Først meg selv...

Jeg har erklært januar for egomåned. Litt forberedelser til kurs må det bli, og litt Likt & ulikt-jobbing med strikkemønstre og epla-butikk, men ellers skal jeg etter beste evne bruke tida på meg selv. Jeg skal begynne hos psykomotorisk fysioterapeut, jeg får soneterapi hos en venninne som holder på å utdanne seg til soneteratpeut, jeg skal ta meg tid til å lage ordentlig mat jeg tåler, og jeg skal først og fremst lage ting til meg selv.

Men først måtte jeg tømme hode og skap litt, så det gikk an å tenke nytt. Så jeg startet med en real opprydning, og gikk gjennom alle halvferdige strikkeprosjekter med hård hånd. En god del av dem var faktisk ikke rørt siden siste gjennomgang, og de fikk fyken nå. Jeg er ikke sånn som klarer å strikke ferdig ting jeg ikke blir fornøyd med (og selge dem, for eksempel), og da er det mye bedre å gi garnet sjansen til å bli noe annet i stedet for å ligge der og lage dårlig samvittighet.

Garn fra mislykkede strikkemaskinprosjekter klart for nye oppgaver!

Etter opprydningen var jeg faktisk nede i rekordlave FEM pågående strikkeprosjekter (pluss et teppe som skal monteres), og ett av dem venter jeg på mer garn til. Det er virkelig helt uhørt få til meg å være, og utløste selvfølgelig et akutt anfall av startisme.

Og garn fra mye dårlig håndstrikkesamvittighet.

Heldigvis, kanskje, var det opptil flere av de nye prosjektene som viste seg å ikke fungere etter hensikten (feil strikkefasthet, ikke nok garn, ser bare ikke bra ut), så de ble dermed kassert nærmest før de hadde startet. Så da fikk jeg ryddet kraftig i køen på Ravelry også.

Tranebær, heter fargen, og er ikke så orange egentlig.

Ett nytt prosjekt har foreløpig overlevd, selv om jeg er veldig usikker på det også. Det er en genser i Pickles' sitt utgåtte yak-kasjmirgarn, som virker mistenkelig mykt og lite slitesterkt. Jeg strikket først en genser på maskin, men den ble kort og stiv og rar, så nå har jeg rekt opp og begynt på en genser for hånd. Men som sagt, garnet virker lite slitesterkt, så jeg er usikker på om det er verdt jobben å strikke en genser av det. På den annen side - jeg ser ikke helt hva annet jeg skal bruke alt garnet til.

Symaskinene har kommet frem fra hjørnet sitt etter juleferien også, og jeg har startet så smått på ullstoffene jeg kjøpte fra Janus i høst. En enkel genser så langt, og en barnegenser av restene. Jeg har stoff til en genser eller to til, og vurderer sterkt å bestille en dose til - dette er kjappe og gode basisplagg av den typen jeg bruker mye.

Og denne er ikke så skrikende lilla. Men lilla er den. 

Mønsteret til denne er en barnemodell fra Ottobre - jeg har sydd størrelse 170 og utvidet halsåpningen og klippet av ermene litt... Ja, jeg er bitteliten. 164 ville nok ha passet bedre.

Ikke helt kurant tvillingnålsøm. Og den sedvanlige patinaen av kattehår.

Men den er deilig varm og behagelig tynn uten å være for sjaskete (selv om den er skrekkelig krøllete på bildet. Den er brukt to dager i strekk og har ligget i en haug over natta), og med litt bedre styring på tvillingnåla blir neste forsøk såpass at det kan brukes ute blant folk uten jakke over baken også.

Og ellers?

Jeg har fått strikkemaskinmotoren i gang i dag! Pappa har lagd en overgang jeg manglet, og nå suser den frem og tilbake som den skal. Nærmere presentasjon kommer når jeg får prøvd den litt mer. Julegave-til-meg-selv-garn fra garnudsalg.dk er testet og funnet prima vare, så i morra, når prøvelappene har gått seg til, skal jeg lage mønster.

Helt usedvanlig - bror og søster sammen, og der lå de i timesvis.
Vanligvis krangler de så busta fyker etter to minutter.

Ellers har formen holdt seg forbausende bra gjennom jula. Noen stille dager har det vært, og jeg må holde igjen litt foreløpig, men ingen større kollaps så langt. Hurrahurra! Til uka begynner det å bli litt program igjen, legetimer og fysio og sånn, men fortsatt blir det mest puslerusle hjemme, og det kjenner jeg at gjør godt.

Joda, det er plass til Ellevilde også i den kurven. Så vidt.

Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

Veve, flette, strikke, fikle...

Jeg har følt meg litt som en av julenissens hjelpere de siste ukene. Ikke at jeg er ferdig med mer enn en julepresang, men jeg har lagd, lagd, lagd. Og det er digg! Bare synd jeg ikke rekker å blogge innimellom - men på Facebook kommer det oppdateringer litt oftere.

På lørdag var det Salig blanding i Maura, og siden jeg har vært postferiesliten og ikke hatt bil, har jeg bare vært hjemme og produsert. Flettet, vevd, sydd, strikket, lagd smykker og loffersløyd.

Så her kommer, raskt oppsummert, det jeg har lagd og husket å ta bilde av de siste ukene.

 Kurver

Deilig å flette skikkelig masse igjen! Nye modeller, nye teknikker og ny pil - nå har jeg lyst til å flette masse mer! 

Håndarbeidskurv med madeirakant. Da den var ferdig, fant jeg ut en mye enklere måte å lage flettekanten på, så disse må jeg lage flere av!

Første forsøk med avbarket pil! Den grå pila er uten bark, og kokt i aske. Jeg likte godt å jobbe med den avbarkede - litt stiv, men sitter bedre på plass der du legger den. Og så er den fletteklar etter bare et par timer i vann. 

Knøttekurver! Morsomt å flette bittesmå kurver av restene. 

Firkantede zarzokurver. Disse er en variant jeg selv har videreutviklet, og jeg er så smått fornøyd med modellen. Dette er lette, rimelige og ikke spesielt solide kurver, men perfekte til brød, pynt eller en liten gave når du skal bort. 

Et par av zarzokurvene igjen, og en mellomstor håndarbeidskurv. 

Og så måtte det jo bli noen fuglematere. 

Vevde skjerf

Skjerf i ull, alpakka, bambus og silke. Disse har stått på veven siden januar... Men høst er vevetid, og nå var det godt å få dem ferdige!

Armstrikkede halser

Disse har vi strikket en god del av, og solgt de fleste av. Så nå skal vi lage flere! Strikket på armene i dobbel Polaris. 

Loffarsløyd

Loffarknagger montert på slitne plankebiter. 

Babyulltøfler

Litt hyggelig håndsøm på slitne kvelder i stolen. 

Smykker 

Skinnhjerter på kjede

Frynser og perler i skinn

Engler i nysølvtråd. Disse har det også gått en del av, og jeg skal lage flere. 

Ikke verst, eller hva? Trikset for å lage så mye når man egentlig er i nokså dårlig form, er å ha masse forskjellige prosjekter på gang hele tida, så man kan bytte på etter hvert som formen utvikler seg. Jeg pusler ofte med litt småtteri om morran, så fletter jeg midt på dagen, gjerne med en real pause og litt strikking eller noe, og så vever jeg om kvelden og til slutt strikker jeg eller syr småtteri for hånd. Godt med pauser hele tida, og huske å legge fra seg det man holder på med før hodet eller ryggen eller hendene blir slitne. Og så hjelper det unektelig å ikke ha bil og ikke kunne komme seg ut omtrent i det hele tatt!

Og ellers?

Ellers er vi så smått i gang med å produsere nye ting til neste marked, som er Før nettene blir lange, på Huser gård i Fenstad 16. og 17. november. Der har vi aldri vært før, så det blir spennende. Mandager er sydag i husflidslaget, og i dag skal jeg sy puter og kanskje votter sammen med Krukka. Det vi får ferdig, selger vi under fellesnavnet vårt, Likt & ulikt.

- Den kurven der får du ikke plass i, sa jeg.

Bilen er syk, som sagt - sannsynligvis alvorlig syk. Ergerlig med en så ny bil, så nå håper vi bare at den faktisk lar seg reparere for en sum som ikke er helt uforsvarlig å bruke. Eller at selgeren må dekke det som mangel. Uansett er det lenge uten bil, og mye styr og masing, og det er ikke noe jeg liker. Men sånn er'e bare.

- Ikke si det, sa Mini me

Formen er så smått på oppadgående, selv om jeg kjenner godt i dag at det har vært en lang og travel helg. Men også en veldig hyggelig og morsom (og ganske så innbringende) helg, så humøret er bra selv om kroppen småprotesterer litt.

- Jeg bare går noen runder, så blir jeg mindre og mindre...

Og så må jeg reklamere litt for brodern. På torsdag åpner utstillingen Inside Outside Arcitecture på Museet for samtidskunst, og brodern (Øystein Aasan) er en av kunsterne som vises. Utstillingen er satt opp i forbindelse med en utstilling om Louis Kahn på Arkitekturmuseet, og begge utstillingene anbefales selvfølgelig varmt.

- Se, akkurat plass til en Mini me.

Men nå er det på tide å komme seg i dusjen, og å komme seg ut i verden med symaskinene! Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

- Jeg blir her, jeg. 

Opp og ned og frem og tilbake

Først av alt: Takk for alle varmende kommentarer på posten om Ludde. Det gjorde godt å skrive om henne, og godt å lese alle de omtenksomme kommentarene!

De siste ukene har vært rimelig opp og ned. Først døde Ludde på mandagen, torsdag samme uka gikk kloakken tett (vi fikk den opp etter tre timer, men må nå innse at det ikke lenger holder å spyle to ganger i året. Noe må gjøres.), lørdagen var jeg på marked og solgte over all forventning, så var jeg skrekkelig sliten noen dager, på onsdag kom lokalavisen for å skrive om husflidslaget, og på fredag ble bilen syk. Potensielt skikkelig syk, i hvert fall så syk at den må ha hjelp for å komme seg på verksted. Men på søndag kom brodern på besøk, og i morgen grytidlig drar vi til Malta for fire dager sol og varme, så det må da bli bedre nå, sant?

I det minste har jeg omsider fått ferdig jakka jeg har sydd på i det som føles som en liten evighet. Den har vært både opp og ned og frem og tilbake, den også, men nå er den altså ferdig. Og ikke så aller verst heller.

Hmmm. Møkkete speil. 

Mønsteret er fra et gammelt nummer av Ottobre, og er egentlig en lengre kåpe i tynt ullstoff. Jeg klippet jakka som kåpe, men etter å ha satt den sammen og fått den på, så jeg at den måtte bli jakke i stedet. Så da klippet jeg av den. Ytterstoffet er tilbudstwill fra Stoff og stil, fôret er tilbudsacetat fra Midha på Grønland.

Kjekt å kunne bruke farger man liker men ikke kler som fôr! Fargerik hempe ble det også.

Fôret har også vært en historie for seg selv. Først hadde jeg et støvet orange ett, i poplinsaktig bomull, men etter å ha prøvd jakka på, skjønte jeg at det ikke var glatt nok. Jakke krøyp oppover ryggen bare jeg rørte meg, og det så ikke så stilig ut. Så da måtte jeg kjøpe nytt fôr og klippe på nytt.

Og siden jeg like vel måtte ha opp halve jakka, klippet jeg nye ermer med det samme, siden de var litt trange. Så da fikk jeg brukt den nye boka om å tilpasse mønstre, i hvert fall, og det funket sånn noenlunde.

Knapper fra lagersalg hos Mauds.

Selvfølgelig måtte spretteren glippe. Rett forbi knappenåla jeg hadde satt inn for at det ikke skulle skje.

Så etter å ha sydd ermer og fôr to ganger og lagt opp jakka tre ganger, er den endelig ferdig. En del skjønnhetsfeil har den, men jeg har lært masse og fått en hverdagsjakke med plass til litt under. Og morsomt har det faktisk vært, selv om jeg har knøla en hel del. Og så er jeg i hvert fall bedre forberedt når jeg kommer så langt som til å sy ullkåpa jeg har drømt om i åresvis!

Og ellers?

Ellers homper livet som sagt litt opp og ned og frem og tilbake. Men ferien er i det minste kjøpt og betalt, så den får vi bare nyte. Heldigvis er brodern her og passer hus og pus mens vi er borte - han holder på å sette opp sin del av utstillingen Inside Outside Arcitecture, som åpener på Museet for samtidskunst 18. oktober. Så har jeg reklamert litt for den også!

Skal det være finvask eller kokvask, lille venn?

 Men først er det ferie, og så er det på tide å sette fart i produksjonen til årets Salig blanding den 12. oktober. Krukka og jeg har lagd vårt eget "merke", Likt & ulikt, for fellesprosjektene våre. Egen Facebook-side har vi også! Og så har vi flere planer enn det er timer igjen til messa, tror jeg, så det må litt planlegging og hard prioritering til, er jeg redd. Men moro blir det!

Tørker i hvert fall best sammen med ullvasken. 

Nå får jeg se å få pakket ferdig - Malta neste! Ha en fortsatt fin høstuke!

En litt rar og grønn jakke

Jeg satt her og lurte på hva jeg skulle bruke fredagskvelden til, og så kom jeg på at jeg strikket ferdig en jakke mens jeg var på Sørlandet. Og den kan jeg jo vise frem, selv om den ble litt rar.

Forresten, mens jeg husker det: Det er Wilma med W som fikk jakken i forrige innlegg. "Som i Flintstones", sa pappaen, så da husker vi nok det.

Men tilbake til den litt rare jakka.

Jeg har lett etter garn til dette mønsteret en god stund, og endte til slutt opp med Mandarin naturell fra Sandnes, i en nydelig (og utgått, selvfølgelig) grønnfarge (grønnere enn på bildet). Jeg liker garnet godt, jeg, selv om det i følge Sandnes sine nettsider egner seg godt til for eksempel vaskekluter. Mange plagg gjør seg bedre i ikke-mercerisert bomull, synes jeg.

Mønsteret er fra Classic Elite Yarns, gratis og heter Wool Bam Boo Scallop Lace Cardi, enkelt og greit. Fra toppen og ned, helt ok mønster å følge. Jeg er av den korte sorten, og de centimeterne jeg mangler, mangler i ryggen. Så for ikke å få livet på hoftene og utringningen over beltespenna, kortet jeg inn ryggen en del og gjorde utringningen litt mindre dyp.

Overraskelsen er at den er såpass trang over livet/hoftene, dvs. at blondedelen er trangere enn resten av jakka. Det hadde jeg ikke helt kalkulert med, og jeg er ikke fullstendig overbevist om at jeg liker at den er smalest der jeg er bredest, for å si det sånn.

Men på bildene ser det jo ikke så verst ut, så kanskje jeg kan venne meg til det? Jeg trodde først at jeg kanskje kunne bruke den med bare de to øverste knappene lukket, men jeg ser jo at det ikke gir meg den beste holdningen...

Mer om pinner og garn og slikt på Ravelry.

Og ellers?
Ellers er det fredag og jeg er alene hjemme. Jeg er invitert på strikkekveld hos Sissel, og sitter her og tenker at det hadde vært hyggelig å ta en tur, men så reiser jeg meg opp og kjenner at det skal jeg nok ikke. Hele kroppen rutsjer liksom ned langs beina og blir liggende rundt anklene som en alt for stor og tung bukse, og da blir det litt slitsomt å flytte seg.

Mikro og mamma har sovet lunsj i dag. 

Så pusene og jeg skal bli i godstolen i helga og lade opp til Øyafestival neste uke. Jeg har vanligvis mine beste uker i løpet av året i midten av august, og satser på stor pollennedgang og ditto formøking i løpet av helga... Håper ferien ikke sitter alt for hardt i. Ellers er det jo flaks at favorittfestivalen arrangeres i august, og at den ligger så nærme og konsertene slutter så tidlig at vi kan ta bussen hjem til egen seng om kvelden.

Nei, nå skal jeg sannelig unne meg litt is, tror jeg, siden jeg ikke får dra på fest. Ikke så dumt, det heller. Og salte, ristede mais er det kanskje også i skapet?

Håper dere får en fin helg!

Firkantede pinner og mye annet rart

Du er herved advart: Dette blir et langt et!

Om hamburgere og hjemmelagd og sånn
Jeg var heldig, og ble flasket opp på hjemmelagd og hjemmereparert. Det var i grunnen litt underlig at vi kjøpte noe ferdig i det hele tatt, for ikke å snakke om første gang vi leverte noe inn til reparasjon. Kunne ikke pappa fikse det? Men nei, pappas akilleshæl var elektronikk, så da lillebror og jeg hadde trykket inn to knapper samtidig på kassettspilleren, måtte han kapitulere.

Ellers ble maten dyrket på åkeren, penklær og gardiner sydd på mammas grønne Husqvarna og gensere strikket for hånd. Mormor strikket sokker og lappetepper. Biler ble demontert og remontert og huset bygd på og møblene lagd av trær pappa hadde hogd i skogen.

Jeg foretrekker også å lage selv fremfor å kjøpe ferdig. Ferdigmat tåler jeg ikke, så det gir seg jo selv, men helst vil jeg bare kjøpe verktøy og materialer og ellers lage alt selv.

Men jeg har blitt litt flinkere til å innse at jeg ikke har tid og krefter til å lage alt jeg har trenger og har lyst på, og det samme gjelder mannen, som både studerer, jobber to jobber og spiller i band. Så vi prøver å velge våre kamper med omhu, og kjøpe ferdig ting det virkelig ikke lønner seg å lage selv. Eller som vi har innsett at vi aldri kommer så langt som til å lage selv. Som strikkemapper. Og drivhus.

Firkantede strikkepinner!
Nå går det jo an å lage sine egne strikkepinner også, men så langt har jeg altså ikke gått. Derimot falt jeg for den siste hypen i strikklandia: Firkantede pinner.

Dette skulle være himmelen! Sååå mye bedre for hendene å holde i! Folk som aldri har klart å få riktig strikkefasthet, treffer nå anbefalingene på banderolen på første forsøk! Også strikker man så jevnt! Og disse skulle i tillegg ha en vaier som ikke krøller seg, selv rett ut av pakka.

Så da jeg så at Limmo design hadde fått inn firkantede rundpinner falt jeg for fristelsen.

Jeg lette strikkevogna rundt etter et prosjekt å prøve dem på. Siden de forandrer strikkefastheten, kunne jeg jo ikke bytte ut hvilke som helst 3,5 mm pinner, samtidig som jeg gjerne ville teste dem på glattstrikk frem og tilbake, som er min store utfordring hva gjelder hender, skuldre og ikke minst jevnhet.

Så, som bestilt, fikk jeg vite at lille Wilma hadde kommet til verden kvelden før. Da var saken grei: Babyjakke i Debbie Bliss baby Cashmerino!

Men er pinnene så bra som lovet?

Bedre for hendene:
Nei. Ikke for mine, i hvert fall, heller tvert i mot, foreløpig. Kanskje fordi jeg strikker løst, eller fordi jeg holder pinnene rart? Kanskje viktigere for de som holder så hardt at de bøyer pinner?

Strikkefasthet:
Har aldri vært lenger unna. Veldig løst. Dette må også gjelde krampaktige strikkere som må strikke tynne sokker på pinne 3,5 for å komme under 40 masker på desimeter'n.

Jevnt:
Tja. Mulig det har blitt litt bedre etter hvert, men nederst ser jeg i hvert fall godt hvor vrangradene er, og Baby cashmerino retter ut maskene godt på egenhånd.

Vaier: 
Den krøller seg ikke, det skal den ha. Men til gjengjeld er den jo så myk at jeg ikke kan flytte strikketøyet framover med en hånd, som jeg pleier.

Altså:
Jeg er ikke frelst. Ikke enda, i hvert fall. Men jeg kommer nok til å bruke dem, de er helt ok, og jeg liker belegget på dem. Litt butte i spissen, men det er jo kjekt å vite at jeg ikke trenger å bytte ut alle Knit Picks-pinnene mine!

Alt det andre rare
I rask og usystematisk rekkefølge!

Fra Limmo design, sammen med pinnene:

Håndfarget 1-tråds sjalsgarn, 600 meter og 100 gram. Her er det korte fargerapporter, så mønster må velges med omhu.

"Knitting from the Top" av Barbara Walker kom også i posten forrige dagen. Jeg hørte rykter om at den var utsolgt fra forlaget (igjen), så da jeg så at Amazon.com hadde ett eksemplar igjen, heiv jeg meg over det. Og dette er boka jeg skulle ha kjøpt først, i stedet for den "Modern Top Down Knitting" jeg var så skuffet over.

Oversikt over forskjellige økinger!

Her er alle fremgangsmåtene og beregningene (så få som mulig, riktignok), og ikke bare fancy mønstre.

I det hele tatt en nyttig bok, tror jeg! Har planer om å prøve noe av dette på strikkemaskin også.

Og mens vi snakker om å lage selv: Kjolen til lillesøsterbryllupet tar sakte, men sikkert form. Eller, form er vel det den har litt lite av. Det er et veldig simpelt mønster, noe annet orket jeg ikke nå, men jeg håper et par velplasserte detaljer skal redde den fra å bli en sekk.

Den er fortsatt ikke sydd sammen, verken på skuldrene eller i sidene, og det skal være to knytebånd på. Gaffakengen er dessuten litt rundere rundt magen og litt mer flatbrystet enn meg, så jeg håper det blir bra.

Og ellers?
Det er sabla mye pollen. Og vind. Det er en veldig dårlig kombinasjon. Så nå klør det i halsen uansett hva jeg spiser, og etter en liten tur på apoteket i dag, sov jeg som en stein i halvannen time. Sånn er det bare. Lurer på om jeg skal unne meg litt kunstig sol, ellers blir jeg nok ikke brun før i august.

Mini Me har dandert seg så det irriterende strikketøyet
ikke treffer følsomme ører og værhår.

Sånn for å toppe det hele, har jeg begynt på en liten antibiotikakur, som skal etterfølges av probiotika. Det er jo alltid interessant, siden jeg ikke aner hvordan kroppen kommer til å reagere. Siste ble jeg bare dårlig på slutten av kuren, så jeg satser på å slippe like billig unna denne gangen.

Caruso er ikke så nøye på sånt.

Men jeg våkner da til liv om kvelden, i hvert fall, når sola kryper mot åskanten, så jeg får prøve å komme meg ut i hagen en tur da. Har fortsatt et lønnlig håp om å få opp drivhuset før jeg drar til Sørlandet om en drøy uke, optimist som jeg er. Planting og nye bed og den slags får vente til gresset er ferdigblomstret om et par uker. Det gleder jeg meg til!

Fortsatt fin uke til alle som har klart å lese så langt som dette! Jeg er imponert!

PS: Jeg lager faktisk burgere som til og med de fleste unger synes smaker bedre enn McDonald's. De beste burgerne de noen gang har smakt, sier de faktisk, og det er ikke så rent få rare ting oppi. 

Men jeg kjøper skikkelig burgerbrød. Jeg kjenner min egen begrensning når det kommer til gjærbakst.