Torsdagsgjennombrudd og høstplaner

Jeg og en venninne driver som tidligere nevnt et torsdagsprosjekt, der vi prøver oss på alle stegene fra sau til ferdig farget strikkeplagg. Vi har vasket ull og kardet ull i flere omganger, vi har småprøvd oss litt på håndtein, og jeg har fått liv i Fru Andersens rokk.

Etter den relative tull-suksessen for noen uker siden, har vi forsøkt å lære oss å spinne ordentlig, så vi kan finne ut om tullene er brukbare, eller om de fortsatt bare er tøysetuller.

For å gjøre livet litt enklere for oss selv, har me juksa litt, og kjøpt ferdig preparert ull fra Spinnvilt. Bevæpnet med hver vår håndtein fra Fiber and Art har vi forsøkt å knekke spinningens koder.

Ikke så lett. Men utstyrt med opptil flere bøker, og etter en hel del forsøk (der det ble smertelig klart hvorfor det heter "drop spindle" på engelsk), klarte vi endelig å produsere noe som på det nærmeste kvalifiserer som garn.

Så nå er det vel øving, øving, øving som gjenstår. Hvordan trekke ut ulla skikkelig mens vi spinner er noe vi må lære mer om, så langt har vi dratt den fra hverandre på forhånd (pre-drafting).

Og så har vi strikket av "garnet"! Nyyyydelig, ikke sant? Bare bittelitte granne ujevnt, kanskje...

Rokken nekter å spinne tykt garn, så her må det også mer øvelse til. Og kanskje litt fikling med rokken.

Kurshøst
Høst betyr ny start og nye muligheter og blanke ark og fargestifter. Mitt første og største mål for høsten er at den skal bli bedre enn den i fjor. Jeg orker ikke en hel vinter til på ryggen med strikketøyet uten å treffe folk.

I det siste har jeg tenkt på at det er veldig lenge siden jeg har vært virkelig kreativ, jeg har bare lagd ting etter andres oppskrift i månedsvis. Men etter tre dager på Øyafestivalen med folk og konserter og inntrykksoverdose, har ideene haglet på selv om jeg var kanonsliten. Hmm.

Så for å få slutt på eremittilværelsen på en litt mer moderat måte enn festival, har jeg meldt meg på kurset Balansenøkler 1 med Merete Sparre. Litt fra omtalen av kurset:

Balansenøkler er et kurs for deg som er i ferd med å gjenvinne helse og livslyst etter sykdom eller andre store belastninger. Dette 12 ukers kurset er spesiellt rettet mot mennesker med CFS/ME, men passer også for andre med plager og utmattelse som søker nøkler til balanse i kroppen og i livet. Kurset har som formål å sette i gang gode forandringer på den lette og myke måten. Hver kursøkt starter med en kort forelesning, en for hver “balanse-nøkkel”, for eksempel balansen mellom “gjøre og være”, “innpust og utpust”, “indre og ytre”, “jeg og du” eller “pacing og leading”. Selve treningen består av lett qigong (kinesiske helseøvelser), meditasjon, avspenning og enkle mentale teknikker. Vi avslutter med grønn te, medbragt matpakke og uformell samtale.


Så det blir spennende! Jeg har lest boka hennes, og det ser ut til at hun balanserer hårfint på innsiden av min grense for "det alternative" - jeg er nokså allergisk mot for mye energistrømmer og følelser, men dette ser ganske praktisk og fornuftig ut. 


Håpet er at dette blir nok input til at jeg får igang hjernen, og at det gir forsiktig trening for kropp og hode, men at det er rolig og avslappet nok til at jeg ikke sliter meg ut. 


Det er fortsatt ledige plasser, så om du bor i nærheten av Oslo og er interessert, er det bare å hive seg med! 

Og ellers?

I kveld tror jeg at jeg skal våge meg en tur til Oslo, hvis ikke takleggerne på naboens garasje har plaget meg til sengs før jeg kommer så langt. Broren min har nemlig utstillingsåpning hos Lautom Contemporary, og det er jo verdt å få med seg.

 Fra utstillingen Lord Memory av Øystein Aasan

Dessuten har mannen lovet å gjøre ferdig planterom (til meg) og trommerom (til ham) i kjelleren mens jeg er borte. Jeg fikser veldig dårlig å være inne når han hamrer i kjelleren, og har vurdert å slå opp telt i hagen så han kan få jobben gjort, så da passer det jo fint å ta seg en tur. Kanskje jeg endelig får henta vevskje hos Husfliden også?

Men først: En dusj!

Ønsker dere en fin helg, alle sammen!

Torsdagstuller og hagenykommere

Denne posten har jeg ruga på noen dager, uten å få den ut. Ikke at den har vært spesielt vanskelig på noe som helst vis, det er bare omstendighetene som har jobbet mot den, stakkars.

Jeg begynte på torsdag kveld. Da fikk mannen låne vinkelsliper av naboen, og ville gjerne dele belegningssteinen til drivhuset. Det ville jo gjerne jeg at han skulle, også, så jeg dro på improvisert handletur for å slippe å høre på.

Juhu! Flere bilder fra prosessen her.

Resultatet var ferdig lagt stein i drivhuset, enda et par fornuftige sko i stedet for penskoene jeg trenger samt en genial liten "bøtte" til strikketøy. Nok en gang fra Søstrene Grene, siden jeg skulle innom der for å hamstre skoposer til ferien. I tillegg dro jeg med meg en dundrende hodepine, så det var helt uaktuelt å skrive noe den kvelden.

Garnbøtte!

Hodepinen forfulgte meg inn i fredagen, og etter noen bittesmå økter ved symaskinen, var det slutt på konsentrasjonen. Så startet naboen den innleide hoppetussa for å planere oppkjørsel, og jeg gjemte meg på soverommet. Ikke at det hjalp så mye, så dermed røyk den ettermiddagen.

Men så langt i dag har jeg ikke brukt kreftene til noe annet enn å lage havregrøt, så nå skal det vel være håp om å få ut noe!

Torsdagsprosjektet - flere veier til samme mål
Torsdag satte Karen og jeg oss ned med YouTube for å finne ut hvorfor vi ikke får skikkelige tuller når vi karder. Vi fant denne damen, som med rolige håndbevegelser lagde de nydeligste, jevne og tette tuller.

Hun forberedte ulla annerledes enn det vi hadde lest om, og det gjorde nok sitt for resultatet. Og det var veldig greit å faktisk se bevegelsene, både med kardene og fingrene. Dessuten likte jeg at den var lagd uten prating, lyden er ofte så dårlig at jeg blir mer distrahert enn informert.

Så var det å prøve selv. Og her kommer dette med forskjellige veier til målet: Karen følger hvert steg nøye, bruker tid og gjør hvert steg flere ganger til hun er fornøyd, mens jeg durer av gårde. Jeg har virkelig vondt for å gjøre ting langsomt og nøyaktig, og foretrekker å gjøre ting fort og mange ganger til jeg har lært det.

Linda har lagd en haug med ubrukelige tuller, Karen har lagd to perfekte.

Alle mine tuller kasserte jeg og startet på nytt. Det har jeg heldigvis ikke vondt for å gjøre, og de ble bedre andre gangen.

Bortimot akseptabel Linda-tull.

Ikke helt på nivå med Karen sine jevne, tette fine, men det kommer seg!

Karens glatte, tette tull.

Til slutt endte vi opp med omtrent like mange tuller likevel. Vel, Karen fikk én mer enn meg, men jeg kan unnskylde meg med at jeg var skrekkelig sliten på slutten, kan jeg ikke?

Mine er fortsatt ikke så fine som Karen sine, men nå nærmer vi oss noe det kan spinnes av, tror vi! Det blir imidlertid en stund til, siden det er ferie og sånt i kjømda.

Hagenykommere
Akkurat nå er det mye som blomstrer for første gang i hagen. Enten fordi jeg har kjøpt dem i år, eller fordi de ikke har blomstret før nå. Jeg sår en del stauder selv, og de blomstrer som oftest ikke første året. Ofte kjøper jeg også små planter fra småskalaprodusenter (billigere sånn, og lettere å sende i posten), og de venter også gjerne et år eller to med å blomstre.

Her er noen av dem:

Clematis recta 'purpurea', stivklematis.
En mørkbladet staudeklematis som klatrer litt hvis den får hjelp.

En veldig mørk hjelm/stormhatt, Aconitum tauricum.
Kjøpt hos Bjørnar Olsen i Marnardal, som driver http://planteliste.net.

Endelig blomstrer steppesalvien!
Tror det er tre år siden jeg sådde denne.

Variegert fjellflokk, Polemonium caeruleum 'Brise d'Anjou'.
Også fra Planteliste.net.

Flere bilder å se her.

Og ellers? 
Må jeg bare vise dere teksten på en pakke skuresvamper jeg kjøpte på Søstrene Grene. Jeg sto i butikken og humret for meg selv - dette er skrekkeksempelet på maskinoversettelse! Og fra kinesisk til engelsk er vel ikke det enkleste heller. Klikk på bildet hvis du vil ha det større. Her er ikke en eneste koherent setning! Vel, det er vel ingenting her som kvalifiserer som setninger i det hele tatt, egentlig.

I dag er dagen for drivhusmontering, hvis været og formen holder. Fra i morgen er det meldt øsregn, og på torsdag drar jeg til Sørlandet og blir borte i ti dager, så det BØR opp i dag.

Kan vi ikke bare slappe av? sier Caruso. 

Fortsatt er formen strengt tatt grundig preget av antibiotika, latterlige mengder pollen og de siste dagenes lyd- og inntrykksoverdoser, men drivhus har jeg så lyst på at jeg nok kommer til å kjøre på i dag, om jeg kan. Jeg har bare en tablett igjen av antibiotikakuren, og starter probiotika allerede i kveld, så det bør gi et løft i løpet av et par dager. Og med regnværet letter pollentrykket også, så jeg bør tåle å slite meg ut litt i dag. Håper jeg. *krysser fingrene og tar en ibux til*

Håper du får en strålende helg, hvor enn du er i verden!

Torsdagsfredag og en lenge etterlengtet pakke

På grunn av en serie uheldige (eller i hvert fall kompliserende) omstendigheter, ble torsdagsprosjektet denne uken et lite fredagsprosjekt. Let the Carding Commence!

Karen karder og leser

Jeg karder og leser

Jeg har lagd en rufsete tull.

Karen har lagd en tett og fin tull.

Tull å være skeptisk til. En tøysetull, kanskje?

Neste uke er planen et YouTube-studium. Eller kanskje vi til og med kjøper en video fra Interweave, hvis vi fortsatt ikke får det til. Men vi begynner å få grep om grepene, for å si det sånn, så nå har vi kanskje kommet langt nok til å skjønne hva det er de snakker om i instruksjonsfilmene...

Endeliggarn!
16. april bestilte jeg garn fra garnudsalg.dk. Da gikk det i kluss med betaling/bestilling, men jeg fikk nå hevet kjøpet etter å ha sendt en e-post og ventet godt og lenge på respons. Svar fikk jeg ikke, men pengene kom tilbake.

Nå hadde jeg hørt litt om stedet, og visste at det kom til å ta tid, men jeg tok sjansen på en bestilling likevel, sendt 30. mai. Hemmeligheten var å vente til jeg ble sendt tilbake til siden til garnudsalg.dk fra PayPal, og denne gangen gikk det greit.

Så var det bare å vente. Og vente. Og vente.

Men i går kom det! Og my, oh my var det verdt å vente på!

Hundre gram italiensk bomull-linblanding. Myk! Tynn! 500 meter på hektoen! Har allerede prøvestrikket litt av denne, men vurderer å ta den på grovstrikkeren til løs, løs, myk sommertopp.

Og like mange gram og 700 meter vidunderlig lilla sjalsgarn, 80 % ull og 20 % cashmere. Denne var tiltenkt en gave, men siden det tok så lang tid, er gaven allerede strikket, og jeg må nok bruke garnet selv. Sørgelig.

Og Cashmere Blackhill Højlandsull. Bare 100 gram dette også, og 550 meter, men kjære vene, for noen farger! "En god sigar", heter fargen, og har omtrent hele Cuba blandet inn. Jeg hørte nettopp at de skal bytte leverandør på høylandsulla, og styre fargevalg osv. selv, og jeg håper virkelig at de fortsetter i denne stilen.

Og så skjønner man hvorfor det heter "krysnøgleapparat" på dansk. Ser liksom enda lekrere ut sånn.

Men, som sagt, det tar tid. Dette er et enmanns hobbyprosjekt, og han har nok truffet bedre med garnvalget enn han kunne drømme om. Nå skulle man jo tro at det ville lønne seg å få tak i en pensjonist eller student eller noen som kunne ta en tørn og få unna noen bestillinger av og til, men, men.

Neste gang bestiller jeg nok heller en del mer, og betaler momsen i tillegg, for dyrt er det virkelig ikke, og farger og kvaliteter ser fantastiske ut.

Og ellers?
Det er ekorn i hagen igjen! Det var to her før, men de døde en sommer for noen år siden. Kattene tok det ene, og det andre fant vi dødt i veien, så de var nok ikke helt friske. Jeg har vondt for å tro at kattene fanger friske ekorn med mindre de er usedvanlig dumme.

Så nå hopper denne tassen fram og tilbake mellom det halvdøde seljetreet og lerketreet i hagen.

Tar sats...

I farta!

Vel over i lerketreet, på Costa del Quist. Her kan man sole seg og spise frø og slappe av!

Mini Me er imponert. Og vil gjerne hilse på.

Nei, nå er mannen ute og vatrer drivhusfundament, så jeg får hive meg ut og "assistere". Synse, heter det vel, men noen må gjøre det også. Håpet er å få på plass sokkel og belegningsstein inni i dag, så får vi se om det blir vindstille nok i helga til å sette sammen resten.

For øvrig kan jeg melde at fjorten tonn subbus er myyyyye grus. Men halvparten er allerede på plass i oppkjørselen, og resten får bein å gå på i grønnsakshagen og under drivhuset. Album med utviklingen finnes her, sånn for spesielt interesserte - snille svigermor, for eksempel, som har betalt for både duk og grus.

Takk for alle hyggelige kommentarer i det siste, og velkommen til nye følgere! Jeg prøver å kommentere tilbake, men det er ikke alltid jeg rekker. Skal skjerpe meg, lover!

God helg, alle sammen, og kos døkk!

Torsdagsprosjektet: Kardekur mot grevinneheng

To trøtte damer i dag, så det tok litt tid før vi kom i gang. Først måtte vi klappe litt på ulltopsene jeg hadde bestilt, og lese litt om sauerasene, og skrive ned oppskriften på veldig gode brownies.

Etter hvert somlet vi oss til å kikke litt på vår egen, nyvaskede ull. Vi vedtok at ulla var vasket godt nok til å kardes, selv om den opplagt ikke var skrekkelig ren. Neste vaskerunde blir nok med varmere vann, oppvaskmiddel og ull som ligger stille, men lenger, i vannet.

Men karding sto på programmet, så karding ble det! Ullhaugen ble med ut i sola, og våre vintage-karder ble funnet fram.

Og en bok, selvfølgelig.

Dette ser da ut som på bildet?

Det viste seg å være litt lite ull, i hvert fall på våre karder, men med omtrent dobbelt så mye gikk det greit å gre gjennom.

Etter å ha gredd gjennom noen ganger, skal all ulla over på en karde, og rulles til en "rolag" - tror det heter tull på norsk? En del tull ble det i hvert fall, dette var ikke helt enkelt å få til å rulle seg pent sammen.

Og en mørkegrå en. Akkurat denne hadde mye lengre fibre, så her prøvde jeg meg etter hvert på å rulle motsatt vei, til kamgarn, eller "worsted spun" garn.

Litt av hvert ble forsøkt, og det ble helt klart at kjemming er greit, rulling krever trening. Men jeg skal kanskje prøve å spinne litt av dem likevel?

God trening for armene er det i hvert fall - blytungt! Men det bør være en utmerket øvelse for å unngå grevinneheng, så med dobbel gevinst karder vi tappert videre. Fortsettelse følger neste uke!

Og ellers?
Ellers har jeg strikket ferdig en jakke, og den ekstra langermede fra forrige innlegg ser ut til å kunne strammes opp noenlunde. Rapport kommer!

Drivhus, veiduk og heller og belegningsstein til kanting kommer i helga, og fjorten tonn subbus på mandag. Gulp og hurra! Og ved kommer det i helga, og uhorvelig mye skit fra kjelleren skal kjøres til miljøstasjonen. Så får vi se hvor mye som blir med hjem derfra, det pleier å gå sånn omtrent opp i opp... Kompostjord skal jeg i hvert fall ha.

Vi strikker ute...

Været er noe ustadig, men Caruso og jeg koser oss godt både ute og inne, og later som om vi har tid til å bare sitte og strikke. Sannheten er at jeg ikke orker stort annet, men det er hyggeligere å late som om det er av egen fri vilje.

... vi strikker inne!

Det ble nemlig bytur allerede på tirsdag, siden Vibeke fristet med strikkekafe med Stitch 'n' Bitch-damene i Oslo. Kjempehyggelig! Mange hyggelige damer, mye fint strikketøy og fristende garn. Og jeg som akkurat har fylt opp lageret! Gjengen møtes hver tirsdag kl fem på Santinos ved Youngstorget, og dette fristet til gjentakelse, selv om jeg ikke akkurat kan løpe til byen sånn i hytt og pine.

Nei, nå er det straks middag, deretter mer strikketøy. Og kanskje litt forberedelser ute til alt som kommer dumpende i helga.

Plutselig tilbake - ha en fin helg!

Fra sau til strikkeplagg - en torsdagsodyssé

I sommer har jeg og min venninne Karen et torsdagsprosjekt: Å lære oss så mye som mulig om prosessen ull gjennomgår fra den er på sauen til den er et ferdig strikkeplagg, inkludert sortering og vasking, karding, spinning, tvinning og farging. Og strikking, selvfølgelig, men det kan vi jo fra før. Resten er vi fullstendig blanke på, men vi er utstyrt med pågangsmot og en rekke bøker.

I våres besøkte vi sauene vi har fått ull fra (pluss at vi har noe av ukjent opprinnelse fra min tante), og i dag begynte vi å se på ulla.

Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder fra starten av, men vi brettet ut den første fellen og leste og kjente og strakk og hørte på om ulla sa 'ping' når vi holdt den ut som en streng og plukket på. Det gjorde den, i varierende grad.

Den hvite ulla er spælsau, den svarte/grå er den ukjente. 

Det hele var nokså overveldende, og vi ble ikke så veldig kloke, kanskje mest fordi fellen ikke er profesjonelt klippet og dermed ikke så hel og systematisk som den kunne ha vært. Sortering ble det ikke så mye av.

Men vi begynte i hvert fall å vaske. Det kom ut mye rart, for å si det sånn, og vannet får en heller udelikat farge, men rusk og rask sitter igjen. Det skal visstnok forsvinne i kardingen. Vanskelig å vite hvor varmt vannet må være for å løse opp passe mye lanolin, hvor mye man kan røre på ulla før den tover seg, hvor mange ganger man må skylle, osv.

Neste uke får vi svaret på om vi har vasket riktig! Da er det tid for å finne fram barneskoleferdighetene og prøve seg på karding.

Og ellers?
Intet nytt fra strikkefronten - jeg strikker og strikker og strikker og venter på mere garn så jeg kan starte på enda mer.

Ellevilde... Ler?