En smak av Malta

Snaut fire dager er vel egentlig litt lite for å få en skikkelig følelse av et helt land. Riktignok er Malta et bittebittelite land, men det er sikkert sider ved øya som vi ikke fikk med oss. Likevel har disse fire dagene gitt oss et ganske tydelig inntrykk, av en nydelig øy med ufattelig mye historie, ufattelig mange biler og trange gater og med litt hektiske mennesker som likevel bruker uhorvelig lang tid på å få ting gjort. En litt underlig blanding av nordeuropeisk distanse og middelhavsk relativitet, på noe vis.

Utsikt fra balkongen en tidlig morgen. 

Så her er den lange historien om fire korte dager på Malta:

Onsdag - Bugibba, San Paul's Bay

Vi landet tidlig onsdag formiddag, og ble hentet på flyplassen av en venn av hun vi leide leilighet av (gjennom Airbnb), og fikk vårt første møte med maltesisk kjørekultur. Vi trodde folk kjørte villmann på Kreta, men på Malta er de virkelig sprut gale. At det i tillegg er venstrekjøring, gjør jo ikke opplevelsen av kaos noe mindre for oss. Den første (heldigvis ikke alvorlige) kollisjonen så vi allerede på vei ut fra flyplassen... Varmen var atskillig heftigere enn yr.no hadde gitt inntrykk av at den kom til å være, men det var jo bare deilig når vi fikk av oss jeansen.

Ikke mye strender på Malta, men massevis av plasser å bade, og utrolig klart vann. Og varmt vann. Deilig!

Resten av formiddagen ble brukt til å finne lunsj i Bugibba (uttales noe i retning av boo-jibba, med trykk på begge stavelser), og etter en del leting fant vi faktisk maltesisk mat mellom alle de britiske pubene. Bugibba er bortimot en ren turistby, og siden Malta er tidligere britisk koloni, er det veldig mange briter som bor og ferierer der. Lukten av brun saus lå til tider tungt over gatene (faktisk. Bokstavelig talt.), men innimellom lot det seg gjøre å finne mat som vi forbinder med Middelhavet - gode pølser, fersk pasta, ost, sjømat og grønnsaker.

Soloppgang over Bugibba

De lokale ølsortene Cisk og Hopleaf ble også testet og funnet svært drikkbare. Etterpå gikk vi hjem og sovnet - rett på flisegulvet i skyggen på verandaen. Vi hadde tross alt vært oppe klokka tre... Til middag gjorde vi vår eneste skikkelige restaurant-bommert, og fikk smakløs britisk mat - riktignok servert i lun bris ved Middelhavet og med godt lokalt øl til. Og isen vi spiste etterpå, var virkelig god.

Torsdag - Valetta og Paceville

Torsdag skulle være den store utfluktsdagen, og vi fant bussen til Valetta. Den gikk faktisk omtrent da den skulle, og vi fikk en imponerende oppvisning i hvordan manøvrere stor buss i motgående trafikk i gater som ser ut som de er for trange selv for en buss alene.

Valetta, sett fra ferja over til Sliema

Utsikt fra Upper Barrakka Gardens, med undertegnede som linselus.

Utsikt uten linselus. Det ligger fem fort på oddene rundt byen, og utsikten her er mot The Three Cities og Fort St. Angelo, der Malteserordenen først slo seg ned da de fikk øya av Karl den store i 1530. 

Valetta er bygd på en odde over fortet St. Elmo, av Malteserridderne på 1500-tallet, og står på UNESCOs verdensarvliste. En fantastisk by, med bymurer og fort på alle kanter, smale gater og karakteristiske innglassede balkonger i mange farger. Vi startet i Upper Barrakka gardens, med utsikt over Grand Harbour, og gikk deretter til gatemarkedet i Triq il-Markanti, der det i følge guideboka var like lave priser som det var kvalitet. Men vi liker sånt, vi, og trengte ekstra sokker og et skjerf til bussen, så vi småhandlet og kikket på alt det rare de hadde til salgs.

Karakteristiske balkonger - opprinnelig bygd for å lufte kvinner og barn borte fra offentligheten. 

Malta er nokså slitent, men veldig sjarmerende.

Men siden vi hadde kommet oss av gårde litt senere enn planlagt, var det mye som var i ferd med å stenge allerede da vi kom i tolv-tida. Maltesere holder dugelig lunsjpause, og om sommeren er det rett og slett mange som stenger til lunsj og ikke åpner igjen på ettermiddagen. Ellers er det vanlig at butikker er stengt mellom ett og halv fem, f.eks., selv om de har mer generøse åpningstider der det er mer turister.

Plassen foran Grand Master's Palace, nå presidentpalasset. 

Så vi virret opp og ned i Valettas smale gater og var riktig fascinert - og etter hvert forferdelig sultne. Oppsatt på å ikke gjøre samme bommert som dagen før, var vi på leting etter et lite, helst familiedrevet sted, og etter å ha vandret byen på kryss og tvers og nesten forgått av varme, endte vi på Gunpost - en gammel kanonstilling på bymuren. Her blåste det behagelig, stedet var passe småslitent og servicen praktisk talt fraværende. Men likevel - et veldig hyggelig sted. Drevet av et eldre ektepar og muligens et par av barna deres, der han serverte og hun lagde mat - når de ikke løp rundt og forsøkte å forhindre kattungen Sundae fra å tomle over kanten av bymuren i jakt på firfisler. Kan jo ikke annet enn å like et sånt sted, og maten var nydelig.

Bading ble det også tid til. Ikke mange hovedsteder med badeplasser midt i sentrum!

Egentlig hadde vi tenkt å se både museer og katedraler i Valetta, men vi glemte helt tiden og plutselig var alt stengt. Så da ble bare utsiden av Grand Master's Palace, St. Johns co-cathedral og alt det andre, og i stedet ble det is og kaffe på Caffe Cordina før vi tuslet ned og fant ferja over til Sliema, på andre siden av Maramxett havn. Derfra busset vi til Paceville - et sted folk først og fremst drar for nattelivet. Vi, derimot, skulle på Maltas eneste dampebutikk - e-cigbutikken Must. Der jobbet det av alle ting en ikke-røykende danske, men vi fikk god hjelp og mye spennende e-væske med hjem.

Etter noen øl i Paceville tok vi bussen hjem og fant frem til The Plum Tree - nok en familiedrevet restaurant, og en av de få vi fant med virkelig hyggelig atmosfære i Bugibba. Og når den purunge servitøren (sønnen i huset, antok vi) til og med komplimenterte mannen for hans praktfulle skjegg, var aftenen bortimot fullkommen.

Fredag - Mdina og Al Qali Crafts Village

Fredag startet nokså ubehagelig med en huseier vi ikke var klar over at eksisterte, som kom på døra for å spørre hvem vi var. Vi trodde vi leide av hun som eide leiligheten, men det var tydeligvis ikke tilfelle. Sannsynligvis har hun ikke lov til å leie ut i det hele tatt, og vi ble ganske stressa av det hele. Så neste gang jeg leier gjennom Airbnb, skal jeg forsikre meg om at vi faktisk bor lovlig...

Maltesisk landsbygd, sett fra bymuren i Mdina.

Ellers var fredagsplanen en kort utflukt på formiddagen, for å se den gamle hovedstaden Mdina og å besøke Al Qali Crafts Village. Det gikk ikke helt etter planen. Først mistet vi en buss fordi kartet ikke stemte med terrenget. Så mistet vi en fordi den kjørte rett forbi. Til slutt trasket vi opp på bussterminalen, og ble sittende der en i over en halvtime fordi den neste avgangen ikke gikk. Vi burde luktet lunta.

Smale gater med deilig skygge

Store dører - katedralen i Mdina

En pus meget strategisk plassert for å få kos av alle turistene som var innom - i en souvenirsjappe i Mdina.

Malta er tidligere britisk koloni. Jeg var i grunnen mest satt ut av å faktisk få summetone i øret - det er noen år siden sist!

Men omsider kom vi oss til Rabat og Mdina, og det var en storartet opplevelse. Deler av Mdina og bymuren rundt ble bygd av araberne på 700-tallet, så her kan du virkelig høre historiens sus. Vi trodde gatene var trange i Valetta, men de fremsto som rene avenyene i forhold til Mdinas trange smug. Men med nesten 30 graders varme, så vi definitivt fordelen med smale, skyggefulle gater.

Sulten dame har ikke tid til å vente med å ta første bit til mannen har tatt bilde... 

Dagens lunsj ble inntatt hos Trattoria AD 1530, og vi satte til livs deres berømte Maltese Platter. Og den var god! Profesjonelt og hyggelig sted. Deretter gikk turen ut på bymuren for å se på utsikten, og så sikk sakk gjennom gater og innom diverse mer eller mindre autentiske utsalgssteder for maltesisk håndverk og souvenirer. Vi fikk også med oss Domus Romana, et museum bygd over restene av en romersk villa rett utenfor bymuren.

Det omtrent eneste jeg handlet på Ta Qali - øredobber av marrokansk forsteinet sneglehus. Men "the handwork is all maltese" forsikret damen meg om. Jaja. Jeg synes de er fine. 

Så bare det videre med buss til Ta Qali Crafts Village, som strengt tatt var litt skuffende. Stedet er en nedlagt RAF-leir, med håndverkere og kunstnere som i følge omtalen selger souvenirer du ikke finner andre steder. Problemet er bare at halvparten av dem selger akkurat det samme som alle andre steder, og i tillegg lager de det ikke selv. Men noen hederlige unntak var det, blant Exquisite Jewellery, der steinslipemaskinene dundret og gikk bakerst i lokalet.

Fra Malta Aviation Museum. Malta spilte en vesentlig rolle for de allierte under 2. verdenskrig, og ble tildelt St. George's Cross kollektivt for innsatsen. 

En maltesisk Ludde-kopi som bodde på luftfartsmuseet. Ser varmt ut med så mye pels!

Etter en liten tur innom det lille, sjarmerende Malta Aviation Museum var vi klar for å komme oss hjem og finne sjøen for en dukkert. Det skulle ikke bli så lett. Ved veien midt på den maltesiske landsbygda ble vi stående, vi og en håndfull andre som skulle til Bugibba. Først forsto vi ikke hvilken side av veien vi skulle stå på, siden skiltingen var mer enn litt forvirrende, men siden det ikke kom noen buss, spilte det jo ingen rolle... Etter hvert fikk vi avklart hvor vi skulle vente, og så gjorde vi det. I over en time. Varme, tørste og sure. Men du verden så deilig det var å bade da vi endelig kom tilbake! Og brune ble vi jo også, der vi sto i solsteiken.

Bussen som endelig dukket opp... 

Kvelden ble brukt på å grille på balkongen - maltesisk pølse, ferske oster, oliven, kapers, kjeks, brød og grønnsaker fra Vegmix Too var en helt utmerket avslutning på en heller frustrerende dag.

Lørdag - Bugibba

Vi hadde egentlig tenkt oss på utflukt på lørdagen også, men etter busserfaringene dagen før, turte vi rett og slett ikke, siden vi skulle reise om ettermiddagen. Så dagen ble brukt til bading, pizza til lunsj og småhandling før vi pakket og ryddet og satte oss utenfor for å vente på taxien vi hadde bestilt hos pastizzeriaen over gata. Klok av skade hadde vi booket den en time tidligere enn hva som strengt tatt var nødvendig. Og tida gikk. Ti over, kvart over - damen fra pastizzeriaen vinker over til oss og sier at hun har snakket med sjåføren, han er på vei. Ti på halv, fem på halv - vi går bort og spør hvor langt unna han er. Han sitter fast i Valetta, sier damen, men han har en kompis som straks kommer og henter dere i en hvit van. Vi er lykkelige for at vi fortsatt har god tid.

Vannet er veldig salt på Malta, og på klippestrendene ligger havsaltet tørket i lommer i steinen. 

Og litt over halv seks kommer kompisen. Sammen med kjæresten, i en utslitt minibuss uten setebelter. Men vi hiver oss inn og får en siste oppvisning i maltesiske kjøreferdigheter, inkludert forsinkelse pga nok en påkjørsel (bare en bulk, men med tydelig sterke meninger om skyld), før vi seiler inn på flyplassen med bare passe mye tid. Så betaler vi overvekt på flyet fordi vi har med alt for mye maltesisk øl, pølse og ost hjem, finner noe å spise og får beskjed om å gå til gaten allerede en time før avgang. Der venter vi i over en halvtime før vi endelig kommer ombord på flyet og møtes av verdens blideste svenske. Og vi letter på tida. Og lander før tida. Og har ventende venninne utenfor med bil. Kaldt, men godt å være hjemme.

Så hva synes vi egentlig om Malta?

Malta er litt både-og. Ferien ble unektelig litt preget av sur huseier og medfølgende usikkerhet, men for oss var øya også litt for hektisk og kaotisk, uten det middelhavske avslappede tempoet vi forestilte oss. Merkelig hvordan et folk som stresser så fælt likevel ikke får ting gjort - enten den nå er bussjåfører, taxisjåfører, butikkpersonale eller servitører.

Så vi er ikke forelsket i Malta. Men vi har hatt en finfin ferie, stort sett, og naturen, historien, arkitekturen, maten, ølet, prisene, Middelhavet og ikke minst været gjør Malta absolutt verdt et besøk. Bare styr unna de verste turistbyene og de britiske restaurantene - og forbered deg på at bussen kommer når den selv vil.

"En sommer er over...

... men minnene om den består!", sang Kirsti Sparboe på radioen da jeg var liten. Nå håper jeg jo virkelig at sommeren ikke er over riktig enda, selv om den beste østlandsjulien på mangemange år unektelig tikker mot slutten.

Og juli har blitt brukt godt, synes jeg. En del tid har jeg riktignok tilbrakt innendørs for å holde pollenallergien på et håndterbart nivå, men det har likevel blitt massevis av hagearbeid, grilling, bading og generell nytelse av finvær og godt selskap.

I uka som gikk, fikk vi en ekstra dose med ekstra sommerlig sommer - i Nordens syden, Skåne. Mandag til onsdag var vi på besøk hos gode venner litt sør for Malmø, og så var vi et snaut døgn i København på vei hjem. Vi ble så pass begeistret at vi vurderer en ukes bilferie i Skåne neste sommer...

Dessverre hadde jeg glemt både lader og ekstra batteri til kameraet, så det ble mest mobilbilder.

Malmø er en hyggelig, ikke så veldig stor, by med mange kanaler og parker, her rett ved sjarmerende Gamla Staden. 

Og mange plasser og torg. Her er Lilla Torget, tror jeg, i Gamla Staden. 

Mye flott lokalt håndverk og kunsthåndverk hos Formargruppen i Gamla Staden. Og hvis noen klager på prisene på loffersløyden min, skal jeg vise dem dette bildet...

Litt måtte det bli med hjem også. Smørkniver og salatbestikk fra Bengt Åkesson, og et søtt kattekort - vi hadde ikke råd til skjærefjøl eller serveringsbrett med samme motiv...

Og så har Skåne strender. Sandstrender, kilometervis av dem. Vertskapet vårt bodde ti minutter fra sjøen litt sør for Malmø, og når tempen i lufta er godt over femogtjue, får det ikke hjelpe at vannet fra Østersjøen er iskaldt.

I hvert fall ikke hvis er man er anlagt som min ekstremt badeglade halvdel Tom, som i sommer har gått under tilnavnene draugen, fisken og Gollum.

Men havet rett inn og ingen skjærgård betyr også at det er mye fint å finne på stranda. Vi tok en tur nedover langs kysten, rundt sørspissen av Sverige, for å lete etter "strandfynd". Sjøglass fant jeg dessverre ikke, men fine steiner, helt myke av å ha blitt slipt ned av sand og vann. 

Og noen måtte bli med hjem, også. Kanskje de blir smykker en dag, eller kanskje de bare blir pynt og gode minner. 

Københavnbesøket ble dårlig dokumentert - mobilen slet med lading, og måtte være igjen på hotellet for å spise. Vi bodde på Hotell Danmark, bak rådhuset, midt mellom tivoli og Strøget, så stort mer sentralt blir det vel ikke. Onsdags ettermiddagen ble brukt til å spise alt for mye mat på grillbuffet på Hercegovina ved Hovedbanegården, til å prøve mange sorter lokalt brygget øl hos Mikkeler (blant annet en pekuliær spontan ale, som smakte nesten hvitvin), og til en kveldstur i Tivoli rett før de stengte.

Tivoli er litt som en slags mini-Las Vegas, innbiller jeg meg, i hvert fall hva dekor angår. Vi fikk også med oss showet på Tivolidammen rett før stengetid, og det dempet vel ikke akkurat inntrykket. Men fascinerende likevel, med lys, lyd, vann og røyk. 

Tom kjørte Demonen, mens jeg holdt meg på bakken... Men jeg spiste fantastisk god hyllebærsorbet! Det må jeg lære meg å lage, for den var virkelig frisk og god. 

Helt garnløs kan man jo ikke komme hjem fra ferie. Nå var det ikke satt av tid (eller penger) til noen overveldende garnshopping, men jeg rakk en butikk i Malmø (Södra Garn), og så lå Sommerfuglen rett rundt kvartalet for hotellet i Kjøbenhavn. Og det var faktisk helt tilfeldig. Fra Malmø ble det tre hesper Svarta fårets entrådede ullgarn i naturfarger, og fra Sommerfuglen ble det entrådet Spinni, Duo merino og Isager tynn alpakka.

Alpakkaen skal bli genser på strikkemaskin, håper jeg, og hespene skal kombineres til jakker. Også på maskin. I det hele tatt er det mye maskinvennlig garn å finne i våre naboland, spesielt i Danmark. Og alle disse er garn jeg har hatt lyst til å prøve lenge, så det blir spennende utover høsten å se hvordan de fungerer i maskinen.

Og ellers?

Ellers har vi da bademuligheter her i landet også, og om det ikke er fullt så mye sandstrender i vår lokale elv Leira, er det desto mer trolsk. Og da vi kom hjem, var vannet til og med varmt! Det er virkelig lenge siden vi har badet så mye som i sommer, selv om det kanskje nærmer seg slutten på elvebadesesongen etter regnværet i går og i dag.

Draugen Tom. 

Ellers har jeg faktisk sydd ganske så mye de siste ukene, så det kommer snart oppdatering på den fronten også. Strikking blir det lite av om sommeren, men jeg har heklet en nettingtopp - som ble ferdig akkurat da det begynte å regne etter tre uker med knallvarme. Jaja, det blir vel sommer igjen senere en gang, kanskje. 

Å så godt å ha matfar hjemme igjen! Og at han har tid til å sitte stille i godstolen så Mini me kan ligge på magen!

Formen er ikke riktig like god som den har vært før i sommer - jeg betaler vel prisen for grillmatens fristelser, er jeg redd. Men til gjengjeld håper jeg at noen uker med strengere diettføring skal få orden på sakene, så nå manner jeg meg opp til å spise traurig mat en stund. 

Caruso er også godt fornøyd med å ha et tilgjengelig fang igjen. Selv om jeg personlig ikke synes dette ser spesielt behagelig ut. 

Og nå skal det faktisk bli godt med litt hverdagsfølelse igjen. Det har vært strålende nydelig å ta dagene som de kommer, nyte sola og god mat og god drikke, men nå er jeg rastløs og klar for mer rytme og system i hverdagen. For ikke å snakke om at huset er overmodent for litt TLC, siden vi har vært ute i hagen mens rotet og møkka har hatt alene hjemme-fest innendørs.

Men nå er det bysselall, i morgen er det planlagt tidlig start med støping av siste dose hagehellefotspor samt måltaking av undertegnede til grunnmønster - nå er jeg lei av å sy for store klær!

Ha en finfin uke, alle sammen!

Berlin!

Ah, Berlin er en kul by! Og en by med mye nær historie, en by med store avstander, en by med stadig flere mennesker (vi måtte stå på U-bahn! Det er første gang, tror jeg.), en by med så mye å se og gjøre at man aldri rekker alt man har tenkt fordi det dukker opp så mange distraksjoner på veien.

Men det er greit, for Berlin skal vi tilbake til. Og det skal ikke bli fem år til neste gang. Og neste gang skal være om sommeren. For selv om det var en fantastisk og innholdsrik tur, så var det ganske kaldt og grått og surt.

Det ble mer shopping og spising enn det ble historie og kultur denne gangen, men litt fikk vi da med oss.

Minnetavle ved den gamle jødiske gravlunden i det jødiske kvarteret i Mitte, der jødene i Berlin ble samlet og sendt til konsentrasjonsleirene. Tilfeldigvis endte også flere tusen tyske soldater opp i en massegrav på samme sted under de siste dagene av krigen, og siden det etterpå var umulig å skille dem, ble de liggende sammen med de gamle jødiske gravene.

Rett i nærheten, i Grosse Hamburgerstrasse, finnes også installasjonen The Missing House, av den sveitsiske kunstneren Christian Boltanski. På veggene rundt et tomrom etter et hus som ble bombet under andre verdenskrig, har han montert skilt med navnene på alle som bodde i huset under krigen.

Minnebrosten som denne finner du mange steder i Berlin, ved hus der det bodde jøder som ble drept under andre verdenskrig.

Topographie des Terrors - midt i Hitlers regjeringskvartal, langs Wilhelmstrasse. Her møtes det tredje rike og det kommunistiske østtyskland. Huset bak var et av regjeringsbyggene i det tredje riket, foran står en del av Berlinmuren, og under taket er restene av kjelleren til Hotel Prinz Albrecht, som huset blant annet SS og Gestapo fra midten av 30-tallet. Museet ved siden av dokumenterer ikke bare overgrepene som ble begått mot jøder, romfolk, funksjonshemmede og homofile, men også i hvilken utstrekning Hitlers regime overvåket, fenglset og terroriserte vanlige tyske borgere.

Litt lenger bort i gata: Checkpoint Charlie - nå som sirkus. Selve bua er en rekonstruksjon, vaktene var innleide "skuespillere" og gaulet høyt på italiensk (!) mens de tafset på alle de søte damene som ville bli tatt bilde av sammen med dem.

Men ved siden av ligger Haus am Checkpoint Charlie, som var en atskillig sobrere, men ikke mindre kaotisk, opplevelse. Museet ble opprettet av Dr. Rainer Hildebrandt allerede i 1962 for å dokumentere Berlinmuren, og har samlet mye informasjon om muren og fluktforsøkene. I tillegg er det mye annet rart og nokså tilfeldig der, huset er bittelite og trangt og slitent, men like fullt verdt et besøk. Kanskje helst en annen dag enn lørdag formiddag, for det var fullt, det.

Fullt var det også på Flohmarkt am Mauerpark på søndag. Digert loppemarked, med masse boder med skrot, skrammel, skatter og også mye håndlagde ting fra lokale håndverkere. Og mye god mat. Vi ble imidlertid i overkant kalde etter hvert, og litt paniske i folkemengden, så vi fikk ikke kjøpt stort.

Etterpå gikk vi bort til Trödelmarkt Arkonaplatz, som er atskillig mindre, bedre sortert og dermed også en del dyrere. Men mye stilig er det, og hadde jeg hatt en container som skulle tilbake til Norge, kunne jeg sikkert ha fyllt den, med sekstitallsmøbler, plater, klær og duppedingser.

Jeg og brodern på kjøkkenet i broderns leilighet i Kreutzberg. Jeg venter på mannen som bare skulle pusse tenner, trodde jeg. 

Omtrent så sur (og lattermild) blir kona når hun oppdager at mannen surrer rundt og tar bilder i leiligheten i stedet, og ikke er i nærheten av å få på seg ytterklærne. 

Men det ble handling nok, selvfølgelig. I Kreutzberg og Mitte, stort sett, og så var vi vel en sving eller to oppom Prentzlauer Berg (blant annet for håndsydde, tyske ulltøfler fra Jünemanns Pantoffeleck).

Det ble ikke mer enn to garnbutikker, men den nærmeste var jeg til gjengjeld innom tre ganger. Her er (fra venstre) kamel, silke/stål og silke. Til veving og strikkemaskin, tenker jeg.  Alt på dette og neste bilde er fra Handmade in Berlin - en fantastisk garnbutikk ved Monbijou Platz i Mitte. De har også kaffe og uteservering ved parken, så hit skal jeg i hvert fall tilbake en sommer snart.

 Handmaiden Cashbah fra Canada, lokalfarget silke og tang (lycocell) og Lotus ull og kasjmir. Skal bli babyjakke, sommerskjerf og stort sjal.

Sokkegarnveggen hos Wollparadies Fadeninsel i Kreutzberg. Det skal de ha, tyskerne, de kan sokkegarn!

Sokkegarn av forskjellige slag - alle fra Fadeninsel. De to runde multifargede er lace-tykkelse, og skal testes til tynne ullsokker på maskin, siden de er ull/nylon-blandinger. Noroen er sommergarn, og skal bli skjerf, tenker jeg.

Jeg kjøpte mer hos Fadeninsel, men det er allerede i ferd med å bli noe nytt, så det kommer i egen post senere.

Mannen og jeg deler en tilnærmet fetisj for kontorutstyr og papirvarer, og da er Berlin stedet å handle. Vi var vel innom en fem-seks papirhandler, og tre-fire ganger bare på Modulor.

 Pultordner fra Werkhaus, som har butikk hos Modulor.

Modulor er en sånn butikk jeg drømmer om å ha i Norge. De startet med materialer til modellbygging (sånt som arkitekter og sånt driver med), men har utvidet til materialer av nærmest alle slag. Metallrister, finer, papp og papir, stoffer, sysaker, verktøy, maling, lim... Hobbyhimmelen, kort sagt. Og skikkelige materialer i "løsvekt", ikke de tullete ferdigpakkene Panduro driver med. Men det er vanskelig å planlegge nye prosjekter på stående fot, så det var stort sett papirsaker og verktøy som ble med hjem. Før neste tur skal hjemmesiden deres granskes og handleliste skrives...

Noe av det jeg kjøpte denne gangen: Notatbok og trykkblyant fra Modulor, klistrelapper fra Moleskine kjøpt hos RSVP, liten blikkboks fra Grüne Papeterie.

Blikkboksen har blitt lite syskrin med strikkenødvendigheter.

I det hele tatt hadde vi en riktig strålende tur. Masse god mat, godt øl, hyggelig selskap (vi traff til og med kjente fra Norge), og masse inntrykk av både inspirerende og tankevekkende karakter. Slitsomt var det, men å, så verdt det.

Og ellers?

Ellers kom vi hjem til en Mikropus med hamsterkjake. Og neste morgen var det en Mikropus med hull i kinnet. Han har fått et skikkelig bitt rett over et gammelt arr, sannsynligvis på torsdag før vi dro, men det var ikke lett å se før det sprakk opp da vi kom hjem. 

Så første stopp hjemme ble veterinæren, og nå prøver jeg å hvile med en hysterisk, rastløs, fornærmet mons med trakt på hodet i hus. I dag klarte han til og med å tre kragen (og seg selv) gjennom den innerste katteluka! Vi har heldigvis en til i gangen, så han kom seg ikke helt ut. 

Vi har prøvd med bandasje rundt hodet, men det var ikke mye populært, det heller. Og ikke ble den værende der den skulle. Og så fort han får sjansen, klorer han av skorpa på såret.

Så da blir nok trakta værende på noen dager til. Jeg vet ikke hvem av oss som er nærmest å miste vettet...

Vanskelig å sove er det også, for både pusen og meg som har han og trakta i senga om natta. Men det er eneste gangen han roer seg noenlunde (vel, i natt måtte jeg ut og avlede ham fra forsøket på å grave seg gjennom kjøkkendøra, men stort sett sover han om natta), så jeg har ikke hjerte til å tuppe ham ned.

Ellers er det ski-vm og lappestrikking og fantasylesing formen holder til. Jeg har klart å dusje og vaske to klesvasker siden vi var ferdige hos veterinæren på onsdag, men nå håper jeg det løsner litt snart. Jeg er i hvert fall veldig glad for at jeg fylte frysen med middagsporsjoner før jeg dro!

I dag er det strålende sol, og jeg vurderer en liten strikkepause på verandaen hvis jeg får sneket meg ut uten at han pusen med tuten på hodet oppdager det. Kanskje jeg skal ta med lunsjen ut? Deilig med sol og mildvær er det, i hvert fall.

Ha en flott uke, folkens!