Jeg skal gladelig tilstå at jeg ikke på noen måte er monogam når det kommer til strikketøy. Ikke bigamist en gang, er jeg redd. Er det noe som heter multigamist, tro? To er i hvert fall ikke nok!
Jeg har ikke strikkekurv - jeg har strikketralle. I tre etasjer. Og enda er det ikke plass til alt.
I øverste etasje:
- et par mønstrete, grønne sokker, som kostet litt mer konsentrasjon enn jeg strengt tatt har om dagen. Så jeg har begynt på et par til, som ikke en gang er med i kurven...
- et par mønstrete votter som jeg har akkurat samme problemet med, men disse er julegaver og må prioriteres
- et julegaveskjerf som spiste dobbelt så mye garn som oppskriften sa. Mer garn er bestilt, men jeg strikker ikke en maske til før jeg vet om jeg faktisk får det.
- en lue som snart er ferdig og vil være passe mye jobb for en busstur
I midten ligger:
- et sjal med alt for mange vrangmasker på rad - venter på mer medgjørlige skuldre
- en Tomten-jakke som jeg har strikket på nå og da så lenge at den snart er for liten til tiltenkt mottaker. Som ble en annen en først tenkt, fordi den ble alt for stor til den første. Hmm. Jeg vet hva jeg mener...
Nederst ligger noen litt forlatte og nedprioriterte prosjekter:
- Verdens Kjedeligste Ribbejakke venter på vintersportssesongen på TV
- et lace-skjerf venter på at jeg skal bli kjent med noen som kler orangerødt og skarp grønt
- rillestrikksjalet venter på at jeg skal ha tid til å strikke kroppen på nytt, siden den ble for liten første gang
Foran ligger et sjal i forgarn fra Evilla, det er et prosjekt jeg plukker fram når jeg ikke orker noe annet.
Og i tillegg har jeg liggende klar garn til gigajulekuler. Og et par maskinstrikkeprosjekter.
For ikke å snakke om alt som skal klippes og limes og sys når jeg bare blir i litt bedre form og orker å sitte oppreist.
Jadda.
Greia med mange prosjekter samtidig er at det er alltid ett som passer. Til dagsform og dagslys og hva annet som måtte påvirke muligheten for å lykkes.
Jeg blir sliten og amper av å tvinge meg selv til å strikke på noe jeg ikke har lyst til å strikke på, og ikke blir det bra, heller. Og avgjørelser må tas og problemer må løses når formen åpner for en viss mulighet for et vellykket resultat.
Vel, det virker for meg. Så det så!
Varme hender
Håper jeg i hvert fall. Ikke sånn Snåsamann-varme, det høres slitsomt ut, synes jeg, men bare helt vanlige hender som ikke er kalde. Noe som slett ikke er en selvfølge når termostaten i hodet ikke virker.
I nok et anfall av prokrastinering over alle mine eksisterende strikkeprosjekter, la jeg visst opp til et par vanter i helga. Oups.
 |
| Fine, varme vottene! |
Men det er lenge til jul og jeg fryser på hendene og når man kan strikke to votter på en gang er det jo håp om at de faktisk blir ferdige.
Vottene er ribbevotter i Sterk, noenlunde etter
A's Almanakk - mønsteret er fra en gammel håndarbeidsbok. Techinfo å finne på
Ravelry, hvis det er noen andre der ute med like små hender som meg.
Neste par blir for øvrig med vrist i 2r, 1vr - det hadde vært vidt nok i massevis.
Dagens hjelper
 |
| Går foran med et godt eksempel. "Sånn skal du slappe av, mamma!" |
I dag er det bytur for første gang på flere måneder, og det blir hyggelig! Nyåpning av Helt Sort, møte lillesøster og kanskje en kamerat. Og innom Bogerud etter ullundertøy og billig garn, kanskje. Og innom en bokhandel for den nyeste Wheel of Time-boka. Og kanskje en pils før jeg drar hjem. Så får det vel holde. Og vel så det.
Ka-tjing!