Endelig nye kurver

Det har ikke blitt mye kurvfletting etter jul. Litt peddig, og et par kurver av restene etter kurset jeg holdt i februar. Men forrige uke tok jeg omsider sjansen på å bløte opp en del pil, og fikk faktisk flettet opp det meste. Deilig med pil mellom fingrene igjen!

Det er mange grunner til at jeg liker kurvfletting. Det handler om form, farge og tekstur. Det er tredimensjonalt. Naturmaterialer gir liv og egen vilje til det jeg lager. Men ikke minst har flettingen en type meditativ effekt, fordi det krever akkurat passe mye konsentrasjon og har akkurat passe mye variasjon.

To ovale kurver ble det. Her er håndtakene ikke helt renklipt enda.

Denne har litt høyere håndtak enn jeg vanigvis fletter, siden den skal brukes til blomster.
Kurven er en bestilling, eller rettere sagt betaling, for strikkemaskinmotoren min.

Jeg er av typen som trenger mye input for å holde konsentrasjonen oppe, og har vanligvis vondt for å gjøre bare en ting av gangen uten å kjede meg. Jeg leser eller hører lydbok mens jeg strikker, for eksempel, og skrev mesteparten av hovedoppgaven min på kafé og nattevakt.

En nokså liten håndarbeidskurv.

Men når jeg fletter, skjer det hele tiden akkurat passe mye. Jeg har flettet så lenge nå at jeg ikke lenger trenger å tenke så mye på hvor pila skal gå, rytmen sitter i fingrene, men likevel må jeg hele tida passe på retning og form, ta avgjørelser på farger og tekstur. Dessuten har en kurv sine faste elementer - bunn, staker, kimning, sideflett, kimning, kant, hank - og dermed en rytme i seg selv med passe store bolker og pauser i mellom mens jeg bestemmer veien videre.

Og en rund kurv av restene. Denne skal få håndtak og klippes helt ren senere.

Alt dette er med på å gjøre at kurvfletting er en av de tingene jeg virkelig kan fortape meg i. Timene flyr, det er bare meg og kurven og pila. Og det gjør godt for en rastløs sjel. For all del, jeg fletter fort. Fortere enn de fleste, sånn er jeg bare skrudd i hop. Men om jeg klarer å holde min egen rytme, stresser jeg likevel ikke, men finner den gode flyten. Og det er deilig!

Garnkurv i peddig, flettet tidligere i vinter.

Peddig gir muligheten til å jobbe med tekstur og mønstre på en helt annet måte enn pil.
Til gjengjeld er det ikke så mye variasjon i farge...

Kurvene jeg har flettet nå skal dels gis bort og dels selges. Et par runde fra tidligere i vinter har fått hanker, og er allerede satt for salg på Heimskringla, og et par av disse følger nok etter. Garnkurven i peddig blir hos meg, den har for løs hank til å selges - dessuten liker jeg den :)

Og ellers?

Ellers går det i det samme. Flere møter og avtaler enn jeg egentlig liker, så jeg prøver febrilsk å rydde kalenderen med jevne mellomrom og prioritere hardere. Ikke så lett når man helst vil rekke alt!

Mikro har kvalitetssikret kurvene.

Sissel og jeg har endelig fått et par formiddager der vi har jobbet sammen - riktignok bare med ting til oss selv, men snart blir det produksjon av vår- og sommervarer til Likt & ulikt. Deilig å være i gang igjen etter en lang og trå vinter!

Noen har veltet posen med armstrikkegarn bak stolen min...

I dag har vi trålet bruktbutikker på leting etter retrokopper til kaffekopplys, og neste uke skal vi støpe i dem pluss mygglys i en del andre kopper. Betongstøping står på påskeplanen, og så har vi en del andre ideer vi skal prøve å realisere etter hvert. Så da blir det nok mer liv på Facebook-sida vår også - du må gjerne like den hvis du vil følge med på det vi lager!

Og lagd seg et rede. Finfint, syntes Mini me.

Men nå er Earth Hour over, og jeg skal finne frem strikketøyet og se hvor mange masker jeg har mistet i tussmørket. Ha en fortsatt fortreffelig helg!

Verdt en vond arm?

Jeg er som kjent ingen monogam strikker - her er det gjerne ti prosjekter på gang samtidig. Men av og til får jeg det for meg at noe bare MÅ bli ferdig, som regel fordi det er noe jeg vil ha på meg til en eller annen anledning, og da kan jeg være rimelig standhaftig.

Jeg hadde bursdag forrige uke (snart slutt på 30-åra, gitt), og på lørdag skulle den feires. Ikke noe stort og staselig, vi skulle på konsert med et band vi kjenner og treffe venner på et utested drevet av noen vi kjenner, så det var ikke noen anledning for stivpynting (takk og lov). Men det er morsomt med noe nytt, og når jeg ante muligheten til å få ferdig en ny jakke, la jeg inn et ekstra gir.

Garnet ble kjøpt for under to uker siden, på lagersalget til Tjorven. Ti tykke, fine nøster Alta Moda Cashmere fra Lana Grossa, 80 % ull og 20 % kasjmir. Etter litt prøvelapping og testing av forskjellige strukturer, endte jeg med en helt enkel jakke i en rett, en vrang, strikket ovenfra og ned med raglan.

Problemet er bare at jeg har strikket så mye siden nyttår at armene begynner å protestere. Og de liker ekstra dårlig store, tunge strikketøy på pinne syv. Spesielt når jeg strikker jakka for smal på første forsøk og må strikke hele bolen en gang til. I andre runde strikket jeg ermene før bolen, begge to samtidig, så jeg kunne strikke jakka så lang som garnet tillot. Det ble tuuuungt. Og jeg hadde ett og et halvt nøste garn igjen når jeg var ferdig, så det hadde ikke vært nødvendig å strikke ermene først.

I tillegg utvidet jakka seg veldig i nakken, siden den er uten krage, så jeg har sydd litt langs kanten. Et vevd bånd på baksiden under knappene ble det også, siden de var litt tunge og dinglet så rart. Med du verden, jakka er deilig. Og varm. For varm til at jeg orket å ha den på meg på lørdag, faktisk. Så da kan man jo lure på om den var verdt en vond arm? Vel, den var i hvert fall verdt å få ferdig! Og armen ble ganske fort glad igjen da jakka var ferdig.

Og apropos bursdag: jeg har fått tidenes beste (strikkerelaterte) bursdagsgave: Pinneetui. Etter bare bittelitt hinting til mannen om at det ville være en veldig velkommen gave.

Egentlig en veldig pen rødfarge - som i likhet med alle andre pene rødfarger er umulig å ta riktige bilder av. 

Og ikke hvilket som helst, nei. Dette er Knit Picks eget, beregnet på sånne utskiftbare pinner som jeg bruker, og med plass til MASSE! Og så ser det ut som en stilig liten veske, og det gjør jo heller ikke noe.

Jeg har mange utbyttbare pinner, gitt! 3,5 til 7 mm. Og til høyre er et lite utvalg av rundpinner fra 1-3 mm. 

God plass til vaiere og settpinner. Og så er det enda en glidelåslomme under der, der ligger de tykkeste utbyttbare pinnene. 

Bestilt fra Stäkets handverk i Sverige, via svigermor for å slippe moms. Dette er så genialt at jeg ikke riktig skjønner hvorfor det skal være så vanskelig å få tak i - det er dårlig med gode oppbevaringsmuligheter til løse pinner og vaiere der ute.

Og ellers?

Ellers skal vi levere vinterdekk og ekstra nøkler til bilen i morra, så de kan testkjøre den skikkelig og omprogrammere nøkkelen. Så langt ser det lovende ut, mener verkstedet, men jeg tør ikke tro noe som helst før den er prøvd skikkelig. Men kanskje, kanskje! Har vi bil i løpet av et par uker. Det hadde vært fantastisk deilig.

Deilig på teppet foran ovnen, synes Mini me. Og det er ikke helt tilfeldig at hun og teppet snart har samme farge, for å si det sånn...

Formen er noenlunde etter bursdagsfeiring, men det har blitt et par strikkedager. Armen roet seg da den ble kvitt jakka på tykke pinner, og når man da våkner om morgenen og har drømt om ei kofte - ja, da er det bare å finne frem restegarnsposen, parkere i godstolen og starte.

Litt hønsestrikk-aktig, men litt system i galskapen skal det bli.

Det er ei Koftegruppe på Facebook, nemlig, med hundrevis av gamle koftemønstre, og jeg har kikket og lastet ned og planlagt og drømt til den store gullmedalje de siste dagene. Egentlig var planen en enklere sak, (etter at jeg hadde strikket ferdig et par-tre andre ting) men når denne dukket opp i hodet mitt i går morges, måtte jeg bare prøve. Og restegarn har jeg jo flust av. Håper jeg.

Mini me kan hjelpe til med koftestrikking også, hun.

Torsdag skal jeg holde mitt aller første kveldskurs i pilfletting, og det er jeg nokså spent på. Aller mest spent er jeg på pila, som er ferdig bløtet. Åtte kilo... Det er en del, om det skulle gå galt. Så langt har den ligget i kjelleren, siden det har blåst veldig her, men i dag tenker jeg å bære den ut, og dessuten testflette et fat. Spennende!

Så da er det vel bare å sette i gang, før det blir for mørkt til å se hva jeg holder på med. Ha en fortreffelig dag, alle sammen!

PS: Hvis dere ikke ser kommentarene deres på sida her, er det fordi jeg har skrudd på manuell godkjenning av kommentarer på innlegg som er mer enn to dager gamle. Det kom så uhorvelig mye spam, og jeg vil helst ikke skru på de rare bokstavene. Men jeg sjekker innimellom, altså, så de kommer etter hvert!

Tynn i dusken - og her strikker jeg

Jeg har kost meg stort med å lese om alle de fine stedene folk strikker den siste uka, etter at Monstermønster viste frem strikkeplassen sin og startet stafetten. Så da kan jeg jo ikke være noe dårligere selv, tenkte jeg. Dessuten kan det jo hende at det vil ha en viss oppdragende effekt for egen del også, å vise frem kaoset og alt garnet og alt det halvferdige... Så her er hele smæla! Uretusjert og uten blygsel.

Aller først: Her sitter jeg og strikker.

Og jeg har faktisk ryddet. Litt. 

Hø, dette så verre ut på bilde... Dette er et hjørne i stua, der jeg sitter rett ved ovnen, sånn at jeg ser mannen og han ser tven. Glimrende løsning når man sjelden ser tv sammen. Stolen er en skikkelig gamlehjemsstol, arvet etter svigerstebestemor. Støgg som juling, men fantastisk god å sitte i. Ekstra pute bak høyre skulder, nakkestøtte og pledd er et must, pcen likeså. Søppelbøtte og papirkurv rett ned til høyre forhindrer absurde mengder trådender og banderoler slengende rundt.

På hylla til venstre er strikkeduppeditter - strikkepinner, heklenåler, stoppenåler, ekstra garn til så sette av masker, maskeholdere og annet småtøys, (note to self: Jeg har nok strikkemarkører) og på gulvet står prosjekter i arbeid.

Og dem er det en del av... Etter januaroppryddinga kom det som vanlig et kraftig anfall av startisme, og nå er jeg tilbake på mine sedvanlige ti prosjekter eller så i arbeid. Kurven til høyre var den aller første jeg flettet, og den er stooor. Og sluker en uant mengde prosjekter. Kassa til venstre er restegarn til et lappeteppe jeg hekler. For øyeblikket er det tre store prosjekter som ligger øverst - en tykk, svart kasjmirjakke, en rillestrikket genser av restegarn og en tynn, svart jakke i bomull og mohair. Resten er to sjal, et par sokker, en kofte til mannen og en jakke jeg ikke helt får bestemt meg for om jeg skal rekke opp eller ikke. Og kanskje noe mer, hvis jeg leter. Og en haug med maskinstrikkede pulsvarmere som skal monteres.

Men det er mer... I et hjørne i spisestua står denne stabelen. Det er sommerprosjekter som er lagt bort for sesongen, halvferdige lappetepper, et teppe som er under montering, tomme strikkemapper og et par-tre planlagte prosjekter. Ai.

Strikke flere steder gjør jeg også. For hånd strikker jeg på bussen, venterom, i bilen og på strikkekafe, men jeg strikker jo også på maskin. Jeg har ikke plass til å ha alle maskinene stående fremme, men for øyeblikket okkuperer finstrikkeren og motoren spisebordet. De to andre maskinene står i en hylle langs veggen - de er lettere å ta frem, siden de er av plast. Og det går helt fint to maskiner av gangen på bordet. Spise er det ikke plass til - det er det sjelden. Om jeg ikke strikker, er det et eller annet syprosjekt på gang, og det ligger som regel minst en katt der.

Garn på koner og i hesper. Og så står det noen kasser vevgarn til høyre utenfor bildet. 

Så kommer det virkelig skumle - garnet. Jeg har mye, mye, mye garn. Og alle gode forsetter til tross: Beholdningen har økt betraktelig siden jul. Det er en slags vinterdepresjon, tror jeg - jeg får et sånt voldsomt ønske om å snu opp ned på tilværelsen, at noe må skje - det var akkurat det samme i fjor.

Garn i nøster. Med unntak av to skuffer er denne smekkfull av garn. 

Og garnhandling hjelper, på et vis, i hvert fall føles det sånn når jeg klikker på "pay with PayPal" på enda en bestilling. Men nå er kontoen tom, og kanskje er det vår snart så jeg får utløp for rastløsheta, så nå er det stopp for en stund.

Og så henger det litt oppunder taket, gitt. Og så står det fem-seks kasser i kjelleren med rester og "søppelgarn". 

Det var litt flaut å vise frem alt sammen. Og det har jeg litt godt av. Til mitt forsvar skal det sies at flesteparten av prosjektene jeg strikker på om dagen, er av årgangsgarn. Dessuten var det nesten tomt for garn jeg hadde nok av til å strikke et skikkelig plagg - men nå har jeg lært, og kjøper "sweater quantity". Jeg kommer aldri til å strikke så mange sjal, vanter og sokker at jeg får brukt opp alle de fine hespene og nøstene jeg har ett av hvert av.

Men jeg har strikket noe ferdig også, altså. Flere ting, faktisk, men det er bare den vesle her jeg har fått tatt bilder av med alt gråværet som har vært.

Og denne er et godt eksempel på at det er kjekt med garnlager. Jeg, som veldig mange andre, falt pladask da Purl Soho la ut mønsteret på Garter Ear Flap Hat, og siden jeg faktisk har et omfattende garnlager, fant jeg garn som passet og strikket den sporenstreks.

Jeg prøvde med litt forskjellig garn og pinner, men endte med å bruke Drops Lima og pinne 4, litt tynnere enn i oppskriften, da jeg syntes den ble litt stor først.

For, i motsetning til de fleste andre som har strikket denne, har jeg faktisk strikket den i voksenstørrelse, til meg selv. Den er litt mindre enn den minste voksenstørrelsen, og dermed passe til meg og litt liten til trehodet mitt.

Jeg liker denne lua. Den er helt perfekt å ha inni hetta, sitter godt ned over ørene og er varm uten å være massiv. Det eneste jeg er usikker på er dusken - jeg synes egentlig den er litt søt, men den har blitt mobbet fælt, stakkar. Og ja, den er jo litt tynn og pjuskete. Men en stor pompom ville være håpløst å ha inni hetta, og det var jo det jeg trengte denne lua til. Så enn så lenge får dusken bli. Selv om den blir mobbet.

Og ellers?

Ellers er formen mye den samme - jeg prøver febrilsk å holde meg hjemme så jeg skal få til et skikkelig løft, men når vinterrastløsheten tar overhånd, er det skrekkelig vanskelig. Så ting får ta tid, som vanlig.

Jeg prøver å variere litt på hva jeg driver med hjemme, i hvert fall, så ikke strikkearmen blir ømmere enn den allerede er. Jeg har flettet en del, vever litt og strikker litt på maskin. Og jeg skal få ut finger'n snart og ta bilder og legge ut... Jeg får skylde på været.

Som selvfølgelig er et kapittel for seg selv. Jeg kan ikke huske sist jeg var så værsjuk som jeg er i år. Jeg sitter og leter på restplasser til syden, eller i hvert fall bare litt lenger sør, eller i hvert fall bare et sted det er sol! Men med usikker bilregning i vente og et stadig mer påtrengende behov for ny vaskemaskin, blir det med drømmene enn så lenge.

I det minste skal jeg til Oslo i morra på lanseringsfest for novellesamlinga til en kompis, og på lørdag skal jeg på konsert med andre kompiser og feire bursdagen min. Det er pil på vei i posten, og kanskje jeg kan bestille peddig neste uke. Kurs skal jeg holde neste uke, og det kommer snart ny strikkemaskinbok. Og en slenger med yakgarn som var utsolgt da jeg bestilte det. Så det er da nok å glede seg til!

Ha en finfin uke, alle sammen!

Først meg selv...

Jeg har erklært januar for egomåned. Litt forberedelser til kurs må det bli, og litt Likt & ulikt-jobbing med strikkemønstre og epla-butikk, men ellers skal jeg etter beste evne bruke tida på meg selv. Jeg skal begynne hos psykomotorisk fysioterapeut, jeg får soneterapi hos en venninne som holder på å utdanne seg til soneteratpeut, jeg skal ta meg tid til å lage ordentlig mat jeg tåler, og jeg skal først og fremst lage ting til meg selv.

Men først måtte jeg tømme hode og skap litt, så det gikk an å tenke nytt. Så jeg startet med en real opprydning, og gikk gjennom alle halvferdige strikkeprosjekter med hård hånd. En god del av dem var faktisk ikke rørt siden siste gjennomgang, og de fikk fyken nå. Jeg er ikke sånn som klarer å strikke ferdig ting jeg ikke blir fornøyd med (og selge dem, for eksempel), og da er det mye bedre å gi garnet sjansen til å bli noe annet i stedet for å ligge der og lage dårlig samvittighet.

Garn fra mislykkede strikkemaskinprosjekter klart for nye oppgaver!

Etter opprydningen var jeg faktisk nede i rekordlave FEM pågående strikkeprosjekter (pluss et teppe som skal monteres), og ett av dem venter jeg på mer garn til. Det er virkelig helt uhørt få til meg å være, og utløste selvfølgelig et akutt anfall av startisme.

Og garn fra mye dårlig håndstrikkesamvittighet.

Heldigvis, kanskje, var det opptil flere av de nye prosjektene som viste seg å ikke fungere etter hensikten (feil strikkefasthet, ikke nok garn, ser bare ikke bra ut), så de ble dermed kassert nærmest før de hadde startet. Så da fikk jeg ryddet kraftig i køen på Ravelry også.

Tranebær, heter fargen, og er ikke så orange egentlig.

Ett nytt prosjekt har foreløpig overlevd, selv om jeg er veldig usikker på det også. Det er en genser i Pickles' sitt utgåtte yak-kasjmirgarn, som virker mistenkelig mykt og lite slitesterkt. Jeg strikket først en genser på maskin, men den ble kort og stiv og rar, så nå har jeg rekt opp og begynt på en genser for hånd. Men som sagt, garnet virker lite slitesterkt, så jeg er usikker på om det er verdt jobben å strikke en genser av det. På den annen side - jeg ser ikke helt hva annet jeg skal bruke alt garnet til.

Symaskinene har kommet frem fra hjørnet sitt etter juleferien også, og jeg har startet så smått på ullstoffene jeg kjøpte fra Janus i høst. En enkel genser så langt, og en barnegenser av restene. Jeg har stoff til en genser eller to til, og vurderer sterkt å bestille en dose til - dette er kjappe og gode basisplagg av den typen jeg bruker mye.

Og denne er ikke så skrikende lilla. Men lilla er den. 

Mønsteret til denne er en barnemodell fra Ottobre - jeg har sydd størrelse 170 og utvidet halsåpningen og klippet av ermene litt... Ja, jeg er bitteliten. 164 ville nok ha passet bedre.

Ikke helt kurant tvillingnålsøm. Og den sedvanlige patinaen av kattehår.

Men den er deilig varm og behagelig tynn uten å være for sjaskete (selv om den er skrekkelig krøllete på bildet. Den er brukt to dager i strekk og har ligget i en haug over natta), og med litt bedre styring på tvillingnåla blir neste forsøk såpass at det kan brukes ute blant folk uten jakke over baken også.

Og ellers?

Jeg har fått strikkemaskinmotoren i gang i dag! Pappa har lagd en overgang jeg manglet, og nå suser den frem og tilbake som den skal. Nærmere presentasjon kommer når jeg får prøvd den litt mer. Julegave-til-meg-selv-garn fra garnudsalg.dk er testet og funnet prima vare, så i morra, når prøvelappene har gått seg til, skal jeg lage mønster.

Helt usedvanlig - bror og søster sammen, og der lå de i timesvis.
Vanligvis krangler de så busta fyker etter to minutter.

Ellers har formen holdt seg forbausende bra gjennom jula. Noen stille dager har det vært, og jeg må holde igjen litt foreløpig, men ingen større kollaps så langt. Hurrahurra! Til uka begynner det å bli litt program igjen, legetimer og fysio og sånn, men fortsatt blir det mest puslerusle hjemme, og det kjenner jeg at gjør godt.

Joda, det er plass til Ellevilde også i den kurven. Så vidt.

Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

Noe må skje

Noen ganger har jeg lyst til å tømme livet mitt og starte på nytt med blanke ark. Det er en slags rastløshet, eller kanskje kjedsomhet - i hvert fall en sterk trang til å snu opp-ned på det meste kombinert med en sånn deLillos-aktig "Ut! Jeg vil ut!"-følelse. I mange år gjorde jeg det faktisk - byttet jobb, partner, vennekrets eller bosted. Og var fornøyd en stund, til det begynte å krible i kroppen igjen. Jeg er av natur mer glad i endring enn de fleste, og får litt vondt i viljen når det ikke skjer noe på en stund.

Nå har jeg vært godt etablert i over ti år, med en mann jeg har tenkt å beholde og et hus jeg har tenkt å bli boende i. Da jeg sank ned i de etablertes trygge rammer for en ti års tid siden tenkte jeg at det passet veldig fint, fordi større stabilitet i hverdagen betydde at jeg kunne ta større sjanser profesjonelt, uten å føle at jeg mistet fotfestet fullstendig - jeg er tross alt avhengig av at noen deler av livet mitt er noenlunde forutsigbart, jeg også.

Den teorien fungerte greit så lenge jeg faktisk hadde en jobb der jeg fikk utløp for behovet for endringer og utfordringer. Men så fikk jeg ME for snart syv år siden, og plutselig var det ikke noe sted å ta sjanser lenger (i hvert fall ikke uten alvorlige konsekvenser for form og livskvalitet), ingenting som beveget seg og de mest spennende utfordringene jeg hadde, var å velge riktig garn til riktig mønster og å prøve å finne ut hvilken mat jeg tåler å spise.

Glidelåsvirrvarr - sortering gjør godt for en rastløs sjel og er en passe stor utfordring på en litt sliten dag.

Nå er det sånn at jeg ikke lenger har lyst til å hive mann og hus og katter og nettverk over bord og starte på nytt i (for eksempel) Berlin. Jeg har sikkert blitt mer voksen og roligere, men jeg har også lært meg å skalere - å se de små utfordringene som viktige, rett og slett fordi de er de største jeg har tilgang på. Det er slutt på millionbudsjetter og prosjektlederansvar, men det viser seg faktisk at kurvfletting, veving, strikking og alt det andre jeg holder på med, fyller hverdagen til fulle med tanke på rammene og ressursene jeg har til rådighet. Og det er godt.

Noen ganger føles livet litt trangt...

Men noen ganger kommer den gamle rastløsheten tilbake (og Berlin vet å få den frem). Så nå prøver jeg å gjøre noe som kan tilfredsstille endringskløen samtidig som det ikke går på helsa løs. Garnlageret er praktisk talt nysortert, så jeg måtte finne på noe annet - jeg har bestemt meg for at huset skal slankes. Jeg rydder, sorterer og kaster med (ganske) hård hånd. Og prøver å lage noe som likner på luft i livet og huset. Det ser kanskje ikke ut som noen stor endring fra utsiden, men fra mitt stå(sitte)sted betyr det ny utsikt og nye ideer.

Rydderegler. 

En god inspirasjon er Pludrehanne, som også har funnet de snasne ryddetekstene jeg har lånt stjålet. Hun rydder riktignok hver dag, det kommer nok ikke jeg til å gjøre, og kjenner jeg meg selv rett, rekker jeg nok ikke gjennom hele huset før jeg mister farten. Men det er faktisk ikke så viktig, det viktige er at jeg føler at det skjer noe! Og at jeg forhåpentligvis føler at jeg har plass til å puste igjen etterpå, selv om huset nok fortsatt kommer til å være Nannestads fulleste lille hus.

Plass til både pus og nysådd kattegress i vinduskarmen! Og kattebørster, som må stå innen rekkevidde fra godstolen,
så Ellevilde kan overfalles når hun kommer og vil ligge på fanget.

Enn så lenge tror jeg ikke det er synlig for andre enn meg selv, men jeg har altså på to dager kvittet meg med en meter magasiner, en kasse bøker, en sekk med stoff og fem-seks søppelposer med ymse, samt systematisert og optimalisert nesten alle hyller og skap i arbeidskroken min. Noe er kastet, noe gitt bort, noe havner på loppemarked og noe skal nok selges.

Fortsatt fullt nok... Men rot på nye steder betyr i hvert fall at jeg har noe nytt å se på her jeg sitter!

I dag står resten av stua for tur, og i morgen begynner jeg på kjøkkenskapene!

Og ellers?

Ellers er Mikro endelig fri for krage og fri til å komme og gå som han vil. En dag senere enn nødvendig, siden matmor var så dum å ta av ham kragen et øyeblikk for å la pusen vaske seg, og deretter snudde ryggen til akkurat lenge nok til at han klarte å klore skorpa av såret. Så da måtte det gro igjen før han fikk slippe ut. Men nå har skorpa holdt, og det gror fint, så nå krysser vi fingrene for fortsatt frihet. Heldigvis er han en ekstremt tam katt, som kommer og vil ha ekstra kos og oppmerksomhet når han er syk, og ikke blir redd og gjemmer seg selv om vi styrer med krage og medisiner.

Omtrent femten kilo hannkatt på fanget. Varmt. Tungt. Og ganske hyggelig.

Formen begynner så smått å komme seg etter vinterferien, og duger altså helt greit til sortering av mikkmakk i hyller og skap. Ikke til så mye mer, foreløpig, men det går i riktig retning, og så lenge jeg kan holde på med noe som jeg har lyst til å gjøre, er det helt i orden.

Deilig med sol og vår og kragefri!

I kveld er det quiz på den lokale kroa, og Team Noldus skal gjøre nok et (for mitt vedkommende noenlunde alkoholfritt, etter vinterferiens bløtlegging) forsøk på å slå uslåelige Team Tim. Og i helga blir det litt lette fletteøvelser med en venninne som forberedelse til kurvflettekurs om to uker. Det blir deilig, for nå har det kriblet i flettefingrene en god stund. Og ellers skal jeg rydde videre!

Dessuten kommer man enda nærmere uten krage.

Ha en fortreffelig helg, alle sammen!