Blingskjerf og kake uten alt

Hurra for lillesøster som fyller 24 blanke år i dag! Og i den anledning har hun fått et blankt blingskjerf i posten fra meg.

Dette har vært et vevprosjekt av de mer frustrerende, og resultatet bærer preg av det. Så hvis lillesøster aldri bruker skjerfet, har jeg full forståelse for akkurat det. (Hun fikk en liten gave til, altså. En som ikke var hjemmelagd.)

Frustrasjonene skyldtes først og fremst dårlig arbeid med renningen. Her er det mange forskjellige fibre og tykkelser involvert (to typer resikulert silke, bambus, glitter og "sytråd"), og min plan for hvordan dette skulle rennes og dras på veven var vel ikke av den geniale sorten.

Men det ble faktisk renning av det, og ikke forsvant det så uhorvelig mye i rot og tøys, heller.

På dette tidspunktet så det litt håpløst ut...

Selve vevingen var heller ikke helt uproblematisk. Siden renningen var ujevn og glittertrådene filtret seg sammen, er det ganske mye ujevnheter. Dernest var vevskjea var litt trang, så den tykke, resirkulerte silken ble slitt mens jeg vevde og krøllet seg sammen og ble rar noen steder.

Skjerf før damping.

Etter damping. Ikke verst.

I tillegg kjøpte jeg skikkelig skyttel underveis i vevingen, og den trengte jeg også litt tid på å venne meg til.

Travel vevdame med ny skyttel. Oups.

Men resultatet ble bedre enn prosessen, som jeg strengt tatt likte bedre enn jeg hadde regnet med å gjøre, alt mikkmakket tatt i betraktning. Og feilene synes ikke så godt når skjerfet henger rundt halsen.

Så jeg tror det blir flere sånne skjerf med masse rart garn, gitt. Nå har jeg en bedre (tror jeg) plan for hvordan de skal rennes, og så skal jeg kjøpe en skje som er 25/10, der det forhåpentligvis er nok plass til tykke silketråder. Rart garn har jeg nemlig mer enn nok av, og dette er ting jeg ikke kommer til å strikke noe av, for å si det sånn!

Eplekake uten alt!
Vel, ikke uten epler, da. Og ikke helt uten sukker. Men uten gluten, egg og melk er den. Ikke er det nøtter eller sjokolade eller sitrus i den heller, så da har du jo inkludert rimelig mange matintolerante mennesker.

Utgangspunktet er Anne Spurklands glimrende oppskrift på studentmuffins bakt med kikerter. Jupp, med kikerter. Men de smaker altså slett ikke kikerter, de er bare veldig gode. Oppskriften er forresten med vanlig mel - jeg bruker litt havregryn, litt havremel og litt glutenfri melblanding.

Glemte å ta bilde før vi begynte å spise...

Jeg doblet ganske enkelt oppskriften, helte i en 24 cm springform, skar tynne epleskiver og dyttet nedi. Kanel hadde sikkert vært godt på, men det tåler jeg ikke.

Jeg brukte dessuten ikke hvitt sukker, men noe rørsukker og en del rismaltsirup, for det tåler jeg bedre. Stekte bortimot en halvtime, tenker jeg.

Knallgodt! Og forteller du ikke gjestene at denne er uten alt, gjetter de det aldri.

Og ellers?
Ellers er jeg redd de siste ukenes overforbruk av energi er i ferd med å hente meg inn. Enten det, eller så reagerte jeg mer på maten i går enn jeg hadde regnet med (hjemmelaget is med eggeplommer er en mulig synder. Eventuelt ble det rett og slett for mye sukker).

- Hva er det du peker på meg med?

Etter en veldig hyggelig 17. maiformiddag med pent vær og tog og kake og is var jeg i hvert fall nokså flatklemt, sov en drøy time og satt pent og stille i stolen min resten av kvelden.

- Skal vi ikke leke litt med denne?

Men jeg håper fortsatt på hagehelg. Det hadde vært sabla kjekt å få ut en del planter til herding før det blir knallvarmt og stekende sol til uka... Første dose pelargonier er alt trillet med trillevogn fra "biblioteket" og ut på verandaen, så får vi se om det ryker en gjeng ut gjennom kjellervinduet senere i dag.

- Jeg kan hjelpe til!

Og så har jeg tenkt å legge i vann litt flettepil. For nå har jeg så mange kurvideer at hodet holder på å eksplodere. Og jeg har reservert plass på kurvmagerskolen til høsten! Så får jeg se utover sommeren om formen ser god nok ut til at jeg tør si ja til plassen.

Ellevilde, røyte? Neeeeida....

Fortsatt fin himmelspretthelg til dere alle sammen!

Mat, planter, bøker og strikketøy. Og katter.

Det er vel hverdagen greit oppsummert, egentlig.

Først mat:

Lahmacun!
Vel, nesten, i hvert fall.

Vi har flere ganger før lagd lahmacun, den tyrkiske versjonen av pizza, etter Rick Stein sin oppskrift på BBC Food, men i dag har jeg lagd glutenfri lavhistaminversjon!

Nå skal det ikke så mange endringene til, siden dette er overraskende histaminsnill pizza i utgangspunktet, uten tomater og ost som den er.

Glutenfri bunn lagde jeg av en pakke Orgran pizza & pastry multimix. Fem minutter, tar det, og hever som rakker'n. Litt alarmerende, egentlig, tror det er mye rart i den. Kjevling er en historie for seg selv, men jeg har fått teken og en god bakematte, så da går det bra.

Lammekjøttdeigen ble byttet ut med nymalt kjøttdeig og paprikaen skrelt. Sitron, løk, pepper og hvitløk ble droppet. Jeg hadde ikke så mye bredbladet persille, så halvparten ble byttet ut med ruccola.

Fyllet skal trykkes tynt ut over bunnen. På de tre første ble det litt tynt, og på de tre siste ble det litt tykt.

På toppen hadde jeg ricotta og ruccola. Fetaost og sitron er enda bedre, men gjør mye, mye verre, så da er valget enkelt. Men pinjekjerner kunne jeg gjerne hatt på, egentlig, det er godt.

Spis med kniv og gaffel, eller bare brett sammen og legg innpå! Nam!

Sjal på gang
Fins det ingen grenser? Tydeligvis ikke. Det Bunnløse Internettet pøser på med nye sjalsoppskrifter, og jeg lar meg friste. Sist av Marmalade, designet av Tetiana Otruta. Tror hun er ukrainsk, men bor i New York. Sjekk bloggen hennes her. Jeg strikker i fine, røde Drops Babyalpaca Silk fra Garnstudio.

En av de virkelig morsomme tingene med nettet er å kunne prøve mønstre fra strikkere med bakgrunn fra så mange forskjellige strikkekulturer! Og for øyeblikket blåser det helt klart en vind fra øst hva sjalsmønster angår.

Det andre, litt i overkant konsentrasjonskrevende sjalet jeg holder på med, er nemlig også designet av en russisk(talende, i hvert fall) designer, nemlig My heaven av patusha. Dette blir kanongromt i Malabrigo lace, men jeg klarer simpelthen ikke å lære bordmønsteret utenat, så det går en smule trått.

Hysterisk haging
De siste dagene har jeg holdt på så mye jeg har klart i hagen for å komme noenlunde ovenpå før gresspollenhelvetet braker løs - i morgen, sannsynligvis. Nå har jeg i hvert fall planter nok å plante...

For i går ble det et planteloppemarked til. Ikke så stort og proft (eller billig) som på Skedsmo, men med helt ok uttelling like fullt. En del stauder, noen grønnsaker og urter og en lilla syrinbusk!

Jeg fikk telefonnr. til en dame i nærheten av lederen for hagelaget, og motet meg opp og sendte damen en melding og tigget om skyss. Og det fikk jeg! Ikke verst. Kunne ha skrevet en hel del om både damen med skyss og damene i hagelaget, men tror jeg lar være. Snillest sånn.

Stolhaging
I dag har jeg vært ute og bunkret opp med allergimedisiner og hentet bokpakke. Formen er fortsatt "fin i kroppen, treig i toppen", men i ettermiddag fikk beina hvile med litt stolhaging med Ellevilde på fanget.

Hva er det vi leser?

I bokpakken fra Hageselskapets bokklubb lå det nemlig tre gromme bøker: Trær og busker i norske hager, John Brookes' Små hager (gratis!) og selve mandelen i grøten: Den nye utgaven av Hvilken plante hvor av Jane Schul.

Besteste hageboka!

Jeg har den forrige utgaven, og har vært i tvil om jeg skulle kjøpe den oppdaterte, men så fikk jeg et tilbud....

Dette er Den Beste Hageboka ever. Det eneste den ikke har, er herdighetsangivelser og bilder av alt som er omtalt, men som planleggingsverktøy er det ingen over, ingen ved siden.

Her er lister over planter for sandjord, skygge, tørt og vått, planter som blomstrer tidlig og sent, sortert etter bladfarge, blomsterfarge og fasong, planter sneglene ikke spiser, bunndekkere, lavallergene planter og en egen liste over planter som kan vokse i skvallerkål!

Ja takk!

Digger, digger, digger.

Syntes ikke den var så spennende, jeg. 

Og ellers?
Ellers er det Nannestadfestival i helga, og det er som vanlig meldt sønnavind så vi får hele tivolilyden inn i hagen. Sånn er det bare, og det er derfor man har ørepropper. Verre for de som bor øverst i lavblokka i sentrum og plutselig har toppen av pariserhjulet utenfor verandadøra.

En liten tur ned for å se på kåringen av årets nannestadsokning blir det kanskje, Bondelaget står for kåringen og en av øvelsene er langstøvelkasting. Interessant. GT Sara kommer, og biblioteket selger ut bøker ingen låner lenger. Best jeg redder noen av dem.

Men i kveld er jeg alene hjemme, siden mannen er rockemann og spiller konsert i Oslo. Jeg kan love deg at det ikke blir så mye rocking her i huset. Planen ser sånn ut:

Strikketøy, katt, pc med lydbok og en god kopp syltynn roibooste.

Håper langhelga farer godt med dere alle! 

Regning med mange streker

Lørdag dro jeg av gårde, full av optimisme og med betalingskortet rastløst i lommeboka. Det skulle ikke bli så lett, nei.

Første strek i regningen
Riktignok skar den første planen seg allerede før jeg dro, siden Mauds garn plutselig opplyste på Facebooksiden sin at de holdt på å flytte Oslobutikken til Lillestrøm! Uten en dags forvarsel! Nå var det heldigvis ikke noe jeg virkelig trengte derfra, men jeg hadde planlagt å bruke litt penger, så det var jo synd for dem.

Andre strek
Oslo S er stengt, og det går buss for tog fra Lillestrøm. Jeg visste om det på forhånd, og planla å ta flybussen fra Gardermoen. Den var full da jeg kom, ingen ekstrabuss og en halvtime til neste, takk. Ikke aktuelt, så jeg spanderte på meg en honnørbillett på flytoget i stedet.

Etter litt virring i Lillestrøm fant jeg bussen videre, sank lettet ned og ble øyeblikket etterpå overfalt av en mor med to små franske døtre. Full forståelse for at det var varmt og trangt og at ungene var slitne, men sutring på fransk er virkelig vannvittig slitsomt. Det minnet mest om hvining, egentlig, og jeg skjønte plutselig hvorfor franskmenn gir ungene sine rødvin i tåteflaska.

Tredje strek
Nuvel. Jeg dyttet øreproppene enda lenger inn i ørene og fordypet meg i strikketøyet. Lett susete steg jeg av på Oslo S tyve minutter senere. Første prosjekt var å finne siste nummer av Knitscene. Det var det ingen av Narvesenkioskene på Oslo S som hadde. Hvor i all verden er det jeg har kjøpt det før?

Fjerde strek
Neste stopp: Strikkedilla og Dropssalg. Men de hadde ikke verken Baby alpakka silk eller det nye lace-garnet, og det var det jeg skulle ha. Og ikke noen fine farger igjen til tovet veske, som var plan B.

Strek fem og seks
Innom to stoffbutikker og ser på kjolestoff. Finner ingenting jeg liker. Kanskje jeg kan bruke den brune og kremfargede satengen jeg kjøpte i fjor?

Strek seks og en halv
Husfliden: Ikke noen vevskje enda. Men fikk i hvert fall kjøpt en skjekrok - den brukes til å tre renningen gjennom vevskjea.

Og så kjøpte jeg to hesper Hoelfeldt Lund strikkegarn av spælsau! Dette har jeg hatt lyst til å prøve en stund, siden venninna min forhåpentligvis skal ha et par sauer. Vi har dessuten liggende spælsau-ull som vi skal lære oss å karde og spinne fra, så det er kjekt å se hvordan det kan bli.

Garnet er ganske stivt, men ikke verre enn f.eks. pt2. Og det er blankt! 224 meter pr 100 gram skulle vel være omtrent worsted weight, tipper det strikker opp til 18-21 masker pr 10 cm. Håpet er å strikke votter og kanskje en lue, jeg må bare overvinne kneika med å strikke flerfarget mønster...

Strek syv og en halv
For sikkerhets skyld toppet jeg ettermiddagen med en tur til Majorstua i Holmenkollstafettkaoset, bare for å oppdage at Tjorven hadde stengt for en halvtime siden. Ja, ja.

Og ellers?
Etterpå var det slutt på stekene, og kvelden ble riktig hyggelig, og flyten så pass god etter hvert at jeg kom hjem med flybussen utpå morgenkvisten... Det kostet nok en hel del, men jeg kom fra det hele med en skje eller to i behold.

Jeg lærte nemlig noe nyttig om øl, gluten og histaminintoleranse. Først var vi på Schouskjelleren Mikrobryggeri, og de hadde glutenfritt øl! Lykkelig og glad satte jeg til livs to flasker, og ble forskrekkelig dårlig. Susete i hodet, varm og kald om hverandre og med skyhøy, ujevn puls og knallrøde, såre lepper. Hmmm. Ikke akkurat histaminfritt, det ølet der.

Linda eksperimenterer med mobilkamera i mørke kjellere,
og Stine er blitt gammelrosa, men smiler likevel.

Neste stopp var Glød på Grünerløkka, og her har de Sol. Det er hvetefritt, lyst og tydeligvis med et mye lavere histamininnhold, så etter et par flasker til begynte hodet å klarne (!) og leppene å få mer normal farge. Jeg antar dermed at histamininnhold er viktigere for meg enn gluteninnhold...

I går sjekket jeg litt på nett, og fant ut at det er umulig å finne ut hvilke ølsorter som har høyt eller lavt histamininnhold. Men i hovedsak ser det ut til at lyst øl på flaske som oftest har mindre enn mørkt øl på tapp. Så det forklarer nok hvorfor jeg tåler Sol og Corona relativt bra, for jeg er faktisk ikke på langt nær så sliten som jeg hadde trodd jeg skulle være.

En meget sjeldent øyeblikk: Alle fem på ett brett. Eller på en seng, om du vil.

Ellers har det ikke skjedd så mye, nei. I dag har jeg vært med en venninne på Felleskjøpet og sikret billige pallekarmer til kjøkkenhagen, og i kveld skal jeg prøve å få lagd vaniljeis til i morgen. Vi har ikke de store planene for nasjonaldagen, men vurderer en liten tur ned til folketoget. I hvert fall skal jeg spise is og vafler!

Ha en fin 17. mai! 

Min egen ost

Dette blir altså en post om mat. Mat som er litt spesialtilpasset sær diett men som likevel er god og som kan lages uten diettilpasninger også, nærmere bestemt RICOTTA!

Jeg kom over en oppskrift på hjemmelaget ricotta hos A Garden for the House, og ricotta har lavt histamininnhold, så jeg tenkte "genialt! Denne kan jeg lage med laktosefri melk!"

Vel, ikke sånn helt uten videre. Vanlig laktosefri (og laktoseredusert) melk er nemlig superpasteurisert og har holdbarhet i et halvår eller så, og det blir det visst dårlig ost av.

Så, da lager man egen laktoseredusert melk. Jeg har kjøpt Lactrase kapsler i Sverige, men de skal også være å få hos Apotek 1, eller direkte fra importøren . Disse kan man ta som vanlig enzymtabletter, eller man kan drysse innholdet av to kapsler i en liter melk, riste godt og la stå i et døgn. Vips! Laktoseredusert melk.

Dagen etter blandet jeg melkeliteren (helmelk, for sikkerhets skyld) med en teskje sitronsyre (fins i bakehylla i butikken) og varmet opp i vannbad. Det går fint å varme rett i kjele, men jeg orker ikke å stå og røre hele tida.

Helst til over 80 grader. Fram med termometeret vi kjøpte på Europris da vi drev med ølbrygging for noen år siden. Neste gang stopper jeg kanskje ved 75 grader, de siste fem tok uhorvelig lang tid...

Trekke av plata, la stå under lokk i ti minutter så ostestoffet (stort sett kasein, altså melkeprotein) blir felt ut. En annen fordel med vannbad er at du holder tempen oppe under utfellinga.

Så er det siling. Jeg åpnet to kaffefiltre og la i en finmasket sil, og det funket greit nok. Helst bør man vel ha osteklede, så det kan henge skikkelig, men det aner jeg virkelig ikke hvor jeg får kjøpt. Noen tips? Og hvordan ser egentlig osteklede ut?

Bland i salt. La stå. Med lokk på hvis du har katter eller fluer på kjøkkenet. Minst en time, synes jeg, gjerne en hel del timer. Skal du ha den riktig fast, sett den i kjøleskapet over natta.

Første porsjon ble spist et par-tre timer senere, med rismaltsirup over til dessert. Nam! Tenk hvis jeg kunne hatt nøtter og frukt på også... Men det var godt uansett!

Ikke mye ost av en liter melk, men det koster da heller ikke stort mer enn en tier å lage. Neste gang skal jeg prøve med litt mer sitronsyre og kanskje lettmelk? Holdbarheten er så som så, så resten ble fordelt mellom kjøleskap og fryser.

Jeg sovnet som en stein etter å ha spist desserten, men det kan jo skyldes så mangt. Prøver igjen i dag, og går det bra nå, så blir det mere ost framover! Her er endelig noe jeg kan ha over pastaen som saus, som pålegg, ha på tyrkisk pizza i stedet for feta, bruke som dressing, som dessert, i ostekake... Uendelige muligheter, hvis jeg bare tåler det! *krysser fingrene!*

Og ellers?
Jeg har strikket ferdig en hemmelighet til, den får dere se neste uke, håper jeg. Fortsatt ikke begynt på noe nytt, og er nå nede i rekordlave seks pågående prosjekter.

I kveld trodde jeg virkelig at jeg skulle komme meg på strikkekafé, men i går kveld kom Carusokatten haltende inn med hovent kne, så det blir besøk hos dyredoktoren i stedet.

Stusslig pus

Han går på beinet, så det er ikke knekt, men han har et sår der, så det må nok rens og antibiotika til, i det minste.

Katter får lett infeksjoner i bittsår, og siden de har så løs hud ligger det ofte betennelse under huden og ulmer uten at man oppdager det før hele byllen sprekker med et splætt og verdens verste lukt. Æsj for deg og kjempeau for pusen. Så "føre var!" er regelen for bittsår på katt!

Tørr og fin seng til Mini Me.
Og finfin kamuflasjeutsiktspost til småfuglene i buskene. 

Ute er det tørt, tørt, tørt. Jeg håper virkelig det kommer regn snart. Kanskje allerede i dag, hvis vi er heldige.

Ikke noe vits å luke, ugresset sitter bom fast, og dessuten kommer det til å sprute opp en bunke til ved første regnskyll. Ikke verd å plante ut eller å dele og flytte planter, siden utekrana gikk til h****e i vinter og jeg ikke orker å slepe vannkanner rundt og vanne smått og nytt og flyttet.

Men hvis det skyer over i dag, ryker de første inneblomstene ut! Og kanskje noen av de anemiske pinglene i kjelleren også. Nå er det meldt skyet til over neste fullmåne, og ikke en minusgrad i sikte, så da tar jeg sjansen!

Fin onsdag til deg også!