Sprikende brødkurv

Armene er fortsatt veldig skeptiske til alt som ligner strikketøy, så det er lite ferdig å vise frem om dagen. Litt får jeg strikket, men jeg må bytte strikketøy ofte, så det er ikke den heeelt store progresjonen på noen av dem.

Men litt annet får jeg da gjort. I forgårs flettet jeg en polsk brødkurv. Det begynner å bli noen av dem nå (her, her og her), men jeg lærer noe nytt hver gang.

Denne gangen var pilekvistene litt korte, dermed fikk jeg bare plass til fire kvister i hver gruppe i stedet for seks. I tillegg var denne pilesorten litt "spretten", så kurven ble ganske sprikende. Det ble også mye vanskeligere å få endene til å ligge pent på baksiden.

Men kurv er det, og den har fint plass til garnnøstene som skal bli min versjon av jakken Paulie. Og nå er det ikke lenge til jeg skal på helgekurs i kurvfletting, og da skal det bli skikkelig strikketøyskurv, tenker jeg. Skyss og selskap har jeg også fått, så det blir en grom helg! Slitsomt, sikkert, men gromt.

Vi vever til hjemmet
Og så har jeg fått bok i posten! Eller fått og fått, jeg har jo bestilt og betalt den. Gjennom antikvariat.net, fra et antikvariat i Århus i Danmark kom Vi vever til hjemmet, norsk utgave fra 1956. Jeg lånte den først på biblioteket, og fant så mye jeg  likte at det ble litt voldsomt å kopiere alt, syntes jeg. Så da begynte jeg å lete, og som vanlig var antikvariat.net redningen. Glimrende side, og glimrende bok!

Sorry, dårlig mobilbilde.

Mobilbilde dette også. Men se de stoffene! Herlig 50-tall!

Og ellers?
Ellers prøvde jeg å tre en ny renning på veven på mandags kvelden. Det var en veldig dårlig idé. For det første var det alt for sent, for det andre var jeg alt for sliten, og når man da prøver på noe man aldri har gjort før, ikke har tenkt spesielt nøye gjennom og som dessuten må gjøres ferdig i én omgang uten pauser - ja, da går det helst galt. Alt sammen måtte nøstes av igjen, og jeg var så sliten at jeg var kvalm før jeg var ferdig.

Ellevilde har funnet et hull og en fjærdings.

Matfar har fjærdings og kamera. Mini Me ser på.

Skal tro om det er plass til en velvoksen pusedame inni her?

Javisst!

God plass er det riktignok ikke...

Men fange fjærdings kan man gjøre herfra også.
Det er mannen som har tatt bildene, jeg hadde dessverre lagt meg. 

Jeg er fortsatt nokså skutt. Men nå vet jeg hvordan jeg skal gjøre det, og det blir kjempekjekt hvis det faktisk virker! Men neste gang skal jeg være i litt bedre form før jeg begynner. Og kanskje spekulere ut hvordan jeg kan ta pauser underveis.


Men i dag er jeg i det minste oppegående sånn litt av gangen, og har lagd frokostblanding og ryddet ut av oppvaskmaskinen og vært i drivhuset for å gi helgas innkjøpte knoller og røtter jord rundt beina.

Resten av tiden har jeg brukt sånn:

Tvers over magen. Så fort jeg setter meg ned. I hele går. I hele dag.

Og her blir vi nok resten av dagen også. Men i morgen, kanskje?

Håper du har en fin onsdag!