Nynøster'n

Nynøster'n er i hus, og jeg er litt forelsket, kjenner jeg. Jeg hentet den på posten i formiddag, og satte meg sporenstreks til å nøste.

Det vil si - først måtte den monteres! Rene IKEA-systemet, dette, bortsett fra at det ikke fulgte med noen monteringsanvisning... Men det var egen skrutrekker med, magnetisk og greier.

Jeg fant noen bilder på nettet i tillegg til tegningen i boksen, og etter litt prøving og feiling var vi klar for å snurre.

Med sprint på NRK nett-tv i bakgrunnen. Glimrende. Giganøsteren bråker faktisk ikke så ille (i hvert fall ikke for meg som bruker ørepropper), og den skrangler i hvert fall atskillig mindre enn den forrige.

Trådholderen på den metallskinnen dunket litt i bordet, men det ordnet seg greit med en møbelknott.

Og så nøster den så fint! Sånn ordentlig "kryssnøgleapparat"-nøsting, som det heter på dansk.

Så det ble noen nøster med det samme jeg var i gang.

Men det er mulig et større hespetre bør stå på ønskelista til jul, for dette var bare så vidt! Og garnet er Snældan fra yarn.no, og det kommer jeg helt klart til å kjøpe mer av. Det gikk på et vis å nøste, så lenge jeg holdt tråden rett ut fra garnvinda, så den ikke hektet seg fast.

Og ellers?
Ellers skulle jeg egentlig flette en brødkurv i formiddag, hadde jeg tenkt, siden jeg skal bort i selskap i morgen og trenger en gå bort-gave. Kanskje det blir en etterpå, eller i morgen formiddag, eller kanskje jeg bare kjøper en blomst.

Mikro er armkrokmons - og har fått øye på noe...

Jeg gleder meg uansett til en kveld med gamle kollektivvenner i morgen, selv om vi dessverre ikke er fulltallige. Hvitvin av den nesten tålelige sorten er innkjøpt, jeg har ny kåpe og ny genser og ruta til nærmeste holdeplass for flybussen er virtuelt gått opp på Google Earth så jeg kan komme meg hjem tidlig på søndag.

Nom, nom, strikketøy! 

Så resten av dagen i dag skal jeg bare slappe av og kose meg og lade opp, og det skal jeg gjøre i morgen formiddag også. Pusene og jeg er jo alene hjemme, så det er nok av puseoppmerksomhet å få. Og vi har ved nok noen dager til, i hvert fall. Og julegaver nok som skal strikkes.

Snille mannen har fylt stua med ved før han dro.

Håper dere får en riktig god helg, alle sammen, og at dere ikke blåser bort!

Et nøsteapparats endelikt

Tidligere i høst var det noen som kommenterte på et bilde av nøsteapparatet mitt, og lurte på hva slags det var. Jeg har tenkt helt siden da at jeg skulle skrive litt om det, for jeg er veldig glad i det, men jeg har liksom ikke kommet så langt.

Og nå er det for sent. Det har tøyset litt de siste par gangene jeg har brukt det, og i går var det mer tøys enn nøsting, og jeg måtte innse at det er slutt. Det er muuulig at papirgarnnøstingen i forgårs ga det nådestøtet.

Synd, spesielt siden jeg likte det godt, og spesielt siden jeg ikke har hatt det veldig lenge. Ikke mer enn halvannet år, faktisk. Riktignok var det ikke veldig dyrt, men jeg hadde jo håpet at det skulle vare lenger enn som så.

Apparatet ble kjøpt hos Maud's garn, mens de fortsatt holdt til på Skedsmokorset, og venninna mi kjøpte makan. Hennes sluttet å virke tidligere i høst. Så det blir ikke flere av den sorten på meg, for å si det sånn. Dessuten skrangler og bråker det.

Det jeg har likt med dette, er at det nøster mye større nøster enn de vanlige nøsteapparatene som står på skrå. Å kunne nøste nesten 200 gram Evillagarn på ett nøste, det er kjekt. Dessuten matcher det garnvinna mi.

Gromt garn i gromt nøste.

Men ikke når apparatet har begynt å nøste litt sånn der det føler for å nøste - litt på nøstet og litt på utsiden og litt på innsiden... Det er armen som beveger tråden som har blitt slarkete, og det går faktisk ikke an å åpne apparatet for å se om det kan fikses. Hmpf. Jeg liker at ting kan åpnes og fikses.

Gromt garn i teit nøste.

Så nå har jeg bestilt nytt. Jeg fant omsider et apparat som skal kunne lage store koner - opp til en kilo! - så da ble det det. Fra AKEB. Spennende! Håper det ikke er kjempedigert og skrangler...

Hva mener du med  "bare grått, blått og brunt"?
Jeg ser da i hvert fall ett rødt hespe her!

For jeg trenger nøsteapparat. Dette er ikke alle hespene en gang...

Og ellers?
Ellers er det fortsatt rolig her etter helgens utskeielser, men jeg satser på å være i marsjfart til Oslotur og kurs i morgen. Hvis ikke blir det tusletur og mange pauser. Det går, det også. Men jeg skulle gjerne kjøpt brød på Bakefri, og sett etter peddig og en litt mindre trillebag, og... Men da må jeg altså være i litt bedre form enn i dag. Men det kan jo godt hende at jeg er!

Veldig heldig Mini Me får mat på "senga".
Veldig sur Ellevilde fikk ikke.

I morgen drar dessuten mannen på langtur, og skal rocke Spania og Portugal i halvannen uke med The Goo Men. Det blir rart å være så lenge alene, men jeg både skal på besøk og får besøk, tror jeg, så det går nok greit. Han får fylle stua med ved i kveld, og så satser vi på at det ikke blir noen voldsomme snøfall.

Men i dag er det huslig pusling som står på planen - sengetøyskift og vanning av blomster. Og kanskje lage litt hjemmelaget müsli? Og strikking av julegaver, selvfølgelig. Helt grei plan, det.

Hejdå!

Papirkurv, papirgarn og deilig garn

Mere kurv! Jeg har knyteflettet bundet løp med aviser igjen, en nokså stor kurv denne gangen.

Det går overraskende radig, egentlig, selv om det er litt tungt for armene å vri avissidene til "tauet" jeg knyter rundt.

Som vanlig har jeg ikke klart å få trådene helt jevnt fordelt, og kurven er også litt skakk, men det er faktisk mindre påfallende på den store enn på den forrige, lille kurven.

Kurven er knyttet med papirsnor, og hadde det vært mer snor på rullen, hadde kurven blitt større. Men hobbyforretninger har stort sett bare småpakker, og meterprisen blir ganske stiv. Derfor var jeg veldig lykkelig da jeg fant Tekstilmakeriet på Kunst & håndverksmessa på Lillestrøm i går! De har sannsynligvis Norges beste utvalg av papirgarn, og mye annet spennende garn som ingen andre i Norge selger.

Jeg kjøpte de to tynneste typene - mange meter til store kurver! Og i følge merkelappen kan det til og med vaskes! Det finnes også et riktig tykt snøre, omtrent på tykkelse med sjøgresstau og sånt, som jeg nok må bestille litt av etter hvert og bruke som kjerne i kurver. Skal bare teste litt med sjøgresset først, og se hvor mye det går.

På messa var det også mye annet fint, selv om ikke alt var heeelt i min stil. Det var flere som solgte garn enn utstillerlista ga inntrykk av, men jeg handlet stort sett hos Projo...

Tre hesper Malabrigo sock til høyre (til kommende småttiser i venneflokken, bl.a.), to hesper grønn Malabrigo lace til Geodesic cardigan, en hespe grå Projo lace til noe, og foran et nytt Projogarn, 75 % ull og 25 % bambus, i sokkegarntykkelse. Dette skal bli Hogwarts express, tenker jeg, med noen fine, gule perler jeg nettopp har kjøpt som ugleøyne.

Hespet med Malabrigo Rios klarte jeg ikke å vente med å begynne på, selv om jeg egentlig burde strikke julegaver, så det er allerede i ferd med å bli en hals. Til meg selv. For å slippe å se fullt så zombie ut i den svarte dunjakka i vinter. Det ser rosa og lilla ut på bildet, men er egentlig mere rødt og svart.

Litt annet sopte jeg også med meg, og en haug med visittkort til steder som skal sjekkes på nett, og en julepresang fant jeg. Men aller mest var det en hyggelig tur med hyggelige damer fra Strikkemaura!

Og ellers?
Ellers venter jeg på at medisinene skal gjøre jobben og magen komme i orden igjen. Da sover jeg bedre, og alt blir så mye hyggeligere. Histaminnivået i kroppen er allerede på vei ned, heldigvis, så jeg blir ikke så inderlig slått ut av å spise, men jeg får prøve å være streng med dietten en stund til.

Caruso monser i armkroken - som bare Caruso kan

I dag er det hviledag, etter handletur på fredag og messetur i går. Men det er fyr i ovnen (oups, var fyr i ovnen. Legge på litt til, kanskje), her er hyggelige puser, strikketøy og både vintersport og fotball å se på med lyden av. Så det er slett ikke verst!

Håper du har hatt en god helg, og nyt resten av den!http://projo-produkter.no/

Nøttekurv til Nøtteliten

I dag skulle jeg egentlig vært i Oslo på kurs. Men siden jeg var i kanondårlig kan-nesten-ikke-stå-på-beina-form i går, bestemte jeg meg for å bli hjemme. Og våknet selvfølgelig i dag og var mye, mye sprekere enn i går. Men jeg ble hjemme likevel, vel vitende om at Oslotur i dag sannsynligvis ville bety like dårlig form i morra som i går, og det orker jeg ikke hvis jeg kan slippe.

Så jeg har brukt formiddagens gode timer til å flette en nøttekurv. Nøttekurven skal henge litt inni et kratt bak huset, tror jeg, der det er lett å finne veien tilbake til trærne hvis det dukker opp skumle puser.

Da jeg sto opp i morges, satt nemlig Mikro på pusetv-plassen ved vinduet og kikket ut.

På et ekorn, som hadde våget seg opp i fuglemateren som henger rett utenfor vinduet. Og rett utenfor verandaen.

Greit nok sted å spise hvis du kan fly din vei når kattene kommer, men det kan jo ikke Nøtteliten, og jeg er ikke sikker på om det kan hoppe direkte tilbake til nærmeste tre, heller. Og med ekorndreperne Ellevilde og Mini Me i husholdningen, syntes jeg slett ikke at ekornet burde ta sånne sjanser. Ikke forsvant det når det så meg og Mikro, heller, selv om jeg kakket på vinduet. Dumme dyret. Jeg orker ikke flere døde ekorn i gangen, så da får ekornet få mat et annet sted. Dermed: Nøttekurv.

Jeg kom over siden til Råhaugegård Pil for et par dager siden, og fant kurver lagd etter samme prinsippet som fatet jeg lagde på kurs, kalt Zarzo-kurver. Glimrende! Enkle og raske å lage, og ikke noe styr med bunn og staker og herjing.

Så jeg dro inn litt av den slitne, nå frosne, pilen som har ligget ute aaaalt for lenge, og knotet i hop noe som egner seg helt greit til å henge ute i et tre, for å si det sånn.

Hjelp har jeg hatt, også. Mer enn jeg trengte. Men den er jo så søt....

Ujevnhetene skylder jeg i stor grad på dårlige materialer - og kanskje litt på meg selv. Jeg kunne nok ha kikket på bildene en gang til, og skjønt at jeg skulle stramme buene mer for å få en mer lukket kurvfasong på kurven. Men det er ikke så farlig for Nøtteliten, tror jeg, han/hun er nok mest opptatt av innholdet. Som for øvrig kommer til å være nøtteposer, frukt, meiseboller og annet vi kommer på å legge ut.

Og ellers?
Ellers var jeg altså hos legen på mandag, og fikk nye resepter og nye beskjeder og vi var godt fornøyde begge to med at histaminproblemene mine endelig ser ut til å lette. Blant nyvinningene jeg skal teste, er b12-tabletter til å legge under tunga, så jeg slipper å reise til Jessheim en gang i uka for sprøyter. Det blir godt, siden den ukentlige Osloturen egentlig er mer enn nok for meg.

Etterpå var Vibeke og jeg på Maud's og tok for oss av restene av Evillagarnet. Det vil si, jeg var vel med god margin den grådigste, som vanlig, jeg handler jo som om jeg aldri får se en garnbutikk igjen. Men jeg har planer for nesten alt, altså! Bortsett fra det røde, men det har jeg kikket på så mange ganger, og nå var det bare den ene hespa igjen, så da måtte den bli med meg hjem.

En snartur innom Lillestrøm sysenter var vi også, men der klarte vi å la være å kjøpe noe. Og så var vi på kafé, og jeg spiste fantastisk mat jeg slett ikke tålte, men det snakker vi ikke høyt om. Hyggelig var det!

Men nå er det tid for lunsj, så får vi se om formen holder seg når kroppen har måttet slåss med en runde til med mat. Det er ikke så sikkert, for å si det sånn. Men medisiner er bestilt og på vei, så nå blir det snart bare gaman og glede!

Vi avslutter herfra med noen rimfrostbilder. Nannestad er nemlig et glimrende sted for rimfrost. En tidligere kollega pleide, når jeg klagde over at det var mulig med femogtjue minus og tett tåke, å påpeke at jeg bor oppå Norges største grunnvannsreservoar. Det er vel derfor flyplassen ligger her, eller? Men nydelig rimfrost, det blir det.

Og inne foran nyovnen er det varmt. Eget teppe til monser har vi også.

Hejdå i tåka!

Sliten pil og sliten meg

På tirsdag tenkte jeg optimistisk at denne uka rekker jeg en bloggpost til før helga, siden jeg ikke skal på kurs og føler meg finfin. Det holdt noenlunde ut onsdag, men utover dagen torsdag ble det veldig klart at jeg har gått uten et par av medisinene mine en stund, og at de virker. Hurra! for alt som virker, men det blir lite blogging når man plutselig er tilbake på "Linda tåler ikke mat, hun", og blir slappere og slappere for hvert måltid.

Så nå er jeg tilbake på "minimumsmat" og store doser c-vitaminer, som hjelper til å holde histaminnivået i kroppen nede, og mandag er det legetime og nye resepter og kanskje noen nye ting å prøve nå som jeg er nokså sikker på at histaminer er en viktig brikke også i hvor utmattet jeg føler meg.

Det blir noe helt annet med pil,
som er mer ujevn og dessuten smalner mot tuppene -
ikke så "maskinaktig" og perfekt som peddig.

Men før jeg klappet sammen, rakk jeg faktisk å flette en polsk brødkurv i pil. Ikke noe veldig vellykket prosjekt, men det var ikke på langt nær så tungt som jeg fryktet å trekke til pilen, så det blir nok flere etter hvert - med nybløtet pil, og ikke sånt skrammel som jeg har liggende på verandaen nå. Jeg eksperimenterte også litt med fasongen, men syntes det var vanskelig å få de tynne delene til å ligge i ro.

Den er nokså ujevn. Er det ikke rart hvordan det er umulig å se før man ser den på bilde? Jeg beholdt den ganske flat, den kunne vært mer skålformet hvis jeg hadde trukket den mer sammen.

Og når man går nærmere, ser man veldig godt hva som skjer med bløt pil som har ligget for lenge.

Barken flasser av. Som også er noe av grunnen til at jeg ikke trakk den mer sammen.

Nå har fatet tørket, så jeg skal kanskje prøve å skrape eller plukke det litt reint for løs bark, men ellers blir det et sånt "ikke så farlig med"-fat til verktøy og ting som bare ligger og slenger.

Men vi hadde det moro mens vi lagde det!

Veldig moro. Selv om denne stjerna (heller) ikke er riktig. Vi fikk det til på tredje forsøk. Det er nemlig to ulike ender på pil, i motsetning til peddig, som er lik hele veien.

Resten av den bløte pilen får jeg se om jeg klarer å lage fuglematere av, eller noe annet som kan bo ute og som det ikke er så nøye med. Hvis ikke den mugner før jeg er på beina igjen.

Det har uansett vært mye moro for penga allerede, og jeg har mer i boden som kan bløtes opp når jeg er litt mer forutsigbar i formen og har litt mindre tett program. Etter nyttår, for eksempel.

Fersk blogger!
Et raskt tips om en helt skinnende ny håndarbeidsblogg: Vigdisvirus!

Jupp. Jeg har knabba profilbildet ditt.

Vigdis er en venninne som har gjenoppdaget håndarbeidets, og spesielt strikkingens, gleder i høst, og dessuten oppdaget Elizabeth Zimmerman, Ravelry og alle dere hyggelige bloggmenneskene, og nå vil hun gjerne bli en av oss. Ta godt i mot henne! Hun er allerede i gang med å strikke plagg etter eget hode, så dette blir spennende å følge.

Hun er å finne på http://vigdisvirus.blogspot.com/, og ligger selvfølgelig også i blogrollen til venstre her.

Og ellers?
I formiddag var jeg en snartur på Høstmarkedet oppi veien, der flere flinke venner fra strikkekafeen hadde bord, og hamstret litt glimrende julegaver og litt ekstra til meg selv. Jeg virker sånn noenlunde fram til lunsj, nemlig. Og så har det hjulpet litt med vitaminer og å være ekstra forsiktig med maten. Ellers tar jeg det med ro, strikker og leser Evi Bøgenæs-bøker og klapper katter og fyrer i ovnen.

Pen og alvorlig Luddepus tråkker matmor helt oppunder haken.
Viktig å komme nærme nok, altså.

I morgen er planen noenlunde den samme - i det minste blir det snart ferdige julegaver av sånn form. Og så får jeg litt uhøytidelig besøk, og så kommer rockemannen hjem i morgen kveld. Det blir også helt greit. Det synes sjefsmasematronen Ellevilde og de andre firbeinte også.

Mandag er det altså legetime, og guleroten er påfølgende garnhandling i Lillestrøm med Vibeke. Det blir stas! Så er det bare å krysse fingra for at medisinene mine er på lager i Norge, og ikke må bestilles inn fra USA...

Så sier jeg god natt! og takk for i aften, som Poppe synger hver påske. 

Nytt liv til glemte luer

Jeg har en svakhet for luestrikking. Så pass at jeg hiver meg over alt som er nytt og morsomt helt uten å tenke på om det passer til noe jeg har fra før, eller om jeg egentlig kler dem, eller om jeg egentlig liker sånne luer eller farger.

I tillegg er hodet mitt litt mindre enn gjennomsnittet, og dermed har det hopet seg opp med luer som ikke er i bruk. For store, for små, for mønstrete, eller bare ikke helt riktige til meg. Det var på tide med en generalopprydding. Og en realistisk vurdering av hva som er i bruk.

De siste to årenes produksjon lagt ut på stuegolvet. Det vil si, nesten hele - jeg fant tre luer til etterpå.

Luene jeg virkelig bruker, kan telles på en hånd. Og det er de fire enkleste i haugen. De to til høyre blir værende bare fordi de er så nye at jeg ikke helt har bestemt meg for dem enda, men de er egentlig for store.

Den mørke grå lua er helt nystrikket, etter modell av fireveis luksuslue fra i fjor, som er den definitivt mest brukte lua i haugen. Den nye er ikke av luksusgarn, men derimot av dobbel Hverdags fra Du store alpakka. Men den kjennes ganske luksuriøs ut likevel, altså. Knallmyk og varm, og dessuten er den perfekt kamuflasjelue for de dagene du ikke egentlig ønsker så mye oppmerksomhet rundt en ikke helt nyvasket pannelugg.

Men alle til overs-luene skal få et nytt og nyttig liv hos noen som forhåpentligvis vet å sette mer pris på dem enn meg.

Satser på at målet helliger middelet i denne sammenhengen,
og har lånt bildet fra Kirkens bymisjon uten å spørre. 

Hobbyklubben samarbeider med Kirkens bymisjons Lys i mørket-aksjon om å samle inn varme strikkeplagg til folk som trenger det, og dit skal luene sendes. Les mer om aksjonen hos Hobbyklubben, og hos Kirkens bymisjon.

Og nå som skuffen er nesten tom, kan jeg jo strikke noen nye luer?

Og ellers?
Ellers er det deilig med hjemmeuke, og jeg kjenner at jeg egentlig er i ganske god form når jeg bare holder meg unna tettbygde strøk. Jeg ble dermed litt amper da det dukket opp snekkermenner som rigget stillas og skiftet vannbord hos naboen i dag, når det endelig var finvær og formen var brukandes. Men snekkermenner tar lang lunsj, så da rakk jeg både det ene og det andre i hagen, likevel.

"Våknende ballerina". Mikro demonstrerer tåstrekk med krum rygg.

I morgen grytidlig forsvinner mannen til Danmark for å være rockemann noen dager, så jeg får hjemme alene-helg. Nesten fem dager er litt lenge med bare ett menneske å krangle om, synes pusene, så jeg får belage meg på litt ekstra kosetid. Det skal jeg nok klare. Det blir snart verre - i månedsskiftet blir det halvannen uke med bare matmor i heimen, da tror jeg at jeg må leie inn noen som kan komme og klappe litt på dem. Lillesøster, føler du deg kallet? Jeg kan friste med juleverksted? Klementiner? Fyr i ovnen?

Men akkurat nå er jeg lysten på å flette en brødkurv i pil, så får vi se hva armene synes om den saken. Jeg må bare overbevise hodet om at det ikke er natten enda, selv om det er mørkt som i en sekk.

Kos dere!

Gaver gitt og gaver fått - og gaver kjøpt til meg selv

Gitt bort
Onsdag hadde besteste venninnen Stine bursdag. Bursdagsbarnet var dessverre forkjølet og stusslig, som omtrent halvparten av Norges befolkning er om dagen (ikke jeg. Bank i bordet med kryssede fingre.), så det ble ikke noe restaurantbesøk. Men når ikke Stine kan komme til middagen, får middagen komme til Stine, så jeg spiste medbrakt og bursdagsbarnet fikk take away av mannen, og det ble en riktig hyggelig kveld.

Siden Stine driver klesbutikken Helt sort, måtte det jo bli svart gave. Problemet med svarte gaver til damer med bare svarte klær er at det er forskrekkelig vanskelig å ta bilde av dem inne om kvelden. Men gaven er altså en hettehalsting.

Stine kan smile...

Vid og god over skuldrene, og med høy hals som kan trekkes over hodet som en hette. Strikket løselig etter gratismønsteret Kumara Cowl Hood, de viktigste endringene står på Ravelry-siden.

Stine kan le!

Garnet er Drops Andes, tykk og god alpakka/ull-blanding. Hadde den ikke vært så kjedelig å strikke, skulle jeg strikket en til meg selv også. Eller, kanskje jeg gjør det uansett - det må jo gå fortere neste gang, når jeg ikke trenger å strikke det meste av den flere ganger fordi jeg ikke var så fornøyd med oppskriften...

Fått
Og så fikk jeg gave også! Det er jo nesten som i The Shire, der hobbitene gir bort gaver på bursdagen sin. Men anledningen var altså at Stine har vært på ferie i USA i høst, og med seg hjem til meg hadde hun überkule kjøleskapsmagneter. Heldige meg!

Og kjøpt
De siste ukene har jeg klart å lese en del, til og med bøker jeg ikke har lest før (deilig. Er litt lei av Harry Potter og Lord of the Rings nå.), så når Tanum i ankomsthallen hadde minst 70 % rabatt på alle bøker... Jeg tok faktisk bussen bort til Gardermoen ene og alene for å handle bøker.

2828 sider for 238,50. Helt greit.

Dermed hadde jeg litt dårlig tid, så det ble litt tilfeldig hva som ble med hjem. Jeg kan vel allerede si at den nederste ikke kommer til å bli lest med det første - den er for ekkel og folk er alt for slemme i den. Sånt klarer ikke ME-nervene mine, så jeg får holde meg til lettlest fantasy og dameromaner en stund til.

The Swan Thieves er forsåvidt ingen av delene, men jeg har så vidt begynt på den, og den lover bra - debutromanen til Elizabeth Kostova, The Historian, er en av mine absolutte favoritter. Vargas Llosa er også en gammel favoritt, men kanskje ikke det mest lettleste og hyggelige, så vi får se om den lar seg fordøye.

Og ellers?
Hodet er i litt dårlig humør etter all lesingen (og all pc-spillingen. Og alle byturene.) de siste par ukene, så i dag har det fått hvile mens jeg har ryddet ute og tømt drivhuset. Må si jeg er glad for at det ikke er mer enn tre kvadratmeter... Jeg har spylt det, og håper å klare å gi det en klorvask i morgen. Og i kveld har hagemøblene kommet i hus og under tak, ikke verst!

Dø, peddigen! Dø!

Til uka er det kursfri, så jeg må ingensteds før jeg skal til tannlegen på fredag. Så går det slag i slag med høstmarkedbesøk på lørdag, time hos Lillestrøm Helseklinikk på mandag og kurs på onsdag, så det er helt greit å ta det rolig hjemme noen dager, tror jeg. Kanskje det kan bli litt mere fletting også? Jeg drømmer om flettekurver om natta, så det hadde vært på sin plass.

Men nå er en diger porsjon hjemmelaget müsli klar i ovnen, og jeg er klar for kveldsmat!

Lykke til med ny uke!