Veve, flette, strikke, fikle...

Jeg har følt meg litt som en av julenissens hjelpere de siste ukene. Ikke at jeg er ferdig med mer enn en julepresang, men jeg har lagd, lagd, lagd. Og det er digg! Bare synd jeg ikke rekker å blogge innimellom - men på Facebook kommer det oppdateringer litt oftere.

På lørdag var det Salig blanding i Maura, og siden jeg har vært postferiesliten og ikke hatt bil, har jeg bare vært hjemme og produsert. Flettet, vevd, sydd, strikket, lagd smykker og loffersløyd.

Så her kommer, raskt oppsummert, det jeg har lagd og husket å ta bilde av de siste ukene.

 Kurver

Deilig å flette skikkelig masse igjen! Nye modeller, nye teknikker og ny pil - nå har jeg lyst til å flette masse mer! 

Håndarbeidskurv med madeirakant. Da den var ferdig, fant jeg ut en mye enklere måte å lage flettekanten på, så disse må jeg lage flere av!

Første forsøk med avbarket pil! Den grå pila er uten bark, og kokt i aske. Jeg likte godt å jobbe med den avbarkede - litt stiv, men sitter bedre på plass der du legger den. Og så er den fletteklar etter bare et par timer i vann. 

Knøttekurver! Morsomt å flette bittesmå kurver av restene. 

Firkantede zarzokurver. Disse er en variant jeg selv har videreutviklet, og jeg er så smått fornøyd med modellen. Dette er lette, rimelige og ikke spesielt solide kurver, men perfekte til brød, pynt eller en liten gave når du skal bort. 

Et par av zarzokurvene igjen, og en mellomstor håndarbeidskurv. 

Og så måtte det jo bli noen fuglematere. 

Vevde skjerf

Skjerf i ull, alpakka, bambus og silke. Disse har stått på veven siden januar... Men høst er vevetid, og nå var det godt å få dem ferdige!

Armstrikkede halser

Disse har vi strikket en god del av, og solgt de fleste av. Så nå skal vi lage flere! Strikket på armene i dobbel Polaris. 

Loffarsløyd

Loffarknagger montert på slitne plankebiter. 

Babyulltøfler

Litt hyggelig håndsøm på slitne kvelder i stolen. 

Smykker 

Skinnhjerter på kjede

Frynser og perler i skinn

Engler i nysølvtråd. Disse har det også gått en del av, og jeg skal lage flere. 

Ikke verst, eller hva? Trikset for å lage så mye når man egentlig er i nokså dårlig form, er å ha masse forskjellige prosjekter på gang hele tida, så man kan bytte på etter hvert som formen utvikler seg. Jeg pusler ofte med litt småtteri om morran, så fletter jeg midt på dagen, gjerne med en real pause og litt strikking eller noe, og så vever jeg om kvelden og til slutt strikker jeg eller syr småtteri for hånd. Godt med pauser hele tida, og huske å legge fra seg det man holder på med før hodet eller ryggen eller hendene blir slitne. Og så hjelper det unektelig å ikke ha bil og ikke kunne komme seg ut omtrent i det hele tatt!

Og ellers?

Ellers er vi så smått i gang med å produsere nye ting til neste marked, som er Før nettene blir lange, på Huser gård i Fenstad 16. og 17. november. Der har vi aldri vært før, så det blir spennende. Mandager er sydag i husflidslaget, og i dag skal jeg sy puter og kanskje votter sammen med Krukka. Det vi får ferdig, selger vi under fellesnavnet vårt, Likt & ulikt.

- Den kurven der får du ikke plass i, sa jeg.

Bilen er syk, som sagt - sannsynligvis alvorlig syk. Ergerlig med en så ny bil, så nå håper vi bare at den faktisk lar seg reparere for en sum som ikke er helt uforsvarlig å bruke. Eller at selgeren må dekke det som mangel. Uansett er det lenge uten bil, og mye styr og masing, og det er ikke noe jeg liker. Men sånn er'e bare.

- Ikke si det, sa Mini me

Formen er så smått på oppadgående, selv om jeg kjenner godt i dag at det har vært en lang og travel helg. Men også en veldig hyggelig og morsom (og ganske så innbringende) helg, så humøret er bra selv om kroppen småprotesterer litt.

- Jeg bare går noen runder, så blir jeg mindre og mindre...

Og så må jeg reklamere litt for brodern. På torsdag åpner utstillingen Inside Outside Arcitecture på Museet for samtidskunst, og brodern (Øystein Aasan) er en av kunsterne som vises. Utstillingen er satt opp i forbindelse med en utstilling om Louis Kahn på Arkitekturmuseet, og begge utstillingene anbefales selvfølgelig varmt.

- Se, akkurat plass til en Mini me.

Men nå er det på tide å komme seg i dusjen, og å komme seg ut i verden med symaskinene! Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

- Jeg blir her, jeg. 

Min første kjepphest

Jeg har sikkert hatt mange kjepphester i overført betydning opp gjennom åra (jeg kommer bare ikke på noen nå), men jeg kan ikke huske at jeg har hatt en bokstavelig en. Jeg har i hvert fall aldri lagd en før.

Men her er den: Min første kjepphest!

Vanskelig å ta bilde av kjepphest når man er alene hjemme...

Den er selvfølgelig ikke til meg, men til en liten gutt jeg kjenner som fyller to år og er veldig glad i hest. Favoritten er en fjording kalt Maja, så selvfølgelig måtte kjepphesten også være blakk. Den fikk riktignok mørk man, men tilbakemeldingene på morrakvisten i dag tydet på at den falt i smak likevel.

Halvferdig hest. Fortsatt blind og døv, men den kan spise. Og knegge.

Hesten er lagd av en ullsokk fra Europris. Det hadde sikkert vært stiligere med seletøy i skinn, men jeg kunne ikke motstå fristelsen til å bruke hestetømmemaskinen min (en liten strikkemølle, omtrent som en strikkelise med sveiv) til å lage, vel, hestetømmer. Bissel burde den nok også hatt, men det ble så vanskelig når den ikke har munn som kan åpnes.

Gimpet man

Manen er gimpet, eller gaffelheklet, med mange tråder restegarn fra mormorlageret og lagt dobbelt og sydd fast. Ørene (som er litt små) er av filt klippet som kvarte sirkler som er rynket sammen og sydd fast. Øynene (som er litt skakke) er sånne ferdige sy-på-øyne, og munnen er bare sydd på og tvers gjennom hodet.

Hestehodesokken er knytt fast på en bit (godt brukt) kosteskaft med vanlig husholdningshyssing - det satt overraskende godt fast, faktisk. Inni hesten er det litt filt tapet fast rundt enden av kosteskaftet, så det ikke skal bli for skarpt.

Så da er det bare å ri inn i solnedgangen!

Og ellers?
Ellers mistenker jeg at pc-lesing er en sterkt medvirkende årsak til at armene mine ikke vil bli bra. Jeg har lest mye på både pc-en og den nye telefonen (ved hjelp av gratis-appene fra Kobo og Kindle - da kan man nemlig kjøpe og lese e-bøker uten å ha lesebrett. Kjekt. Og billig.), og jeg strammer armene på ett eller annet uheldig vis mens jeg holder på.

- Syns du at du får det til? Ludde hjelper matmor med montering.

Dessverre bruker strikkingen de samme musklene eller nervene eller hva det nå er som verker (sannsynligvis ikke senebetennelse, så det er sagt), så nå leter jeg etter alternative aktiviteter. Andre aktiviteter ser nemlig ut til å gå mye bedre. Broderi, kanskje? Kjepphest var fint å lage, der var det mange forskjellige ting å gjøre, så armene fikk variasjon. Og så har jeg faktisk vevd litt på barneveven, og så rydder jeg litt og sår og prikler og diller i hagen.

Et øyeblikks søskenidyll foran ovnen. Det varer ikke lenge av gangen...

Men i hagen blir det vel snart kaldt igjen, så en av dagens oppgaver er å pakke inn planter i drivhus og kaldbenk med duk og bobleplast for å se om det holder mot kulda. Hvis ikke må det ned i kjelleren igjen...

Håper du har en fin torsdag, hvor enn du er i verden!

Knappekvaler

Jeg lider knappekvaler. Ingenting i hele verden er så vanskelig som å finne riktig knapp, det er jeg helt sikker på.

Objektet for kvalene er denne gang en hals. En riktig tykk og varm en, men den er litt grå og enkel og trenger noe litt eksta. Samtidig skal den være klassisk og stilig og ikke altfor ti år og hurra.

Ikke lett. Ingenting å finne på Jessheim i dag, men det skulle jo være mulig å finne noe i knappeskuffen?

Bare å begynne å prøve...

Det opplagte valget. Litt kjedelig?

Lyseblå, kanskje?

Fine, men litt for små, egentlig.

Nei, nei.

Vintage mørkebrune, kanskje?

Klassisk, men litt 90-talls?

Ikke så verst, også brune vintage.

Nei, jeg har ikke bestemt meg, selv om jeg heller mot en av de gamle brune, kanskje helst de siste? Forslag mottas med takk!

Mønsteret er nå uansett Shawl Collared Cowl av Alana Dakos, aka Never Not Knitting, og det likte jeg veldig godt, tror det blir flere varianter etter hvert.

Garnet er ikke spesielt rimelige Rowan Cocoon, som har 80 % merino og 20 % mohair. Skal tilstå at jeg ikke så prisen på nøstene før jeg sto i kassa, og da hadde jeg fundert så lenge på hva jeg skulle velge at jeg ikke orket å legge dem tilbake. Men nøstene er på 100 gram, og de var veldig drøye - jeg fikk både hals og lue ut av de to jeg kjøpte.

Veldig enkel lue som ser bedre ut på hodet enn på bordet.

Så hvis jeg nå bare kan bestemme meg for knapper, så er jeg klar for vinter! Vel. Ikke klar, akkurat, men i hvert fall ikke helt uforberedt.

Nye pinner!
Min jakt på knapper i dag brakte meg i nærheten av garn og pinner. Oups. Et lite nøste tynn alpakka ble det, og de nye pinnene fra Du store alpakka, Hverdags, i to størrelser. De skal komme som strømpepinner også.

Dette er rimelige metallpinner (35,-), med tilsynelatende god vaier og skikkelig spiss tupp. Siden de er lakkerte, er de ikke så innmari glatte som mange metallpinner er. Jeg vet at jeg strikker jevnere (og kanskje litt strammere) med metallpinner enn med trepinner, så det blir interessant å teste hvordan disse er for hendene. Kanskje er det pose og sekk?

Det var en gang en bok...

Som nå er blitt notatbok! 

Neste uke begynner jeg på Balansenøkkel-kurs, og jeg har vært på jakt etter en egen notatbok for kurset. Etter mye leting og neserynking og hoderisting fant jeg et stativ med resirkulerte bokomslag fra Fretex. 

Jeg har jo sett liknende på nettet, og lurt på å lage selv, men jeg har aldri hjerte til å "ødelegge" gamle bøker jeg finner på loppemarked. Det kan jo hende at noen vil lese dem?

Men når Fretex allerede har ødelagt dem, og de ser så stilige ut, og pengene att på til går til en god sak, da får det være greit.

Og ellers?
Ellers går det fortsatt litt opp og ned, men gjennomsnittet er i hvert fall bedre enn forrige uke, takk og lov.

- Vaske, vaske broremann...

En del hagepusling har det blitt, og med "litt" (manne)hjelp er et nytt lite bed og halvparten av buskene på plass også. Kanskje resten kommer i jorda i morra?

- Æsj, ikke vaske! Sove!

Lørdag blir det Oslotur og lenge etterlengtet Harry Potter-film, håper jeg. Og kanskje en tur innom Stine og Helt sort?

Kanskje like greit.

Kvelden og muligens morgendagen skal brukes til å begynne på en lue, siden jeg har tenkt å teste strikking i kinomørke på lørdag og må bli ferdig med blondekanten først.


Bloggeformen er det litt så som så med om dagen, dessverre, og kommentar-formen enda verre. Så om du synes jeg skylder deg en kommentar eller to snart: Sorry! Det kommer, det kommer. Um inkje so brått, som det heter.

Men snart er det helg! Tjoho!

Skatter på kistebunnen

Så begynner hverdagen å vende tilbake, smått om senn. Og innimellom tv-sendinger, twittermeldinger, nettaviser og Facebook må man gjøre litt annet også, for ikke å gå fullstendig i oppløsning.

På fredag, før det brakte løs, begynte jeg å rydde i mammas gamle håndarbeidskiste, og jeg stakk innom og puslet litt med den innimellom alt det andre som skjedde i helga.

Så lenge jeg kan huske, har mamma hatt håndarbeid i den kista - gamle utgaver av Alt om Håndarbeide, rester av stoffer og garn og små blondebiter og brodergarn i gilde farger. Knapper, glidelåser og strikkepinner. Minner om klær hun sydde til oss da vi var små, skjorter pappa hadde for mange år siden og strikkegensere fra et tiår preget av mohair og effektgarn. Små skatter!

Utrolig hva det er plass til i en sånn kiste... Og dette er ikke alt!

Påfyll har kommet fra mange kanter, og ikke minst fra mormor, som var en gjenbruksspesialist av dimensjoner. Hun satt i timesvis og rakk opp gensere og sprettet knapper og glidelåser fra klær som ikke ble solgt på loppemarkedet hun var med på å arrangere. 

En glidelåsskatt!

I tillegg er jeg arvelig belastet med skrotnissegener fra begge sider av familien, og selv om det har hoppet over mine foreldres generasjon, har besteforeldre og tanter og onkler sørget for å fylle på hver gang kista nærmet seg tom.

En hel pose med tresneller! Tråden er nok ikke noe særlig, men se de fine snellene!

Så helt tom har nok ikke kista vært på mange år. Men nå har jeg tømt den, og gravd frem skattene på kistebunnen.

Bunnsedimentet. Her er det mange minner.

Stoffskatter - jeg kjenner igjen selekjoler, nattkjoler, selebukser...

Tinnknappskatt!

Store, enslige knapper er også fint.

Og denne bilputa tror jeg nok at jeg må brodere.

Masse flotte (og en del rare) symønstre!

Noen mønstre går aldri av moten, og noen har kommet tilbake.

Og noen håper jeg at aldri blir moderne igjen...

Guttebabystrikkeklærmønsterskatt!

Til sammen fire bæreposer med garn, stoff, magasiner, mønstre, knapper, tråd og glidelåser som skal hjem til meg!

Og ellers?

Ellers har jeg selvfølgelig en god hjelper her også.

Dette er Tigergutt, og selv om det ikke synes så godt på bildet, er han den aller største katta jeg noen gang har sett. Med kroppsspråk som ei gaupe og stemme som en kattunge. Tigergutt er pappabror/bestefaronkel til våre katter. Det kan jo kanskje forklare ett og annet når det gjelder våre katter... Men en flott katt er han i hvert fall!

Helt siden fredag ettermiddag har strikkepinnene gått varme mens jeg har fulgt med på nyhetene, hendene trengte noe å holde på med. Så jeg har strikket ferdig en jakke, nærmer meg slutten på stripesjalet og har ferdig et forstykke, et erme og er godt i gang med ryggen på jakke nummer to.

Kjolen er lagt opp innimellom når jeg trengte pauser, men det kommer nok ikke noe bilde av den før etter bryllupet.

Som sagt må hverdagen ta tak igjen, ikke minst når det nærmer seg lillesøsterbryllup. Så i dag blir det handlerunde, broder'n skal hentes på flyplassen, blomstene til dekorasjoner er bestilt og skal sjekkes over og vaser skal anskaffes. Og sikkert mye annet jeg ikke husker, blomstene er det jeg konsentrerer meg om.

Og nå kommer finværet!

Så vi satser på at denne uka starter bedre enn den forrige sluttet, for meg og deg og hele Norge.