Tynn i dusken - og her strikker jeg

Jeg har kost meg stort med å lese om alle de fine stedene folk strikker den siste uka, etter at Monstermønster viste frem strikkeplassen sin og startet stafetten. Så da kan jeg jo ikke være noe dårligere selv, tenkte jeg. Dessuten kan det jo hende at det vil ha en viss oppdragende effekt for egen del også, å vise frem kaoset og alt garnet og alt det halvferdige... Så her er hele smæla! Uretusjert og uten blygsel.

Aller først: Her sitter jeg og strikker.

Og jeg har faktisk ryddet. Litt. 

Hø, dette så verre ut på bilde... Dette er et hjørne i stua, der jeg sitter rett ved ovnen, sånn at jeg ser mannen og han ser tven. Glimrende løsning når man sjelden ser tv sammen. Stolen er en skikkelig gamlehjemsstol, arvet etter svigerstebestemor. Støgg som juling, men fantastisk god å sitte i. Ekstra pute bak høyre skulder, nakkestøtte og pledd er et must, pcen likeså. Søppelbøtte og papirkurv rett ned til høyre forhindrer absurde mengder trådender og banderoler slengende rundt.

På hylla til venstre er strikkeduppeditter - strikkepinner, heklenåler, stoppenåler, ekstra garn til så sette av masker, maskeholdere og annet småtøys, (note to self: Jeg har nok strikkemarkører) og på gulvet står prosjekter i arbeid.

Og dem er det en del av... Etter januaroppryddinga kom det som vanlig et kraftig anfall av startisme, og nå er jeg tilbake på mine sedvanlige ti prosjekter eller så i arbeid. Kurven til høyre var den aller første jeg flettet, og den er stooor. Og sluker en uant mengde prosjekter. Kassa til venstre er restegarn til et lappeteppe jeg hekler. For øyeblikket er det tre store prosjekter som ligger øverst - en tykk, svart kasjmirjakke, en rillestrikket genser av restegarn og en tynn, svart jakke i bomull og mohair. Resten er to sjal, et par sokker, en kofte til mannen og en jakke jeg ikke helt får bestemt meg for om jeg skal rekke opp eller ikke. Og kanskje noe mer, hvis jeg leter. Og en haug med maskinstrikkede pulsvarmere som skal monteres.

Men det er mer... I et hjørne i spisestua står denne stabelen. Det er sommerprosjekter som er lagt bort for sesongen, halvferdige lappetepper, et teppe som er under montering, tomme strikkemapper og et par-tre planlagte prosjekter. Ai.

Strikke flere steder gjør jeg også. For hånd strikker jeg på bussen, venterom, i bilen og på strikkekafe, men jeg strikker jo også på maskin. Jeg har ikke plass til å ha alle maskinene stående fremme, men for øyeblikket okkuperer finstrikkeren og motoren spisebordet. De to andre maskinene står i en hylle langs veggen - de er lettere å ta frem, siden de er av plast. Og det går helt fint to maskiner av gangen på bordet. Spise er det ikke plass til - det er det sjelden. Om jeg ikke strikker, er det et eller annet syprosjekt på gang, og det ligger som regel minst en katt der.

Garn på koner og i hesper. Og så står det noen kasser vevgarn til høyre utenfor bildet. 

Så kommer det virkelig skumle - garnet. Jeg har mye, mye, mye garn. Og alle gode forsetter til tross: Beholdningen har økt betraktelig siden jul. Det er en slags vinterdepresjon, tror jeg - jeg får et sånt voldsomt ønske om å snu opp ned på tilværelsen, at noe må skje - det var akkurat det samme i fjor.

Garn i nøster. Med unntak av to skuffer er denne smekkfull av garn. 

Og garnhandling hjelper, på et vis, i hvert fall føles det sånn når jeg klikker på "pay with PayPal" på enda en bestilling. Men nå er kontoen tom, og kanskje er det vår snart så jeg får utløp for rastløsheta, så nå er det stopp for en stund.

Og så henger det litt oppunder taket, gitt. Og så står det fem-seks kasser i kjelleren med rester og "søppelgarn". 

Det var litt flaut å vise frem alt sammen. Og det har jeg litt godt av. Til mitt forsvar skal det sies at flesteparten av prosjektene jeg strikker på om dagen, er av årgangsgarn. Dessuten var det nesten tomt for garn jeg hadde nok av til å strikke et skikkelig plagg - men nå har jeg lært, og kjøper "sweater quantity". Jeg kommer aldri til å strikke så mange sjal, vanter og sokker at jeg får brukt opp alle de fine hespene og nøstene jeg har ett av hvert av.

Men jeg har strikket noe ferdig også, altså. Flere ting, faktisk, men det er bare den vesle her jeg har fått tatt bilder av med alt gråværet som har vært.

Og denne er et godt eksempel på at det er kjekt med garnlager. Jeg, som veldig mange andre, falt pladask da Purl Soho la ut mønsteret på Garter Ear Flap Hat, og siden jeg faktisk har et omfattende garnlager, fant jeg garn som passet og strikket den sporenstreks.

Jeg prøvde med litt forskjellig garn og pinner, men endte med å bruke Drops Lima og pinne 4, litt tynnere enn i oppskriften, da jeg syntes den ble litt stor først.

For, i motsetning til de fleste andre som har strikket denne, har jeg faktisk strikket den i voksenstørrelse, til meg selv. Den er litt mindre enn den minste voksenstørrelsen, og dermed passe til meg og litt liten til trehodet mitt.

Jeg liker denne lua. Den er helt perfekt å ha inni hetta, sitter godt ned over ørene og er varm uten å være massiv. Det eneste jeg er usikker på er dusken - jeg synes egentlig den er litt søt, men den har blitt mobbet fælt, stakkar. Og ja, den er jo litt tynn og pjuskete. Men en stor pompom ville være håpløst å ha inni hetta, og det var jo det jeg trengte denne lua til. Så enn så lenge får dusken bli. Selv om den blir mobbet.

Og ellers?

Ellers er formen mye den samme - jeg prøver febrilsk å holde meg hjemme så jeg skal få til et skikkelig løft, men når vinterrastløsheten tar overhånd, er det skrekkelig vanskelig. Så ting får ta tid, som vanlig.

Jeg prøver å variere litt på hva jeg driver med hjemme, i hvert fall, så ikke strikkearmen blir ømmere enn den allerede er. Jeg har flettet en del, vever litt og strikker litt på maskin. Og jeg skal få ut finger'n snart og ta bilder og legge ut... Jeg får skylde på været.

Som selvfølgelig er et kapittel for seg selv. Jeg kan ikke huske sist jeg var så værsjuk som jeg er i år. Jeg sitter og leter på restplasser til syden, eller i hvert fall bare litt lenger sør, eller i hvert fall bare et sted det er sol! Men med usikker bilregning i vente og et stadig mer påtrengende behov for ny vaskemaskin, blir det med drømmene enn så lenge.

I det minste skal jeg til Oslo i morra på lanseringsfest for novellesamlinga til en kompis, og på lørdag skal jeg på konsert med andre kompiser og feire bursdagen min. Det er pil på vei i posten, og kanskje jeg kan bestille peddig neste uke. Kurs skal jeg holde neste uke, og det kommer snart ny strikkemaskinbok. Og en slenger med yakgarn som var utsolgt da jeg bestilte det. Så det er da nok å glede seg til!

Ha en finfin uke, alle sammen!

Sommersvosj!

Sommerdager går liksom enda fortere enn andre dager. Og selv om været har vært så som så de siste to ukene, har sommerfølelsen faktisk satt seg. Grillkvelder og bursdagsfeiring i hagen, shopping i regnvær og besøk både gitt og fått - da går dagene fort og bloggen blir glemt.

Ludde og Mini me synes det nye vatteppet virker veldig lovende. Personlig er jeg mer usikker...

Jeg har faktisk lagd en del. Litt er sydd, litt er strikket på maskin, og mesteparten er fortsatt halvferdig. Det haster vel ikke så fælt om sommeren, gjør det vel? Hagen har fått en del etterlengtet oppmerksomhet, mannen og gamle venner likeså.

Hurtigputer til benken på verandaen, sydd av fire dekkeservietter kjøpt på salg.

I går var det spill & grill med quizlaget - vi har store ambisjoner om å forbedre vårens tredjeplass til høsten, og har tenkt å ligge i hardtrening i sommer. Vi slet litt med å gjenskape musikkdelen av quizen, siden ingen av oss hadde den ringeste anelse om hvor vi skulle begynne å lete etter musikken som vanligvis utgjør oppgavene vi får, men allmenndelen skal vi i hvert fall gjøre en innsats for å forbedre.

Dypt konsentrert quizlag. Klokka er fire. Om morran. Vi har fortsatt ikke klart å kåre en vinner.
Undertegnede dro i land seieren med minst mulig margin rett før kl fem...

Jeg har rigget meg et pollentelt i sommer også. Under pergolaen, bestående av et gammelt partytelt fra Europris og vegger i fiberduk. Aller helst skulle jeg hatt et stofftak av noe slag på pergolaen, men alle mine forsøk på å rigge noe har så langt vært mislykkede, så da fikk det bli partytelt.

Telt som har pønta seg.

Teltet ble innviet med brask og bram og fullstendig uplanlagt allerede dagen det kom opp, men i går var første planlagte fest, og da måtte jo teltet pynte seg litt. Så jeg har hengt opp lampe fra Ikea og lagd vimpelrekker, siden det er så forskrekkelig moderne om dagen. Eller, jeg orket jo ikke å klippe trekanter, må vite, så jeg bare sydde sammen en masse stoffbiter på lang, lang rekke med overlocken. Funker fint, det.

Ellers prøver jeg å få den nyopprettede Bahusbekken til å renne passe fort. Pumpa jeg har kjøpt er litt for kraftig, og det forsvinner for mye vann nederst, så nivået i dammen blir litt for lavt litt for fort. Nå kan jeg forsåvidt bare skru på utekrana og fylle etter, men å huske det to ganger om dagen blir litt voldsomt. Så jeg prøver å bygge om og tette og få vannet til å renne dit jeg vil. Men bekken tar i hvert fall unna regnvannet, som før forsvant rett ned langs husveggen, og det er det viktigste.

Bahusbekken. Omtrent åtte meter lang, fra utekrana bak meg og ned til baljedammen i bedet. 

Og ellers skjer det mye smått og lite stort. Det er i grunnen sånn jeg liker sommeren, og nå ser det virkelig ut til at sommerværet kommer også. I morgen skal vi ut og sjekke nytt badevann - det er nok bittelitt kaldt enda, men vi kan jo i hvert fall vasse litt?

- Jamen, heter det ikke grønnsaksseng, da? Ludde i sterkt forsinket mangoldåker.

Men nå skal jeg finne en fluesmekker og rydde soverommet for flyvende irritasjonsmomenter før jeg legger meg. Ikke alt med sommeren er like morsomt, men sånn er'e bare! Jamnt over synes jeg sommer er riktig gromt, med og uten flyvende krek. Ha en strålende sommersøndag, du også!

Fine ting å gjøre på bryllupsdagen

I dag er det to år siden vi ble mann og kone! Vi er ikke så opptatt av blomster og middag og sånt, og dessuten pleier vi å feire oss selv på nyttårsaften, siden vi ble kjærester 1.1.01 - på nachspiel etter nyttårsfest. Men vi liker å lage ting sammen, og det har vi gjort i dag. I morgen blir det konsert og hotell og så festival hele uka, så det blir litt "ordentlig" feiring også, selv om det var nokså tilfeldig at det ble rett etter bryllupsdagen.

Hagetralle

Jeg kom over det som så ut til å være verdens mest geniale hagetralle i Vi i villa i våres. Og siden da har jeg planlagt konvertering av snøskuffe til hagetralle, og lett etter deler. Skruer, muttere, hjul, skiver... Aksling manglet jeg lenge, helt til jeg fant en gardinstang med passende diameter på salg på Europris.

Ellevilde ville IKKE sitte på, takk. 

Og i dag har vi endelig skrudd den i hop. Egentlig hadde jeg tenkt å bruke en gammel sørlandsskuffe vi hadde, siden sørlandsskuffer bare passer til sørlandssnø, men konstruksjonen på den passet dårlig til konvertering, så jeg kjøpte en ny til 200 kroner på Byggmax. Den heter "Lillflingan" og er mye søtere enn det gamle droget vi hadde.

Vi festet akslingen på selve skuffa, for å få litt klaring når tralla vippes opp. Originalen er bare til å dra bortover plenen, så dette var lurere, syntes vi. Den er festet med doble spikerbånd på baksiden, og på forsiden er det forsterket med flate hylleoppheng, i håp om at det hele ikke bøyer seg og spretter av under tung last. Testen med fem murstein gikk i hvert fall greit, så da skal det nok tåle en del.

Jeg har store forhåpninger til denne - ikke må jeg løfte stein og jord oppi trillebåra, og ikke trenger jeg å løfte trillebåra sammen med lasset. Og den kan både dyttes og dras. Ikke plass til så mye av gangen, kanskje, men det er like greit, så varer kreftene lenger. Så nå satser jeg på hagevær i august!

Kjøkkenhylle

Endelig er kjelleren ryddet såpass at vi har en fungerende (om enn uferdig) verksteddel. Og da tok det ikke lange stunden før mannen hadde lagd ny hylle til kjøkkenet - den har vært planlagt i to år, omtrent, og var meget velkommen.

Det kommer en fortsettelse av den øverste hylla over kjøleskapet, og jeg har også tenkt å veve et forheng til å ha foran den øverste hylla. Der står det ting vi bruker sjelden, og det blir fort fettete med åpne hyller.

Hyllevangene er skråskjært i samme vinkel som de gamle overskapene med skyvedør.

Jeg hadde ambisiøse planer om alt som skulle få plass i de nye hyllene, men jammen ble de fort fulle, gitt... Men det ser mye bedre ut enn det gjorde før, så hvis vi bare får malt skuffene under blå, nå, og kanskje byttet benkeplata så den blir lik på resten av kjøkkenet, så blir det så bra, så.

Og ellers?

Ellers trodde jeg at jeg skulle vise frem ferdig festivalveske i dag, men stoffet henger fortsatt til tørk. Kanskje jeg rekker å sy den før vi drar i morgen, hvis jeg er riktig heldig. Det er mulig det må en del triksing til, siden vevinga ikke gikk helt etter planen...

Mikro har "mistet" en spissmus i arbeidskroken. Caruso og Mini me er på saken.

Formen er noenlunde, jeg har sydd om vindjakka min til festivalbruk, hotellrom til i morgen er booket, festivalpass skal etter sigende være fikset og jeg skal hente en ny dose histaminnedbrytende enzymer på posten i morra, så da er jeg så festivalklar som jeg kan bli. Gleder meg!

Caruso holdt ut lengst, og ble belønnet med fangst.
Og matmor bar pus og mus ut på verandaen i en sabla fart. 

Ha en fin uke - litt usikker på om det blir flere poster før helga :)

Czernys etyder for vev

I mange år gikk jeg hos pianolærer og forsøkte å bli flink til å spille piano. Og i en hel del av de årene gikk jeg hos en sint, polsk pianolærer med fippskjegg og høye tanker om sin egen fortreffelighet. Han syntes nok at han hadde fortjent bedre her i livet enn å spille i et landsens symfoniorkester og å undervise talentløse unger som meg, som ikke hadde noen aspirasjoner om å bli konsertpianist.

Pianolæreren forsøkte å bevise sin storhet ved å gifte seg med stadig yngre kvinner, og ved å drille oss elever som om vi var de hardtarbeidende geniene han helst skulle undervist. Min stakkars repetisjonsvegrende hjerne grøsser fortsatt ved tanken på Czernys etyder.

Carl Czerny. Pianolæreren fra helvete.
Ikke min lærer, altså, men helt opplagt et forbilde.

For å sitere Wikipedia: "En etyde (av fransk étude, «studie») er en musikalsk komposisjon konstruert for å øve opp en spesifikk teknikk på et soloinstrument. (...) Etydene som er mest beundret er de som hever seg over sin praktiske funksjon og blir verdsatt rent musikalsk. Chopins etyder er gode eksempler på dette. De anses ikke for bare å være teknisk vanskelige, men også for å være musikalsk kraft- og uttrykksfulle. Czernys etyder er den rake motsetning til dette, og kan kun sies å være teknisk vanskelige."

Grøss. Vel, jeg ble ikke spesielt flink til å spille piano, kanskje mest fordi jeg aldri klarte å holde konsentrasjonen oppe. Men jeg lærte at hvis jeg vil bli flink til noe, må jeg 1. like det jeg skal bli flink til, og 2. bite i meg utålmodigheten og terpe. Så nå terper jeg vev.

Laura har fått en bitte liten ullrenning, sånn bare for å teste henne. Hovlene er lånt av Lauritz så lenge, og jeg har bare trædd to skaft. Tanken var at det kanskje ble noen bokmerker eller noe, men akkurat nå ser det vel ut som det bare blir et treningsstykke.

Trenger man skaftkrok, så lager man skaftkrok.
Har ikke tid til å vente på å få sånt i posten.

Jeg trener på å slå jevnt med slagbommen, så innslagene blir jevne og like tette.

Så trener jeg på å lage pene kanter.

Og jaggu fikk jeg ikke trent litt på vevknute og skjøting av renningstråd, også.

Det er et stykke igjen, men det går da fremover. Og det er mye morsommere enn Czernys etyder.

Og ellers?
Ellers var det jo egentlig ikke så mye jeg liksom måtte ha på det planteloppemarkedet i går. Neida. Så da kom jeg hjem med nesten 40 stauder og et par busker. Herrejemini. Og jeg har fortsatt uplantede planter fra det samme loppemarkedet i fjor... Men billig var det, og mye fint, så jeg skal nok finne plass til saligheta.

Mye iris i år, og mange  skyggeplanter.
De "tomme" pottene er lerkesporer som visner ned etter blomstring.

Og da jeg kom hjem, ommøblerte jeg like godt hele arbeidskroken. Og jeg som trodde det kom til å ta hele sommeren!

Laura på plass ved vinduet. Bokhyller hele veien på vindusveggen,
sitteplass i hjørnet til venstre og apotekersjenk i begge ender.
Bedre plass enn det var før, faktisk. 

I dag er det noe roligere her, men jeg har ryddet og sortert og kastet i haugen av bøker og magasiner om hage og håndarbeid, og det var på høy tid.

I vinduskarmen er det fortsatt plass til vaskende pusedamer.

I morgen håper jeg på en hageøkt, med planting og ikke minst omplanting av stauder, potteplanter og sommerblomster. Ellers skal jeg ta det pent, tenker jeg, siden dustegresset har begynt å blomstre, og jeg er tett og trøtt og har litt hodepine hele tiden. Neste uke blir det kortisonsprøyte...

Avis? Hvilken avis?

Men nå er det strikketøy og beina høyt som gjelder.

Må bare ta med en fylt orientvalmue - de har som vanlig
sprunget ut i tide til sommerens første skikkelige regnskyll.

Ha en fin uke, alle sammen, og takk for alle hyggelige kommentarer de siste dagene! Jeg leser bloggene deres, altså, selv om jeg ikke er så flink til å kommentere tilbake!

Jakke til en liten rytter

Her er den stolte eier av forrige kjepphesten fra forrige post i aksjon!

Ikke lett å ta bilder av galopperende sønn, klaget mamma'n, men han er i hvert fall blid!

Her er en litt mer alvorlig, men skarpere, versjon.

Jakka har jeg også lagd, og begge deler måtte testes mens han fortsatt var i pysjen. Moro å lage gaver som blir satt pris på!

Jakka er strikket etter mønsteret Fundamental Top-Down Baby Cardigan, som er et sånt generelt mønster med mange størrelser og mange forskjellige strikkefastheter. Og ganske lite detaljer. Litt snaut med info om størrelsene, synes jeg, det er til en viss grad lagt opp til at du har en unge i riktig størrelse å måle på.

Dessuten synes jeg originalen er veldig vid, så jeg har strikket masketallet til ett år og lengden til to, og det ble ganske passe.

Lommene er selvkomponerte, og litt ulike. Samma hvor mange ganger jeg sydde dem på, ble det ulikt. Det rare er at det er likt når jeg måler, men de SER ikke like ut. Merkelig rart. Til slutt ga jeg opp og håpte at det rettet seg i bruk.

Garnet er Austermann Royal, og disse to nøstene var det jevn farge på, og ingen knuter i, i motsetning til i den forrige jakka jeg strikket i dette garnet. Og da er det jo rett og slett bare et deilig garn. Med både kasjmir og silke i tillegg til merino og nylon, og dessuten kan det vaskes i maskin. Blir ikke bedre enn det!

Og ellers?
Ellers blir armene fortsatt sinna av strikking og lesing og pc-jobbing, og det gjør resten av kroppen også. Jeg kommer aldri til å venne meg til akkurat den delen av MEen, tror jeg - at jeg blir så fysisk dårlig av å bruke hodet. Det er bakvendt og tåpelig og ellers alt som er dumt.

Først må det bli verre....

Så blir det bedre...

Den positive siden ved det er at jeg får mer fysisk overskudd når jeg lar bøkene og pcen stort sett i fred. Så jeg har slitt meg ut på ommøblering i stedet. Det synes nemlig armene av en eller annen merksnodig grunn er helt greit. Så nå har jeg hyller i arbeidskroken, og biblioteket (som var arbeidsrom før) er atskillig tommere.

Og bedre! Fortsatt ikke helt bra, men mye, mye bedre. 

Stoffutvalget er betraktelig redusert - i hvert fall tre søppelsekker skal kastes eller sendes til UFF, og noe skal i kjelleren. Det er lurt å sortere sånt når man er litt sliten i hodet, oppdaget jeg - jeg orket ikke tanken på å gjøre noe med alt det syntetiske og alle småbitene og klærne som skulle syes om, så da røyk det ut en hel haug! Mulig jeg angrer siden, men det får bare være.

Vatring av hyller når man er alene hjemme.

Lappestoffene er i hvert fall ryddige, selv om resten er kaos...

Den andre veggen har fått provisoriske hyller - jeg har planer, men de innebærer at noen kan kjøre meg til Kløfta med bil/henger med plass til 230 cm hylleplater, så det får vi ta når det passer. Her skal papirhobbyer og en del andre materialer få plass, har jeg tenkt.

Når villdyret våkner....

strekker seg ...

strekker seg litt til...

slukner....

og sovner igjen.

I helga blir det å sitte stille, regner jeg med. Og å kjede seg, er jeg redd. Men siden jeg faktisk ikke er helt skutt i dag, kan jeg kanskje, kanskje flette en liten kurv?


GOD PALMEHELG!