Litt kylling på bunnen

Noen ganger føler jeg meg kjempemodig - andre ganger feiger jeg ut og er kylling. De fleste av oss er vel litt av hvert, litt sånn ettersom. Men nå er jeg uansett litt kylling på bunnen - med påskekyllinggule sokker!

Det er Yarn Harlot sine Foot Ovens som er utgangspunktet, strikket i Viking Alpaca på pinne 5.

To på en gang, fra tåa og opp, og med hælen ikke helt etter planen. Men jeg gjorde i hvert fall en annen feil enn sist, og denne synes mye mindre, så da får det være greit.

Allerede møkkete etter dagens dont i hagen.

Deilig og varmt og mykt på kalde tottelotter!

Ellers har jeg loffersløydet litt de siste dagene. Lenge siden sist, kanskje før jeg begynte å blogge?

Men moro er det, selv om den første skåla ble litt skakk.

Loffersløyd kalles også taterarbeid eller trådsløyd, og var et vanlig håndverk for omreisende før i verden.

Jeg håper jeg rekker å lage mer, jeg har tenkt å ta med dette på Salig blanding, som er om bare to uker!

Og ellers?

I helga er jeg alene hjemme, og burde slappe av. Derfor dro jeg på vin-strikke-kosekveld til langt på natt på fredag, flettet masse luffarsløyd og vevde en hel del i går, og i dag har jeg lagd frokostblanding og tatt opp og  spylt og båret ned dahliarøtter i kjelleren og hentet opp et fange med pil som skal ligge ute til modning til i morra. Og klokka er fortsatt bare to. Jadda. Evner altså ikke å sitte stille...

Nysgjerrig Mikro

Et mer realistisk mål er kanskje å slappe av bare en del av dagen? Og å ta det rolig mens jeg holder på, og ta nok pauser? Det får bli strategien for neste uke, tenker jeg.

Mat, mamma, mat! Mikro vet å si fra. 

Håper du har hatt en fin helg, du også, og lykke til med neste uke!

Sommersokker med eksperimentkile

Enda et enkelt prosjekt av pinnene. Jeg lover stadig vekk meg selv at jeg skal lære meg å strikke enkle sokker på maskin, og så kan jeg heller strikke de fancy med huller og fletter for hånd.

Men når det kommer til stykket... Det er så kjekt å ta med seg et par enkle sokker å strikke på bussen eller i bilen, eller når hodet ikke orker noe annet, og så blir det et enkelt sokkepar til.

Nå har jeg omsider kommet dit at jeg ikke trenger oppskrift på enkle sokker lenger. Jeg strikker tå-opp, to av gangen, og regner ut hæløkning og -felling etter hvert som jeg prøver sokkene på.

Denne gangen hadde jeg lyst til å øke til kilen under foten i stedet for på siden, for det har jeg sett rundt forbi og synes det ser så stilig ut.

Jeg var litt usikker på akkurat hvordan jeg skulle øke, så det ble litt utprøving. Den første halvdelen av maskene er økt på hver side av midtmasken, men det så ut til å bli en "hump" under foten, så den andre halvdelen er økt på utsiden av forrige økning, altså med like mange masker igjen til kanten hver gang. Det ser bedre ut, og blir nok løsningen neste gang.

Og denne typen økning (eller felling, hvis du strikker fra toppen og ned) gir virkelig sokker som sitter godt på foten. Jeg har ganske lav vrist, så jeg øker ikke så mange masker, og sokkene sitter perfekt over både vrista og buen under foten, og ikke en krøll å se.

Nå mistenker jeg at disse kommer til å utvide seg etter hvert, de er nemlig strikket av sokkegarn med en del bomull i. Cotton sock fra Regia, nærmere bestemt, og det inneholder 34 % bomull, 41 % ull og 25 % nylon. Det er veldig mykt og godt, men det blir spennende å se hvordan det holder seg i bruk.

Pinne nr 2 og 48 masker, flere detaljer på Ravelry. Og siden jeg har små og smale føtter og liker trange, korte sokker, får jeg et par av 50 gram med god margin.

Og ellers?
Ellers er jeg sliten og litt sur i dag, for jeg følte meg så fin da jeg våknet. Så begynte jeg å lage frokostblanding, som jo virkelig ikke er noe stort prosjekt, og så kjente jeg at formen sank rett gjennom gulvet og jeg måtte sette meg ned og gjøre om på alle planene for dagen. Grumpf. Heldigvis var müslien allerede i ovnen, så den ble i hvert fall ferdig selv om jeg må droppe butikken og priklingen og alt det andre jeg hadde tenkt å gjøre i dag.

Jeg tror Ellevilde vil ned...

Men, men, det er sånn det er. Hvis jeg er heldig, kommer det seg litt etter lunsj, eller kanskje etter middag, eller i hvert fall ganske sikkert i morgen. Hadde jeg ikke hatt en kropp som gjorde sånne rare ting, hadde jeg jo vært på jobb nå, og da hadde jeg ikke fått lagd ost før i morgen likevel, forteller jeg meg selv.

Mens dette likner mer på min plan for dagen.

Langhelg er det uansett i vente, og finvær fra i morgen! Det blir gromt!

Håper du får en finfin helg!

Oppklarende sokker

Jeg har en stygg uvane: Jeg tror jeg husker ting. Det er helt, helt feil. Jeg glemmer mer enn jeg husker, og i hvert fall strikkemønstre.

Revidert sokkepar

Men jeg tror jo at jeg husker dem, så etter å ha strikket noen sokkepar med samme kile og hæl, trodde jeg at jeg ikke trengte å sjekke mønsteret mer.

Det var feil.

Og jeg har nok strikket i hvert fall ett, om ikke to, par sokker uten å skjønne at jeg gjorde feil. Litt rart har det jo vært, men jeg har skyldt på garntykkelse og eksperimentering med kilehøyde.

Strikket i Sterk, på pinne 3. 

Men dette lille paret med guttesokker størrelse to år gjorde det klinkende klart at her var det noe galt som ikke var riktig.

Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av det første forsøket, men feilen synes på fotovnene jeg strikket for ikke så lenge siden..

Fotovner med rar vinkel

Vinkelen i ankelen er liksom helt feil. Dette er sokker som passer best for ballerinaer som står på tåspissen hele dagen. Jeg trodde det var fordi kilen var lav, men da jeg strikket guttesokkene med full høyde på kilen, ble det enda galere.

Så da sjekket jeg mønsteret igjen. Etter å ha festet trådene. Og skjønte hva jeg har gjort galt.

Dette er tå-opp-sokker, og jeg har strikket riktig helt til hælflappen - der har jeg strikket rundt i stedet for frem og tilbake. Altså ble det for mange runder foran på sokken, og hælflappen heller sånn ikke så stilig bakover i stedet for å gå rett opp.

Så jeg rakk opp sokkene og strikket dem på nytt fra hælen og opp. Og siden det var så vellykket, strikket jeg et nytt par fotovner til meg selv i samme slengen.

Fotovner med riktig vinkel. Strikket i Hegre, denne gangen. 

De forrige er allerede for slitt til å rekkes opp... Men nå er det jo bare å strikke flere, for nå husker jeg jo hvordan det skal gjøres! Ikke sant?

Og ellers?
Ellers har jeg akkurat spist en egg- og grønnsaksgreie med to egg i, og fått bekreftet at det tåler jeg dårlig. Eggehvite er histaminfrigjørende, og siden jeg slo meg løs med litt histaminrik mat i helga, var det tydeligvis en del lagret histamin å frigjøre... Godt jeg skrev mesteparten av dette innlegget i går.

Mikro har fått øye på den gule favorittdingsen. Ingen av oss husker
hva den egentlig har vært. En kylling, kanskje? Nå er den bare en gul dings.

For nå har jeg hodepine, er varm i toppen og kald i kantene, hoven i halsen, nummen i fjeset og blytung og kriblete i beina. Og hjertet slår litt sånn interessante rytmekombinasjoner. Ja, ja, så har jeg lært det. Ett egg pleier å gå greit, og det funker bedre i f.eks. vafler enn i omelett, men heretter skal jeg nok være litt obs på hvordan formen er i utgangspunktet. Det går for øvrig over på noen timer, som regel.

Kåma da, dingsen!

Så da røyk vel verandaplanene i dag også, siden det holder på å skye over. Men det er da nok å finne på om man må sitte inne også! Strikke, for eksempel...

Hah! 

Stoljakten er utsatt til lørdag, da er det flere bruktbutikker som er åpne. Og mannen har dratt hjem til mor en tur, så her er det duket for total stillhet og massiv avslapping resten av dagen. Og i morgen også, hvis det skulle være nødvendig. Eller kanskje det blir litt luffarsløyd på verandaen da?

Bare min sin gule dings!

Håper torsdagen farer pent med dere! 

Fotovner!

Sånn helt direkte oversatt.

Kaldt er det fortsatt, men nå fryser jeg ikke på tærne lenger. Jeg har hatt et lite øye på Stephanie Pearl-McPhee (The Yarn Harlot) sitt tjukksokkmønster Foot Ovens siden jul, og ble minnet på dem igjen da jeg så Bodil sine varianter. Og da værmeldingen lovet over 20 kalde her tidligere i uka, fikk jeg fart på pinnene.

Jeg rakk ikke helt å bli ferdig før det ble kaldt, dette var nemlig tunge saker å strikke. Men så var jeg desto mer lykkelig da jeg kunne ta dem på fredag kveld og kjenne varmen spre seg oppover fra tærne.

Garnet skal jeg ikke strikke med igjen, i hvert fall ikke på pinne 5. Det er pt3 - fantastisk farge, men forskrekkelig tungt og stivt å strikke tett med. Jeg har hatt krampe i armene i flere dager.

Mønsteret er bare fulgt sånn halvveis, i den grad det kan kalles et mønster. Jeg har strikket tå opp som anbefalt, men (selvfølgelig) begge sokkene samtidig på lang rundpinne. 28 masker i stedet for 36, og en liten kilehæl i stedet for kortradhæl, og ribbestrikk til nøstet tok slutt. Jeg kunne godt hatt sokkene lenger, men for å være helt ærlig frøys jeg på tærne og orket ikke å gå og hente et nøste til. Og så er det jo litt kult å få et par sokker av ett nøste pt3?

Neste par blir i Hegre fra Dalegarn - atskillig mykere, men mye kjedeligere farger. Men jeg har to nøster, i hvert fall. Og så skal jeg nok strikke kilen litt høyere.

Skoene er pyntet med sånn ekspanderende skum til å feste vinduer med.

Men jeg må bare si at dette er geniale sokker! Går ikke nedi vinterskoa, kanskje, men de er ikke på langt nær så klumpete som man skulle tro med en strikkefasthet på 14-16 masker. Og siden jeg fortsatt går rundt med en brist i foten og må bruke sko (dvs. lekre, lekre clogs fra Europris) inne, er dette helt perfekt. Fotovner til folket!

Og ellers?
Ellers strikker jeg tidenes største og tjukkeste arbeidsvotter til pappa, tynnere votter til meg selv og god morgen-genser fra Pickles - også til meg selv. Og en åtte-ti andre ting. Det kjennes ut som om jeg blir sittende her og strikke noen dager til, og da er det jo greit å ha litt å velge i...

Og så tester jeg kamera, selvfølgelig. Og lærer meg å slette bilder. Mange. De fleste. For jeg tar aaaalt for mange. Kanskje det også blir bedre etter hvert?

Her er i hvert fall et lite utvalg fra gårsdagens fotorunde i stua. Forbered dere på å bli pepret en stund fremover...

Filter er det også. Fancy.

Sånn for øvrig dukket Sherlock ikke opp i posten i går, og siden jeg var helt skutt etter at mannen hadde støvsugd (mens jeg var i kjelleren og sådde flere stauder), ble biffmiddagen utsatt til i dag.

Nå skal mannen på skitur, og jeg skal ta meg en dusj når det bare blir varmt her. Det er i hvert fall planen nå. Jeg hadde planlagt både qigongtrening og ukuleleøving, men våknet med tett hode og småsår hals, så det ble ikke noe av. Krysser fingrene for at det ikke utvikler seg til en fullvoksen forkjølelse!

Håper helga er fin - nyt resten av den! 

Takkesokker

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke et av Anne Hanson / Knitspot sine sokkemønstre, og når en venninne ordnet en haug med lydbøker til meg, benyttet jeg anledningen til å strikke Tesserae som takkesokker. 

Garnet er Gepard Cash Sock, kjøpt i Kristiansand i sommer, og deilig mykt med litt kasjmir i. Det er også ganske elastisk, og dermed riktig godt å strikke med, selv på 2 mm pinner. Som må til, siden jeg strikker notorisk løst.

Mønsteret likte jeg kjempegodt, det er akkurat passe krevende til sokkestrikking og kommer nok til å bli brukt igjen. Det skjer nok til at det ikke er kjedelig, men ikke mer enn at det er enkelt å huske utenat og man kan sikkert se på tv samtidig, hvis man driver med den slags. 

Jeg byttet ut hælen, som egentlig har flapp og kile, og strikket en boomerang-variant av kortradhæl. Beskrivelsen på denne hælen fant jeg hos Three Sleeves to the Wind, og den var veldg kjekk når man strikker begge sokkene samtidig på en pinne. Neste gang strikker jeg dem nok tå-opp også, det hadde ikke vært noe problem.

Ravelry-side å finne her.

Alt i alt morsomme sokker å strikke, og til en mottaker som virkelig fortjener en påskjønnelse. Vi har ikke truffet hverandre på sikkert tyve år, men har hatt mye kontakt på Facebook de siste årene, der hun er en skikkelig inspirator og optimist som heier på alle, selv om hun har mye vondt og er mye dårlig selv. Som sagt, hun fortjener en takk.

Og ellers?

Strikkekaféfesten på fredag ble en ikke altfor utsvevende affære, men til gjengjeld en veldig hyggelig en. Sliten er jeg like fullt, og som vanlig reagerte jeg på den "nye" vinen jeg skulle teste. Har begynt å lure på om det var fordi allergimedisinene ikke hadde begynte å virke enda, så kanskje jeg må prøve igjen. Flaska hadde skrukork, og jeg tok den med hjem, så kanskje jeg får ta meg en svelg en formiddag etter allergipillene?

Mini Me har endelig vinduskarmen for seg selv, og kan
strekke seg ut i hele sin prikkete og stripete pryd. 

Ellers har jeg overdoset på å spille Jungle Jewels på Facebook de siste dagene, og må virkelig skjerpe meg, siden det uler i øra og lymfekjertlene banker i halsen. I det hele tatt er tempoet litt for høyt, siden jeg ikke har klart å kutte ut noe for å kompensere for Oslotur og kurs en gang i uka. Og jeg vet jeg har sagt det før. Og jeg vet at programmet er like fullt de neste to ukene. Eller tre. Men så! Da skal jeg roe ned, altså. Helt sikkert. 

Dagens plan er i hvert fall enkel og rolig: Strikke bursdags- og julegaver. Og litt til meg selv. Og håpe på litt fletting i kveld en gang. Og en dusj. Det hadde gjort seg, så jeg orker å sove sammen med meg i natt.  

Fortsatt fin helg! Ikke tenk for mye på at det mandag i morra, den kommer tidsnok. 

Lys og varme

Varme føtter
Mitt første par tykke raggsokker (før har jeg bare strikket tynne) er ferdig, og jeg er sånn middels fornøyd.

På plussiden:
- Små føtter, korte sokker og tykke pinner = raskt å strikke.
- Under 100 gram garn gikk med til saligheta.
- De er virkelig varme.

På minussiden:
- Dobbel tråd = tungt å strikke.
- Dobbel tråd = vanskelig å strikke sokkene samtidig.
- Men viktigst: Passformen er ikke god, sokkene er vide over min nokså lave vrist.

Vanskelig å holde føttene i ro, gitt.

Sokkene er strikket fra tåa og opp, med kile og hælflapp etter mønsteret i nøttesokkene og mannesokkene. Jeg økte også denne gangen til dobbelt antall masker under foten før jeg snudde og felte hælen, men det ble noe rart med proporsjonene, kanskje fordi det er tykt garn og små sokker? Neste gang blir kilen lavere, for disse har i overkant god plass over vrista. Eventuelt blir det ribbestrikk hele veien.

Men, varme sokker blir alltids brukt!

Ravelry-side er å finne her.

Lys i mørket
Her kommer årets første rapport fra kjellerhagen - altså planterommet i kjelleren. Det meste av det som skal bo der, flyttet ned forrige helg, men i dag fikk vi endelig hengt opp lys der. Noen store planter står fortsatt ute under tak og fiberduk i sørveggen, og kan sikkert stå en stund til.

Mannen har lagd fin, nesten usynlig dør.
Til venstre er den nesten like usynlige døra til
trommerommet hans, til høyre blir det hyller.

Lyset er 23 watts sparepærer fra Clas Ohlson, og lampene er "adventssladder" fra samme sted. I taket er det to rader med gardinwire, så lampene kan flyttes både frem og tilbake og opp og ned etter behov. Omtrent en pære på en snau kvm for å holde liv i ting i vinter, mer for å drive fram frøplanter til våren. Lysstoffrørene i taket står også på.

En og annen pelargonium. 

Det hele er koblet på timer, så det er lys omtrent tolv timer i døgnet.

En byggvarmer skal holde temperaturen over fire grader hvis vi får sånn kulde som i fjor, men forhåpentligvis trenger vi ikke å fyre her. Mellom fire og ti grader er glimrende. Muuulig jeg fyrer litt når jeg holder på her nede, så fingrene ikke fryser av.

Jeg vanner et par ganger i måneden, litt oftere nå i starten. Plantene står på store plastkasselokk fra Claser'n. Om våren snur jeg dem og legger undervanningsmatte på, og vips, så er de undervanningsbrett. Kjekt!

Ikke helt forskriftsmessig el-installasjon. Skal byttes ut, jeg lover.

Og ja, jeg burde klippet ned en del av pelargoniene. Neste uke, kanskje? Ellers er det i grunnen deilig å kunne pusle her nede når vinden og regnet pisker rundt veggene ute. Nå er det lyst og nymalt og flott her, og det skal bli både hyller, vaskekum og arbeidsbenker, til pilebløting, ullvasking og garnfarging, og snart er det på tide å bestille frø!

Og ellers?
Hovmod står for fall, heter det, og helga ble tyngre enn ventet. Men, det var jo dette jeg hadde regnet med, og det kjennes ut som det bedrer seg snart, så jeg er strengt tatt godt fornøyd med hva det kostet med pilekurs og trening og strikkekafé på et drøyt døgn.

Akkurat plass til en Mini Me på puta i vinduskarmen, gitt.
For øvrig snorker hun. 

I morgen skal jeg se an vær og form - enten blir det Jessheimtur og b12-sprøyte, ellers blir det hagekrabbing og forsøk på å redde georginerøttene og å få satt ned noen flere løk. Råket til å bestille 130 til på salg, gitt, og er på ingen måte ferdig med de 150 som lå i boden og ventet.

Og blir det ikke noen av delene, er det bare å strikke videre!

Start uka pent, folkens!