Småtterier og eksperimenter

Vanskelig å sette seg ned med bloggen når været er så fint! Så her kommer, i rask rekkefølge, bilder av en del småtteri og eksperimenter fra de siste ukene:

Heklet sommerhatt - til Spaniaferie 

Halvvanter i kid mohair fra Lønnlia mohair. Disse er allerede godt brukt.

Sokker med leggvarmere. Perfekt for kalde markedsdager! 

Håndleddsvarmere i en tråd tynn ull og en tråd silk mohair. Også godt brukt.

Kurveksperiment, med avbarket hvit og grå pil. Det røde er kornell fra hagen. 

Skikkelig restekurv!

Irisbladeksperiment - teknikken heter looping, og minner om nålbinding eller den svenske kurvfletteteknikken bastabinde. Dette ble litt i overkant rustikt, selv for meg. Må prøves med bast eller tau av noe slag, tror jeg. 

Tau av irisblader, derimot, har det blitt noen meter av. Dette skal være med på kurvmakerskolen om noen uker, og forhåpentligvis bli del av en kurv.

Bladformet fat av peddig og ramme av ferske seljekvister. Spent på hvordan denne blir når selja tørker. 

Vi liker oss ute! Alle fire, så vidt det er. 

Og det var det! Ellers roter jeg i hagen, vever skjerf, strikker litt når det blir kaldt om kvelden og så har vi begynt produksjonen av sommervarer fra Likt & ulikt. Vi har støpt koppelys med og uten sitronella og dekorert kubbelys, og så planlegger vi Hagegnomens vederkvegelse - håndsalve for slitne gartnere. Første marked er hos Grønne hjerter på Eidsvoll verk 2. mai, så nå har det virkelig begynt å rykke i markedsfoten igjen!

Håper du har hatt en fortreffelig påske, uansett vær og føreforhold!

Alt i ett-kofte og andre eksperimenter

Jeg har lurt på en stund om det går an å strikke "isydde" ermer nedenfra og opp, på samme måte som man kan gjøre det ovenfra og ned. Passende nok kjenner jeg en nybakt fireåring som liker strikkejakker, og selv om han vokser som ugress, som alle unger i den alderen, er jakkene fortsatt ikke større enn at de er kjekke å eksperimentere på - hvis plan A ikke fungerer, er det liksom litt mindre å rekke opp og strikke på nytt enn om jeg strikket jakke til meg selv.

Koftebølgen har som kjent nådd også meg, så det måtte bli kofte. Egenkomponert måtte det bli med eksperimentell konstruksjon, men den har mønsterelementer fra Dovrekofta og Myrdal (som begge finnes på den glimrende Koftegruppa på Facebook. Kan ikke riktig få sagt nok godt om den gruppa.). Det grå garnet er Teksrena, det mørkegrønne Evilla, to finfine baltiske ullgarn som passer fint på pinne 3.

Først strikket jeg ermene, så jeg slapp å lage prøvelapper. Dermed ble det første halve ermet strikket to ganger før det ble noenlunde riktig, men det er helt greit. Så strikket jeg bolen på rundpinne opp til under armen, og satte jeg det hele sammen som man gjør til raglanfelling.

Det er lov å lure på hvorfor. Og hvorfor er fordi jeg ikke liker skuldre langt ned på armen med klumpete belegg inni. Og fordi jeg ikke klipper i strikketøy mer enn jeg må. Og fordi jeg ikke strikker frem og tilbake med flere farger mer enn jeg må. Det siste måtte jeg gjøre en hel del av, når det kom til stykket, så det er jeg noenlunde kurert for, men den første grunnen er den viktigste: Å få skikkelig passform på en noenlunde enkel måte.

Så begynte jeg å felle. Jeg satte av en del masker på både bol og erme for å maske sammen til slutt, og så felte jeg på både bol og ermer et lite stykke. Deretter felte jeg på to av tre rader på ermet til det begynte å nærme seg riktig høyde. Det er mulig annen hver rad hadde fungert bedre, jeg synes ikke vinkelen på ermet i forhold til bolen er helt optimal.

Og så: Den store utfordringen. Ermepullen. Hvordan får man en rund og fin pull når man strikker rundt og rundt med alle maskene? Eller, på det tidspunktet hadde jeg vel begynt å strikke frem og tilbake, for å felle til halsåpning foran, men uansett. Du kan jo ikke bare felle ti masker rett av på toppen, som man ville gjort om det var løse deler.

Først forsøk var å felle og strikke rundt hele veien opp, og resulterte i en slags spisse puffermer. Neppe noe en gutt på fire blir veldig fornøyd med, så jeg rakk opp igjen.

Forsøk to, tror jeg.

På andre forsøk felt jeg mye raskere på ermet, og også litt på bolen mot toppen, i håp om å dra skulder"sømmen" lenger inn på skuldra. Ikke vellykket. Mindre puff enn på første forsøk, men ikke bra.

Så, på tredje forsøk (og nå skulle jakka vært levert), strikket jeg frem og tilbake på først ett forstykke, så bakstykket, så det siste forstykket. Samtidig felte jeg mot ermet, og tilslutt masket jeg sammen skuldersømmen. Bedre, mye bedre, men det er fortsatt forbedringspotensiale her. Pullen er forsatt i spisseste/lengste laget, jeg kunne begynt frem og tilbakestrikkingen tidligere, men det er akseptabelt.

Resten av jakka gikk helt greit. Jeg klippet opp foran, for første gang helt uten å sy først, og det gikk fint, akkurat som Pinneguri lover. Klippekanten ble sydd ned på innsiden med tungesting, og dekket med et bånd. Kofta har hekter foran, så den har ikke vrangbord.

I halsen plukket jeg opp masker og strikket et belegg jeg sydde fast på innsiden. Kofta var tett nok i halsen som det var, så det var ikke nødvendig med noen vrangbord.

Så, hva har jeg lært? Jeg har lært at jeg må strikke frem og tilbake uansett hvilken løsning jeg velger - hvis jeg vil ha ermer som sitter skikkelig. Og jeg skal starte frem- og tilbakestrikkinga enda tidligere på neste versjon.

Og det blir en neste versjon - jeg har nemlig tenkt å bruke samme strategi på kofta jeg strikker til meg selv. Men den er ikke veldig høyt prioritert om dagen, så det blir nok en stund til!

Andre eksperimenter

Noen dager har jeg bare lyst til å sitte og pusle og teste og prøve ut ting, uten at det nødvendigvis blir noe resultat av det. I går og i dag har jeg bare surra, og det er i grunnen planen for store deler av påska. Jeg har lest meg opp på esparto-fletting - esparto er et gress som vokser bl.a. i Spania, og brukes til å flette alt fra skosåler (jupp, espedrilles), vesker, hatter, kurver og gulvmatter. Noe sånt har jeg ikke i hagen, akkurat, men jeg har en venninne med masse iris, så irisblader har jeg.

I dag har jeg prøvd å flette strimler i irisblader. Sånne esparto-fletter sys sammen til vesker, bl.a., men det er nok irisen for sprø til. Men kanskje det kan bli en bolle?

Og så har jeg prøvd å lage skosåler. Hampetau, i-cord på strikkepinner og sy sammen med lintråd etterpå, det går faktisk ganske så radig. Og med lateks under, kan du faktisk lage dine egne sommersko eller tøfler helt fra bunnen av! Testsålen min er nok litt bred og kort, neste gang skal jeg lage en mal og starte utenfra i stedet, tror jeg, jeg har sett begge deler gjort.

Og ellers?

Ellers er det påskeferie! Lenge siden jeg har brydd meg noe om forskjellen på hverdager og helligdager, det har stort sett gått ut på det samme for meg, men nå gleder jeg meg faktisk til over en uke uten et eneste møte i husflidslaget! Og etter påske ser det roligere ut med møter og oppgaver -  i hvert fall frem til mai, som blir veldig travel med årets første marked, Kurvmagerskole og ferie ( i Spania. Håper jeg finner noen som driver med esparto-fletting!).

Godt å være Mikropus på pute i sola.

Påska skal brukes til å lage ting og kose meg. En liten tur til svigers i nabolandet står på planen, og kanskje en bytur, men ellers skal jeg bare lage akkurat det jeg har lyst til. Vi har ny ull vi har lyst til å teste å spinne, jeg har fletting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg vil strikke og sy - og så har jeg en hage der det alltid er noe å gjøre. Ikke at jeg må gjøre alt dette, altså, jeg bare liker å ha mye å velge mellom!

Så dermed: Riktig god påske, alle sammen!

Å strikke en døgnflue

Jeg er en av dem som tror at jeg ikke bryr meg om hva som er moderne. Sannheten er vel at selv om jeg ikke er så opptatt av å kjøpe siste skrik, er jeg like redd for å se utdatert ut som de fleste andre. Før trodde jeg at jeg ikke lot meg påvirke i det hele tatt, at jeg bare likte det jeg likte fordi det passet meg, men akkurat det har jeg innsett at ikke er tilfelle. Vi lar oss påvirke, de aller fleste av oss.

Nærmest umerkelig skifter smaken i takt med inntrykkene vi blir utsatt for i butikker, på nett og fra venner. Ting jeg syntes var fint i fjor, synes jeg kanskje ser litt spesielt ut i år. Favorittgenseren fra noen år tilbake passer plutselig ikke til noe av det nye i skapet. Ting jeg har syntes at var corny helt siden åttitallet ser plutselig stilig ut igjen.

Sånn som mohair. Jeg skulle ikke skulle ikke skulle ikke - så strikket jeg først et skysjal og så en skappelforbedring og så var jeg solgt. Så mykt! Så varmt! Så komfortabelt og likevel elegant!

Riktignok er denne versjonen av mohairen en del "forfinet" i forhold til åttitallets supertykke superpus - nå er det tynn, tynn kid seta/silk/mohair som følgetråd for bare litt ekstra "halo" - men jeg er jo redd for at denne mohairtrenden kommer til å gå like ettertrykkelig over som den forrige. Og jeg liker egentlig ikke å bruke tid og penger og innsats på å strikke døgnfluer.

Halsen kan kneppes helt opp, og knappene er ekte vintage perlemorsknapper fra Grønne Hjerter.

Og denne er ikke bare en døgnflue - den er sterkt inspirert av en farsott eller to, noe jeg vanligvis holder meg unna.

En av mine favoritt-garnpushere er Kenneth som driver Garnudsalg.dk (som for øvrig har fantastiske tilbud nå, i forbindelse med lansering av ny nettbutikk). Og kona hans, Liselotte, har en nydelig blogg der hun blant annet strikker av alt det fine garnet han selger. I vinter har hun strikket den ene Kashmir-cardigan etter den andre, (mønster fra Helga Isager), og dermed spredte farsotten seg - også til meg.

Nå er jo ikke dette noen cardigan, men en genser. Det kommer nok en cardigan også, men jeg hadde lyst på genser først, og måtte dessuten vente på mønster på jakka.

Strikket ovenfra og ned, på måfå som vanlig, med en haug med rester fra skapet. En tråd er faktisk kasjmir, en lyselyseblå og kjempetynn en som jeg har hatt liggende i flere år. En tråd er (stort sett) Centolavaggi, som er absurde 1400 meter merino pr 100 gram, og en tråd kid-silk-seta-mohair-whatever jeg hadde i skuffen. 

Jeg er ikke helt fornøyd. Fasongen er så som så, og saligheta siger. Noe voldsomt. Så det er mulig jeg følger nevnte Liselottes eksempel og kjører den bittelitt i tørketrommelen, sånn bare for å få den litt fastere.

Falsk sidesøm med løftet maske - mulig det hjalp litt, men siger gjør den okke som.

Ellers er den akkurat så deilig som det ser ut. Det som er fint med disse lette, fluffy genserne, er at de er kjempevarme med noe under, men ganske så luftige hvis du dropper trøya. 

Og det verste er - jeg holder allerede på med en annen jakke med mohair i. Og jeg har garn til Kashmir-cardigan liggende. Og jeg har absurde mengder rester fra genseren, og vurderer et stort stripete sjal. Så får vi håpe at mohairen holder seg sånn såvidt innafor i motebildet såpass lenge at det er verdt jobben!

Og ellers?

Ellers humper og går det, i omtrent samme fart som det har gjort siden jul. Bittelitt bedring synes jeg å spore, så jeg håper virkelig det har snudd nå. Programmet for neste uke er helt klart tettere enn hva godt er, men jeg prøver å holde uka etter noenlunde åpen...

Hmmm. Det burde jo være mulig å få plass nedi her?

Ikke denne veien...

Og ikke denne veien...

De siste dagene har jeg faktisk flettet en del kurver - et par ble levert på husflidsbutikken Heimskringla i dag, og to-tre stykker til mangler bare hank. Ellers er det håndstrikk det går i, og forhåpentligvis snart flere ferdige plagg å vise frem. Litt småtesting på maskinen har jeg gjort, så jeg håper å komme i gang med den igjen snart også - planer mangler det som vanlig ikke på!

Neeeei...

Gå'kke!

Men nå er det kveldsmat og påfølgende strikketøy og bok som gjelder. Håper du får en finfin start på uka!

Armstrikket sjal - nå med mønster!

Endelig har vi (dvs. Likt & ulikt) klart å få ut mønster på det armstrikkede sjalet vi strikket og solgte en haug av før jul. Nå begynner det jo å våres mange steder, men et varmt sjal er aldri feil. Spesielt ikke når det tar en halvtime å strikke!

Sjalet er et trekantsjal, strikket sideveis fra spiss til spiss. Vi har satt dusker i endene og på midten av våre, da slipper du å feste tråder, sjalet blir litt lengre og holder fasongen litt bedre.

Mønsteret ligger gratis på Ravelry, eller du kan laste det ned under det nye menyvalget "Strikkemønstre" på linja over her.

Engelsk versjon skal komme snartsnart, og vi er i gang med å flikke på halsmønsteret også. Og sjalet har allerede 25 hjerter på Ravelry. Dette er moro!

Og ellers?

Ellers gikk jeg i 8. marstog i går, for første gang i mitt liv. Det var selvfølgelig hovedparolen - mot reservasjonsrett - som var grunnen. Stor stas å markere dagen sammen med over 10 000 andre i Oslo!

Røde strømper!

Dagene har vært litt travle, og formen så som så, men etter flettekurset jeg holdt for halvannen uke siden, har jeg i hvert fall flettet noen kurver. Ellers blir det mye stol og strikketøy om dagen... Og så mange forskjellige strikketøy at ikke noen av dem er ferdige enda. Men snart!

Og det aller beste de siste dagene: Vi har bil igjen! Etter å ha byttet den syndende delen to ganger, håper vi at alt nå er i orden, og at ikke det er noe ved bilen som gjør at den spiser sånne deler... Ansvaret for reparasjonen er ikke avklart, så det blir neste steg, men nå er den i hvert fall hjemme, og jeg kan summe hit og dit uten å slite meg helt ut. Til Plantasjen i dag, for eksempel, for å kjøpe paprikafrø som jeg skulle hatt tak i de siste to ukene.

- Hva mener du med "ikke min stol"? Selvfølgelig er det min stol!

Så jeg er i det hele tatt meget godt fornøyd med tilværelsen om dagen, selv om det blir mer stoltid enn jeg hadde regnet med. Men det tenker jeg retter seg snart, det også - sol, mildvær og bil bør hjelpe på!

Ha en fortsatt fin søndag!

Verdt en vond arm?

Jeg er som kjent ingen monogam strikker - her er det gjerne ti prosjekter på gang samtidig. Men av og til får jeg det for meg at noe bare MÅ bli ferdig, som regel fordi det er noe jeg vil ha på meg til en eller annen anledning, og da kan jeg være rimelig standhaftig.

Jeg hadde bursdag forrige uke (snart slutt på 30-åra, gitt), og på lørdag skulle den feires. Ikke noe stort og staselig, vi skulle på konsert med et band vi kjenner og treffe venner på et utested drevet av noen vi kjenner, så det var ikke noen anledning for stivpynting (takk og lov). Men det er morsomt med noe nytt, og når jeg ante muligheten til å få ferdig en ny jakke, la jeg inn et ekstra gir.

Garnet ble kjøpt for under to uker siden, på lagersalget til Tjorven. Ti tykke, fine nøster Alta Moda Cashmere fra Lana Grossa, 80 % ull og 20 % kasjmir. Etter litt prøvelapping og testing av forskjellige strukturer, endte jeg med en helt enkel jakke i en rett, en vrang, strikket ovenfra og ned med raglan.

Problemet er bare at jeg har strikket så mye siden nyttår at armene begynner å protestere. Og de liker ekstra dårlig store, tunge strikketøy på pinne syv. Spesielt når jeg strikker jakka for smal på første forsøk og må strikke hele bolen en gang til. I andre runde strikket jeg ermene før bolen, begge to samtidig, så jeg kunne strikke jakka så lang som garnet tillot. Det ble tuuuungt. Og jeg hadde ett og et halvt nøste garn igjen når jeg var ferdig, så det hadde ikke vært nødvendig å strikke ermene først.

I tillegg utvidet jakka seg veldig i nakken, siden den er uten krage, så jeg har sydd litt langs kanten. Et vevd bånd på baksiden under knappene ble det også, siden de var litt tunge og dinglet så rart. Med du verden, jakka er deilig. Og varm. For varm til at jeg orket å ha den på meg på lørdag, faktisk. Så da kan man jo lure på om den var verdt en vond arm? Vel, den var i hvert fall verdt å få ferdig! Og armen ble ganske fort glad igjen da jakka var ferdig.

Og apropos bursdag: jeg har fått tidenes beste (strikkerelaterte) bursdagsgave: Pinneetui. Etter bare bittelitt hinting til mannen om at det ville være en veldig velkommen gave.

Egentlig en veldig pen rødfarge - som i likhet med alle andre pene rødfarger er umulig å ta riktige bilder av. 

Og ikke hvilket som helst, nei. Dette er Knit Picks eget, beregnet på sånne utskiftbare pinner som jeg bruker, og med plass til MASSE! Og så ser det ut som en stilig liten veske, og det gjør jo heller ikke noe.

Jeg har mange utbyttbare pinner, gitt! 3,5 til 7 mm. Og til høyre er et lite utvalg av rundpinner fra 1-3 mm. 

God plass til vaiere og settpinner. Og så er det enda en glidelåslomme under der, der ligger de tykkeste utbyttbare pinnene. 

Bestilt fra Stäkets handverk i Sverige, via svigermor for å slippe moms. Dette er så genialt at jeg ikke riktig skjønner hvorfor det skal være så vanskelig å få tak i - det er dårlig med gode oppbevaringsmuligheter til løse pinner og vaiere der ute.

Og ellers?

Ellers skal vi levere vinterdekk og ekstra nøkler til bilen i morra, så de kan testkjøre den skikkelig og omprogrammere nøkkelen. Så langt ser det lovende ut, mener verkstedet, men jeg tør ikke tro noe som helst før den er prøvd skikkelig. Men kanskje, kanskje! Har vi bil i løpet av et par uker. Det hadde vært fantastisk deilig.

Deilig på teppet foran ovnen, synes Mini me. Og det er ikke helt tilfeldig at hun og teppet snart har samme farge, for å si det sånn...

Formen er noenlunde etter bursdagsfeiring, men det har blitt et par strikkedager. Armen roet seg da den ble kvitt jakka på tykke pinner, og når man da våkner om morgenen og har drømt om ei kofte - ja, da er det bare å finne frem restegarnsposen, parkere i godstolen og starte.

Litt hønsestrikk-aktig, men litt system i galskapen skal det bli.

Det er ei Koftegruppe på Facebook, nemlig, med hundrevis av gamle koftemønstre, og jeg har kikket og lastet ned og planlagt og drømt til den store gullmedalje de siste dagene. Egentlig var planen en enklere sak, (etter at jeg hadde strikket ferdig et par-tre andre ting) men når denne dukket opp i hodet mitt i går morges, måtte jeg bare prøve. Og restegarn har jeg jo flust av. Håper jeg.

Mini me kan hjelpe til med koftestrikking også, hun.

Torsdag skal jeg holde mitt aller første kveldskurs i pilfletting, og det er jeg nokså spent på. Aller mest spent er jeg på pila, som er ferdig bløtet. Åtte kilo... Det er en del, om det skulle gå galt. Så langt har den ligget i kjelleren, siden det har blåst veldig her, men i dag tenker jeg å bære den ut, og dessuten testflette et fat. Spennende!

Så da er det vel bare å sette i gang, før det blir for mørkt til å se hva jeg holder på med. Ha en fortreffelig dag, alle sammen!

PS: Hvis dere ikke ser kommentarene deres på sida her, er det fordi jeg har skrudd på manuell godkjenning av kommentarer på innlegg som er mer enn to dager gamle. Det kom så uhorvelig mye spam, og jeg vil helst ikke skru på de rare bokstavene. Men jeg sjekker innimellom, altså, så de kommer etter hvert!

Tynn i dusken - og her strikker jeg

Jeg har kost meg stort med å lese om alle de fine stedene folk strikker den siste uka, etter at Monstermønster viste frem strikkeplassen sin og startet stafetten. Så da kan jeg jo ikke være noe dårligere selv, tenkte jeg. Dessuten kan det jo hende at det vil ha en viss oppdragende effekt for egen del også, å vise frem kaoset og alt garnet og alt det halvferdige... Så her er hele smæla! Uretusjert og uten blygsel.

Aller først: Her sitter jeg og strikker.

Og jeg har faktisk ryddet. Litt. 

Hø, dette så verre ut på bilde... Dette er et hjørne i stua, der jeg sitter rett ved ovnen, sånn at jeg ser mannen og han ser tven. Glimrende løsning når man sjelden ser tv sammen. Stolen er en skikkelig gamlehjemsstol, arvet etter svigerstebestemor. Støgg som juling, men fantastisk god å sitte i. Ekstra pute bak høyre skulder, nakkestøtte og pledd er et must, pcen likeså. Søppelbøtte og papirkurv rett ned til høyre forhindrer absurde mengder trådender og banderoler slengende rundt.

På hylla til venstre er strikkeduppeditter - strikkepinner, heklenåler, stoppenåler, ekstra garn til så sette av masker, maskeholdere og annet småtøys, (note to self: Jeg har nok strikkemarkører) og på gulvet står prosjekter i arbeid.

Og dem er det en del av... Etter januaroppryddinga kom det som vanlig et kraftig anfall av startisme, og nå er jeg tilbake på mine sedvanlige ti prosjekter eller så i arbeid. Kurven til høyre var den aller første jeg flettet, og den er stooor. Og sluker en uant mengde prosjekter. Kassa til venstre er restegarn til et lappeteppe jeg hekler. For øyeblikket er det tre store prosjekter som ligger øverst - en tykk, svart kasjmirjakke, en rillestrikket genser av restegarn og en tynn, svart jakke i bomull og mohair. Resten er to sjal, et par sokker, en kofte til mannen og en jakke jeg ikke helt får bestemt meg for om jeg skal rekke opp eller ikke. Og kanskje noe mer, hvis jeg leter. Og en haug med maskinstrikkede pulsvarmere som skal monteres.

Men det er mer... I et hjørne i spisestua står denne stabelen. Det er sommerprosjekter som er lagt bort for sesongen, halvferdige lappetepper, et teppe som er under montering, tomme strikkemapper og et par-tre planlagte prosjekter. Ai.

Strikke flere steder gjør jeg også. For hånd strikker jeg på bussen, venterom, i bilen og på strikkekafe, men jeg strikker jo også på maskin. Jeg har ikke plass til å ha alle maskinene stående fremme, men for øyeblikket okkuperer finstrikkeren og motoren spisebordet. De to andre maskinene står i en hylle langs veggen - de er lettere å ta frem, siden de er av plast. Og det går helt fint to maskiner av gangen på bordet. Spise er det ikke plass til - det er det sjelden. Om jeg ikke strikker, er det et eller annet syprosjekt på gang, og det ligger som regel minst en katt der.

Garn på koner og i hesper. Og så står det noen kasser vevgarn til høyre utenfor bildet. 

Så kommer det virkelig skumle - garnet. Jeg har mye, mye, mye garn. Og alle gode forsetter til tross: Beholdningen har økt betraktelig siden jul. Det er en slags vinterdepresjon, tror jeg - jeg får et sånt voldsomt ønske om å snu opp ned på tilværelsen, at noe må skje - det var akkurat det samme i fjor.

Garn i nøster. Med unntak av to skuffer er denne smekkfull av garn. 

Og garnhandling hjelper, på et vis, i hvert fall føles det sånn når jeg klikker på "pay with PayPal" på enda en bestilling. Men nå er kontoen tom, og kanskje er det vår snart så jeg får utløp for rastløsheta, så nå er det stopp for en stund.

Og så henger det litt oppunder taket, gitt. Og så står det fem-seks kasser i kjelleren med rester og "søppelgarn". 

Det var litt flaut å vise frem alt sammen. Og det har jeg litt godt av. Til mitt forsvar skal det sies at flesteparten av prosjektene jeg strikker på om dagen, er av årgangsgarn. Dessuten var det nesten tomt for garn jeg hadde nok av til å strikke et skikkelig plagg - men nå har jeg lært, og kjøper "sweater quantity". Jeg kommer aldri til å strikke så mange sjal, vanter og sokker at jeg får brukt opp alle de fine hespene og nøstene jeg har ett av hvert av.

Men jeg har strikket noe ferdig også, altså. Flere ting, faktisk, men det er bare den vesle her jeg har fått tatt bilder av med alt gråværet som har vært.

Og denne er et godt eksempel på at det er kjekt med garnlager. Jeg, som veldig mange andre, falt pladask da Purl Soho la ut mønsteret på Garter Ear Flap Hat, og siden jeg faktisk har et omfattende garnlager, fant jeg garn som passet og strikket den sporenstreks.

Jeg prøvde med litt forskjellig garn og pinner, men endte med å bruke Drops Lima og pinne 4, litt tynnere enn i oppskriften, da jeg syntes den ble litt stor først.

For, i motsetning til de fleste andre som har strikket denne, har jeg faktisk strikket den i voksenstørrelse, til meg selv. Den er litt mindre enn den minste voksenstørrelsen, og dermed passe til meg og litt liten til trehodet mitt.

Jeg liker denne lua. Den er helt perfekt å ha inni hetta, sitter godt ned over ørene og er varm uten å være massiv. Det eneste jeg er usikker på er dusken - jeg synes egentlig den er litt søt, men den har blitt mobbet fælt, stakkar. Og ja, den er jo litt tynn og pjuskete. Men en stor pompom ville være håpløst å ha inni hetta, og det var jo det jeg trengte denne lua til. Så enn så lenge får dusken bli. Selv om den blir mobbet.

Og ellers?

Ellers er formen mye den samme - jeg prøver febrilsk å holde meg hjemme så jeg skal få til et skikkelig løft, men når vinterrastløsheten tar overhånd, er det skrekkelig vanskelig. Så ting får ta tid, som vanlig.

Jeg prøver å variere litt på hva jeg driver med hjemme, i hvert fall, så ikke strikkearmen blir ømmere enn den allerede er. Jeg har flettet en del, vever litt og strikker litt på maskin. Og jeg skal få ut finger'n snart og ta bilder og legge ut... Jeg får skylde på været.

Som selvfølgelig er et kapittel for seg selv. Jeg kan ikke huske sist jeg var så værsjuk som jeg er i år. Jeg sitter og leter på restplasser til syden, eller i hvert fall bare litt lenger sør, eller i hvert fall bare et sted det er sol! Men med usikker bilregning i vente og et stadig mer påtrengende behov for ny vaskemaskin, blir det med drømmene enn så lenge.

I det minste skal jeg til Oslo i morra på lanseringsfest for novellesamlinga til en kompis, og på lørdag skal jeg på konsert med andre kompiser og feire bursdagen min. Det er pil på vei i posten, og kanskje jeg kan bestille peddig neste uke. Kurs skal jeg holde neste uke, og det kommer snart ny strikkemaskinbok. Og en slenger med yakgarn som var utsolgt da jeg bestilte det. Så det er da nok å glede seg til!

Ha en finfin uke, alle sammen!