Fra en til tre dimensjoner

Jeg har alltid hatt vært enormt fascinert over alt som gjør en strek til en boks. Fra en til tre dimensjoner - jeg blir like imponert hver gang over at det faktisk går an, og ofte nesten uten verktøy.

Det er jo ikke helt bokstavelig, for "strekene" har jo volum, men å kunne starte med en tråd, en kvist eller et tau, og lage flater og rom av det - det er fantastisk hvor mange utspekulerte teknikker menneskene har kommet opp med for å få til akkurat dette.

Det første fatet! Det ser ikke så verst ut fra denne vinkelen...

Som følge av denne fascinasjonen har jeg opp gjennom årene satt meg inn i en haug med former for fletting, knyting og veving - inkludert strikking, hekling, hakking, nupereller, hedebosøm, knipling, pjoning, gimping, luffarsløyd, makrame  og sikkert flere ting jeg ikke husker. Noe har jeg fortsatt med, noe gjør jeg bare av og til, og noe kommer jeg neppe til å gjøre igjen (det er helt umulig å rekke opp nuppereller, for eksempel).

Men fra denne kanten synes det godt hvor skakt det er.

Jeg har flettet og knytt (heter det virkelig knytt? jeg ville sagt knytet...) på alt mulig rart siden jeg var jentunge, og en av favorittbøkene på biblioteket var en om forskjellige flettinger. Og jeg var blant dem som var mer opptatt av å flette med peddigen på skolen enn å røyke den, og selv om resultatet ble en skrekkelig skakk kurv, var jeg umåtelig stolt av den.

Men det funker fint til garn!
Og i hjørnet er det ingen som ser hvor skakt det er.

Skikkelig kurvfletting har lenge vært en våt drøm. Men pil og andre gode flettematerialer har ikke vært enkle å få tak i, og sporadiske forsøk med kvister fra hagen og annet rusk har ikke vært noen ubetinget suksess.

Fuglemater

Men nå har jeg altså endelig vært på kurs i pilefletting. Det er jo måte på hva man rekker på et fire timers kurs (inkludert mat), men jeg rakk faktisk både fat og fuglematholder, og fikk dermed med meg en hel del nyttige teknikker. Jeg har jo lest en del om fletting før, og prøvd meg på mye som likner, og det hjalp nok på tempoet. De fleste rakk en av delene pluss et tvunnet hjerte.

Lettere å se ordentlig mot plenen. Fylles med meiseboller og sånt.

Det var virkelig noe helt, helt annet å flette med skikkelig pil, og skrekkelig morsomt! Tungt for hendene, ja visst, men jeg tror faktisk all strikkingen det siste året har hjulpet, for jeg er mest "ømskinnet", og ikke på langt nær så lemster i hendene som jeg fryktet. Det ble litt løst når jeg ble sliten, men når jeg jobber alene kan jeg jo ta nok pauser så jeg holder trykket oppe, bokstavelig talt.

Tørr pil i boden

Så nå er jeg frelst. Siden jeg var så heldig å få skyss hjem, kjøpte jeg pil for det jeg hadde av kontanter i lommeboka. Hadde jeg visst at jeg fikk anledning til å kjøpe, skulle jeg tatt med mer, men det går an å få det sendt i posten også. Men: Det må bli pileåker ett eller annet sted, og det må bli kurvflettekurs til våren. Dermed har jeg jo også et mål for vinteren: Å bli sprek nok til å orke kurs en helg, for dette har jeg virkelig lyst til å lære skikkelig.

Ferdig oppbløtt pil ute. Og den må brukes i løpet av en drøy uke...

I mellomtiden har jeg lånt noen bøker på biblioteket i tillegg til den jeg har fra før, og bestilt noen fra England. Jeg er heldigvis godt oppdratt hjemmefra til å lære meg nye teknikker fra bøker - jeg har aldri gått på kurs i noen håndarbeidsteknikk før, og bortsett fra strikking har jeg lært meg alt det andre på egenhånd.

Og ja, kurset ble holdt av flinke Silja fra Skovstuen pil, og hun er faktisk utdannet kurvmaker. Det er tøft!

En annen strek
Den typen strek jeg oftest lager noe av, er selvfølgelig garn. Og på onsdag var det god anledning til å pleie materialfantasten i meg, siden Projo var på besøk på strikkekafeen. Hvis du følger Projo på Facebook, kan du se nyyydelige bilder av gjengen.

Jeg kjøpte faktisk bare ett hespe Malabrigo, og angrer allerede på at det ikke ble flere. Men Skarnes er ikke så langt unna, tross alt, og nettbutikk har de jo også, og nå har jeg sett alle fargene på ordentlig, og vet hva jeg liker.

Nytt hespe til bruk sammen med to jeg hadde fra før.

Dagens store investering ble fire hesper Projo Merino Sport, som skal bli Leaving av Anne Hanson. Denne har jeg lett etter riktig garn til en stund, og tror det blir veldig bra med det lett melerte Projo-garnet, selv om det ikke er så blankt som originalen.

Et hespe Projo Merino Sock skal bli julegave. Jeg har strikket sokker av dette garnet før, og likte det veldig godt.

Og to hesper av verdens mykeste BC Garn Babyalpakka, som skal bli litt julegave og litt til-meg-selv-gave. Dette er fantastisk blankt og deilig, og 500 meter pr 100 gram skulle holde et stykke.

Til slutt ble det en pakke t-pins til blokkesettet og en Addi Lace-pinne som jeg gleder meg til å prøve og glemte å ta bilde av.

Og dessuten var det jo ikke minst en veldig hyggelig kveld!

Og ellers?
Maratondøgnet er altså overlevd, og med bedre margin enn fryktet. Riktignok er jeg det jeg pleier å kalle for "skjør", som betyr at jeg har det bra så lenge jeg sitter stille, men blir skrekkelig fort sliten når jeg begynner å røre på meg, men det er aldeles ikke verst. Kollapsen har i hvert fall latt vente på seg. I dag har jeg til og med vært ute en runde på biblioteket og posten og greier.

Vi liker også pil!

Og så flettet jeg litt allerede i går. Bare litt pusling med noe avkapp, for å lære å lage bunner, men likevel!

- Har'n!

I morgen skal jeg prøve meg på et loppemarked, tror jeg, siden det er den store helga for den slags rundt her. Og så er det om å gjøre å få gjort litt i hagen snart. I natt var det realt med kuldegrader, så det er på høy tid å få løkene i jorda og resten av kjellerplantene inn. Og få på litt lys til de som allerede er der nede i mørket, kanskje.

Men i kveld er det bare fotballkamp og strikketøy som står på programmet! Og kanskje litt fletting...

Takk for hyggelige kommentarer om tøflene! Og hei til nye følgere!

God helg, alle i hopes!