1.4.13

Stripete forkle

Symaskin, ME, høyt stoffskifte og en utålmodig og unøyaktig personlighet er ikke nødvendigvis noen god kombinasjon. Men like fullt liker jeg faktisk å sy, men det gjelder å velge prosjekter som ikke krever alt for mye finsøm og pirk.

Jeg blinket meg ut dette forkleet (ok, det er skikkelig dårlig gjort å lenke bare til bildet, men jeg finner ikke igjen bloggen det var på) for en god stund siden, og har kikket og kikket på stoffhylla etter noe som kunne brukes. Til slutt kom jeg til at en gammel duk fra loppis fortsatt inneholdt nok stoff uten flekker til at jeg kunne skvise ut et forkle av den.


Jeg trenger nemlig forklær. Det er blant de erkjennelsene som har kommet med åra, sammen med økt bakebehov og skjelving på hendene, og nå er jeg lei av melflekker på klærne. Og dette syntes jeg så veldig kjekt ut, til å bare dra over hodet i full fart.


Selvfølgelig er ikke forkleet mitt like forseggjort som originalen. Jeg misliker sterkt å stryke, bruker sjelden målbånd, knapt nok knappenåler (haha), og tråkler bare i nødsfall. Men rett fram kan man blingse på - jeg målte ikke noe som helst etter at stroppene var ferdig skåret, jeg bare brettet, strøk og sydde.


En lomme hadde vært stilig, men siden dette skal være bakeforkle, tenkte jeg at den bare blir full av mel. Sømmer i kontrastfarge hadde også vært stilig, men så rett syr jeg ikke. Men forkleet virker, og er morsomt og fargerikt og ikke noe mer ukledelig enn arvede armforklær som går opp under haka, så jeg er fornøyd! Og vurderer en versjon i noe belagt stoff av noe slag, til å bruke når jeg fletter peddig.

Og ellers?

Ellers ser det altså ut til at jeg har for høyt stoffskifte. Verdiene var ikke hårreisende sist jeg var hos legen, så vi ble enige om å vente til jeg hadde vært hos spesialist, men de siste dagene (og nettene) har jeg hoppet og ristet og sparket og surret rundt fra prosjekt til prosjekt uten å få gjort stort, så det spørs om det ikke er på vei oppover. Innmari snodig (og nokså slitsomt og irriterende) å være så sliten og så urolig på en gang.

Jeg er lovet time hos endokrinolog i løpet av april, men hvis denne kriblinga ikke roer seg snart, må jeg kanskje begynne å mase. Men det er jo faktisk helt ok å for en gangs skyld feile noe kjent, som det til og med skal gå an å gjøre noe med!

Sånn passe engasjert Mini Me i solstripa

Siden jeg ikke klarer å konsentrere meg om så veldig mye, og ikke orker å gjøre så mye fysisk, har jeg brukt en del tid i påska på virtuell rydding. Jeg har lagd lister over alt jeg vil lage, oppdatert og ryddet i Evernote-kontoen min (som inneholder over 3000 klipp...), ryddet i bokmerkene på pcen og i rss-leseren med bloggene jeg følger. Ikke riktig så konkret som å rydde skuffer og skap, kanskje, men like fullt både nyttig og tilfredsstillende. Også så mange gode ideer jeg har glemt at jeg har spart på! Så nå har jeg masse planer for alt som skal lages når jeg bare får litt ro i rompa.

Og i sola på verandaen. Fornøyd pus.

Ellers er det påske som det skal være - vi har vært i Sverige hos svigers (gikk finfint med en times ladepause halvveis), mannen bygger hyller på biblioteket, det er sol, strikketøy, påskekrim, påskequiz på kroa og alt for mye godteri. Egentlig en finfin påske, med andre ord!

Håper du har hatt en fin påske, du også!

3 comments:

Mona Sæther said...

Ok, nå må jeg også ta frem symaskinen :) Det var utrolig kjekt det forkle der! Flott jobba :)

Petronella said...

Heisann - Kjempefint forkle du har laget der, og mye annet fint var det også her i denne bloggen. Ha en fin vår, og ta vare på deg selv:-)

Vibekes lille ullne said...

Først: gratulerer med el-bil! Regner med at aksjonsradiusen blir betydelig utvidet. Her må lappen erobres først, og det føles litt uoverkommelig. El-sykkelen er ute for sesongen, og det er ganske bra det også.

Flott forkle! Enkelt og praktisk og fint stoff. Jeg har også innsett at forkle er lurt, men her gjør et psykedelisk mønstret 90-talls forkle fra Ikea nytten foreløpig.

Håper du får orden på stoffskiftet, det høres slitsomt ut. God helg! :)