Strikker igjen!

Endelig har jeg fått skikkelig fart på strikkepinnene igjen. Det er høst, det er kaldt, det er mørkt om kvelden - og jeg har lært meg å strikke og lese samtidig. Så plutselig klarte jeg å avslutte en del prosjekter som har ligget halvferdige i kurven en stund, og noen nye har det også blitt.

Ikke alt jeg har fått tatt bilde av enda. Men et sjal og en hals har jeg i hvert fall å vise frem.

Tre farger, tre kanter

Sjalet er en egenkomponert kreasjon, og ikke helt vellykket, strengt tatt. Men ikke mer mislykket enn at jeg helt klart kommer til å bruke det.

Garnet er Tynn alpakka fra DSA, så dette er luftig og varmt og godt. Strikket i tre deler, litt asymmetrisk i fasongen.

Spissen nede er ikke helt etter planen - men det synes egentlig ikke når sjalet er surret rundt halsen, så det har jeg ikke tenkt å bruke mer energi på. Det ble en del prøving og feiling med fellinger og økinger, og det så riktig ut mens jeg strikket, men da jeg hadde felt av, så jeg at det ble feil likevel. Det kan jo hende jeg rekker opp og strikker den på nytt, siden jeg nå vet hva jeg skulle gjort annerledes, men hvis sjalet blir brukt, får det være som det er.

Mykeste ribbehalsen

Og så en helt enkel ribbehals, i en tråd Drops Lace og en tråd i deilige, deilige Filatura di Crossa Superior. Ikke mange grammene i denne, jeg kan strikke i hvert fall en hals til av Superior-nøstet, men den er akkurat passe luftig og varm og deilig.

Den har utvidet seg litt, så den kunne faktisk vært smalere og lengre. Jeg la opp 112 masker på pinne 3,5, men kunne kanskje klart meg med 92 eller der omkring. Uansett har den hengt rundt halsen nærmest non stop siden jeg fikk den ferdig. Jeg liker ikke høyhalsede gensere, så litt ekstra varme i halsen uten at det strammer er helt perfekt.

Armstrikk - jeg skal på tv!

Armstrikking har det også blitt en del av, og det skal jeg lage en egen post om. Jeg skal nemlig på tv 1. november for å strikke med armene! NRK skal ha en sekstimers direktesending om strikking, og jeg skal være med noen minutter.

Jeg hadde egentlig tenkt å si nei, siden formen ikke er sånn aller best, men siden det blir bare ett lite innslag, og jeg er lovet gode muligheter for pauser og hvile og at alt praktisk er ordnet, tar jeg sjansen. Det blir spennende! Jeg vil jo gjerne spre armstrikkingens gleder til det ganske land!

Og ellers?

Ellers venter Krukka og jeg på å få vite om vi får lokaler til verksted, og dermed også muligheten til å ta imot kunder og besøk til Likt & ulikt. Vi snakker om et nokså lite rom i en nedlagt skole her i bygda, men vi tenker at det er et godt sted å starte. Vi vet jo ikke enda om vi rent praktisk klarer å jobbe effektivt noe annet sted enn hjemme. Om vi får verksted, skal vevene våre flytte dit, samt strikkemaskiner og symaskiner, i hvert fall. Jeg driver og prøver å få gang i en motor til finstrikkemaskinen, og den tar mye plass. Så får vi se etter hvert om vi flytter materialer og andre ting også. Vi er i hvert fall superspente!

Vaske, vaske broremann... 

Formen er sånn passe, ikke ille men ikke helt bra. Men med tett program og synkende temperatur er det vel ikke annet å vente, så jeg prøver å roe ned mellom slagene, og strikker og leser en hel del. Nå er det litt rolig noen dager fremover, og så er det bare å trekke pusten for en skikkelig maraton. Torsdag skal vi holde kurs i betongstøping i husflidslaget, fredag er det quiz, lørdag er det først maskinstrikkehelg og så konsert (mannen spiller på Oslo rock city jamboree). Og uka etter er det høstmesse på Gamle Løken skole på tirsdag, og så reiser jeg til Bergen for strikkeprogram på fredagen og blir til lørdag.

Kjedelig med vinter, men deilig med fyr i ovnen, synes Mikro.

Hø, jeg blir litt matt bare av å tenke på det, kjenner jeg - her gjelder det å fokusere på en ting av gangen og slappe av så mye som mulig innimellom! Godt jeg fortsatt har ti pågående strikkeprosjekter i hylla!

Ha en finfin søndag, og en finfin uke!

Knæsj!

Knæsjskjerfet mitt er ferdig! Noen uker senere enn planlagt, men sånn går det når man setter fyr på strikketøyet sitt.

Men nå har jeg fargerikt skjerf, og forhåpentligvis er det ikke så lenge til jeg kan bruke det til vårkåpa. Det passer for så vidt til dunjakke også, men det var nå liksom kåpa jeg hadde planlagt å bruke det til.

Mønsteret er Grade av Grace Anna Farrow, og jeg startet med en ganske lang i-cord for å få det mer avlangt og i skjerf-fasong. Det står forklaring i mønsteret på hvordan man skal regne ut hvor stort det blir, men jeg bare startet med det jeg syntes så passe ut, og strikket til jeg ikke orket mer syntes det så stort nok ut.

Garnet er Evilla 6/1, opprinnelig fra Mauds garn, men jeg har kjøpt det på ryddesalg hos Kværnhuset strikk og flisespikk. Utrolig synd at det ikke blir lagd lenger, ingen andre som får til farger på riktig samme måte.

Usedvanlig fargerikt til meg å være, og usedvanlige farger i det hele tatt, men jeg liker det av en eller annen merkelig grunn veldig godt. Fargene er på grensen av hva mitt vinterbleke åsyn tåler, men siden alle fargene bortsett fra den orange (som ikke er så selvlysende som på bildene) heller mot blått og er ganske kalde, fungerer det sånn noenlunde.

Men jeg skal være i form og humør til å synes for å ta på meg dette skjerfet, kjenner jeg. På den annen side - det er jo et skjerf til å bli i godt humør av, så det har nok en slags selvrettferdiggjørende effekt.

Og ellers?

Ellers har uka inneholdt noen uventede dårlige dager, men også en hel del matlaging, rydding og forskjellig annet. Haugen med lopper vokser, søppeldunken er smekkfull og hyller og skuffer litt tommere. Dessuten er tørrvareskapet er tømt, og i dag ble deler av overskuddet omdannet til pippemat.

I tillegg til å strikke ferdig skjerfet, har jeg faktisk klart å få ferdig en genser som har vært underveis i et år. Nå mangler den bare knapper, så får vi se hvor lang tid det tar. Dessverre var det ikke noe som passet i skuffen, så da må jeg ut på leting.

Ludde spiser gress i motlys i vinduskarmen. Det er vår og røytetid og fortsatt ikke gress ute, så da må matmor bidra med litt grøntfor.

Og det spørs om det blir denne uka - planen er i grunnen å sitte på lading frem til torsdag kveld, for da er det toving av sitteunderlag på Heimskringla som står på programmet. Og til helga er det kurvflettekurs! Det blir stas! Det er ledige plasser, så skulle du ha lyst til å komme, er det bare å melde seg på.

Fælt så vanskelig det skulle være å få tak i denne, da...

Forhåpentligvis betyr lading i dette tilfellet å fortsette å fylle fryser og tømme skap, og ikke bare bok og strikketøy. Men nå begynner det å bli på tide å få ferdig vinterklærne jeg strikker på, så det blir nok en god del av det også.

Nom, nom. 

Håper du har hatt ei flott helg, og at du også ser fram til uka!

Florlett i lilla

Etter at jeg strikket det blå skysjalet for et år siden, har jeg hatt lyst på flere sånne florlette sjal. To nøster av DSAs Dreamline  Air ble innkjøpt til formålet, bare for å bli genser i stedet. Men så trengte jeg litt mer garn til genseren, og endte opp med nesten to nøster til overs, så da ble de sjal likevel.

Det er litt vanskelig å finne sjalsmønstre som passer til sånt tynt og pusete garn, synes jeg. Stoffet som produseres blir ganske flatt og glatt, og det er begrenset hvor mye struktur som synes. Rene hullmønstre fungerer bra, men er ofte kjedelige å strikke, og nupper fikk jeg vel nok av da jeg strikket den blå skyen.

Det eneste mønsteret jeg fant som kunne passe (og som jeg likte) var Trellis Scarf. Enkle diamanter, men med en syv-til-fem-maske som lager tekstur selv i tynt, flatt garn, omtrent på samme måte som en nupp. Men skjerf liker jeg ikke å strikke, så da var det å finne fram rutepapiret og sjekke om det kunne bli sjal i stedet.

Og det kunne det. Jeg strikket prøvelapp i garn som kunne rekkes opp, sånn for sikkerhets skyld. Mønsteret kunne sikkert vært strikket som "vanlig" trekantsjal også, med ryggrad og start i nakken, men jeg liker egentlig godt å strikke fra tuppen og opp, så da ble det sånn.

Selve diamantmønsteret skal, i følge beskrivelsen på skjerfet, være et tradisjonelt estisk mønster. Jeg hadde håpt at jeg dermed kunne lage et eget mønster på sjalet og dele på Ravelry, men siden jeg ikke har funnet igjen mønsteret noe annet sted, får jeg vel helst la være. Men om noen gjerne vil ha diagrammet, kan de jo sende meg en epost, så skal jeg renskrive og skanne og sende.

Sjalet veier noe under 50 gram, dvs jeg strikket opp drøyt et og et halvt nøste som jeg hadde igjen. Det kunne godt ha vært større, men er stort nok til å surre rundt halsen og knyte, og da er jeg fornøyd. Lett, mykt og varmt - og med en lekker støvete lillafarge som viste seg nokså umulig å gjengi, selv utendørs i lettskyet vær. I det hele tatt er jeg godt fornøyd! Og i god gang med et nytt sjal, denne gangen etter eget hode. Så kanskje det blir sjalsmønster på Ravelry denne gangen?

Og ellers?

Ellers har jeg mest lyst til å dra fram strikkemaskinen og prøve noe av alt jeg lærte i helga, men kroppen sier at det skal jeg ikke, i hvert fall ikke hvis jeg har lyst til å kunne gå når jeg kommer til Berlin. Og Berlin er en by man går i. Mye. Langt.

Plass til to katter og strikketøy på fanget? Ikke noe problem. Men varmt ble det.

Men det var en utrolig morsom helg, med rasende dyktig lærer og hyggelige medelever, og nå øyner jeg muligheten for at strikkemaskinen og jeg skal bli venner. Egentlig er den strikkemaskinen så gammel at den burde hatt en navn, synes jeg, men jeg har ikke klart å finne på noe enda. Jeg tror kanskje den er en gammel mann? Eller, den er faktisk noen få år yngre enn meg, men det går noen strikkemaskinår på hvert menneskeår, tror jeg. Navneforslag mottas uansett med takk!

- Ja, jeg står i vedkassa. Har du problemer med det. kanskje?

Berlin er altså rett rundt svingen, og jeg har oppdatert googlekartet mitt med et utall garnbutikker, hobbybutikker, museer, bruktbutikker, loppemarkeder og generelle severdigheter. Nå har jeg vært der en del ganger før, men det er fem år siden sist. Da hadde jeg ikke tatt opp strikkingen igjen, så nå har jeg jo en helt ny side av byen å utforske! Men aller mest skal vi prate og spise god mat og drikke godt øl og hygge oss.


Ha en fortsatt fin uke!

Svosj!

Det er faktisk utrolig fort gjort å sende timevis med arbeid opp i røyk.

Det er bare å være på strikkekafé, bli spurt om å hjelpe noen med tå-opp-sokkene de strikker, og deretter legge fra seg strikketøyet på bordet uten å se seg for. Oppå telyset. Svosj!

Heldigvis var det skikkelig ullgarn, ikke akryl. Og heldigvis var det noen som så at det røyk før røykvarseleren startet eller Heimskringla tok fyr.

Lukter veldig rart, synes Ludde. Omtrent som da hun la halen oppi telysene da hun var liten.

Men skikkelig surt, det var det. Og det luktet det også. Og skjerfet blir nok ikke med til Berlin om en uke likevel.

Jeg trodde kanskje jeg skulle klare å lappe det, men etter nærmere inspeksjon var det bare en ting å gjøre: Rekke opp. Omtrent en tredjedel.

Heldigvis har jeg mer enn nok garn, og når jeg fikk skjerfet av pinnene, fikk jeg jo sett litt bedre på størrelsen også (og det var nesten stort nok til å felle av...), så nå vet jeg hvor stort jeg skal strikke det neste gang.

Så da måtte jeg legge opp til en ny lue som trøst.

Og ellers?

Den siste uka har gått fort selv om det ikke har skjedd så mye. Restitusjon etter sokkekurset forrige uke (morsomt! Slitsomt! Alt for liten tid!), og pubquiz dagen etter, har stått i fokus, så jeg har brukt tiden på strikketøy (lager sjalsmønster selv!), episoder av "Hvem tror du at du er" på nett-tv og på å lage og fryse så mye mat jeg har orket.

Kosedame med mye og nybørstet pels - nå helt uten floker!

Ellers har jeg nettopp vært på nevnte Heimskringla og rigget opp til helgas strikkemaskinkurs. Det blir gøy! Jeg er sånn som får mye nye ideer av å lære nye teknikker (mer enn av nye materialer, f.eks.), men strikkemaskinen har jeg ikke helt kommet over kneika med, føler jeg. Så nå håper jeg vi blir riktig gode venner, og at ideene skal komme haglende inn. Gudene skal vite at jeg har nok garn å bruke opp...

Alle pusene rundt matfatet - bortsett fra Mikro,
som er minstemann og må spise sist, størrelsen til tross.
Ikke rart at en stakkar blir litt amper innimellom.

Jeg må tilstå at jeg er litt nervøs for formen, ikke minst med tanke på nært forestående Berlintur, så jeg skal prøve hardt å være flink til å ta pauser, bruke ørepropper og hørselvern og spise ofte. Og krysse fingre og tær og alt som ellers kan krysses for at noen dager i stolen skal være nok til å få meg på beina igjen. Jeg må jo kunne gå når jeg kommer til Berlin, så jeg kan kjøpe mer garn!

Håper du får ei steike fin helg!

Langt og lenger enn langt

Jeg har strikket sjal i størrelse verdens sterkeste mann. Og vel så det. Det rare er at jeg liker det likevel.

Klarte ikke å ta bilde med sjalet strukket skikkelig ut - det er for stort.

Eris er en sjalsaktig sak med nokså spesiell konstruksjon. Ikke så lett å forklare hvordan det strikkes, men midten strikkes først, så strikkes de to "vingene" etter hverandre med kortrader og økninger så det blir spisser. Og det er komplett umulig å se hvor stort det blir underveis.

Brettet på midten har sjalet omtrent normal størrelse...

Nå er det ikke så lett å se på bildene heller hvor stort det er, men de spissene skal liksom kunne henge på hver sin skulder. Eller over hverandre foran på brystet. Nå er det vel nærmere halvannen meter mellom de spissene, så skulle dette passet, måtte jeg altså hatt skulderbredde som en liten elefant. Og det har jeg jo heldigvis ikke, det ville sett litt rart ut siden jeg er knappe 160 cm på strømpelesten.

Så da blir det å virre saligheta rundt og rundt maaange ganger i stedet. Og det funker på et vis, det også, siden sjalet er så pass tynt.

Ikke vet jeg helt hva som gikk galt. Kanskje det faktisk skal være så stort. Kanskje strikker jeg bare for løst. Uansett er det stor forskjell på de forskjellige garntypene i sjalet, selv om alle er sokkegarn.

Det lilla i midten er noe testgarn fra Projo - litt stivt og tynt, men holder fasongen bra. Det hvite garnet er Arwetta sokkegarn - veldig mykt, men utrolig slapt, så den hvite "vingen" er den største. Det brunorange er Projo merino sock, mener jeg å huske, og det er helt perfekt - mykt, fyldig og spenstig på en gang.

Så om jeg strikker dette igjen (og jeg liker det som sagt veldig godt), skal jeg strikke det litt mindre, på mindre pinner og med samme garn i hele sjalet - og kanskje helst i Projo merino sock. Men denne utgaven blir nok også brukt!

Og ellers?

Ellers henger julefeiringa fortsatt i, så det går litt i sakte fart her i huset om dagen. Men jula er ryddet bort, klesvasken noenlunde i rute og frysen i ferd med å fylles med fornuftig mat for mager som har blitt utsatt for både litt av hvert de siste ukene.

Støvsuger er skummelt. Så da kryper vi sammen innerst på soverommet, nesten alle sammen.

Heldigvis varer vintersportsesongen en stund til, og jeg har strikketøy i lange baner, og så rydder jeg litt og spiser litt og sover litt sånn innimellom. Så da går nå dagene, og når jeg faktisk får gjort litt og lagd litt og formen krabber i riktig retning, er jeg egentlig godt fornøyd. Selv om jeg unektelig gleder meg til å komme i gang med litt mer energikrevende prosjekter - fletting, veving og maskinstrikking, blant annet. Men det kommer, det kommer!

28 cm mage. Noen lengre? Ikke her i huset, i hvert fall. 

Håper du har hatt en hyggelig start på 2013, du også!

Eiki

Jeg har omsider begått et strikkeplagg igjen. Sjalet Eiki ble påbegynt som festivalstrikketøy til Øyafestivalen, og har strengt tatt ligget ferdig og ublokket en stund.

Garnet er Tynn alpakka og lå i en skuff, og perlene fant jeg i et skap, og de passet perfekt sammen. De er ikke kjøpt samtidig, men sånne hyggelige oppdagelser er altså fordelen med å ha velfylte skuffer og skap. (Og det var ikke noe forsøk på å rettferdiggjøre hamster-genene mine. Jeg lever godt med dem.)

Kjapt og greit mønster, selv om det selvfølgelig tar litt tid å tre på perlene. De er dratt på maskene med heklekrok, noe jeg foretrekker fremfor å skulle tre alle sammen på garnet først og flytte rundt på dem mens man strikker.

Sjalet har jeg tenkt å forsøke å selge på høstmarkedet Salig blanding 13. oktober, og hvis jeg ikke får solgt det, passer det helt fint til vinterkåpa mi.

Og ellers?

Ellers ble det nesten en uke i stolen med heksebøker før jeg så smått kom i gang igjen. Men de siste par dagene har jeg avansert til sånn "funker noenlunde innenfor tomtegrensa så lenge jeg ikke løfter noe tungt"-form, så nå er den navnløse nyveven i gang og det ligger pil i bløt og jeg har til og med flettet en liten peddigkurv.

Caruso har funnet et kne og inntatt posisjon for kvelden.
Bildet er tatt for fem minutter siden, så jeg strekker meg over ham for å skrive ferdig. 

Det tar nok enda en god stund før jeg er i full fart igjen, men nå kjeder jeg meg ikke lenger, og da er jeg fornøyd. Det vanskelige nå er å holde igjen så jeg kommer meg skikkelig på beina, og ikke blir surrende rundt på dette nivået fram til jul eller så. Ikke så lett å sitte stille når jeg har så mye nytt og moro å leke med!

Mini Me er godt fornøyd med at det faktisk ikke står kasser under sjenken,
og har sovnet mens hun venter på noen å overfalle. 

Godt jeg faktisk klarer å strikke litt, og har enda et alpakkasjal på pinnene. I morgen starter jobben med å redde grønnsaker og blomster fra nattefrosten...

Fortsatt fin tirsdag til dere!

Mysteriet med den forsvunnede strikkemojo er løst!

I følge gamle inkakalendere er det jo slett ikke usannsynlig at verdens undergang nærmer seg, og jeg kan bidra med nok et faktum som tyder på at verda ikke står til påske: JEG STRIKKER ET SJAL JEG HAR STRIKKET FØR. Og ikke nok med at jeg strikker samme mønster to ganger, jeg strikker det samme to ganger på rad! Helt frivillig! Fordi jeg har lyst!

Et nytt Platochek er altså på pinnene. Men denne gang i tynt lingarn, egentlig beregnet på veving, så uttrykket blir veldig annerledes enn med ullgarn. Jeg så en dame på en blogg som strikket med vevlingarn, og fikk så lyst til å prøve. Ser lovende ut!

Sommer er fint! Vi kan leke ute i stedet for å strikke inne!

Dermed tror jeg faktisk også at jeg har løst mysteriet med den forsvunnede strikkemojo - det var rett og slett god gammaldags sommerstrikketørke. Jeg skjønte det bare ikke fordi det ikke var varmt enda. Og løsningen var dermed så enkel som å strikke lette sommerplagg i sommervennlige garn - bomull, lin, viskose og silke - og å innse at det ikke blir strikket fullt så mye om sommeren.

Nesten ett erme ferdig på årets sommerjakke!

Kanskje det der med sommerstrikking ikke har så mye med varme å gjøre? Selvfølgelig er det noe med at det er varmt å sitte med ullplagg i fanget, men jeg kjenner at jeg ikke engang har lyst til å veve med ull.

Kanskje har det like mye med lyset å gjøre, med følelsen av et annet liv og en annen rytme, at dagene varer lengre og at det er mer å finne på. Ulljakker hører liksom til i lampelyset om kvelden, med fyr i ovnen og mørkt ute, når man ikke orker å gjøre noe annet enn å kose seg og vente på våren.

Sommertoppen har også vokst siden bildet ble tatt.

Men nå holder jeg på med tre lette, fine sommerprosjekter, og prøver å disiplinere meg selv til å sitte pent i stolen min og strikke en time eller to hver kveld. Ikke bare fordi jeg gjerne vil strikke mer, men også fordi hodet mitt og kroppen min trenger at jeg skrur av noen timer før jeg skal legge meg. Og da er det dumt å veve, eller flette kurver, eller stelle i hagen, eller sitte med bøker og programmer og planlegge nye vevprosjekter og flettekurver. Strikking er bedre for slitne kropper og hoder, tross alt.

Og ellers?
Ellers ser det dårlig ut med tanke på å roe seg ned i kveld - jeg er nemlig i forhandlinger om ny vev. Vet ikke så mye enda, venter telefon i løpet av kvelden. Ny er veven selvfølgelig ikke, jeg aner faktisk ikke hvor gammel den er, men den er veldig, veldig billig og forhåpentligvis i bedre stand enn Lauritz. Og så er den på Eidsvoll, og det er jo ikke så langt unna. I tillegg er den betydelig større, og det er jo en utfordring. Men utfordringer er til for å løses, har jeg hørt, så hvis veven svarer til forventningene, skal det alltids bli ei råd med plass. Trur eg.

Diiiiger parasoll! 

I går var jeg på Jessheim på første gang på flere uker og klippet meg og handlet byen tom. Så nå er jeg blant annet den stolte (og lett nervøse, når det blåser,) eier av en gigaparasoll. Den skal utstyres med gardiner av pollennett, og være min lille ME-hule i sommer; til hvile, strikking og kurvfletting. På sikt hadde det kanskje vært en tanke med en markise på boden, så jeg får et lite "fortelt" å sitte og flette i om sommeren?

Hyggelig dette, men her skjer det jo ingenting...

Formen er litt så der, men det er mest fordi jeg ikke klarer å sitte stille når det er så fint vær. Trøster meg med at jeg i det minste får muskler av å herje rundt i hagen, selv om jeg blir nokså andpusten og skjelven og rar og slett ikke blir i bedre form. Men når bare denne vevhistorien er avgjort, da skal jeg jeg hvile, altså.

Hmmm. Synes jeg har hørt meg selv si dette før...

Tror jeg tar turen ned denne veien, jeg. 

Men nå håper jeg den dama med veven ringer snart - jeg får i hvert fall ikke slappet av når jeg sitter her og hopper!

Og så kan jeg jo stoppe litt her og sjekke utsikten? 

Ha en fin onsdagskveld, folkens!

Nice and easy does it

Jadda, jeg vet at det er dårlig stil med overskrift på engelsk. Men det får vært måte på hvor lenge Rema-reklamen er gangbar, og jeg kom ikke på noe annet.

Altså: Når man har skeptiske armer og susete hode er det best med enkle strikketøy. Og dette er et sånt.

Allerede brukt en gang. Derfor litt krøllete.

Her strikkes det mønster bare annen hver rettside, så kommer tre rader nokså rett frem glattstrikk. Veldig enkelt å huske, og ikke så verst enkelt for armene å strikke, siden det er litt variasjon i en av vrangradene med strikking av doble kast fra forrige omgang.

Mønsteret er Platochek, som skal bety "lite sjal" på russisk. Og siden mitt russiske vokabular begrenser seg til "babuska" og "glasnost" (jeg kunne da ordet for "skål" også?), får jeg bare tro på Diana Rozenshteyn, som har lagd mønsteret. 

Fikk plass på tørkestativet med et nødskrik.

Men mitt sjal er ikke lite, det er kjempestort, men så har jeg også brukt tykkere garn og pinner enn i mønsteret, og like mange meter garn. Heldigvis er mønsteret sånn at man øker mer i sidene enn på midten, ellers hadde det vel nådd meg til knærne.

Spissene langs kanten forsvant omtrent ved første gangs bruk.
Samma det, det er enklere å blokke det sånn, uansett.

Garnet er Merino Extra Fine fra Pickles, og til forveksling likt Garnstudios med samme navn. Kabelspunnet garn er elastisk og dermed ikke så tungt å strikke med. Dette har marinert i skuffen siden august 2010. Jeg er ikke helt sikker på hva det skulle bli da jeg kjøpte det, men det var i hvert fall passe med tre nøster til et sjal.

Jeg får grønne øyne! Eller nesten, i hvert fall.

Dette sjalet blir en veldig anvendelig favoritt, tror jeg. Fargen er god, og passer til både meg og mye av yttertøyet mitt, sjalet er stort, men likevel ikke så dypt, det er luftig, men varmt, osv. osv.

Så, da må jeg vel bare si det likevel: Det enkle er ofte det beste.

Og ellers?
Ellers er det altså skrekkelig irriterende å ikke få strikket mer. Men armene er humørsyke - noen ganger kan jeg strikke en hel del, noen ganger bare lette strikketøy, noen ganger ingenting. Så jeg prøver meg fram og ellers leser jeg gamle bøker om igjen.

Det er viktig å ligge nærme nok, synes Caruso. 

Jeg har dessuten skjønt hvorfor folk som vever, som regel ender opp med mer enn én vev: Nå er veven tom, og jeg hadde orket å veve, men orker ikke å sette opp ny renning, så nå er jeg frustrert. I følge de som virkelig er avhengige, er poenget å veve på den ene veven mens du setter opp den andre, sånn at du alltid har noe å veve på. Ser den, må jeg innrømme.

Og da får jo matmor plass til både pus og pc på fanget?

Men plass til to vever har jeg rett og slett ikke, så det er så greit med den saken. Men kanskje en sånn liten sammenleggbar en med fast skaft? Eller kanskje jeg skal prøve en av rammevevene som ligger i skuffen. Eller brikkeveven. Eller barneveven. Eller billedveven. Hmmm. Har visst mer enn én vev, likevel. Ikke noe å klage over, altså. Tror jeg.

Ellers kan man jo slange seg litt i sofakroken.

Så jeg har flettet litt pil, og stullet ørlite grann i hagen, og i dag håper jeg å så en runde i kjelleren og prikle litt i drivhuset. Der er det strengt tatt for kaldt fortsatt, så jeg har kapitulert og satt ut en ovn. Og pakket inn alt sammen i flere lag fiberduk. Orker ikke å dra alt sammen ned i kjelleren igjen, og nå blir det vel snart varmere, får en tru.

I morgen blir det Jessheimtur for linsekontroll og utstrakt handling av hagetralle- og vevknektmaterialer på Clas Ohlson. Det blir bra, tenker jeg. Og slitsomt. Men bra.

Ønsker deg en fin onsdag!