Alt i ett-kofte og andre eksperimenter

Jeg har lurt på en stund om det går an å strikke "isydde" ermer nedenfra og opp, på samme måte som man kan gjøre det ovenfra og ned. Passende nok kjenner jeg en nybakt fireåring som liker strikkejakker, og selv om han vokser som ugress, som alle unger i den alderen, er jakkene fortsatt ikke større enn at de er kjekke å eksperimentere på - hvis plan A ikke fungerer, er det liksom litt mindre å rekke opp og strikke på nytt enn om jeg strikket jakke til meg selv.

Koftebølgen har som kjent nådd også meg, så det måtte bli kofte. Egenkomponert måtte det bli med eksperimentell konstruksjon, men den har mønsterelementer fra Dovrekofta og Myrdal (som begge finnes på den glimrende Koftegruppa på Facebook. Kan ikke riktig få sagt nok godt om den gruppa.). Det grå garnet er Teksrena, det mørkegrønne Evilla, to finfine baltiske ullgarn som passer fint på pinne 3.

Først strikket jeg ermene, så jeg slapp å lage prøvelapper. Dermed ble det første halve ermet strikket to ganger før det ble noenlunde riktig, men det er helt greit. Så strikket jeg bolen på rundpinne opp til under armen, og satte jeg det hele sammen som man gjør til raglanfelling.

Det er lov å lure på hvorfor. Og hvorfor er fordi jeg ikke liker skuldre langt ned på armen med klumpete belegg inni. Og fordi jeg ikke klipper i strikketøy mer enn jeg må. Og fordi jeg ikke strikker frem og tilbake med flere farger mer enn jeg må. Det siste måtte jeg gjøre en hel del av, når det kom til stykket, så det er jeg noenlunde kurert for, men den første grunnen er den viktigste: Å få skikkelig passform på en noenlunde enkel måte.

Så begynte jeg å felle. Jeg satte av en del masker på både bol og erme for å maske sammen til slutt, og så felte jeg på både bol og ermer et lite stykke. Deretter felte jeg på to av tre rader på ermet til det begynte å nærme seg riktig høyde. Det er mulig annen hver rad hadde fungert bedre, jeg synes ikke vinkelen på ermet i forhold til bolen er helt optimal.

Og så: Den store utfordringen. Ermepullen. Hvordan får man en rund og fin pull når man strikker rundt og rundt med alle maskene? Eller, på det tidspunktet hadde jeg vel begynt å strikke frem og tilbake, for å felle til halsåpning foran, men uansett. Du kan jo ikke bare felle ti masker rett av på toppen, som man ville gjort om det var løse deler.

Først forsøk var å felle og strikke rundt hele veien opp, og resulterte i en slags spisse puffermer. Neppe noe en gutt på fire blir veldig fornøyd med, så jeg rakk opp igjen.

Forsøk to, tror jeg.

På andre forsøk felt jeg mye raskere på ermet, og også litt på bolen mot toppen, i håp om å dra skulder"sømmen" lenger inn på skuldra. Ikke vellykket. Mindre puff enn på første forsøk, men ikke bra.

Så, på tredje forsøk (og nå skulle jakka vært levert), strikket jeg frem og tilbake på først ett forstykke, så bakstykket, så det siste forstykket. Samtidig felte jeg mot ermet, og tilslutt masket jeg sammen skuldersømmen. Bedre, mye bedre, men det er fortsatt forbedringspotensiale her. Pullen er forsatt i spisseste/lengste laget, jeg kunne begynt frem og tilbakestrikkingen tidligere, men det er akseptabelt.

Resten av jakka gikk helt greit. Jeg klippet opp foran, for første gang helt uten å sy først, og det gikk fint, akkurat som Pinneguri lover. Klippekanten ble sydd ned på innsiden med tungesting, og dekket med et bånd. Kofta har hekter foran, så den har ikke vrangbord.

I halsen plukket jeg opp masker og strikket et belegg jeg sydde fast på innsiden. Kofta var tett nok i halsen som det var, så det var ikke nødvendig med noen vrangbord.

Så, hva har jeg lært? Jeg har lært at jeg må strikke frem og tilbake uansett hvilken løsning jeg velger - hvis jeg vil ha ermer som sitter skikkelig. Og jeg skal starte frem- og tilbakestrikkinga enda tidligere på neste versjon.

Og det blir en neste versjon - jeg har nemlig tenkt å bruke samme strategi på kofta jeg strikker til meg selv. Men den er ikke veldig høyt prioritert om dagen, så det blir nok en stund til!

Andre eksperimenter

Noen dager har jeg bare lyst til å sitte og pusle og teste og prøve ut ting, uten at det nødvendigvis blir noe resultat av det. I går og i dag har jeg bare surra, og det er i grunnen planen for store deler av påska. Jeg har lest meg opp på esparto-fletting - esparto er et gress som vokser bl.a. i Spania, og brukes til å flette alt fra skosåler (jupp, espedrilles), vesker, hatter, kurver og gulvmatter. Noe sånt har jeg ikke i hagen, akkurat, men jeg har en venninne med masse iris, så irisblader har jeg.

I dag har jeg prøvd å flette strimler i irisblader. Sånne esparto-fletter sys sammen til vesker, bl.a., men det er nok irisen for sprø til. Men kanskje det kan bli en bolle?

Og så har jeg prøvd å lage skosåler. Hampetau, i-cord på strikkepinner og sy sammen med lintråd etterpå, det går faktisk ganske så radig. Og med lateks under, kan du faktisk lage dine egne sommersko eller tøfler helt fra bunnen av! Testsålen min er nok litt bred og kort, neste gang skal jeg lage en mal og starte utenfra i stedet, tror jeg, jeg har sett begge deler gjort.

Og ellers?

Ellers er det påskeferie! Lenge siden jeg har brydd meg noe om forskjellen på hverdager og helligdager, det har stort sett gått ut på det samme for meg, men nå gleder jeg meg faktisk til over en uke uten et eneste møte i husflidslaget! Og etter påske ser det roligere ut med møter og oppgaver -  i hvert fall frem til mai, som blir veldig travel med årets første marked, Kurvmagerskole og ferie ( i Spania. Håper jeg finner noen som driver med esparto-fletting!).

Godt å være Mikropus på pute i sola.

Påska skal brukes til å lage ting og kose meg. En liten tur til svigers i nabolandet står på planen, og kanskje en bytur, men ellers skal jeg bare lage akkurat det jeg har lyst til. Vi har ny ull vi har lyst til å teste å spinne, jeg har fletting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg vil strikke og sy - og så har jeg en hage der det alltid er noe å gjøre. Ikke at jeg må gjøre alt dette, altså, jeg bare liker å ha mye å velge mellom!

Så dermed: Riktig god påske, alle sammen!

Verdt en vond arm?

Jeg er som kjent ingen monogam strikker - her er det gjerne ti prosjekter på gang samtidig. Men av og til får jeg det for meg at noe bare MÅ bli ferdig, som regel fordi det er noe jeg vil ha på meg til en eller annen anledning, og da kan jeg være rimelig standhaftig.

Jeg hadde bursdag forrige uke (snart slutt på 30-åra, gitt), og på lørdag skulle den feires. Ikke noe stort og staselig, vi skulle på konsert med et band vi kjenner og treffe venner på et utested drevet av noen vi kjenner, så det var ikke noen anledning for stivpynting (takk og lov). Men det er morsomt med noe nytt, og når jeg ante muligheten til å få ferdig en ny jakke, la jeg inn et ekstra gir.

Garnet ble kjøpt for under to uker siden, på lagersalget til Tjorven. Ti tykke, fine nøster Alta Moda Cashmere fra Lana Grossa, 80 % ull og 20 % kasjmir. Etter litt prøvelapping og testing av forskjellige strukturer, endte jeg med en helt enkel jakke i en rett, en vrang, strikket ovenfra og ned med raglan.

Problemet er bare at jeg har strikket så mye siden nyttår at armene begynner å protestere. Og de liker ekstra dårlig store, tunge strikketøy på pinne syv. Spesielt når jeg strikker jakka for smal på første forsøk og må strikke hele bolen en gang til. I andre runde strikket jeg ermene før bolen, begge to samtidig, så jeg kunne strikke jakka så lang som garnet tillot. Det ble tuuuungt. Og jeg hadde ett og et halvt nøste garn igjen når jeg var ferdig, så det hadde ikke vært nødvendig å strikke ermene først.

I tillegg utvidet jakka seg veldig i nakken, siden den er uten krage, så jeg har sydd litt langs kanten. Et vevd bånd på baksiden under knappene ble det også, siden de var litt tunge og dinglet så rart. Med du verden, jakka er deilig. Og varm. For varm til at jeg orket å ha den på meg på lørdag, faktisk. Så da kan man jo lure på om den var verdt en vond arm? Vel, den var i hvert fall verdt å få ferdig! Og armen ble ganske fort glad igjen da jakka var ferdig.

Og apropos bursdag: jeg har fått tidenes beste (strikkerelaterte) bursdagsgave: Pinneetui. Etter bare bittelitt hinting til mannen om at det ville være en veldig velkommen gave.

Egentlig en veldig pen rødfarge - som i likhet med alle andre pene rødfarger er umulig å ta riktige bilder av. 

Og ikke hvilket som helst, nei. Dette er Knit Picks eget, beregnet på sånne utskiftbare pinner som jeg bruker, og med plass til MASSE! Og så ser det ut som en stilig liten veske, og det gjør jo heller ikke noe.

Jeg har mange utbyttbare pinner, gitt! 3,5 til 7 mm. Og til høyre er et lite utvalg av rundpinner fra 1-3 mm. 

God plass til vaiere og settpinner. Og så er det enda en glidelåslomme under der, der ligger de tykkeste utbyttbare pinnene. 

Bestilt fra Stäkets handverk i Sverige, via svigermor for å slippe moms. Dette er så genialt at jeg ikke riktig skjønner hvorfor det skal være så vanskelig å få tak i - det er dårlig med gode oppbevaringsmuligheter til løse pinner og vaiere der ute.

Og ellers?

Ellers skal vi levere vinterdekk og ekstra nøkler til bilen i morra, så de kan testkjøre den skikkelig og omprogrammere nøkkelen. Så langt ser det lovende ut, mener verkstedet, men jeg tør ikke tro noe som helst før den er prøvd skikkelig. Men kanskje, kanskje! Har vi bil i løpet av et par uker. Det hadde vært fantastisk deilig.

Deilig på teppet foran ovnen, synes Mini me. Og det er ikke helt tilfeldig at hun og teppet snart har samme farge, for å si det sånn...

Formen er noenlunde etter bursdagsfeiring, men det har blitt et par strikkedager. Armen roet seg da den ble kvitt jakka på tykke pinner, og når man da våkner om morgenen og har drømt om ei kofte - ja, da er det bare å finne frem restegarnsposen, parkere i godstolen og starte.

Litt hønsestrikk-aktig, men litt system i galskapen skal det bli.

Det er ei Koftegruppe på Facebook, nemlig, med hundrevis av gamle koftemønstre, og jeg har kikket og lastet ned og planlagt og drømt til den store gullmedalje de siste dagene. Egentlig var planen en enklere sak, (etter at jeg hadde strikket ferdig et par-tre andre ting) men når denne dukket opp i hodet mitt i går morges, måtte jeg bare prøve. Og restegarn har jeg jo flust av. Håper jeg.

Mini me kan hjelpe til med koftestrikking også, hun.

Torsdag skal jeg holde mitt aller første kveldskurs i pilfletting, og det er jeg nokså spent på. Aller mest spent er jeg på pila, som er ferdig bløtet. Åtte kilo... Det er en del, om det skulle gå galt. Så langt har den ligget i kjelleren, siden det har blåst veldig her, men i dag tenker jeg å bære den ut, og dessuten testflette et fat. Spennende!

Så da er det vel bare å sette i gang, før det blir for mørkt til å se hva jeg holder på med. Ha en fortreffelig dag, alle sammen!

PS: Hvis dere ikke ser kommentarene deres på sida her, er det fordi jeg har skrudd på manuell godkjenning av kommentarer på innlegg som er mer enn to dager gamle. Det kom så uhorvelig mye spam, og jeg vil helst ikke skru på de rare bokstavene. Men jeg sjekker innimellom, altså, så de kommer etter hvert!

Og så meg selv...

Egomåneden januar er snart halvferdig, og har ikke gått helt etter planen så langt. Det vil si, jeg har nesten bare lagd ting til meg selv (med unntak av litt pynting og toving av votter), men symaskiner og strikkemaskiner har fått innvilget forlenget juleferie mens jeg prøver å hente meg inn etter en desembermåned som gikk litt over stokk og stein. Men det betyr i det minste masse håndstrikketid, og en hel del lesing og nett-tv, så egotid har det da blitt likevel.

Den tranebærrøde genseren ble ferdig forrige uke, og siden har jeg hatt den på. Den er rett og slett fantastisk, passe varm, myk og deilig. Nå gjenstår det bare å se hvordan garnet holder seg i bruk - jeg er fortsatt redd det kommer til å nuppe noe forskrekkelig.

Genseren er strikket ut fra eget hode og egne mål, med min nye favorittfasong - sadelskuldre strikket ovenfra og ned. Kjempeenkelt! Trenger ikke prøvelapp en gang. Jeg legger opp et passende antall masker til halsen, deler i forstykke, bakstykke og noen masker til skulderlapp, og strikker i vei.

Først øker jeg bare på for- og bakstykke, til jeg har riktig bredde over ryggen. Så øker jeg bare på ermene, til de nærmer seg passe store, og så øker jeg litt på alle steder for å få riktig bredde over brystet. Når høyden er passe, deler jeg til ermer og bol og strikker ferdig.

Hullene i økningene ble litt store på denne, jeg skulle vridd maskene motsatt vei av hva jeg gjorde. Men det er ikke direkte stygt, så det fikk bli som det ble.

Bilder blir det dårlig med i det manglende dagslyset om dagen, så de får også bli som de ble....

Da genseren var ferdig, begynte jeg å rote i garnlageret etter et nytt prosjekt. Valget falt på et loddent, vinrødt blandingsgarn fra garnloppis i husflidslaget, og for å være sikker på at jeg hadde nok til en stor jakke, kjøpte jeg til et tykt blandingsgarn - Highland Tweed i dus mosegrønn (altså ikke så blå som på bildet), også med mer akryl enn jeg vanligvis bruker, men lett og mykt til en skikkelig stor jakke.

Denne er strikket etter samme metode som genseren, men jeg begynte med å strikke en bit vrangbord som jeg plukket opp masker fra, omtrent som man gjør til starten av et sjal. På pinne ni gikk det skrekkelig fort, og selv om det er tungt med store pinner, og etter hvert stor jakke, strikket jeg ferdig denne på fem dager. Og da brukte jeg en hel dag på å starte på et annet prosjekt...

I morges var det 16 grader inne da jeg sto opp, så da gikk jakka på - selv om trådene ikke var festet og jakka ikke vasket. Utpå dagen var det omsider varmt nok til å ta den av, så jeg rakk å ta bilder før det ble stappmørkt. Og etterpå ble trådene festet og jakka fikk en runde i maskinen. Jakka har ikke knapper, jeg har lukket den med en sjalsnål i dag, men vurderer sånne gigatrykknapper.

Jeg er godt fornøyd med denne også - den ble akkurat det den skulle bli: Stor, varm og sjuskete, og bare å hive på seg når det er kaldt om morgenen.

Og flere egoprosjekter er på pinnene. Jeg fant igjen et forlagt garnnøste i dag, og er i gang med å strikke ferdig en genser som mangler ett og et halvt erme. Jeg har lagt opp til en svart jakke i bomull og kid-silke, og jeg har begynt på et heklet resteteppe.

Å komme i gang med det teppet tok mesteparten av dagen i går - her er det årgangsgarn fra innerst i skapet og nederst i kassene i kjelleren, men jeg tror det blir riktig bra. Planen var egentlig å bare hekle en rad eller så i går for å komme i gang, men plutselig hadde jeg heklet åtte rader, gitt - og det er faktisk 10 % av teppet (ikke den biten på bildet, altså, det var prøvelappen.). Så kanskje det blir ferdig i år?

Og ellers?

Ellers er formen ikke sånn helt på topp, men det er ikke krise heller. Jeg sitter pent i stolen og strikker og leser, og prøver å holde meg hjemme i hvert fall fire-fem dager i uka. Noen småturer ut klarer jeg, fysioterapi og b12-sprøyter er prioritert, og ellers en og annen strikkekafé. Sengeliggende er jeg på ingen måte, men jeg blir fort sliten om jeg prøver meg på noe særlig mer enn å strikke.

Hvor ble det av søstra mi, egentlig?

Så det får bare ta den tida det tar å komme seg tilbake der jeg var i november - dette er i hvert fall en grei realitetsorientering hva angår drømmen om deltidsjobb. Og så får jeg jo strikket masse til meg selv mens jeg venter! Jeg drømmer om å få noen timer med strikkemaskinen denne uka - det er moro med motor, og jeg har mønsteret klart til en tynn, grå jakke jeg virkelig trenger.

Der er du! Hva...

Men nå er det tilbake til bok og strikketøy - i morgen blir det en liten tur til Jessheim for en b12-sprøyte, og kanskje en liten tur i solarium for å fylle på litt d-vitaminer i en solhungrig kropp, og så skjer det nok ikke så mye mer etterpå.

Heeey!

Ha en knakandes kjekk uke, alle sammen!

Vent på meg, da!

Smått til småfolk

Det ventes småfolk både her og der i vennekretsen, og det er jo en ypperlig anledning til å teste nye mønstre og teknikker, både på strikkemaskiner og nye symaskiner.

Første dose tøy gikk til bestevenninne Stine som hadde termin i går, men som fortsatt venter på ei lita snuppe.

Den vordende mor beklaget seg over mangelen på babytøy med hodeskaller, og da måtte "tante" selvfølgelig trå til og ordne den saken. Et litt tåkete spøkelse ble det også, trykket på med sjablong og stoff-farge.

Djevellue må vel passe fint inn i samme tema? Denne er etter mønster fra Garnstudio, strikket i tynn alpakka fra DSA. Minste størrelsen, og jeg strikket på tynnere pinner, men litt større enn planlagt ble den likevel.

Og så måtte selvfølgelig de nye symaskinene testes. Først på en bunke gulpekluter sydd av gamle håndklær, noe jeg regner med at man aldri får for mye av når man har baby.

Så skulle jeg prøve meg på "ordentlige" ting. Mønster ble tegnet av herfra - kjekt med gratis mønster, men jeg var ikke veldig imponert over detaljer og passform. Men til hverdags funker det vel uansett.

Kustoffet og det grå i buksa er fra Stoff & Stil, ribbekant fant jeg i lageret. Trykknapper hadde jeg også, faktisk.

Strikkemaskinen har også fått kjørt seg, og det ble en liten jakke i sokkegarn på grovstrikkeren. Kjekt med superwash til babyer, tenkte jeg. Kantene er i malabrigo, og er strikket for hånd til slutt. 

Vertskapet vårt i ferien har også smått å sy til - en fra før på snart fem, og en som etter planen kommer om en måneds tid. 

Så da ble det matchende genser og bukse til storebror og nykomlingen.

Mønster fra et gammelt nummer av Ottobre, grønt (økologisk, faktisk) stoff fra Stoff & Stil, glidelås fra mormorlageret og ribbekanter fra loppis. Denne modellen liker jeg veldig godt, selv om jeg plundra verre med å få sydd på glidelåsen på utsiden. Jeg ville nemlig at den gamle retroglidelåsen skulle synes som en del av "pynten". På originalen er det usynlig glidelås, men det er det ingen i nærheten som selger, og jeg glemte å kjøpe på Stoff & stil.

Guttegenser, også fra Ottobre, med påtrykket astronaut. Ermene er egentlig mørkegrå, samme stoff som buksa i ku-settet over. Kjekt mønster, enkelt og greit å sy.

Og ellers?

Ellers har jeg begynt å tegne egne grunnmønstre, etter å ha sydd et utall for store plagg i sommer. Jerseytopper og sånt går fint, men så fort det skal være fasong på ting, går det galt.

Første forsøk - med en hel del feil. 

Og etter å ha fått hjelp av en venninne til å ta skikkelige mål av meg selv, skjønner jeg jo hvorfor - jeg er enda mindre enn jeg trodde! Og selv om de minste størrelsene i ferdigmønstrene burde passe i vidden, er jeg uansett for kort for dem.

Fine syboka! Litt mer overkommelig enn den gedigne amerikanske bibelen jeg har om mønsterkonstruksjon fra før.

Men bevæpnet med ny sybok blir det å tegne mønster selv, og bruke ferdigmønstre som utgangspunkt for form og detaljer - og for å få beskrivelse av fremgangsmåte, siden jeg ikke er så veldig dreven på finsøm.

Hvor mange kattehoder er det plass til i en liten skål?

I morgen drar vi til Sørlandet på slektstreff - og krysser fingrene for oppholdsvær på lørdag. Det blir en hyggelig slutt på sommeren uansett, tenker jeg, snart venter jobb for mannen og hverdag for oss begge. August er pakket full av aktiviteter for min del, så nå gjelder det å trappe ned på øl og grillmat og få magen og formen tilbake på plass. Det har vært en fantastisk sommer, men nå skal det faktisk bli godt med rytme og måtehold igjen - det skal jo bli en glimrende høst også!

Håper du får en fin start på august, du også!

Jakke til å bo i

Denne jakka ble ferdig rett før jeg dro til Kurvmagerskolen, og rett før jeg gikk tom for garn. Siden har jeg bodd i den.

Utgangspunktet er Pomme de Pin Cardigan, men etter å ha strikket ermene, kjente jeg at jeg aldri kom til å få jakka ferdig om jeg skulle strikke hele i mønster og for hånd. Så jeg improviserte resten i glattstrikk på maskin, med håndstrikket vrangbord, stolpe og krage.

Det er faktisk håndstrikken jeg er minst fornøyd med. Vrangborden er for løs, stolpene for smale og kragen for vid og for liten, men når man dikter vilt og uhemmet helt uten tanke på hvor mye mer garn man kommer til å bruke, blir det som det blir. Det var omtrent tre gram garn igjen da jeg var ferdig, så jeg kunne ikke gjort det så veldig mye annerledes.

Slarkejakke på slarkebilde. Jaja. 

Uansett er jakka genial i bruk. Strikket i ensfarget Kauni på grovstrikkemaskinen er den lett og passe tynn, hele saligheta veier omtrent 300 gram. Den er varm uten å være for varm, og den er romslig nok til å få utenpå andre klær og likevel ikke så vid at den ser ut som et telt. Den ble brukt både morgen og kveld mens vi satt ute på Sørlandet, og har vært slenge-på-seg-jakke siden. Min nyervervede status som bilist gjør jo at jeg ikke må ha vindtette ytterjakker lenger, og det har virkelig økt bruken av strikkeplagg.

Og i går fikk jeg virkelig bruk for den. Tolv-femten grader, vind og yr på midtsommermarked er kaldt, kaldt, kaldt, selv om vi sto under tak. Det var faktisk kaldere inne enn ute, og etter hvert kom både ullsjalet og pulsvantene frem.

Men hyggelig var det, selv om vi ikke solgte all verdens. Det er andre gang i vår det arrangeres marked her, og vi merket i hvert fall at kundene var mer interessert i å handle nå enn de var forrige gang - da var alle ute og gikk tur uten lommebok...

Det blir ny runde med marked hos Grønne hjerter i september, og før det har vi tenkt å få til en tur på Blå i juli og vi skal ha stand på Jessheimdagene 10. august. I oktober blir det Salig blanding på Maura, og etter det begynner julemarkedene. Jada!

Og ellers?

Ellers blir jeg fortsatt sliten av å stå i så pass mange timer, så i dag er det ganske rolig her. Jeg fikk en gigapakke fra Stoff og stil i går, samt en pakke med garn fra Litauen, så jeg har brukt dagen til å planlegge prosjekter og finne mønstre som passer til stoffene - som selvfølgelig ikke var akkurat sånn som jeg hadde forestilt meg. Men alt er bruktbart, om enn ikke til akkurat det jeg hadde tenkt på da jeg bestilte, og alt var billig. Det er prisen å betale for å handle stoff på salg på nett, så det får være greit!

Ellevilde er sånn middels imponert over været. 

Uka som venter er tom og blank og fin, lærermannen har endelig sommerferie og skal i studio med bandet, og jeg skal sy, har jeg tenkt. Og ellers ta det pent og planlegge svigermors 60-årsdag som skal feires til helga. Det blir hyggelig!

Godt vi har veranda med tak. Her mangler bare Caruso, men han synes ikke det er så farlig med regnvær.

Men nå blir det dyne/teppe/pledd - mannen er levert på toget til byen, så jeg kan rydde stuegolvet og begynne å feste sammen lagene til det første filtteppet.

Og så måtte jeg bare vise bilde av dette lille nurket som jeg var på besøk hos forrige dagen... 

Håper du har hatt en finfin helg, du også!

Småting til småfolk

Et vennepar av oss venter barn igjen - i morra! Jeg trodde det var et par uker igjen, men så kom beskjeden forrige helg om at keisersnitt var avtalt, og da var det jo bare å få fart på pinnene. Eller rettere sagt nålene - det er fristende å ty til strikkemaskin når man har dårlig tid.

En bitteliten asymmetrisk jakke ble det. Jeg er redd den faktisk er i minste laget - av en eller annen grunn teller eller regner jeg alltid feil, så plaggene blir mindre enn planlagt. Men jeg håper den passer ut uka, i hvert fall, og siden det er meldt regn og søplevær, kan det jo hende det blir bruk for en jakke i tynn alpakka.

Rillestrikken rundt kantene er strikket for hånd, på pinne nr to. Fortsatt ble det litt løst, synes jeg, men det får være måte på å fikle med tynne pinner. Garnet er Tynn alpakka fra DSA, strikket på finstrikkeren. Ermene er med vranga ut, og kantene i rillestrikk for å gjøre det hele litt mer spennende.

Små babyer trenger tepper, har jeg skjønt, og siden jeg hadde et nesten ferdig firkantsjal jeg egentlig hadde kommet frem til at jeg neppe kom til å bruke, ble det redesignert til babyteppe.

Dette er i tynn alpakka fra Garnstudio, og mønsteret er Growing Flowers. Veldig kjekt mønster, og deilig teppe/sjal, med fargen ble for grønn for meg. Mye mulig jeg strikker det på nytt til meg selv i en annen farge, og kanskje i tynnere garn.

Jeg har ikke blokket teppet, siden jeg tenkte at babytepper må kunne vaskes uten å blokke dem hver gang. Jeg hang det opp diagonalt for at det ikke skulle bli avlangt - og dermed fikk det bulk på midten i stedet. Så neste gang bør det nok tørke liggende eller brettes i to. Men blondekanten oppfører seg noenlunde selv om den ikke er blokket, og det var jo det viktigste å få sjekket.

Og samtidig fikk jeg endelig ferdig bursdagsgenseren til den vordende storebror - en måned for sent... Så nå håper jeg den er så stor at den passer til høsten også. Både mønster og garn er fra Pickles, og siden mottakeren foretrekker skarpe farger, har jeg slått til med jadegrønt og selvlysende gult i mønsteret. Bunnfargen er dobbel Pure Wool, den grønne er alpakka og den gule dobbel angora. Pure wool-garnet likte jeg for øvrig veldig godt, det skal helt klart testes med enkel tråd i strikkmaskinen.

Denne var nokså seig å strikke - vevstrikk betyr at jo at man hopper over en masse masker, så det blir mange omganger. Men den er tett og fin, og ønsket var en jakke som ikke sklei av skuldrene, og det tror jeg ikke den gjør.

En liten ting irriterte meg med mønsteret, om enn ikke nok til at jeg gjorde om på det. Det felles til ermhull i sidene, men ermene plukkes opp direkte og strikkes nedover uten noen form for fasong over pullen i form av forkortede rekker e.l. Det betyr at ermene faktisk peker litt oppover, i stedet for nedover. Snodig, men ikke så mye at det blir noe problem når jakka er i bruk, tror jeg.

Og ellers?

Ellers er formen fin så lenge pollenet holder seg på et moderat nivå, og helga har vært deiligdeilig med grilling og hvitvin ute på fredagskvelden, planteloppis (29 stauder for 340 penger) og Oslotur for å treffe søster og venner og være med på bytteparty i går og luking i hagen i dag.

Den veldig eksklusive skeptiskblomsten Mini me.

I morgen blir det regn igjen, sier Yr, og det er jo kjedelig, men det er jo flott for alle som jobber at det er fint vær i helga og regn i uka! Alt for mange sommere har det vært motsatt...

Broremann får vask. Grundig sådan. 

Ukeplanen er for øvrig blank og fin, med en mulig Oslotur på torsdag og vårens siste quizkveld på fredag som eneste program. Så jeg håper å få kjørt både strikkemaskiner, symaskiner og vever riktig gode og varme, og kanskje flette litt. Dessuten må jeg begynne å lage mat til jeg skal på Kurvmagerskolen om halvannen uke, og helst fylle frysen litt til dagene etterpå også. Jeg har i hvert fall tenkt å ha en fin uke!

Håper du har hatt en fin helg, du også - og er klar for uka som kommer!