8.11.11

Nytt liv til glemte luer

Jeg har en svakhet for luestrikking. Så pass at jeg hiver meg over alt som er nytt og morsomt helt uten å tenke på om det passer til noe jeg har fra før, eller om jeg egentlig kler dem, eller om jeg egentlig liker sånne luer eller farger.


I tillegg er hodet mitt litt mindre enn gjennomsnittet, og dermed har det hopet seg opp med luer som ikke er i bruk. For store, for små, for mønstrete, eller bare ikke helt riktige til meg. Det var på tide med en generalopprydding. Og en realistisk vurdering av hva som er i bruk.

De siste to årenes produksjon lagt ut på stuegolvet. Det vil si, nesten hele - jeg fant tre luer til etterpå.


Luene jeg virkelig bruker, kan telles på en hånd. Og det er de fire enkleste i haugen. De to til høyre blir værende bare fordi de er så nye at jeg ikke helt har bestemt meg for dem enda, men de er egentlig for store.


Den mørke grå lua er helt nystrikket, etter modell av fireveis luksuslue fra i fjor, som er den definitivt mest brukte lua i haugen. Den nye er ikke av luksusgarn, men derimot av dobbel Hverdags fra Du store alpakka. Men den kjennes ganske luksuriøs ut likevel, altså. Knallmyk og varm, og dessuten er den perfekt kamuflasjelue for de dagene du ikke egentlig ønsker så mye oppmerksomhet rundt en ikke helt nyvasket pannelugg.


Men alle til overs-luene skal få et nytt og nyttig liv hos noen som forhåpentligvis vet å sette mer pris på dem enn meg.

Satser på at målet helliger middelet i denne sammenhengen,
og har lånt bildet fra Kirkens bymisjon uten å spørre. 

Hobbyklubben samarbeider med Kirkens bymisjons Lys i mørket-aksjon om å samle inn varme strikkeplagg til folk som trenger det, og dit skal luene sendes. Les mer om aksjonen hos Hobbyklubben, og hos Kirkens bymisjon.

Og nå som skuffen er nesten tom, kan jeg jo strikke noen nye luer?

Og ellers?
Ellers er det deilig med hjemmeuke, og jeg kjenner at jeg egentlig er i ganske god form når jeg bare holder meg unna tettbygde strøk. Jeg ble dermed litt amper da det dukket opp snekkermenner som rigget stillas og skiftet vannbord hos naboen i dag, når det endelig var finvær og formen var brukandes. Men snekkermenner tar lang lunsj, så da rakk jeg både det ene og det andre i hagen, likevel.

"Våknende ballerina". Mikro demonstrerer tåstrekk med krum rygg.

I morgen grytidlig forsvinner mannen til Danmark for å være rockemann noen dager, så jeg får hjemme alene-helg. Nesten fem dager er litt lenge med bare ett menneske å krangle om, synes pusene, så jeg får belage meg på litt ekstra kosetid. Det skal jeg nok klare. Det blir snart verre - i månedsskiftet blir det halvannen uke med bare matmor i heimen, da tror jeg at jeg må leie inn noen som kan komme og klappe litt på dem. Lillesøster, føler du deg kallet? Jeg kan friste med juleverksted? Klementiner? Fyr i ovnen?

Men akkurat nå er jeg lysten på å flette en brødkurv i pil, så får vi se hva armene synes om den saken. Jeg må bare overbevise hodet om at det ikke er natten enda, selv om det er mørkt som i en sekk.

Kos dere!


6 comments:

Barnebokleseren said...

Jeg har ikke på langt nær så mange luer som deg, men har gitt opp å finne ei lue som sitter fint på. Jeg hevder hardnakket at det er luene og ikke hodeformen min, og trøster meg med at det viktigste er å holde seg varm.

Monstermønster said...

God ide!

Marit -Tusenfryd said...

Ja det er en vane jeg også har - skuffene er fulle av luer og skjerf som jeg bare måtte strikke en gang. Det blir ofte til at jeg bruker det samme og alt det andre blir liggende.
Jeg kunne godt gi bort noen jeg også.
Men jeg er faktisk litt skuffet over bymisjonen. Jeg ringte dem her i byen med en gang jeg så den notisen i hobbyklubben og tilbød noen sokker eller luer. Hun jeg snakket med visste ikke noe særlig, men noterte telfnr. mitt og skulle ringe igjen, men jeg har ikke hørt et pip. Så kanskje det ikke finnes folk som fryser her i byen?
Tror heller jeg gir dem til frelsesarmeen.
Her er det også mye lyd om dagen, det bygges nytt hus bare et par steinkast unna. Heldigvis høres det ut som gravemaskinen er ferdig med sitt. Nå er det bare dunk, dunk hele dagen - ubehagelig men ikke så skjærende.

Solrun said...

Hehe, det kan jo hende at lillesøster er interessert i det ;) Når er det?

BodilE said...

Jeg har ofte tenkt når det gjelder strikking at det er selve planleggingen og utføringen som er greia. Når plagget er ferdig er det selvfølgelig en fordel hvis man vil bruke det, men jeg må innrømme at jeg har ganske mye liggende som jeg ikke bruker, selv om jeg koste meg veldig mens jeg lagde det! Å gi det bort var en god idé :)

Vibekes lille ullne said...

Det var jo en kjempesmart idé! Da kan du jo strikke nye luer med god samvittighet også. Ikke at jeg vet hvorfor man i all verden skulle hatt dårlig samvittighet for p strikke luer heller da.

Her har ikke luestrikkingen vært like intens og tenåringenes har forsvunnet på mystisk vis av seg selv. Nå bruker de visst ikke luer mer heller, så da så.

Ha en fin dag! :)