Småtterier og eksperimenter

Vanskelig å sette seg ned med bloggen når været er så fint! Så her kommer, i rask rekkefølge, bilder av en del småtteri og eksperimenter fra de siste ukene:

Heklet sommerhatt - til Spaniaferie 

Halvvanter i kid mohair fra Lønnlia mohair. Disse er allerede godt brukt.

Sokker med leggvarmere. Perfekt for kalde markedsdager! 

Håndleddsvarmere i en tråd tynn ull og en tråd silk mohair. Også godt brukt.

Kurveksperiment, med avbarket hvit og grå pil. Det røde er kornell fra hagen. 

Skikkelig restekurv!

Irisbladeksperiment - teknikken heter looping, og minner om nålbinding eller den svenske kurvfletteteknikken bastabinde. Dette ble litt i overkant rustikt, selv for meg. Må prøves med bast eller tau av noe slag, tror jeg. 

Tau av irisblader, derimot, har det blitt noen meter av. Dette skal være med på kurvmakerskolen om noen uker, og forhåpentligvis bli del av en kurv.

Bladformet fat av peddig og ramme av ferske seljekvister. Spent på hvordan denne blir når selja tørker. 

Vi liker oss ute! Alle fire, så vidt det er. 

Og det var det! Ellers roter jeg i hagen, vever skjerf, strikker litt når det blir kaldt om kvelden og så har vi begynt produksjonen av sommervarer fra Likt & ulikt. Vi har støpt koppelys med og uten sitronella og dekorert kubbelys, og så planlegger vi Hagegnomens vederkvegelse - håndsalve for slitne gartnere. Første marked er hos Grønne hjerter på Eidsvoll verk 2. mai, så nå har det virkelig begynt å rykke i markedsfoten igjen!

Håper du har hatt en fortreffelig påske, uansett vær og føreforhold!

Tynn i dusken - og her strikker jeg

Jeg har kost meg stort med å lese om alle de fine stedene folk strikker den siste uka, etter at Monstermønster viste frem strikkeplassen sin og startet stafetten. Så da kan jeg jo ikke være noe dårligere selv, tenkte jeg. Dessuten kan det jo hende at det vil ha en viss oppdragende effekt for egen del også, å vise frem kaoset og alt garnet og alt det halvferdige... Så her er hele smæla! Uretusjert og uten blygsel.

Aller først: Her sitter jeg og strikker.

Og jeg har faktisk ryddet. Litt. 

Hø, dette så verre ut på bilde... Dette er et hjørne i stua, der jeg sitter rett ved ovnen, sånn at jeg ser mannen og han ser tven. Glimrende løsning når man sjelden ser tv sammen. Stolen er en skikkelig gamlehjemsstol, arvet etter svigerstebestemor. Støgg som juling, men fantastisk god å sitte i. Ekstra pute bak høyre skulder, nakkestøtte og pledd er et must, pcen likeså. Søppelbøtte og papirkurv rett ned til høyre forhindrer absurde mengder trådender og banderoler slengende rundt.

På hylla til venstre er strikkeduppeditter - strikkepinner, heklenåler, stoppenåler, ekstra garn til så sette av masker, maskeholdere og annet småtøys, (note to self: Jeg har nok strikkemarkører) og på gulvet står prosjekter i arbeid.

Og dem er det en del av... Etter januaroppryddinga kom det som vanlig et kraftig anfall av startisme, og nå er jeg tilbake på mine sedvanlige ti prosjekter eller så i arbeid. Kurven til høyre var den aller første jeg flettet, og den er stooor. Og sluker en uant mengde prosjekter. Kassa til venstre er restegarn til et lappeteppe jeg hekler. For øyeblikket er det tre store prosjekter som ligger øverst - en tykk, svart kasjmirjakke, en rillestrikket genser av restegarn og en tynn, svart jakke i bomull og mohair. Resten er to sjal, et par sokker, en kofte til mannen og en jakke jeg ikke helt får bestemt meg for om jeg skal rekke opp eller ikke. Og kanskje noe mer, hvis jeg leter. Og en haug med maskinstrikkede pulsvarmere som skal monteres.

Men det er mer... I et hjørne i spisestua står denne stabelen. Det er sommerprosjekter som er lagt bort for sesongen, halvferdige lappetepper, et teppe som er under montering, tomme strikkemapper og et par-tre planlagte prosjekter. Ai.

Strikke flere steder gjør jeg også. For hånd strikker jeg på bussen, venterom, i bilen og på strikkekafe, men jeg strikker jo også på maskin. Jeg har ikke plass til å ha alle maskinene stående fremme, men for øyeblikket okkuperer finstrikkeren og motoren spisebordet. De to andre maskinene står i en hylle langs veggen - de er lettere å ta frem, siden de er av plast. Og det går helt fint to maskiner av gangen på bordet. Spise er det ikke plass til - det er det sjelden. Om jeg ikke strikker, er det et eller annet syprosjekt på gang, og det ligger som regel minst en katt der.

Garn på koner og i hesper. Og så står det noen kasser vevgarn til høyre utenfor bildet. 

Så kommer det virkelig skumle - garnet. Jeg har mye, mye, mye garn. Og alle gode forsetter til tross: Beholdningen har økt betraktelig siden jul. Det er en slags vinterdepresjon, tror jeg - jeg får et sånt voldsomt ønske om å snu opp ned på tilværelsen, at noe må skje - det var akkurat det samme i fjor.

Garn i nøster. Med unntak av to skuffer er denne smekkfull av garn. 

Og garnhandling hjelper, på et vis, i hvert fall føles det sånn når jeg klikker på "pay with PayPal" på enda en bestilling. Men nå er kontoen tom, og kanskje er det vår snart så jeg får utløp for rastløsheta, så nå er det stopp for en stund.

Og så henger det litt oppunder taket, gitt. Og så står det fem-seks kasser i kjelleren med rester og "søppelgarn". 

Det var litt flaut å vise frem alt sammen. Og det har jeg litt godt av. Til mitt forsvar skal det sies at flesteparten av prosjektene jeg strikker på om dagen, er av årgangsgarn. Dessuten var det nesten tomt for garn jeg hadde nok av til å strikke et skikkelig plagg - men nå har jeg lært, og kjøper "sweater quantity". Jeg kommer aldri til å strikke så mange sjal, vanter og sokker at jeg får brukt opp alle de fine hespene og nøstene jeg har ett av hvert av.

Men jeg har strikket noe ferdig også, altså. Flere ting, faktisk, men det er bare den vesle her jeg har fått tatt bilder av med alt gråværet som har vært.

Og denne er et godt eksempel på at det er kjekt med garnlager. Jeg, som veldig mange andre, falt pladask da Purl Soho la ut mønsteret på Garter Ear Flap Hat, og siden jeg faktisk har et omfattende garnlager, fant jeg garn som passet og strikket den sporenstreks.

Jeg prøvde med litt forskjellig garn og pinner, men endte med å bruke Drops Lima og pinne 4, litt tynnere enn i oppskriften, da jeg syntes den ble litt stor først.

For, i motsetning til de fleste andre som har strikket denne, har jeg faktisk strikket den i voksenstørrelse, til meg selv. Den er litt mindre enn den minste voksenstørrelsen, og dermed passe til meg og litt liten til trehodet mitt.

Jeg liker denne lua. Den er helt perfekt å ha inni hetta, sitter godt ned over ørene og er varm uten å være massiv. Det eneste jeg er usikker på er dusken - jeg synes egentlig den er litt søt, men den har blitt mobbet fælt, stakkar. Og ja, den er jo litt tynn og pjuskete. Men en stor pompom ville være håpløst å ha inni hetta, og det var jo det jeg trengte denne lua til. Så enn så lenge får dusken bli. Selv om den blir mobbet.

Og ellers?

Ellers er formen mye den samme - jeg prøver febrilsk å holde meg hjemme så jeg skal få til et skikkelig løft, men når vinterrastløsheten tar overhånd, er det skrekkelig vanskelig. Så ting får ta tid, som vanlig.

Jeg prøver å variere litt på hva jeg driver med hjemme, i hvert fall, så ikke strikkearmen blir ømmere enn den allerede er. Jeg har flettet en del, vever litt og strikker litt på maskin. Og jeg skal få ut finger'n snart og ta bilder og legge ut... Jeg får skylde på været.

Som selvfølgelig er et kapittel for seg selv. Jeg kan ikke huske sist jeg var så værsjuk som jeg er i år. Jeg sitter og leter på restplasser til syden, eller i hvert fall bare litt lenger sør, eller i hvert fall bare et sted det er sol! Men med usikker bilregning i vente og et stadig mer påtrengende behov for ny vaskemaskin, blir det med drømmene enn så lenge.

I det minste skal jeg til Oslo i morra på lanseringsfest for novellesamlinga til en kompis, og på lørdag skal jeg på konsert med andre kompiser og feire bursdagen min. Det er pil på vei i posten, og kanskje jeg kan bestille peddig neste uke. Kurs skal jeg holde neste uke, og det kommer snart ny strikkemaskinbok. Og en slenger med yakgarn som var utsolgt da jeg bestilte det. Så det er da nok å glede seg til!

Ha en finfin uke, alle sammen!

På det fjerde skal det skje!

Det startet med et enkelt nøste tykt garn fra Mauds badekar. I lagerbutikken på Ask har Maud et badekar med restenøster til 15 kroner stykket, og jeg, som er en notorisk ett-nøste-av-hver-sort-garnkjøper, finner selvfølgelig dette badekaret helt uimotståelig.

Nøstet var merket BOLIVIA, og en uleselig logo. 85 % alpakka, 10 % ull og bare 5 % polyamid, det går an. Sånt tykt garn som er strikket av tynt garn, 80 meter på 100 gram, det må det da gå an å lage noe av, tenkte jeg, og slang det med. Og dessuten passet fargene akkurat til den nye vinterjakka og de nye vinterskoa.

På onsdag forrige uke gikk jeg ned for full telling med influensa. Fingrene verket, og kunne på ingen måte tenke seg å holde i noen av pinnene i strikketøy jeg allerede holdt på med. Jeg syntes synd på meg selv, kjedet meg, og tenkte at jeg fortjente et trøstestrikketøy. Fram med det fine, stripete nøstet.

Første (og andre) forsøk

Jeg tenkte at det kunne vært kjekt med noe sånn ganske smått men likevel varmt å ha i halsen til quizen på fredag. Ut på ravelry etter inspirasjon, og jeg kom opp med Flip it Knit it. Det må da gå fort. Pinne 9 passet fint til garnet, og jeg la freidig opp sånn omtrent 30 masker. Jeg gadd ikke en gang å kjøpe mønsteret, for hvor vanskelig kunne det være å strikke et passe langt stykke og sy sammen halvparten av det? Dessuten hadde jeg tynnere garn og pinner enn i mønsteret, så jeg måtte uansett ha regnet det om.

Det gikk ikke helt etter planen. Først felte jeg av for tidlig, og fikk nesten ikke saken over hodet. Torsdag tok jeg opp igjen, og strikket et godt stykke til, og sydde sammen en gang til. Den passet fortsatt ikke. Nå fikk jeg den over hodet, men den lå rart over skuldrene, ikke sånn stilig som på bildet. For bred, var det den var. Rakk opp hele saken og la bort hele greia.

Tredje forsøk

Fredag formiddag tok jeg nøstet frem igjen. Ny leting på ravelry. Kanskje en sånn snipp foran hadde gjort seg? Inspirert av Elines Colour Cowl la jeg nok en gang opp omtrent 30 masker, og strikket for livet så jeg skulle kunne ha den på meg fredag kveld. Nok en gang uten mønster, siden jeg hadde helt annet garn og pinner og dessuten strikket rillestrikk, siden det ble så pent med fargeskiftene i garnet.

Det gikk nesten. Skyssen skulle komme kvart over syv, og kvart på måtte jeg innse at slaget var tapt. Jeg hadde minst syv centimeter igjen å strikke hvis jeg skulle ha håp om å få den rundt hodet, pluss at den skulle sys sammen, og jeg hadde fortsatt ikke skiftet og sminket meg og pakket veska.

Lørdag ettermiddag strikket jeg ferdig. Sydde sammen. Prøvde på. Det føltes som om jeg hadde på meg en smekke. For bred. For tykk. Rekke opp igjen.

Fjerde - og siste - forsøk

Søndag sendte meg ut på ny, desperat leting. Nå var jeg slett ikke sikker på om rillestrikk var riktig for dette garnet likevel. Fargene ble veldig bra, men stoffet var tungt og stivt og sannsynligvis en medvirkende årsak til de to tidligere blunderne. Så nå skulle jeg finne på noe helt annet.

Jeg endte opp med en versjon av Domek. Gratismønster - så nå kunne jeg i hvert fall sjekke størrelse og mønster uten å kaste bort penger, om også dette forsøket skulle vise seg å være mislykket.

Jeg la opp litt færre masker enn i mønsteret, siden jeg hadde en del færre meter med garn. Jeg hadde faktisk også ganske mye tynnere pinner, så jeg var nokså spent på om det ville holde med det enslige nøstet jeg hadde karret til meg.

Mandag ettermiddag: Triumf! Fargene fungerer med teksturen, halsen er lang nok, og den faller pent. Jeg satte knapper i enden, i stedet for å sy sammen sånn som i mønsteret, og har dermed fått verdens mest fleksible hals. Og det aller beste: Jeg kan drapere den pent rundt, uten å vri den, og så kneppe den sammen etterpå! Enten på kortenden eller den lille biten på langenden, sånn som i mønsteret.

Den sitter godt inntil i nakken uten å være så stor at jeg ikke får igjen jakka. Den er varm, men ikke uhyrlig varm. Den henger akkurat passe langt ned på både brystet og ryggen, så jeg får varme over åpne gensere med ikke føler at jeg har smekke på.

Jeg tar dette som et bevis på at det lønner seg å rekke opp ting man ikke blir fornøyd med. Jeg kjenner mange som strikker ferdig på trass, selv om de vet at de ikke kommer til å like resultatet. Det virker som en del ser det å ombestemme seg som et tegn på en slags karaktersvakhet? Eller kanskje de straffer seg selv, en slags erkeprotestantisk "når du har vært så dum, kan du ha det så godt"-ide? Vel, jeg kommer aldri til å skjønne den greia der. Tvert i mot rekker jeg opp og ombestemmer meg i vilden sky. Det blir jo som regel som jeg vil ha det til slutt, og det må da være bedre enn å ha liggende, ev. selge, noe jeg ikke er fornøyd med? Synes jeg. Så får andre synes noe annet hvis de har det bedre sånn!

Og ellers?

Ellers har jeg altså brukt en del dager på influensa. Først et par dager i stolen med feber, og så et par dager på å komme meg etter quizen, siden det aldri egentlig er noen god ide å dra på fylla når man fortsatt nesten har feber. Men mannen skulle feire bursdag, og stemninga var god - og vi vant vårens første runde med fem poeng, så det var verdt det.

Kosepus på matfars fang. Har i hvert fall pels nok!

Så det blir fortsatt mye strikking og bok. Men fysioterapeuten begynner å bli bekymra for betennelse i ene albuen, så de siste dagene har jeg prøvd å variere litt. Jeg har flettet en garnkurv i peddig, knytet frem renninga og vevd litt på et skjerf og pusla litt med blomster og jord i kjelleren. Nå ligger det endelig ferdigbløtet pil på verandaen, så nå skal jeg snart i gang med testfletting til kveldskurset jeg skal holde i slutten av februar. Dessuten har jeg jo strikkemaskin med motor, og det er fint for dårlige albuer!

Og sånn apropos, så tenker jeg at jeg skal sette meg og tegne og regne mønster på en tynn ull/kasjmir-genser jeg planlegger. Ha en strålende ukeslutt, og en minst like fin helg!

En samling småtteri

Der falt jeg boms av bloggvogna et par uker, gitt. Kombinasjonen travel dame og laber form resulterer gjerne i at bloggen ikke prioriteres, og sånn må det bare være. På Facebook-sida skjer det litt mer, det er liksom litt enklere å slenge ut et bilde eller en kommentar der enn å få ut finger'n og ta bilder og skrive et skikkelig innlegg her.

Men her kommer i hvert fall en oppdatering! Etter at jeg var med på Nasjonal strikkekveld på NRK (undertegnede er å se noen minutter ut i del 26), har vi armstrikket for Likt & uilikt vi ble lyseblå i fjeset. Nye modeller, nye måter å strikke på, bilder av fremgangsmåte og oppskrifter skal det bli, og ferdigstrikken er til salgs på Epla og vi har hatt den med på marked. Interessen er det ingenting å si på, så dette er moro!

Samtidig har formen vært nokså opp og ned. Selv bare seks minutter på tv er ikke helt gratis, sånn energimessig, når det betyr reise og overnatting i Bergen. Men så har det blitt tid til småstrikk og bøker. To par pulsvanter, to luer og litt annet har det blitt, sånn innimellom julepyntproduksjon og marked.

Lue nummer en ble ikke helt som planlagt, selv om det fortsatt er en finfin lue. Jeg startet med små pinner og økte pinnestørrelse et par ganger, og resultatet ble mye mer alpelue-aktig enn jeg hadde tenkt. Jeg har allerede glemt hva slags garn det er, men det er fra Pickles og det er i hvert fall tre tråder med to forskjellige garn. Lua er strikket nedenfra og opp, og felt på fire steder.

Lue nummer to ble mer som jeg hadde tenkt, selv om den er litt stor. Denne er strikket fra toppen og ned, med to økninger på fire steder. Dermed blir fellingene mye rettere, og mer som et kryss enn som en spiral, som på den forrige lua. Denne er strikket i en tråd Catena fra Sandnes og en tråd alpakkasilke fra samme sted, på intet mindre enn pinne nummer tolv - så dette går radig. Denne har jeg også tenkt å lage mønster på, siden jeg liker den veldig godt.

Til hendene ble det først et par pulsvarmere etter Ysolda Teages mønster. Mesteparten av disse strikket jeg på vei til og fra Bergen, og mens jeg ventet på at det ble min tur til å være på tv. De er strikket i Pickles' merino tweed, på ganske tynne pinner, så jeg har lagt til noen runder i forhold til originalen. De sitter som støpt, og er myke og varme.

Men med dårlig form forrige uke kom også småverk i fingrene, og behovet for noe virkelig varmt som gikk ut over knokene begynte å melde seg. Jeg fant et restenøste merino i skuffen, og la på en tråd alpakkasilke for litt pus, og strikket en liten versjon av Anne på landet-mitts. Både færre masker og kortere vanter, men du verden så praktiske de ble! Disse har allerede vært med på marked i iskaldt stabbur, og holder dessuten fingrene varme om morran mens jeg venter på at det skal bli varme i ovnen.

Fuglematere og Zarzokurver

Jeg har også flettet en hel del de siste ukene, mest fuglematere og enkle kurver til salg. Jeg solgte en hel del i helga, så i dag går det mer pil i bløtekaret for å fylle på lageret før de neste to julemarkedene.

Og ellers er jeg i gang med julegaveproduksjonen. Jeg må tilstå at det nok blir færre hjemmelagde julegaver i år enn tidligere, siden jeg bruker så mye tid på å lage ting for salg. Men noe hjemmelagd blir det alltids.

Og ellers?

Ellers sto vi altså på marked i helga, på Huser gård i Fenstad. Utrolig hyggelig sted, hyggelige mennesker og masse gode tilbakemeldinger fra hyggelige kunder. Sånne markeder liker vi!

Til helga skal jeg på flettekurs (fortsatt ledige plasser, om noen vil hive seg med), og Sissel skal stå på julemesse på Moreppen Grendehus med Likt & ulikt-tingene.

Mini me - klar til å fange hva som helst som våger seg forbi.

Og så har jeg fått "ny" strikkemaskin! Kjøpt brukt fra Sverige, en Silver Reed mellomstrikker. Jeg har ønsket meg en mellomstrikker lenge, tenker den passer fint til sokkegarn-tykkelse, som jeg synes er fint til jakker og sånt. Det er en plastmaskin, og ikke av de mest stabile og solide, men den virker fint og jeg gleder meg til å få prøvd den skikkelig denne uka. Lista over strikkejakker jeg ønsker meg er lang, lang, lang, så nå håper jeg at jeg klarer å få lagd noen.

Det er vinter. Plutselig er det stas å ligge på fanget og leke med kamerastroppen igjen...

Så alt i alt er det fortsatt nok å henge fingrene i, selv om jeg håper denne uka også skal inneholde en hel del timer med strikketøy og bok i den "nye" godstolen svigers hadde med til meg i helga. Det er en skikkelig gammel dame-stol, sånn som de har på gamlehjem, men jeg sitter veldig godt i den - og det blir enda bedre når jeg får sagd av bena litt, siden den er bittelitt for høy. Med ny plassering ved ovnen er det riktig så lunt og koselig, så jeg satser på at vi får litt kvalitetstid sammen de nærmeste dagene.

Men først skal jeg ut og finne frem litt pil og legge i vann! Håper du får en finfin uke!

Veve, flette, strikke, fikle...

Jeg har følt meg litt som en av julenissens hjelpere de siste ukene. Ikke at jeg er ferdig med mer enn en julepresang, men jeg har lagd, lagd, lagd. Og det er digg! Bare synd jeg ikke rekker å blogge innimellom - men på Facebook kommer det oppdateringer litt oftere.

På lørdag var det Salig blanding i Maura, og siden jeg har vært postferiesliten og ikke hatt bil, har jeg bare vært hjemme og produsert. Flettet, vevd, sydd, strikket, lagd smykker og loffersløyd.

Så her kommer, raskt oppsummert, det jeg har lagd og husket å ta bilde av de siste ukene.

 Kurver

Deilig å flette skikkelig masse igjen! Nye modeller, nye teknikker og ny pil - nå har jeg lyst til å flette masse mer! 

Håndarbeidskurv med madeirakant. Da den var ferdig, fant jeg ut en mye enklere måte å lage flettekanten på, så disse må jeg lage flere av!

Første forsøk med avbarket pil! Den grå pila er uten bark, og kokt i aske. Jeg likte godt å jobbe med den avbarkede - litt stiv, men sitter bedre på plass der du legger den. Og så er den fletteklar etter bare et par timer i vann. 

Knøttekurver! Morsomt å flette bittesmå kurver av restene. 

Firkantede zarzokurver. Disse er en variant jeg selv har videreutviklet, og jeg er så smått fornøyd med modellen. Dette er lette, rimelige og ikke spesielt solide kurver, men perfekte til brød, pynt eller en liten gave når du skal bort. 

Et par av zarzokurvene igjen, og en mellomstor håndarbeidskurv. 

Og så måtte det jo bli noen fuglematere. 

Vevde skjerf

Skjerf i ull, alpakka, bambus og silke. Disse har stått på veven siden januar... Men høst er vevetid, og nå var det godt å få dem ferdige!

Armstrikkede halser

Disse har vi strikket en god del av, og solgt de fleste av. Så nå skal vi lage flere! Strikket på armene i dobbel Polaris. 

Loffarsløyd

Loffarknagger montert på slitne plankebiter. 

Babyulltøfler

Litt hyggelig håndsøm på slitne kvelder i stolen. 

Smykker 

Skinnhjerter på kjede

Frynser og perler i skinn

Engler i nysølvtråd. Disse har det også gått en del av, og jeg skal lage flere. 

Ikke verst, eller hva? Trikset for å lage så mye når man egentlig er i nokså dårlig form, er å ha masse forskjellige prosjekter på gang hele tida, så man kan bytte på etter hvert som formen utvikler seg. Jeg pusler ofte med litt småtteri om morran, så fletter jeg midt på dagen, gjerne med en real pause og litt strikking eller noe, og så vever jeg om kvelden og til slutt strikker jeg eller syr småtteri for hånd. Godt med pauser hele tida, og huske å legge fra seg det man holder på med før hodet eller ryggen eller hendene blir slitne. Og så hjelper det unektelig å ikke ha bil og ikke kunne komme seg ut omtrent i det hele tatt!

Og ellers?

Ellers er vi så smått i gang med å produsere nye ting til neste marked, som er Før nettene blir lange, på Huser gård i Fenstad 16. og 17. november. Der har vi aldri vært før, så det blir spennende. Mandager er sydag i husflidslaget, og i dag skal jeg sy puter og kanskje votter sammen med Krukka. Det vi får ferdig, selger vi under fellesnavnet vårt, Likt & ulikt.

- Den kurven der får du ikke plass i, sa jeg.

Bilen er syk, som sagt - sannsynligvis alvorlig syk. Ergerlig med en så ny bil, så nå håper vi bare at den faktisk lar seg reparere for en sum som ikke er helt uforsvarlig å bruke. Eller at selgeren må dekke det som mangel. Uansett er det lenge uten bil, og mye styr og masing, og det er ikke noe jeg liker. Men sånn er'e bare.

- Ikke si det, sa Mini me

Formen er så smått på oppadgående, selv om jeg kjenner godt i dag at det har vært en lang og travel helg. Men også en veldig hyggelig og morsom (og ganske så innbringende) helg, så humøret er bra selv om kroppen småprotesterer litt.

- Jeg bare går noen runder, så blir jeg mindre og mindre...

Og så må jeg reklamere litt for brodern. På torsdag åpner utstillingen Inside Outside Arcitecture på Museet for samtidskunst, og brodern (Øystein Aasan) er en av kunsterne som vises. Utstillingen er satt opp i forbindelse med en utstilling om Louis Kahn på Arkitekturmuseet, og begge utstillingene anbefales selvfølgelig varmt.

- Se, akkurat plass til en Mini me.

Men nå er det på tide å komme seg i dusjen, og å komme seg ut i verden med symaskinene! Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

- Jeg blir her, jeg.