Først meg selv...

Jeg har erklært januar for egomåned. Litt forberedelser til kurs må det bli, og litt Likt & ulikt-jobbing med strikkemønstre og epla-butikk, men ellers skal jeg etter beste evne bruke tida på meg selv. Jeg skal begynne hos psykomotorisk fysioterapeut, jeg får soneterapi hos en venninne som holder på å utdanne seg til soneteratpeut, jeg skal ta meg tid til å lage ordentlig mat jeg tåler, og jeg skal først og fremst lage ting til meg selv.

Men først måtte jeg tømme hode og skap litt, så det gikk an å tenke nytt. Så jeg startet med en real opprydning, og gikk gjennom alle halvferdige strikkeprosjekter med hård hånd. En god del av dem var faktisk ikke rørt siden siste gjennomgang, og de fikk fyken nå. Jeg er ikke sånn som klarer å strikke ferdig ting jeg ikke blir fornøyd med (og selge dem, for eksempel), og da er det mye bedre å gi garnet sjansen til å bli noe annet i stedet for å ligge der og lage dårlig samvittighet.

Garn fra mislykkede strikkemaskinprosjekter klart for nye oppgaver!

Etter opprydningen var jeg faktisk nede i rekordlave FEM pågående strikkeprosjekter (pluss et teppe som skal monteres), og ett av dem venter jeg på mer garn til. Det er virkelig helt uhørt få til meg å være, og utløste selvfølgelig et akutt anfall av startisme.

Og garn fra mye dårlig håndstrikkesamvittighet.

Heldigvis, kanskje, var det opptil flere av de nye prosjektene som viste seg å ikke fungere etter hensikten (feil strikkefasthet, ikke nok garn, ser bare ikke bra ut), så de ble dermed kassert nærmest før de hadde startet. Så da fikk jeg ryddet kraftig i køen på Ravelry også.

Tranebær, heter fargen, og er ikke så orange egentlig.

Ett nytt prosjekt har foreløpig overlevd, selv om jeg er veldig usikker på det også. Det er en genser i Pickles' sitt utgåtte yak-kasjmirgarn, som virker mistenkelig mykt og lite slitesterkt. Jeg strikket først en genser på maskin, men den ble kort og stiv og rar, så nå har jeg rekt opp og begynt på en genser for hånd. Men som sagt, garnet virker lite slitesterkt, så jeg er usikker på om det er verdt jobben å strikke en genser av det. På den annen side - jeg ser ikke helt hva annet jeg skal bruke alt garnet til.

Symaskinene har kommet frem fra hjørnet sitt etter juleferien også, og jeg har startet så smått på ullstoffene jeg kjøpte fra Janus i høst. En enkel genser så langt, og en barnegenser av restene. Jeg har stoff til en genser eller to til, og vurderer sterkt å bestille en dose til - dette er kjappe og gode basisplagg av den typen jeg bruker mye.

Og denne er ikke så skrikende lilla. Men lilla er den. 

Mønsteret til denne er en barnemodell fra Ottobre - jeg har sydd størrelse 170 og utvidet halsåpningen og klippet av ermene litt... Ja, jeg er bitteliten. 164 ville nok ha passet bedre.

Ikke helt kurant tvillingnålsøm. Og den sedvanlige patinaen av kattehår.

Men den er deilig varm og behagelig tynn uten å være for sjaskete (selv om den er skrekkelig krøllete på bildet. Den er brukt to dager i strekk og har ligget i en haug over natta), og med litt bedre styring på tvillingnåla blir neste forsøk såpass at det kan brukes ute blant folk uten jakke over baken også.

Og ellers?

Jeg har fått strikkemaskinmotoren i gang i dag! Pappa har lagd en overgang jeg manglet, og nå suser den frem og tilbake som den skal. Nærmere presentasjon kommer når jeg får prøvd den litt mer. Julegave-til-meg-selv-garn fra garnudsalg.dk er testet og funnet prima vare, så i morra, når prøvelappene har gått seg til, skal jeg lage mønster.

Helt usedvanlig - bror og søster sammen, og der lå de i timesvis.
Vanligvis krangler de så busta fyker etter to minutter.

Ellers har formen holdt seg forbausende bra gjennom jula. Noen stille dager har det vært, og jeg må holde igjen litt foreløpig, men ingen større kollaps så langt. Hurrahurra! Til uka begynner det å bli litt program igjen, legetimer og fysio og sånn, men fortsatt blir det mest puslerusle hjemme, og det kjenner jeg at gjør godt.

Joda, det er plass til Ellevilde også i den kurven. Så vidt.

Ha en fortreffelig uke, alle sammen!

Opp og ned og frem og tilbake

Først av alt: Takk for alle varmende kommentarer på posten om Ludde. Det gjorde godt å skrive om henne, og godt å lese alle de omtenksomme kommentarene!

De siste ukene har vært rimelig opp og ned. Først døde Ludde på mandagen, torsdag samme uka gikk kloakken tett (vi fikk den opp etter tre timer, men må nå innse at det ikke lenger holder å spyle to ganger i året. Noe må gjøres.), lørdagen var jeg på marked og solgte over all forventning, så var jeg skrekkelig sliten noen dager, på onsdag kom lokalavisen for å skrive om husflidslaget, og på fredag ble bilen syk. Potensielt skikkelig syk, i hvert fall så syk at den må ha hjelp for å komme seg på verksted. Men på søndag kom brodern på besøk, og i morgen grytidlig drar vi til Malta for fire dager sol og varme, så det må da bli bedre nå, sant?

I det minste har jeg omsider fått ferdig jakka jeg har sydd på i det som føles som en liten evighet. Den har vært både opp og ned og frem og tilbake, den også, men nå er den altså ferdig. Og ikke så aller verst heller.

Hmmm. Møkkete speil. 

Mønsteret er fra et gammelt nummer av Ottobre, og er egentlig en lengre kåpe i tynt ullstoff. Jeg klippet jakka som kåpe, men etter å ha satt den sammen og fått den på, så jeg at den måtte bli jakke i stedet. Så da klippet jeg av den. Ytterstoffet er tilbudstwill fra Stoff og stil, fôret er tilbudsacetat fra Midha på Grønland.

Kjekt å kunne bruke farger man liker men ikke kler som fôr! Fargerik hempe ble det også.

Fôret har også vært en historie for seg selv. Først hadde jeg et støvet orange ett, i poplinsaktig bomull, men etter å ha prøvd jakka på, skjønte jeg at det ikke var glatt nok. Jakke krøyp oppover ryggen bare jeg rørte meg, og det så ikke så stilig ut. Så da måtte jeg kjøpe nytt fôr og klippe på nytt.

Og siden jeg like vel måtte ha opp halve jakka, klippet jeg nye ermer med det samme, siden de var litt trange. Så da fikk jeg brukt den nye boka om å tilpasse mønstre, i hvert fall, og det funket sånn noenlunde.

Knapper fra lagersalg hos Mauds.

Selvfølgelig måtte spretteren glippe. Rett forbi knappenåla jeg hadde satt inn for at det ikke skulle skje.

Så etter å ha sydd ermer og fôr to ganger og lagt opp jakka tre ganger, er den endelig ferdig. En del skjønnhetsfeil har den, men jeg har lært masse og fått en hverdagsjakke med plass til litt under. Og morsomt har det faktisk vært, selv om jeg har knøla en hel del. Og så er jeg i hvert fall bedre forberedt når jeg kommer så langt som til å sy ullkåpa jeg har drømt om i åresvis!

Og ellers?

Ellers homper livet som sagt litt opp og ned og frem og tilbake. Men ferien er i det minste kjøpt og betalt, så den får vi bare nyte. Heldigvis er brodern her og passer hus og pus mens vi er borte - han holder på å sette opp sin del av utstillingen Inside Outside Arcitecture, som åpener på Museet for samtidskunst 18. oktober. Så har jeg reklamert litt for den også!

Skal det være finvask eller kokvask, lille venn?

 Men først er det ferie, og så er det på tide å sette fart i produksjonen til årets Salig blanding den 12. oktober. Krukka og jeg har lagd vårt eget "merke", Likt & ulikt, for fellesprosjektene våre. Egen Facebook-side har vi også! Og så har vi flere planer enn det er timer igjen til messa, tror jeg, så det må litt planlegging og hard prioritering til, er jeg redd. Men moro blir det!

Tørker i hvert fall best sammen med ullvasken. 

Nå får jeg se å få pakket ferdig - Malta neste! Ha en fortsatt fin høstuke!

Ting som tar slutt og ting som har blitt ferdig

Alle ting har en ende, men pølsa den har to, heter det. For mitt vedkommende var det godformen som plutselig tok slutt, sånn omtrent samtidig med sommeren, og pølsa har faktisk vært en viktig bidragyter. Til enden på godformen, altså. Sommere kan jo som kjent ikke vare evig, i likhet med skigarder og denslags.

Men saken med pølser er at pølser på grillen er noe av det beste jeg vet. Og da snakker vi ikke billige ostepølse, altså, men skikkelig krydra pølser med masse skikkelig kjøtt - gjerne rå og i naturtarm. Og god sommer = godt grillvær = masse fristelser = masse pølser = masse øl = masse, masse histaminer = dårligere form. Så enkelt, så vanskelig.

Så dermed ble det litt stille her på bloggen også. Ikke at jeg er så skrekkelig dårlig, altså, det er bare det at augustprogrammet var planlagt ut fra formen som den var før i sommer, og når jeg nekter å stryke noe fra programmet, må det nødvendigvis bli mindre av noe annet i stedet - blant annet blogging, i dette tilfellet.

På Facebook-sida til Huset i midten har det vært noe mer aktivitet - blant annet har jeg delt historien om thrillerbolerostrikking. Boleroen ble panikkstartet en søndag ettermiddag i anledning et noe pessimistisk langtidsvarsel for bryllupet vi var invitert i påfølgende lørdag, og til tross for komplikasjoner, omregning og opprekking, ble den faktisk ferdig fredag kveld. Og med litt tørkehjelp fra håndkletørkeren på badet, var den jammen tørr før vi måtte dra også.

Boleroen ble både stor og vid, noe som har vært en gjennomgangstone for alt jeg har lagd i sommer, føler jeg. Før vi dro til Malmø i juli sydde jeg en bluse jeg ikke har rukket å vise fram før, og jammen ble den vid den også.

Mønsteret er fra et eller annet Burda Easy Fashion-blad, og var faktisk enkelt. Bare veldig vidt. Det skulle egentlig vært rynker på bakstykket også, men jeg lagde en motfold i stedet. Og godt var det, siden blusen så ut som en ballong da den var ferdig. Legget på ryggen ble dermed sydd igjen - ikke så veldig elegant med en søm ned midt på ryggen, men blusen blir i hvert fall brukt.

Jeg likte godt ermekantingen på denne, med skråbånd som er sydd fast rette mot rette i kanten, deretter brettet inn og festet med en stikning. Det er et triks jeg helt klart kommer til å bruke igjen, enten med samme stoff eller med en kontrastfarge.

Stoffet er fra restebordet på Stoff & stil - ren, tynn bomull, kostet en slikk og ingenting og passer til nesten alt jeg har av sommerklær. Sånt kan vi like.

På syplanen nå står en kåpe/jakke-sak - og jeg tar sjansen på å sy den fra ferdigmønster. Jeg har målt delene mot en kåpe som passer, og det ser lovende ut, så da prøver jeg...

Og ellers?

Ellers hadde vi en hyggelig markedsdag på Jessheim i begynnelsen av august. Ikke ekstremt innbringende, men med ganske mange småsalg blir det jo litt til sammen. 14. september blir det sannsynligvis en ny runde hos Grønne hjerter på Eidsvoll verk, og 12. oktober blir det Salig blanding i Maura igjen. Og i november begynner julemessene. Så da har vi vel nok program for høsten, tenker jeg, og i tillegg blir det et og annet kurs hos husflidslaget.

Bedre vær enn forventet på Jessheimdagene! Vi var fem stykker som delte en stor stand.

Formen er som sagt litt sånn passe, men slett ikke ille. Jeg prøver febrilsk å spa frem motivasjon til å stramme inn på dietten, men det er ikke så lett... På onsdag drar jeg til Søgne for modul 3 av Kurvmagerskolen, så da blir det vel noe av hvert med mat i helga også, tenker jeg. Men etterpå! Da skal jeg bli flink, da, og spise bare fornuftig mat og hvile masse og ikke drikke øl (ikke så veldig ofte, i hvert fall) og kanskje slutte å røyke og... Vel, vi får se.

Caruso har kapret stolen min - og lagt teppet pent over seg. 

Men jeg gleder meg skrekkelig til å flette igjen - tenk at jeg ikke har flettet et eneste slag i hele sommer! Kurvlageret til markedene i høst er faktisk ganske så tomt nå, så i høst håper jeg det blir riktig mye fletting - fingrene mine savner det! I helga blir det nok noen oppdateringer på Facebook, tenker jeg, så skal jeg prøve å få til en litt skikkelig rapport her etterpå.

Men nå er det straks tid for å finne sengen for små damer som skal ut og kjøre langt alene i morgen. Ikke så veldig langt, da, jeg skal til Strømmen til ME-legen, men det lengste jeg har kjørt alene på veier jeg ikke er kjent, så det blir jo spennende. Og er jeg riktig overmodig, kan det jo hende det blir en tur innom sømsenteret i Lillestrøm på vei hjem. Jeg har kjøpt en jerseygenser jeg gjerne skulle kopiert, og trenger stoff som passer. Det burde jo være en fin gulerot for å gjøre ting jeg ikke har prøvd før?

Håper august har vært snill med deg, og at du får en knallandes fin uke!

PS: Beklager at det har tatt tid før kommentarene har blitt synlige på bloggen de siste ukene. For å unngå spam og samtidig gjøre det mulig å kommentere anonymt, har jeg stilt inn på at kommentarer må godkjennes på innlegg som er mer enn noen dager gamle. Og jeg har rett og slett glemt å gå inn og sjekke om det ligger kommentarer her... Sorry! Og takk for hyggelige kommentarer!

Hurtigsøm

Jeg har kjøpt mye rart verktøy oppigjennom. Dingser og maskiner, liksom-smarte duppeditter og fancy innretninger. Noe bruker jeg mye, annet har blitt liggende i skapet. Men er det en ting jeg ikke angrer på å ha kjøpt, så er det overlockmaskinen.

Det er utrolig kjekt å kunne sy i jersey - jeg bruker tross alt ikke så mye klær i vevde stoffer til hverdags. Og når man er både liten og ellers litt uvanlig i fasongen, er det faktisk ikke alltid like lett å finne jerseyklær som passer heller. Men så kjapt og greit det er å sy dem selv! 

Jeg har funnet et par plagg jeg liker fasongen på og kopiert dem. Ikke noe hokus-pokus så lenge det ikke er verken innsnitt eller glidelåser eller annet fancy. Noen av kopiene har blitt litt trangere enn originalen, muligens fordi jeg foreløpig ikke har heeelt oversikten over hvor mye stretch det er i hvilke stoffer og hva det har å si for størrelsen. 

Først to helt enkle topper etter mønster av en singlet fra Lindex:

En i et viskosestoff jeg har hatt liggende noen år, kjøpt som ferdigklippet tremeterslengde på den stoffbutikken jeg aldri husker navnet på bak Oslo Spektrum. Kantene er rett og slett overlocket og deretter brettet inn og sydd fast med stretch-sting på den vanlige maskinen. Fungerer greit på stoffer med såpass god fall som dette.

Og en grå en i viskosejersey fra Stoff & Stil. Denne har fått håndtegnet mønster på etterpå, men det har jeg ikke bilder av. Neongule kanter, helt enkelt.

Og så ble det en stripete genser, etter mønster av en utslitt sak jeg kjøpte for et par år siden. 

Oversized med flaggermusermer som smalner skikkelig, i en jersey fra Stoff & Stil, med en del mer polyester enn jeg vanligvis kjøper. Men jeg så ikke før jeg kom hjem hvor stor andelen faktisk var, og siden den er så vid under armene, går det faktisk greit. Faktisk så greit at jeg har bodd i denne siden den var ferdig. 

Også her er kantene bare overlocket, brettet inn og sydd ned, men dette stoffet er ikke så mykt som det andre, så kanten nede har en tendens til å krølle seg litt opp. Neste versjon blir med tvillingnål og bredere oppbrett, tenker jeg. 

Strandkjolen havner glatt i kategorien hurtigsøm: Løselig basert på en jerseykjole jeg har fra før, med løpegang foran og bak og snor gjennom. Kjekk å hive utenpå bikinien på vei til stranda, og deilig myk og varm å ta på igjen etter et litt i overkant forfriskende bad. 

Overlock er kjekt å ha også til vevde stoffer. En superenkel og veldig praktisk strandveske ble det av en rest markisestoff fra Stoff & Stil. Maljer fra Clas Ohlson og lintau fra en stoffbutikk i Grønnlandsleiret i Oslo.

Denne har vært i flittig bruk, eneste problemet er å forhindre at tauendene rakner. Tape-løsningen jeg improviserte i full fart som kriseløsning før ferien har nemlig ikke holdt. 

Ellers har jeg sydd litt "skikkelige" ting også, men de får komme i et innlegg for seg selv. 

Og ellers?

Ellers har vi vært på Sørlandet på slektstreff i helga, det var morsomt. Omtrent femti etterkommere av min fars farfar og farmor var riktignok en god del færre enn forrige gang, men mange av de som kom, har vi liten kontakt med ellers. Og at folk kom både fra Sverige og Danmark var selvfølgelig ekstra hyggelig.

En skikkelig Sørlandsdag ble det også tid til, med fisking og bading med mannen og brodern. Her ved Sjøsanden i Mandal, mens tordenværet ruller litt lenger inn i landet. 

I morgen satser vi på en snartur til svigers i Sverige, før det braker løs med pakking og forberedelser på fredag og så stand på Jessheimdagene på lørdag. Det er første gang de prøver seg med markedstorg på Rådhusplassen, og Krukka og jeg og noen til har selvfølgelig kastet oss med. Vi krysser fingrene for godvær og kjøpevillige kunder!

Caruso synes han har vært mye alene de siste ukene, og sørger for å klistre seg riktig godt inntil matmor. Han er i hvert fall tam nok.

Og for første gang på i hvert fall tolv år skal jeg ikke på Øyafestivalen. Det er ikke så rent lite vemodig, men det hadde altså ikke gått i år, med august så tettpakket av annet program jeg heller ikke vil gå glipp av. Noen ganger må man simpelthen velge...

Men nå er det på tide å finne senga for slitne damer, selv om akkurat denne dama har sovet til og fra det meste av dagen i dag. Vi endte nemlig opp med å ta toget østover i går, siden bilen til lillesøster viste seg å være slett ikke frisk og måtte bli igjen sammen med lillesøster for å få behandling av motordoktor-pappa. Og tog kan være ganske slitsomt, for ikke å snakke om kjedelig, spesielt når toget er smekkfullt, den lovede nettforbindelsen forsvinner etter ti minutter og ett eller annet rart dunker bak hodet ditt hver gang toget bremser. Men i morgen satser jeg på finfin form igjen!

Ha en fin uke, alle sammen!

Smått til småfolk

Det ventes småfolk både her og der i vennekretsen, og det er jo en ypperlig anledning til å teste nye mønstre og teknikker, både på strikkemaskiner og nye symaskiner.

Første dose tøy gikk til bestevenninne Stine som hadde termin i går, men som fortsatt venter på ei lita snuppe.

Den vordende mor beklaget seg over mangelen på babytøy med hodeskaller, og da måtte "tante" selvfølgelig trå til og ordne den saken. Et litt tåkete spøkelse ble det også, trykket på med sjablong og stoff-farge.

Djevellue må vel passe fint inn i samme tema? Denne er etter mønster fra Garnstudio, strikket i tynn alpakka fra DSA. Minste størrelsen, og jeg strikket på tynnere pinner, men litt større enn planlagt ble den likevel.

Og så måtte selvfølgelig de nye symaskinene testes. Først på en bunke gulpekluter sydd av gamle håndklær, noe jeg regner med at man aldri får for mye av når man har baby.

Så skulle jeg prøve meg på "ordentlige" ting. Mønster ble tegnet av herfra - kjekt med gratis mønster, men jeg var ikke veldig imponert over detaljer og passform. Men til hverdags funker det vel uansett.

Kustoffet og det grå i buksa er fra Stoff & Stil, ribbekant fant jeg i lageret. Trykknapper hadde jeg også, faktisk.

Strikkemaskinen har også fått kjørt seg, og det ble en liten jakke i sokkegarn på grovstrikkeren. Kjekt med superwash til babyer, tenkte jeg. Kantene er i malabrigo, og er strikket for hånd til slutt. 

Vertskapet vårt i ferien har også smått å sy til - en fra før på snart fem, og en som etter planen kommer om en måneds tid. 

Så da ble det matchende genser og bukse til storebror og nykomlingen.

Mønster fra et gammelt nummer av Ottobre, grønt (økologisk, faktisk) stoff fra Stoff & Stil, glidelås fra mormorlageret og ribbekanter fra loppis. Denne modellen liker jeg veldig godt, selv om jeg plundra verre med å få sydd på glidelåsen på utsiden. Jeg ville nemlig at den gamle retroglidelåsen skulle synes som en del av "pynten". På originalen er det usynlig glidelås, men det er det ingen i nærheten som selger, og jeg glemte å kjøpe på Stoff & stil.

Guttegenser, også fra Ottobre, med påtrykket astronaut. Ermene er egentlig mørkegrå, samme stoff som buksa i ku-settet over. Kjekt mønster, enkelt og greit å sy.

Og ellers?

Ellers har jeg begynt å tegne egne grunnmønstre, etter å ha sydd et utall for store plagg i sommer. Jerseytopper og sånt går fint, men så fort det skal være fasong på ting, går det galt.

Første forsøk - med en hel del feil. 

Og etter å ha fått hjelp av en venninne til å ta skikkelige mål av meg selv, skjønner jeg jo hvorfor - jeg er enda mindre enn jeg trodde! Og selv om de minste størrelsene i ferdigmønstrene burde passe i vidden, er jeg uansett for kort for dem.

Fine syboka! Litt mer overkommelig enn den gedigne amerikanske bibelen jeg har om mønsterkonstruksjon fra før.

Men bevæpnet med ny sybok blir det å tegne mønster selv, og bruke ferdigmønstre som utgangspunkt for form og detaljer - og for å få beskrivelse av fremgangsmåte, siden jeg ikke er så veldig dreven på finsøm.

Hvor mange kattehoder er det plass til i en liten skål?

I morgen drar vi til Sørlandet på slektstreff - og krysser fingrene for oppholdsvær på lørdag. Det blir en hyggelig slutt på sommeren uansett, tenker jeg, snart venter jobb for mannen og hverdag for oss begge. August er pakket full av aktiviteter for min del, så nå gjelder det å trappe ned på øl og grillmat og få magen og formen tilbake på plass. Det har vært en fantastisk sommer, men nå skal det faktisk bli godt med rytme og måtehold igjen - det skal jo bli en glimrende høst også!

Håper du får en fin start på august, du også!

I serien nød lærer...

...presenterer vi i dag: Nød lærer nattesvett kvinne med dårlig klesvaskrutine å sy pysjtopp av et putetrekk. På femten minutter.

Ene siden...

Klippet etter en nattopp som passer (men ikke var tørr), lik foran og bak og med litt for mye rynk på overlocken. Pent? Nope. Praktisk? Ja. Behagelig? Helt klart. Kjapt, billig og miljøvennlig? Definitivt. Men jeg tror muligens jeg skal ut og lete etter penere ihjelvaska sengetøy hvis jeg skal fortsette å sy nattøy av denslags. Og det kan jo godt hende - det er virkelig godt å sove i.

... andre siden. 

Ellers prøver jeg å sy babytøy, men det skal gis bort snart og kan dermed ikke vises frem her foreløpig. Jeg sliter litt med å finne gode mønstre, og forrige ukes stoffinnkjøp viste seg å være litt dårlig planlagt, men morro er det lell.

Den siste uka har vært brukt til å ha sommer. Vi har rotet i hagen, badet i både tjern og elv, drukket øl og skravla i teltet med venner og naboer, kjørt skrot på fyllinga og kjøpt materialer til vedbod. 

Den gamle vedstabelen sto der det er bar jord. Derfra og bakover sto en haug med rogn og rødhyll - og mannshøy brennesle iblandet villbringebær. Nå blir det plen foran, og kanskje woodland-bed bak?

Typisk nok har det bittelille prosjektet med å lage fast tak over eksisterende vedstabel utviklet seg til å inkludere massiv felling av trær, anlegging av nye blomsterbed, forflytning av en hel del jord, graving av hull til stolpesko og til slutt evolverte planene til å bli en helt ny vedbod på et helt annet sted i hagen. Med lagringsplass til pil i enden. Et ganske typisk Hoff-Aasansk snøballprosjekt, med andre ord. Men så blir resultatet mye bedre enn om vi hadde holdt oss til plan A!

Dårlig perspektivskisse av ny vedbod, mellom drivhuset, badestampen og komposthaugen. Med plass til pilelager!

Hvem har gått her, tro? Bigfoot?

Og innimellom alt sammen har Sissel og jeg støpt fotspor. En hel haug av dem. Vi har seks former (fra Panduro), og har støpt så ofte vi har kunnet, så nå er det omtrent femten på plass i Sissels nyanlagte gigabed (som vi også har lagd denne uka), og fem så langt i mine gamle, rotete bed. Og flere skal det bli, for dette er faktisk genial tråkkhellestørrelse sånn innimellom plantene. 

Formen er fortsatt nydelig fin, selv om jeg unektelig har vært ganske så allergisk i finværet. Men det føles liksom ikke så ille når det meste annet fungerer bedre enn på jeg vet ikke hvor lenge, og jeg kan lempe ved og grave og rive gjerde og plante og sy og tenke og i det hele tatt. Det eneste som ødelegger en dag innimellom, er at jeg av og til sover veldig dårlig (derav nattesvette og tomt pysjlager...). 

Varme monser leter etter skygge på verandaen.

Men alt i alt er jeg fnisende lykkelig over alt jeg orker, og krysser alt jeg eier og har for fortsatt effekt av medisinene jeg tar. Jeg har måttet trappe opp dosen litt allerede, så det blir spennende å se hvor lenge de har effekt. Men enn så lenge nyter jeg å virke!

Men nå er det snart natten for trøtte damer med ny pysj. Ha en fortreffelig juliuke, alle sammen!