, så vi får se om den lar seg fordøye.

Og ellers?
Hodet er i litt dårlig humør etter all lesingen (og all pc-spillingen. Og alle byturene.) de siste par ukene, så i dag har det fått hvile mens jeg har ryddet ute og tømt drivhuset. Må si jeg er glad for at det ikke er mer enn tre kvadratmeter... Jeg har spylt det, og håper å klare å gi det en klorvask i morgen. Og i kveld har hagemøblene kommet i hus og under tak, ikke verst!

Dø, peddigen! Dø!

Til uka er det kursfri, så jeg må ingensteds før jeg skal til tannlegen på fredag. Så går det slag i slag med høstmarkedbesøk på lørdag, time hos Lillestrøm Helseklinikk på mandag og kurs på onsdag, så det er helt greit å ta det rolig hjemme noen dager, tror jeg. Kanskje det kan bli litt mere fletting også? Jeg drømmer om flettekurver om natta, så det hadde vært på sin plass.

Men nå er en diger porsjon hjemmelaget müsli klar i ovnen, og jeg er klar for kveldsmat!

Lykke til med ny uke!