Ikke helt etter oppskriften

Så! Da har jeg endelig tatt bilder av Color Affection-sjalet mitt.

Veera Välimäki enda en gang, og dette sjalet falt jeg pladask for første gang jeg så det. Da var det bare tilgjengelig som kit (garn + mønster) fra The Plucky Knitter, og hun leker ikke luksusgarn, så det ble i overkant kostbart når en i tillegg må regne frakt og toll og tull. (Nå kan mønsteret kjøpes på Ravelry.)

Etter hvert ble det klart at mønsteret ville komme om et par måneder, men så lenge kunne jeg jo altså ikke vente, så jeg kjøpte garn og startet uten oppskrift, etter å ha kikket på bilder og telt og gjettet.

Garnene er tre forskjellige: Det lyse er Nymph Sock fra The Natural Dye Studio (70% British Blue Faced Leicester/20% Silk/10% Cashmere) og det turkise er Projo Merino Lace. Begge disse er kjøpt hos Projo. Det variegerte er Supersock Select fra Cherry Tree Hill, og jeg tror det er kjøpt hos nå nedlagte mergarn.no. 

Jeg strikket i vei uten oppskrift, og i starten så det veldig lovende ut. Men et stykke ut i den delen med tre farger skjønte jeg at sjalet mitt ble mindre enn originalen. Da hadde mønsteret også kommet ut, og jeg måtte selvfølgelig kjøpe det for å finne ut hva jeg hadde gjettet feil...

Det var ikke store feilen: I mønsteret er det en ekstra øking hver 4. pinne. Ellers hadde jeg til og med masketallet riktig. Og sjalet er da så definitivt stort nok.

Like fullt er jeg litt skuffet over sjalet, og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor. Kanskje var forventningene for høye?

Eller kanskje det bare er summen av småting som ikke er sånn heeeelt optimale - fargene passer ikke riktig så godt sammen som jeg hadde trodd, avfellingskanten er litt sjaskete, det lyse garnet blir ujevnt når det strikkes på tykke pinner og sjalet er for mønstrete til vinterkåpa mi. Det hadde jeg aldeles ikke tenkt på. Men det blir bedre til vårkåpa, og da kommer nok lysten til å bruke det også, tenker jeg. Mykt og stort og deilig er det, i hvert fall!

Men det kan godt hende jeg strikker et sjal til - etter oppskriften, neste gang, og ikke med variegert garn.

Stol i hus!
Jakten på Stolen har nådd en foreløpig ende. Og nå har jeg sittet i den siden i går ettermiddag og har ikke vondt noe sted, så jeg føler meg nokså trygg på at denne blir værende.

Caruso prøvde stolen først. Litt sånn munnskjenk?

Stolen er en sliten, sliten stressless i en ubestemmelig farge. - Den røde der, sa jeg til mannen i butikken. - Hvilken? Å, den brune, ja! sa mannen. Hjemme i lampelyset ser den nesten rosa ut... Kantene er slitt og møkkete, og den snurrer bare når ingen sitter i den. Men den kostet 40 kroner, og den gikk inn i bilen til mine glimrende venner, som ga meg stoljakt i bursdagsgave!

"Pynt"

Det viktigste er at den virker! Med litt ekstra styling, vel og merke. Og stylingen er altså av rent komfortmessige årsaker, og gjør virkelig ikke stolen til noen estetisk nytelse. Tror jeg må regne med å "legge til" litt ekstra uansett hvilken stol jeg kjøper - det er vel ikke så mange som ligger i stolen og strikker, kanskje.

En femmer på at de forrige eierne også hadde katt...

Neste sted er løstrekk med innebygde puter - fortrinnsvis i et ullstoff. Og kanskje samme trekk til puffen jeg fant på en annen butikk?

Og ellers?
Ellers satt den eggehistorien fra torsdag i lenger enn jeg likte, så det har vært riktig stille her.

Ekstra lag pels er kjekt når sola går bak en sky!

Men det har vært sol og veranda med kattene!

Caruso snuser mot været...

I dag har jeg hatt ute nøsteapparat og garnvinde, og gjort et lite innhugg i hespehaugen. Og rukket opp en genser jeg ikke ble fornøyd med fasongen på.

Ludde snuser på alle kvistene...

Og så har vi strikket og sett på skiflyging. Og når jeg at på til fikk en grundig tilfredsstillelse av loppemarkedabstinensene i går, ja, så har det blitt en riktig glimrende helg!

Og Mikro har funnet en bar flekk å rulle på.

Håper dere også har hatt en flott helg - lykke til med ny uke!

Oppklarende sokker

Jeg har en stygg uvane: Jeg tror jeg husker ting. Det er helt, helt feil. Jeg glemmer mer enn jeg husker, og i hvert fall strikkemønstre.

Revidert sokkepar

Men jeg tror jo at jeg husker dem, så etter å ha strikket noen sokkepar med samme kile og hæl, trodde jeg at jeg ikke trengte å sjekke mønsteret mer.

Det var feil.

Og jeg har nok strikket i hvert fall ett, om ikke to, par sokker uten å skjønne at jeg gjorde feil. Litt rart har det jo vært, men jeg har skyldt på garntykkelse og eksperimentering med kilehøyde.

Strikket i Sterk, på pinne 3. 

Men dette lille paret med guttesokker størrelse to år gjorde det klinkende klart at her var det noe galt som ikke var riktig.

Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av det første forsøket, men feilen synes på fotovnene jeg strikket for ikke så lenge siden..

Fotovner med rar vinkel

Vinkelen i ankelen er liksom helt feil. Dette er sokker som passer best for ballerinaer som står på tåspissen hele dagen. Jeg trodde det var fordi kilen var lav, men da jeg strikket guttesokkene med full høyde på kilen, ble det enda galere.

Så da sjekket jeg mønsteret igjen. Etter å ha festet trådene. Og skjønte hva jeg har gjort galt.

Dette er tå-opp-sokker, og jeg har strikket riktig helt til hælflappen - der har jeg strikket rundt i stedet for frem og tilbake. Altså ble det for mange runder foran på sokken, og hælflappen heller sånn ikke så stilig bakover i stedet for å gå rett opp.

Så jeg rakk opp sokkene og strikket dem på nytt fra hælen og opp. Og siden det var så vellykket, strikket jeg et nytt par fotovner til meg selv i samme slengen.

Fotovner med riktig vinkel. Strikket i Hegre, denne gangen. 

De forrige er allerede for slitt til å rekkes opp... Men nå er det jo bare å strikke flere, for nå husker jeg jo hvordan det skal gjøres! Ikke sant?

Og ellers?
Ellers har jeg akkurat spist en egg- og grønnsaksgreie med to egg i, og fått bekreftet at det tåler jeg dårlig. Eggehvite er histaminfrigjørende, og siden jeg slo meg løs med litt histaminrik mat i helga, var det tydeligvis en del lagret histamin å frigjøre... Godt jeg skrev mesteparten av dette innlegget i går.

Mikro har fått øye på den gule favorittdingsen. Ingen av oss husker
hva den egentlig har vært. En kylling, kanskje? Nå er den bare en gul dings.

For nå har jeg hodepine, er varm i toppen og kald i kantene, hoven i halsen, nummen i fjeset og blytung og kriblete i beina. Og hjertet slår litt sånn interessante rytmekombinasjoner. Ja, ja, så har jeg lært det. Ett egg pleier å gå greit, og det funker bedre i f.eks. vafler enn i omelett, men heretter skal jeg nok være litt obs på hvordan formen er i utgangspunktet. Det går for øvrig over på noen timer, som regel.

Kåma da, dingsen!

Så da røyk vel verandaplanene i dag også, siden det holder på å skye over. Men det er da nok å finne på om man må sitte inne også! Strikke, for eksempel...

Hah! 

Stoljakten er utsatt til lørdag, da er det flere bruktbutikker som er åpne. Og mannen har dratt hjem til mor en tur, så her er det duket for total stillhet og massiv avslapping resten av dagen. Og i morgen også, hvis det skulle være nødvendig. Eller kanskje det blir litt luffarsløyd på verandaen da?

Bare min sin gule dings!

Håper torsdagen farer pent med dere! 

Bursdagssjal

Ikke til meg, det heller, men til mamma, som hadde bursdag i går.

For noen uker siden nevnte mamma at hun godt kunne tenke seg et blått eller blågrønt sjal. Og akkurat da satt jeg og bannet over noe garn jeg hadde tenkt å strikke bursdagsgave til henne av, og som jeg ikke fikk til å bli noe jeg likte.

Så da tok jeg en runde i skuffene mine, og der var det et nøste blått og grønt garn, gitt. Og det er skikkelig blått og skikkelig grønt, selv om det til sammen ser turkis ut på bildene.

Garnet er Indigo Moon sin Merino Superwash Fingering i fargen Rainforest, kjøpt i Canada av moren til en venninne i fjor en gang. Ganske hardt tvunnet, men ikke så veldig stivt. Med litt over 300 meter på hespa måtte mønsteret velges med omhu for å få et sjal av noenlunde dugelig størrelse ut av ei hespe.

Valget falt på Gingko Shoulderette Shawl, som er gratis på Ravelry. Strikket på romslige 4 mm pinner skulle dette gi et sjal av drøye 300 meter sokkegarn.

Og det gjorde det. I superfart! Dette må være det kjappeste sjalet jeg har strikket - jeg startet torsdag ettermiddag, og sjalet var ferdig på lørdag. Og jeg strikker aldri på bare en ting av gangen. Ikke gikk det fullt 300 meter heller.

Garnet har antydninger til sikk-sakkmønstring, men det synes minimalt på et sjal som dette, der masketallet hele tiden endres, så det var godt jeg ikke brukte det til strømper. Alt i alt er jeg godt fornøyd, og det var mottakeren også, så da er jo alt bare velstand!

Og ellers?
Takk for alle hyggelige bursdagsgratulasjoner! Dagen ble feiret med bedre form enn fryktet, en snartur i stampen og litt Sherlock på dvd mens vi spiste verdens flateste fastelavnsboller. Men de smakte veldig godt til glutenfrie å være, og med restene av multekremen fra dagen før inni ble det skikkelig nam. Bolleoppskriften er funnet her.

Ellers har jeg vært en liten tur på Jessheim i dag og forsøkt å kjøpe bursdagsgaver til meg selv. Det var tydeligvis den store "nei, det er vi utsolgt for" og "vi har bestilt, det kommer til uka"-dagen, så jeg fant ikke helt det jeg var ute etter. Men en ildfast glassform med lokk bør funke greit til brød, i hvert fall, og deigen er rørt i hop så jeg kan teste i morgen.

Ludde har oppdaget hakkespetten på fuglemateren...

Men det blir flere sjanser; for eksempel på fredag, for da skal jeg og en venninne på bruktbutikkrunde i håp om å finne meg en lenestol. Og for å få dekket loppemarkedabstinensene litt. Det blir bra!

Vaske, vaske broremann... Helt uten klut og kost og såpevann.

Ellers skjer det ikke stort, og godt er det. Det er vinterferie, mannen er i skrivende stund ute på ski i plussgrader og strålende solskinn. Enn så lenge trenger jeg å sitte skikkelig og må holde meg i stolen inne, men litt nærmere helga er det meldt enda bedre verandavær, så da skal jeg dra med meg skinnfeller og sovepose ut og benke meg!

Men nå er det snart middag, sier magen, så da får jeg vel høre på den og røre i hop noe.

Håper du har en fin tirsdag, vinterferie eller ikke!

Bursdagsvotter

Men ikke til meg, selv om jeg faktisk har bursdag i dag. Vottene er forskuddsbursdagsgave til pappa, som har bursdag i slutten av mars, og da trenger man vel ikke votter mer. Ikke før til høsten igjen, i hvert fall. Så han fikk dem så fort jeg fikk strikket dem ferdig.

Og dette er skikkelige pappavotter. Størrelse XL og enda litt til. Mønsteret er Night River Mittens, og for en gangs skyld har jeg strikket i originalgarnet, nemlig Létt-Lopi. Like fullt måtte jeg trikse en hel del med masketallet. 

Ikke bare skulle vottene være bredere enn den største størrelsen i mønsteret, jeg strikket faktisk også strammere enn den oppgitte strikkefastheten. Det må være første gang noensinne, og skyldes nok først og fremst denne lille lure dingsen: 

Jeg har lagd den selv, og den gjør det mye lettere for meg å holde orden på hvilken tråd som skal over og under. På disse vottene har jeg hatt den mørke tråden først på fingeren, så det er den dominante. Skal jeg strikke mønsteret igjen, tror jeg kanskje jeg heller ville latt den lyse fargen dominere, jeg synes den forsvinner litt. 

Sånn for øvrig var mønsteret greit, litt uvant å legge til såpass mange masker etter tommelkilen, men det fungerte nå. Tuppen på votten er også veldig butt, og jeg har til og med spisset den noe mer enn i mønsteret. Tommelkilen er av den amerikanske varianten, på siden, og gjør at høyre og venstre vott er like. 

Mens jeg strikket disse syntes jeg de så vanvittig store ut. 

Men når pappa har dem på, ser de helt passe ut. 

Dette er arbeidsvotter, og de er skikkelig tykke og gode, strikket på 5 mm pinner. De kommer nok også til å tove seg godt ved bruk. 

Og ellers?

Ellers har jeg altså bursdag i dag. Vi feiret med middag og gjester i badestampen i går, og kanskje blir det litt etterpålag og fyr i stampen i kveld også. 

Caruso soler seg...

Og flyter utover...

Jeg fikk glimrende presang, og i dag har gratulasjonene haglet inn. Jeg liker å ha bursdag på Facebook! Penger har jeg også fått, fra både foreldre og svigerforeldre, og jeg har planen klar: Deilig, tykt laken i ull skal bestilles fra ulldott.no, og så skal jeg til Jessheim en dag og kjøpe meg en liten støpejernsgryte til å steke yummi glutenfritt brød i. Og en tur innom Heiti Potturin for å kikke på Einband (tynt islandsk garn). Jeg gleder meg til alt sammen!

Mens Mini Me utfordrer autofokusen på nykameraet.

På de fleste bildene vinner Mini Me. Hun er rett og slett for kjapp.

Men gjester og middag og litt øl og mye varmt vann kommer ikke helt gratis, så det blir en stille og rolig dag her i dag. Så får vi se når jeg er tilbake i marsjfart - eksperimenterte litt med maten i går, og er spent på konsekvensene. 

For øvrig skal bursdagen brukes til strikketøy og lagkonkurranse i skiflyging. Den siste skal jeg bare se på, altså.  

Ha en fortreffelig fin søndag, folkens!

En rar tovet dings og et ripariums død og gjenoppstandelse

Denne dingsen skulle bli ovnsvott. Vi har ny vedovn som varmer skikkelig godt (hurra!), men den får også varmt dørhåndtak. Veldig varmt, i hvert fall når det er veldig kaldt ute.

Så jeg skulle strikke ovnsvott, tenkte jeg. Den skulle ha sånn lur hjertefasong, med lommer til fingrene, så det ble lett å plukke den opp og holde den med en hånd mens man slang inn ved med den andre. Og den skulle toves.

Jeg regnet og tenkte, og strikket opp et nøste brun Easy, og slang saligheta i vaskemaskinen. Først en runde ullvask på 30 grader, sammen med et lite håndkle. Og hva skjedde? Ikkeno'. En runde til, vanlig kortprogram på 40: Tovet steinhard.

Men det var liksom ikke problemet. Problemet er at fasongen er helt, helt feil.

Så da klippet jeg den i stykker og sydde den sammen igjen.

I kakburken er det tennbriketter. Ser nesten ut som pepperkaker.

Pent er det ikke, men den virker. Jeg lurte på om jeg skulle brodere noe over, eller sy på et bånd eller noe, men næh... Spørs om ikke jeg strikker en ny. Bedre lykke neste gang!

Et ripariums død og gjenoppstandelse
Jeg prøvde meg optimistisk på riparium for noen måneder siden, og jeg kan ikke si at prosjektet var så veldig vellykket.

Det så veldig bra ut i starten, men så... Først døde vannplantene av varmen. Så døde mosen av tørst.

Det er mulig den hadde hjelp...

Legg merke til speilingen av skeptisk matmor i glasset...

Dette kunne jo ikke fortsette. Så kattene har fått nytt vannhull, laget av et stort underfat fra Plantasjen. (Det er møbelknotter under for å unngå fuktmerker på gulvet...)

Oase i ørkenen. Kanskje jeg kan finne en liten
papyrusplante som kan bo her og leke palme?

Og nå er gullfiskbollen gjort om til terrarium. Der bor det en liten orkide, en apekatt, en dyrepasser og en tømmerhogger.

Dyrepasserdamen og tømmerhoggermannen leter etter apekatten.

Apekatten har rømt og henger øverst i orkideen og ler.

- Kåma, da apekatten! Så skal du få deilig banan! sier dyrepasserdamen.

- Jeg kan høgge ner treet, jeg, sier tømmerhoggermannen, - ska' jeg høgge det ner?

Jeg heier på apekatten.

Og ellers?
I dag har det nesten vært vår! Det går nok over igjen, men det er deilig at vi har kommet så langt at det blir noen dager med plussgrader innimellom.

Det er så mildt at til og med Mikro-nesten-uten-vinterpels kan sitte ute en stund.

Jeg pusler rundt med mitt, har tørket støv i dag og vært på butikken og apoteket - og på den lokale slakter'n! Nannestad slakter'n er en elevbedrift ved Nannestad videregående, og anbefales på det varmeste! Billig og bra og skrekkelig blide selgere.

Og Caruso sløver i en stol. Vinduene våre trenger vask, men det bryr vi oss ikke om.

Det nærmer seg nok en bursdag i heimen - min, denne gangen - så i helga blir det fyr i stampen og litt besøk. Og siden jeg er lur, har jeg allerede begynt på maten. Så lager jeg litt mer av den i morgen, og så er det bare å røre alt sammen i hop på lørdag. Kjempelurt.

Men nå er det på tide å strikke videre, kjenner jeg. Ha en fortsatt fin torsdagskveld!