Puteproduksjon

Jakten på bunnen av sykurven fortsetter. I følge Ravelry var jeg ferdig med å strikke forsidene til disse putene for godt og vel et år siden, men siden har de ligget uten bakside i sykurven og ledd av meg. Men det hjelper å invitere folk man ikke kjenner på besøk. Jeg kastet et kritisk blikk på putene i sofaen, og kom til at her måtte det gjøres noe. Og sannelig var det fort gjort også, da jeg først fikk ut finger'n og begynte.

Begge putene er strikket i Noro (ett nøste til sammen), den hvite med Drops Nepal og den grå med Vamsegarn. Baksidene er filt, og det er mulig de får en borrelås i åpningen hvis de spriker for mye.

Og siden jeg var så godt i gang med puter, sydde jeg trekk til puteparken jeg har i godstolen også. Disse er sydd av panelgardiner i lin, kjøpt på salg på Hemtex mens de fortsatt hadde butikker i Norge. Den løse puta til venstre bruker jeg bak høyre skulder, det gjør et hav av forskjell for strikkestaminaen min å slippe å løfte skuldra fremover mens jeg strikker.

De som kom på besøk, var en dame jeg traff på Eidsvoll forrige helg som skulle selge unna en del stoff, og en del venninner som kanskje ville kjøpe. Når det kom til stykket, ble været så bra at vi satt ute, men putene trengte jeg jo uansett, så et lite spark bak var veldig bra.

Jeg endte opp med en pen bunke bomull og litt ull, og en eske med brodergarn i lin. Og så ble jeg overtalt til å kjøpe nye symaskiner... Eller, "led meg ikke inn i fristelse, jeg kan gå selv", er vel riktigere, siden jeg har drømt om overlock en stund. Så nå sitter jeg og oppdaterer sporingslenken hos Tollpost og venter på pakker...

Jeg har bestilt en nokså rimelig syromspakke, med Janome MyLock 644D og Janome Easy Jeans. Fra før har jeg en Janome Sewist, og den er nå solgt til en av de andre damene som var og kjøpte stoffer. Jeg gleder meg helt tullete til å få overlock. Sikksakking av kanter er det kjedeligste (og mest slitsomme) jeg vet om, omtrent, så nå håper jeg overlocken svarer til forventningene!

Og ellers?

Ellers er jeg fortsatt i rimelig god form (bank i bordet), og har holdt til dels høyt tempo til meg å være denne uka også. Helt uten bremser er kroppen ikke, men det hjelper betraktelig å føle seg noenlunde som menneske om morran og ikke sitte og hoppe i stolen når jeg skal hvile.

Romerikes blad, tirsdag. 

På mandag var det pressekonferanse om Nannestadfestivalen, der vi så langt er 20 lokale kunstnere og kunsthåndverkere som skal stille ut! Vi fikk finfin omtale i både Romerikes blads Øvre-del og i Eidsvoll Ullensaker Blad, og veldig god spredning på Facebook-sakene vi lagde selv om det hele. Det er virkelig ganske synd at jeg ikke får vært på festivalen selv, men jeg skal til Sørlandet på Kurvmagerskole, så det går ikke. Heldigvis har jeg gode venner som vil selge for meg!

Kanskje pusene faktisk kan lese? 

Uka ellers har gått med til legebesøk, frisørbesøk, nevnte stoffdamebesøk, quiz på kroa på fredag og bytur med venninneprat og "kunstner viser kunstner"-arrangement med brodern som deltaker i går. Kommende uke er heldigvis noe mindre tettpakket, så jeg tror sannelig jeg skal ta en tur på loppis på Jessheim i dag. Jeg må jo ha jerseystoffer å teste den nye overlocken på!

Caruso, verdens mest bedagelige katt.

Håper dere også har hatt en festlig helg, og får en finfin uke!

Markedslørdag og nye varer

Bakgårdsmarkedet hos Grønne hjerter er vel overstått, med deilig vær, hyggelige folk og dessverre sørgelig lite salg for min del. Men moro var det lell! Vi lærer litt for hver gang - og som den drevne bandmannen jeg er gift med sa: Du må regne med en og annen dårlig gigg, du må bare fortsette å tro på deg selv og det du driver med. Så da gjør jeg det. 

Vårt hjørne i bakgårdsrommet. 

Strengt tatt er jeg ganske god på å tro på det jeg driver med, men jeg skal tilstå at jeg var litt flat i går ettermiddag etter å ha brukt opp nesten hele overskuddet fra dagen på å kjøpe en pose med knallfine skinnknapper fra en av de andre utstillerne. Er det varene våre som er feil? Prisene for høye? Presentasjonen som ikke er god nok? Jeg vet at jeg ikke er noen født selger (plagsomt ærlig og håpløst dårlig på småprat. Dårlig kombo for selgere.), men det burde da være mulig å selge litt mer? Det var mye hyggelige kommentarer og skryt å få, men folk åpna bare ikke lommeboka. 

Blide kunder i fint vårvær. 

Vel, vel, kanskje det går bedre neste gang. Gårsdagens skuffelse er i hovedsak glemt, og jeg er allerede i gang med å planlegge produksjon av nye varer, godt hjulpet av dagens loppemarkedbesøk. Neste gang er forresten under Nannestadfestivalen i begynnelsen av juni, men da er jeg på Kurvmagerskolen, og Krukka tar med mine og våre felles ting. Og vi skal nok gjøre en liten evaluering av helga også, og se om det er noe vi vil gjøre annerledes. 

En del nye ting var med allerede i helga, både av mine prosjekter og fellesprosjekter med Krukka. Her er det jeg har husket å ta bilde av.

Klorebrett til katt. Bedre enn sånne stativer som seiler rundt på gulvet, synes jeg. 

Og så har Krukka og jeg lagd katteleker! Inni er det plastball med rangle, og utenpå er det tovet ull. Dermed kan ballen både løftes og bæres. Godkjent av åtte av åtte testkatter.  

Nydelige Snorkfrøken satt i testpanelet, og ga ballene en pote opp! Dessverre er hun alt for kjapp for mobilkameraet mitt, så det eneste noenlunde klare bildet var dette hvor hun ikke jager ballen full fart. 

På tirsdag var jeg sliten og sur, og da passet det fint å sy mykismonstre. Det ble noen til, men de er allerede pakket ned og klare for neste markedsdag, så det ble med dette underveisbildet. Disse havner nok på Epla hvis de ikke blir solgt på Nannestadfestivalen.

Og så har jeg pirket litt. Tegnestifter, washitape og decoupagelakk. Gikk fortere enn jeg hadde trodd, og søte ble de. 

Ellers har jeg lagd en del skåler med magnet under, som kan holde knappenåler og sånt. De var jeg ikke helt fornøyd med, men jeg prøver på nytt! Fant mange fine småskåler på loppis i dag, så nå starter jakten på tynne, sterke magneter. Mer betong er også planlagt, og kanskje litt gipsstøping? 

Og ellers?

Ellers er jeg tilbake på medisinene jeg prøvde å slutte med før i uka. Første dagen gikk nokså greit, andre dagen var jeg helt ubrukelig. Og når jeg begynte igjen, skjedde det samme som første gangen: De rastløse leggene forsvinner med det samme, og etter tre-fire dager får jeg et formmessig løft. 

Nå kan det fortsatt ha vært tilfeldig, og det kan være at jeg bare sover bedre og dermed har mer overskudd, men jeg oppdaget også at mange med ME har lavt dopaminnivå i hjernen, og siden medisinene bedrer dopaminopptaket, kan det faktisk hende at de har effekt på mer enn rastløse bein. Jeg kommer nok til å teste ut litt mer - medisiner med rød trekant er jo ikke noe man tar uten å være sikker på at de hjelper, selv om jeg tar veldig lave doser.

 

Mini me vil sove. Caruso vil kose. Sånn ellers har kattene erklært vår, og er ute mer enn de er inne og dermed vanskelige å få tatt bilde av... 

Men uansett nyter jeg gode dager, og lager ting så det tyter ut av øra på meg. I går kveld var jeg fullstendig skutt og kunne nesten ikke gå, men jammen våknet jeg ikke og følte meg bare litt lemster og dehydrert i dag. Det er ikke hverdagskost! Så da ble det loppemarked i dag likevel, det hadde jeg aldeles ikke turt å håpe på. Og etterpå ryddet jeg ferdig blomsterbedene. Og så sovnet jeg i stolen en halvtime, men det skulle nå bare mangle. 

Så planen for uka er å fortsette å lage det jeg har lyst til, putle med blomster og jord og ellers prøve å ikke gå helt amok med nyfunnede krefter. I morgen blir det pressekonferanse for Nannestadfestivalen, og senere i uka er det plottet inn legebesøk og en etterlengtet tur til frisøren, men ellers kan jeg gjøre som jeg vil! 

Lykke til med uka, dere også!

Som støpt!

Betong er moro! Torsdagens betongstøpekurs hos husflidslaget resulterte i en hel del fine ting, noen mislykkede ting og ikke minst masse erfaring og inspirasjon.

Former og duppeditter er samlet fra skuffer og skap og hamstret rimelig på bruktbutikker. Kursleder Tina stilte med betong og annet praktisk utstyr, veldig godt humør og masse erfaring og ideer.

De enkleste prosjektene ble som vanlig de mest vellykkede. Blomsterpotter er greit å lage, det gjelder bare å finne gode former. Dreneringshull lages ved å støpe inn vinkorker som kakkes ut etterpå.

Lysestaker og vaser kan støpes fast, alt av metall og glass brenner fast i betongen og kan brukes. Det er også mye mulig at noen av disse tingene får mer pynt senere - perler, mosaikk eller annet dingeldangel.

Denne blir fin når jeg bare får pirket av den siste biten med plastflaske nederst. Men håndledd og albuer sa klart og tydelig i fra om at den slags aktivitet ikke ble satt pris på, så jeg må muligens søke hjelp hos min bedre og sprekere halvdel for å få av resten.

Men ikke alt gikk helt etter planen. Opp-ned-fatene mine ble for tynne og porøse, og sprakk. Men de kan sikkert tjenestegjøre i hagen et sted med takløk på. Neste gang skal jeg være rausere med støpen! Jeg ser også at jeg generelt kunne blandet støpen litt tynnere til de prosjektene der jeg bruker former, og dunket ut flere luftbobler.

Denne potta har jeg støpt i en gammel plastpotte med masse mønster i. Jeg regnet med at jeg måtte klippe den i stykker for å få den støpte potta ut, men det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd. Til slutt fikk jeg endelig potta ut, bare for å oppdage at formen inni hadde satt seg helt fast fordi støpen hadde presset seg opp gjennom hullene i innerpotta, der tapen ikke satt skikkelig fast. Men etter litt jobbing med hammer og stor skrutrekker fikk jeg den ut. Ikke fant jeg igjen alle korkene til dreneringshull, heller, men med jord og blomster oppi blir det en helt ok potte likevel.

Alt i alt rakk vi å prøve veldig mye forskjellig, og vil du se flere bilder, kan du sjekke på Facebook, både hos Krukka og hos Elins anneks.

Og nå svømmer hjernen over av ideer til ting som kan støpes fast og støpes i, jeg har lyst til å prøve mer mosaikk, pigmenter i betongen, male og lakke betong...

Eidsvoll verk på lørdag!

På lørdag er det vintagemarked på Stallgården/galleri Festiviteten på Eidsvoll verk (rett ved Eidsvollsbygningen), og samtidig åpner den nyåpnede butikken Grønne Hjerter bakgården for inviterte utstillere. Og en av dem er meg! I tillegg stiller blant annet Krukka og Heltenkeltendalkulla, og vi håper selvfølgelig at så mange som mulig tar turen innom. Vi er der fra 12 til 17 - over brua og opp bakken til venstre for Eidsvollsbygningen, adressen er Carsten Ankersveg 28.

Og ellers?

Ellers har mine rastløse bein endelig stilnet, og bivirkningene av medisinene gitt seg. Så nå har jeg sluttet på dem, for å se om de faktisk virket eller om det var bare tilfeldig. Hodet er bra rastløst fortsatt, og siden jeg ikke er så fryktelig sliten nå som jeg får sove og hvile bedre, har jeg tenkt å bare benytte sjansen og gjøre så mye jeg rekker så lenge det varer. Det kan jo hende jeg bare har fått et lite vårløft? Det er lov å håpe, og uansett deilig å lage masse, masse rart.

Caruso har funnet et kne å hvile hodet på. Mitt kne.

Så jeg har strikket mer på maskin, begynt å lage klorebrett til katt, lagd magnetiske skåler til knappenåler og sånt og i ettermiddag skal vi male trolldeigpynt og tove katteleker. Moro, moro!

Vårsyke pusekatter. Snart, nå, små venner, snart!

Håper du har hatt en finfin helg, du også!

Nye behov, nye strikkemuligheter!

Jeg har aldri skjønt helt greia med pulsvanter - annet enn kanskje å ha dem utenpå skinnhansker, og er det så kaldt, vil jeg helst ha votter på. Men nå som jeg har bil! Nå ser jeg plutselig hvorfor pulsvanter er kjekke å ha.

Så da ble det pulsvanter, siden våren liksom aldri kommer helt i gang og bensinvarmeapparatet i el-bilen er en smuuule tregt.

Jeg har strikket en lett modifisert utgave av Great Weekend Mitts, mønsteret er gratis på Ravelry. Garnet er pt2, eller kanskje det er finull - de ligger i samme pose og er stort sett umerkede rester. Strikket på pinne 3,5.

En ting jeg fortsatt ikke ser poenget med, er vanter som går langt opp på armene, siden det veldig sjelden er mulig å stappe dem inn i jakka igjen etter at man har tatt dem av. Ikke er hendene mine særlig lange eller brede heller, så jeg strikket vantene smalere og kortere og droppet fellingene rundt håndleddet.

Hadde jeg tenkt litt lenger når jeg strikket, hadde jeg passet på å få dem litt lengre sånn at det hadde vært plass til en knapp til, for det ble litt lang avstand fra den siste knappen til der vanten slutter. Men den biten er uansett inni jakka, så det er ikke noe jeg bryr meg nevneverdig om.

I det hele tatt et fint lite helgeprosjekt, selv om det er ganske mye fikling for så små plagg. Men en fin ting er at knappestolpen skjuler fargebytte og radoverganger, så selv om vantene er stripete, ble det ikke så uhorvelig mange tråder å feste. Knapper å sy i, derimot... Men definitivt verdt jobben!

Nå må jeg bare få strikket ferdig det turkise sjalet som vantene skal passe til...

Og ellers?

I helga var det strikkemaskintreff på Heimskringla, og med kyndig hjelp og heiagjeng klarte jeg faktisk å produsere et plagg! Noe montering gjensto, men nå er min deilige sommersilketopp ferdig og vasket og skal blogges så snart jeg har en dag jeg er nydusjet og orker å stæsje meg opp litt. Så nå har jeg virkelig fått blod på tann, og tegner og regner maskinstrikkemønstre som bare det. Ryggen er dessverre litt amper etter helgens maratonøvelse, så jeg har ikke begynt å strikke enda, men kanskje i dag?

Carusotjukken ligger på armlenet og venter på at matmor skal sette seg i stolen og spise middag. Tryggest å være i nærheten selv om han ikke pleier å få noe av den - det er alltid verdt et forsøk å mase, sant?

Ellers har jeg begynt på medisiner mot rastløse legger, i håp om å få sove og hvile mer. De har en veldig lang, og skal vi si interessant, liste med mulige bivirkninger - hallusinasjoner og handlemani inkludert. Foreløpig ser det ut som jeg har endt opp med den mindre interessante og definitivt irriterende delen av lista: Hodepine og insomnia. Men jeg prøver noen dager til, så kanskje det går seg til. Kroppen holder seg i hvert fall i ro, og det er jo godt. Hodet, derimot, er fortsatt helt strikkball, så det er vel fortsatt noe som ikke er helt som det skal. Men det ordner seg nok! Og Ahus har til og med holdt ventelistegarantien med et nødskrik, og gitt meg time på siste mulige dag før fristen gikk ut.

Vårglade damer matcher perfekt fargene på betongheller og vissent gress. Men jeg tipper de gladelig gir opp kamuflasjen for litt skikkelig vår og grønt gress! (Og her blir det vel også tydelig hvorfor Mini me heter det hun gjør...)

I dag blir det deilig hjemmedag med klesvask, strikkemaskin og smårydding på programmet, og i morgen kveld er det betongstøpekurs! Dette gleder jeg meg skikkelig til, og har hamstret former til fat og blomsterpotter i flere uker. Tina som skal holde kurset lager utrolig mye stilig, noe av det kan du se i Epla-butikken hennes, Ballerinas verden.

Men om kvelden er det best inne. Den gamle kurven fra loppis ble plutselig interessant med mykt akrylteppe oppi, og den vanligvis så årvåkne og skvetne Mini me gikk helt i koma i flere timer.

Håper du har en finfin onsdag!

Sysysy!

Jeg har en kurv stående med planlagte og halvferdige sømprosjekter. I måneds(åres?)vis har kurven blitt fullere og fullere, men den siste uka har jeg plutselig fått ånden over meg og avsluttet (og kassert) en hel del prosjekter. Det viser seg nemlig at å sy er avskrekkende for rastløse bein som begynner å riste og krible så fort jeg prøver å slappe av med f.eks. strikketøy. Ikke må jeg stå stort for å sy, og ikke trenger jeg krefter i hendene. Så sy er det jeg har gjort de siste dagene. 

Først ut er den forsiden av det som skal bli et lappeteppe. Denne ble påbegynt i fjor en gang, tror jeg, og er klippet og sydd fullstendig etter innfallsmetoden. Jeg lot med vilje være å planlegge da jeg sydde stripene sammen, for å slippe å gruble i timesvis på plassering - dette skal bli et pledd til meg selv, og ikke henge på veggen eller legges ut over en seng, så det er ikke så farlig hvordan fargene er fordelt. 

De gule lappene er gulere i virkeligheten. Ett av de gule stoffene er nytt
(men rest etter et annet prosjekt), resten er "ordentlige" lapper. 

Men det ble jo slett ikke verst. Nå må jeg bare bestemme meg for fyll og bakside og så faktisk sy saligheta sammen og quilte den - det blir det verste, for det har jeg aldri gjort før. 

Jeg burde nok holde meg til sånn rett-fram-søm når jeg er såpass ukonsentrert og utålmodig som jeg er om dagen, men jeg falt for fristelsen til å lage en liten veske eller brilleetui til en venninne. Stoffet har jeg vevd selv, fôret er gjenbruk fra hvem vet hvor. 

Jeg har lagt inn en bit halvstiv plast så den holder fasongen bedre. Håndverket kunne helt klart holdt høyere nivå, men sånn er'e bare. 

 Et annet prosjekt av håndvevd stoff - en enkel sofapute. Samme stoff på baksiden som fôret over.

Heeelt enkelt putetrekk - og ikke til å ta av. Begrenset hvor ofte man vasker ulltrekk, uansett.

Og enda et håndvevd prosjekt som har vansmektet i sykurven en stund. Denne skulle vært ferdig til Øya-festivalen i august, men det ble den ikke. Så da ble den liggende. Men nå lukter det vår ute, og da passer det jo fint med en bomullsveske?

Sydd av ett stykke stoff, etter denne beskrivelsen, med lomme inni.

Litt usikker på om jeg egentlig liker den, men den blir sikkert grei til badetøy i sommer.

Og da var sykurven så godt som tom (det som er igjen, krever utstrakt tenking og/eller klipping, og er uforenlig med formen for tida), så jeg har begynt på et annet prosjekt jeg har tenkt på en stund - strikkemapper. Favorittmappa er fra New York (høres stilig ut, ikke sant? Sannheten er at den er kjøpt på salg på HM, men tross alt i NY), og tanken var å kopiere den. 

Første forsøk ble en hel del mindre enn originalen, takket være en klippebommert. Men den er fortsatt brukbar, og jeg likte måten å sy på veldig godt.

Denne har en enkel snor tredd en og en halv gang rundt - originalen har to snorer som går en runde hver. Det er nok en smidigere løsning, men det passet best med lengden på den orange skolissa å gjøre det sånn denne gangen.

Og etter disse sømmessige utskeielsene har jeg virkelig fått vann på mølla hva angår å ønske meg overlock til jul. Jeg har lurt i flere år på om jeg burde ha en, men vært usikker på hvor mye jeg ville bruke den. Men når jeg tenker på hvor mange sømmer jeg hadde spart på f.eks. den strikkemappa... Kanskje jeg faktisk ville sydd oftere om det gikk fortere. Og lappeteknikk på overlock skal også være fint, har jeg hørt, og jeg har veldig lyst til å prøve meg på mer av det. Erfaringer og tips om hva man skal se etter, mottas med takk!

Og ellers?

Ellers har jeg takk og lov sovet litt bedre de siste par nettene. Uro og kribling er det fortsatt nok av mens jeg er våken, og nå begynner jeg å bli grundig sliten av å ikke få hvilt nok, men jeg synes det har roet seg litt i dag. Sikkert fordi jeg har bestilt time hos fastlegen - det er som å tenne en røyk når du venter på bussen. Men timen skal jeg nå ta, uansett, for det er noe galt her som ikke er riktig.

Ellevilde hjelper til med å holde snor. 

I helga samles vi en gjeng på Heimskringla for å strikke på maskin, og for å hygge oss sammen med en gjeng vevere som også skal være der. Så jeg har strikket prøvelapper i dag, og er spent på om det kanskje faktisk kan blir et vettugt plagg i løpet av helga.

Ikke noe godt bilde, dette heller, men det er så sjelden vi fanger alle fem samtidig at jeg måtte vise det fram.  Tror det er tunfisk som er samlingspunktet.

Men nå er det fotballkamp! Ha en fortreffelig helg!

Stripete forkle

Symaskin, ME, høyt stoffskifte og en utålmodig og unøyaktig personlighet er ikke nødvendigvis noen god kombinasjon. Men like fullt liker jeg faktisk å sy, men det gjelder å velge prosjekter som ikke krever alt for mye finsøm og pirk.

Jeg blinket meg ut dette forkleet (ok, det er skikkelig dårlig gjort å lenke bare til bildet, men jeg finner ikke igjen bloggen det var på) for en god stund siden, og har kikket og kikket på stoffhylla etter noe som kunne brukes. Til slutt kom jeg til at en gammel duk fra loppis fortsatt inneholdt nok stoff uten flekker til at jeg kunne skvise ut et forkle av den.

Jeg trenger nemlig forklær. Det er blant de erkjennelsene som har kommet med åra, sammen med økt bakebehov og skjelving på hendene, og nå er jeg lei av melflekker på klærne. Og dette syntes jeg så veldig kjekt ut, til å bare dra over hodet i full fart.

Selvfølgelig er ikke forkleet mitt like forseggjort som originalen. Jeg misliker sterkt å stryke, bruker sjelden målbånd, knapt nok knappenåler (haha), og tråkler bare i nødsfall. Men rett fram kan man blingse på - jeg målte ikke noe som helst etter at stroppene var ferdig skåret, jeg bare brettet, strøk og sydde.

En lomme hadde vært stilig, men siden dette skal være bakeforkle, tenkte jeg at den bare blir full av mel. Sømmer i kontrastfarge hadde også vært stilig, men så rett syr jeg ikke. Men forkleet virker, og er morsomt og fargerikt og ikke noe mer ukledelig enn arvede armforklær som går opp under haka, så jeg er fornøyd! Og vurderer en versjon i noe belagt stoff av noe slag, til å bruke når jeg fletter peddig.

Og ellers?

Ellers ser det altså ut til at jeg har for høyt stoffskifte. Verdiene var ikke hårreisende sist jeg var hos legen, så vi ble enige om å vente til jeg hadde vært hos spesialist, men de siste dagene (og nettene) har jeg hoppet og ristet og sparket og surret rundt fra prosjekt til prosjekt uten å få gjort stort, så det spørs om det ikke er på vei oppover. Innmari snodig (og nokså slitsomt og irriterende) å være så sliten og så urolig på en gang.

Jeg er lovet time hos endokrinolog i løpet av april, men hvis denne kriblinga ikke roer seg snart, må jeg kanskje begynne å mase. Men det er jo faktisk helt ok å for en gangs skyld feile noe kjent, som det til og med skal gå an å gjøre noe med!

Sånn passe engasjert Mini Me i solstripa

Siden jeg ikke klarer å konsentrere meg om så veldig mye, og ikke orker å gjøre så mye fysisk, har jeg brukt en del tid i påska på virtuell rydding. Jeg har lagd lister over alt jeg vil lage, oppdatert og ryddet i Evernote-kontoen min (som inneholder over 3000 klipp...), ryddet i bokmerkene på pcen og i rss-leseren med bloggene jeg følger. Ikke riktig så konkret som å rydde skuffer og skap, kanskje, men like fullt både nyttig og tilfredsstillende. Også så mange gode ideer jeg har glemt at jeg har spart på! Så nå har jeg masse planer for alt som skal lages når jeg bare får litt ro i rompa.

Og i sola på verandaen. Fornøyd pus.

Ellers er det påske som det skal være - vi har vært i Sverige hos svigers (gikk finfint med en times ladepause halvveis), mannen bygger hyller på biblioteket, det er sol, strikketøy, påskekrim, påskequiz på kroa og alt for mye godteri. Egentlig en finfin påske, med andre ord!

Håper du har hatt en fin påske, du også!