Kurver og toving og bil!

Ikke at de tre tingene har noe som helst med hverandre å gjøre, altså, annet enn at jeg har brukt den siste drøye uka på dem. 

Kurver!

Forrige helg var jeg på kurvflettekurs med Silja fra Skovstuen Pil og flettet pølseflett! Det var skrekkelig gøy, og pølseflett var ikke så forskrekkelig slitsomt som fryktet. Det var nok mest fordi jeg brukte tynn pil og tynne pølser - på kurv nr to skalerte jeg opp bittelitte grann, og det gjorde stor forskjell på armene, gitt.

Første forsøk ble en bolle, og den ble omtrent som planlagt.

Flettet med pil i to farger, tilfeldig blandet. Godt fornøyd med fargespillet i den! I det hele tatt er jeg godt fornøyd. Det er unektelig en del å gå på teknikkmessig, men farger og form liker jeg veldig godt.

Etterpå prøvde jeg meg på et noe mer ambisiøst prosjekt - en høy, smal kurv som faren min kan ha pilene sine stående i når de skyter med pil og bue.

Ikke så lett få kurven til å gå utover og innover som jeg ville, men litt fasong ble det. Ujevn er den, og ikke har jeg klippet den ren enda, men det var spennende og lærerikt å jobbe med en sånn fasong. 

I det hele tatt var den en knallbra helg, jeg lærte masse (også av å følge med på hva de andre lærte), og slet meg fullstendig ut. Men sånn blir det av og til, når det skjer mange ting på en gang og jeg ikke har lyst til å si nei til noe av det. 

Toving!

En av grunnene til at jeg ble mer sliten enn planlagt, var kveldskurset i toving av sitteunderlag torsdagen før flettekurset. Vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg meldte meg på dette, jeg burde jo skjønt at det ble skrekkelig tungt for armene. Men nå har jeg lært litt om å tove med ull, og det virker morsomt hvis vi bare kan finne litt mer effektive måter å tove på enn å stå og kna i pinnevev. Har i ettertid blitt tipset om å tråkke med føttene i stedet for å kna, eller å bruke pussemaskin, og det høres fristende ut. 

Motiv hadde jeg ikke tenkt på, så det ble en slags improvisert kosmosaktig sak. Jeg prøvde meg på tove inn noen garnstumper, og det fungerte brukbart. 

Tykt og godt ble det til slutt, i hvert fall, og varmet godt i baken under flettekurset i helga. Og kanskje det blir varmt nok i solveggen i påska til at jeg kan prøve det ute også?

Bil!

Si hei til Solan! Liten, svart, elektrisk og lur og en medvirkende årsak til at den siste uka ble nokså slitsom. Vi så på ham første gang forrige fredag, og han kom hjem til oss på tirsdag!

Siden har vi summet rundt i Nannestad. Jeg har til og med kjørt helt alene for første gang på nærmere tyve år! Skal ikke påstå annet enn at jeg ble nokså sliten av det, men med litt trening tenker jeg det skal gå helt fint. Jeg gleder meg til å være mer mobil og ikke så avhengig av andre - god plass til jordsekker og blomster og pil og loppefunn er det også. Og så kan vi kjøre og bade i sommer! Hvis det blir sommer i år, da. 

Og i påska skal han få prøve seg på en tur til svigers. Vi er litt usikre på om han klarer hele turen til Sverige i ett jafs med vinterdekk og kulde, så det blir nok en ladestopp på veien. Men på sommerføre bør han klare rundt 160 km på en lading, så da skal det gå finfint.

Og ellers?

Ellers har det skjedd fint lite. Jeg har vært skrekkelig sliten, men begynner å komme meg nå, heldigvis. Men nå er det på tide å bremse kraftig opp med mindre jeg skal miste hele formbedringen fra i fjor vår, så jeg driver og planlegger hva som skal prioriteres fremover. 

Er det noe inni her, tro?

Lista over ting jeg har lovet å lage og gjøre og være med på er i overkant lang, så jeg er redd det er på tide å begynne å skuffe folk. Og meg selv, for så vidt. Og å sette stopp for nye lovnader, i hvert fall foreløpig. Selv om jeg liker å treffe folk og å lære nye ting blir det ikke noe moro hvis jeg er så sliten at jeg ikke orker å lage ting jeg har lyst til å lage!

Der var det ingenting! Kjedelig!

Så påskeplanen er av den bedagelige sorten: Roe ned, sitte stille og strikke i sola, se påskekrim (Lewis!), lage det jeg orker og har lyst til, og dessuten handle Töcksfors tom for glutenfritt mel. Og klarer jeg i tillegg å starte opp igjen hus-slanke-prosjektet mitt sånn så smått blir jeg veldig, veldig godt fornøyd.

Ha en riktig god påske, alle sammen!

Godt modnet genser

Nesten et år tok det fra jeg begynte på denne genseren til den var ferdig. Det er i grunnen ganske typisk, siden jeg alltid holder på med omtrent ti strikketøy samtidig, og i tillegg bytter mellom vinter- og sommerstrikketøy.

Men den som venter på noe godt, osv., og genseren ble virkelig deilig. Strikket i det dessverre utgåtte Spire fra Gjestal, på pinne 3,5, ovenfra og ned etter mønsteret Gathering Stripes av alltid geniale Veera Välimäki.

Det eneste jeg har å utsette på den, er at den ble litt stor. Så det er mulig jeg hekler en runde på innsiden, akkurat i overgangen mellom genser og hals, for å forhindre at den med tida siger så langt ned at skuldrene titter frem.

Litt endringer har jeg selvfølgelig gjort fra mønsteret. Jeg har strikket rett ned, uten øking/felling i livet, og kantene nederst er rillestrikket i stedet for doble. Rillestrikken er strikket på pinne 3, men der kunne jeg visst med fordel ha felt noen masker eller gått ned enda mer på pinnestørrelse, for den er litt løs. Men ikke så mye at jeg kommer til å ta den opp, tror jeg.

Jeg trodde ikke jeg hadde knapper som passet, men etter å ha prøvd den på, kjente jeg at den trengte litt andre typer knapper enn jeg først hadde tenkt, og en runde til i knappeskuffen resulterte i tre fine metallknapper med patina (dvs godt brukt). De er nok klippet av ett eller annet plagg en gang, enten av meg eller en bestemor, og jeg er like fornøyd hver gang jeg faktisk kan bruke noe av det jeg driver og sparer på. Garnet var for så vidt også fra lageret, jeg kjøpte det jeg kom over av Spire på Bogerud i Oslo da det var på opphørssalg uten å ha alt for konkrete planer.

Alt i alt er det en lett og passe varm og deilig uformell genser, som nok blir mye brukt, kjenner jeg. Og da er jo alt vel!

Og ellers?

Ellers varierer formen mellom ganske grei og ganske umulig uten at jeg riktig skjønner hva som utløser det ene eller det andre. Jeg har funnet en ny app, ME/CFS Diary, så nå prøver jeg å registrere hvor mye jeg gjør og sover og hvilke symptomer jeg har og i det hele tatt, sånn at jeg kanskje kan skjønne sammenhengen litt bedre etter hvert og klare å bli mer stabil. Eventuelt må jeg stramme inn på dietten igjen, men det blir siste utvei - det er så deilig å spise litt mer variert.

Mye jobb med så mye pels, altså.

Så jeg rydder og lager mat til fryseren når jeg orker, og leser og strikker når jeg ikke orker noe annet. Skal vel innrømme at jeg er litt nervøs for flettekurset i helga, eller rettere sagt for dagene etterpå, men noen sjanser må jeg ta. Og jeg gleder meg veldig til å flette!

Strekk på foten - sprik med tærne!

Men frysen begynner å bli rimelig velfylt igjen, og jeg har strikketøy nok og god stol og ingen planer for neste uke, så da skal det nok gå.

Ha en fin dag!

Knæsj!

Knæsjskjerfet mitt er ferdig! Noen uker senere enn planlagt, men sånn går det når man setter fyr på strikketøyet sitt.

Men nå har jeg fargerikt skjerf, og forhåpentligvis er det ikke så lenge til jeg kan bruke det til vårkåpa. Det passer for så vidt til dunjakke også, men det var nå liksom kåpa jeg hadde planlagt å bruke det til.

Mønsteret er Grade av Grace Anna Farrow, og jeg startet med en ganske lang i-cord for å få det mer avlangt og i skjerf-fasong. Det står forklaring i mønsteret på hvordan man skal regne ut hvor stort det blir, men jeg bare startet med det jeg syntes så passe ut, og strikket til jeg ikke orket mer syntes det så stort nok ut.

Garnet er Evilla 6/1, opprinnelig fra Mauds garn, men jeg har kjøpt det på ryddesalg hos Kværnhuset strikk og flisespikk. Utrolig synd at det ikke blir lagd lenger, ingen andre som får til farger på riktig samme måte.

Usedvanlig fargerikt til meg å være, og usedvanlige farger i det hele tatt, men jeg liker det av en eller annen merkelig grunn veldig godt. Fargene er på grensen av hva mitt vinterbleke åsyn tåler, men siden alle fargene bortsett fra den orange (som ikke er så selvlysende som på bildene) heller mot blått og er ganske kalde, fungerer det sånn noenlunde.

Men jeg skal være i form og humør til å synes for å ta på meg dette skjerfet, kjenner jeg. På den annen side - det er jo et skjerf til å bli i godt humør av, så det har nok en slags selvrettferdiggjørende effekt.

Og ellers?

Ellers har uka inneholdt noen uventede dårlige dager, men også en hel del matlaging, rydding og forskjellig annet. Haugen med lopper vokser, søppeldunken er smekkfull og hyller og skuffer litt tommere. Dessuten er tørrvareskapet er tømt, og i dag ble deler av overskuddet omdannet til pippemat.

I tillegg til å strikke ferdig skjerfet, har jeg faktisk klart å få ferdig en genser som har vært underveis i et år. Nå mangler den bare knapper, så får vi se hvor lang tid det tar. Dessverre var det ikke noe som passet i skuffen, så da må jeg ut på leting.

Ludde spiser gress i motlys i vinduskarmen. Det er vår og røytetid og fortsatt ikke gress ute, så da må matmor bidra med litt grøntfor.

Og det spørs om det blir denne uka - planen er i grunnen å sitte på lading frem til torsdag kveld, for da er det toving av sitteunderlag på Heimskringla som står på programmet. Og til helga er det kurvflettekurs! Det blir stas! Det er ledige plasser, så skulle du ha lyst til å komme, er det bare å melde seg på.

Fælt så vanskelig det skulle være å få tak i denne, da...

Forhåpentligvis betyr lading i dette tilfellet å fortsette å fylle fryser og tømme skap, og ikke bare bok og strikketøy. Men nå begynner det å bli på tide å få ferdig vinterklærne jeg strikker på, så det blir nok en god del av det også.

Nom, nom. 

Håper du har hatt ei flott helg, og at du også ser fram til uka!

Gradert

"Ombre" har vært et gjennomgangstema på blogger av nesten alle slag det siste året eller så. Har du vært innom en (i hvert fall internasjonal) blogg om interiør, klær, hår eller stoff, har du sikkert sett noe som har forskjellig farge i hver ende - som regel fra lys til mørk av samme farge eller fra en nøytral til en klar farge. Nå liker jeg å vite hva sånne ord egentlig betyr før jeg bruker dem, så jeg sjekket Merriam-Webster dictionary, der det står:

Definition of OMBRÉ

: having colors or tones that shade into each other —used especially of fabrics in which the color is graduated from light to dark

— ombré noun

Origin of OMBRÉ

French, past participle of ombrer to shade, from Italianombrare, from ombra shade, from Latin umbra — more at umbrage

First Known Use: 1893

Men jeg liker også å kunne uttale ordene jeg bruker, så jeg tror jeg holder meg til "gradert", som vel må være en kurant norsk oversettelse?

Jeg har i uanskvett latt meg påvirke av trenden, og vevd et skjerf som skifter farge. Og jeg liker det.

Underveis var jeg mer enn litt skeptisk, siden jeg aldeles ikke hadde tenkt over riktig hvor mye rosa det blir når fargen skal skifte fra grå til mørkerød. Og rosa fikk jeg nok av på åttitallet, blond småjente og tenåring som jeg var den gangen.

Men det ble slett ikke verst. Det verste er egentlig at skjerfet er litt kort. Derfor den litt omstendelige frynsekanten, som heldigvis gjorde at det er akkurat langt nok til å gå to ganger rundt halsen. Eller en gang hvis det skal knytes.

Jeg brukte lys grå Navia uno i renningen og Evilla forgarn (plategarn) i innslaget, og 30/10-skje. Jeg har tatt ut litt av det rosa på midten, så det betyr at med litt lengre renning blir det akkurat passe å gå fra en farge til en annen. Forgarnet blir veldig luftig og fint når det er vasket, så skjerfet er lett og mykt og varmt.

Forgarnet er jo uspunnet, og dermed litt kinkig å veve med, men når jeg bare hadde vennet meg til hvor lett det ryker, gikk dette riktig radig. Tre innslag på centimeteren betyr at det går fort å veve et par meter skjerf! Og jeg har mange, mange, mange plater med forgarn i hylla, så det blir nok noen sånne skjerf til, kanskje til og med på storveven, der jeg kan sette opp flere av gangen.

Og ellers?

Ellers skrider ryddingen fremover, langsomt og i rykk og napp. Men jeg har ryddet noen hyller til, kvittet meg med litt flere bøker og kastet veldig mye rart som hadde samlet seg opp i skatollet i gangen. Kjøkkenet er fortsatt urørt, men står fortsatt på programmet. Og så fabler jeg om å hive ut møbler, men det sitter nok et stykke lenger inne. Men det er mulig det må til for å få bukt med endringskløen. I hvert fall må noen av dem bytte plass, tror jeg.

Solstripe! Gromt!

Fredagsquizen endte som vanlig midt på treet, men vi kom i det minste likt med erkefienden. Lørdagen forsvant til strikking og sport, og i dag har jeg flettet med en venninne. Veldig hyggelig og veldig godt med pil mellom fingrene igjen! Det ble noen bunner (som lagres i fryseboksen til senere bruk), en kurv til verktøyet og en skakk brødkurv på meg, og nå gleder vi oss veldig til kurs om to uker.

Det slo meg da jeg satt og så på Caruso på vevkrakken at katter av normal størrelse sannsynligvis får plass på en sammenbrettet avis... 

For øvrig er det lite nytt å melde siden sist - og ikke har jeg det store programmet for kommende uke, heller. Legebesøk på onsdag er vel det eneste konkrete, ellers er det nok av strikkekafeer og annet som frister. Men jeg har spist opp alle middagsrestene mine den siste uken, og har planer om å flette pølseflett på kurvkurset, og det mistenker jeg at krever litt krefter å holde på plass, så det er mulig hvile, rydding og fryseboksfylling får prioritet de neste dagene.

Lykke til med en ny og blank uke, alle sammen!

Noe må skje

Noen ganger har jeg lyst til å tømme livet mitt og starte på nytt med blanke ark. Det er en slags rastløshet, eller kanskje kjedsomhet - i hvert fall en sterk trang til å snu opp-ned på det meste kombinert med en sånn deLillos-aktig "Ut! Jeg vil ut!"-følelse. I mange år gjorde jeg det faktisk - byttet jobb, partner, vennekrets eller bosted. Og var fornøyd en stund, til det begynte å krible i kroppen igjen. Jeg er av natur mer glad i endring enn de fleste, og får litt vondt i viljen når det ikke skjer noe på en stund.

Nå har jeg vært godt etablert i over ti år, med en mann jeg har tenkt å beholde og et hus jeg har tenkt å bli boende i. Da jeg sank ned i de etablertes trygge rammer for en ti års tid siden tenkte jeg at det passet veldig fint, fordi større stabilitet i hverdagen betydde at jeg kunne ta større sjanser profesjonelt, uten å føle at jeg mistet fotfestet fullstendig - jeg er tross alt avhengig av at noen deler av livet mitt er noenlunde forutsigbart, jeg også.

Den teorien fungerte greit så lenge jeg faktisk hadde en jobb der jeg fikk utløp for behovet for endringer og utfordringer. Men så fikk jeg ME for snart syv år siden, og plutselig var det ikke noe sted å ta sjanser lenger (i hvert fall ikke uten alvorlige konsekvenser for form og livskvalitet), ingenting som beveget seg og de mest spennende utfordringene jeg hadde, var å velge riktig garn til riktig mønster og å prøve å finne ut hvilken mat jeg tåler å spise.

Glidelåsvirrvarr - sortering gjør godt for en rastløs sjel og er en passe stor utfordring på en litt sliten dag.

Nå er det sånn at jeg ikke lenger har lyst til å hive mann og hus og katter og nettverk over bord og starte på nytt i (for eksempel) Berlin. Jeg har sikkert blitt mer voksen og roligere, men jeg har også lært meg å skalere - å se de små utfordringene som viktige, rett og slett fordi de er de største jeg har tilgang på. Det er slutt på millionbudsjetter og prosjektlederansvar, men det viser seg faktisk at kurvfletting, veving, strikking og alt det andre jeg holder på med, fyller hverdagen til fulle med tanke på rammene og ressursene jeg har til rådighet. Og det er godt.

Noen ganger føles livet litt trangt...

Men noen ganger kommer den gamle rastløsheten tilbake (og Berlin vet å få den frem). Så nå prøver jeg å gjøre noe som kan tilfredsstille endringskløen samtidig som det ikke går på helsa løs. Garnlageret er praktisk talt nysortert, så jeg måtte finne på noe annet - jeg har bestemt meg for at huset skal slankes. Jeg rydder, sorterer og kaster med (ganske) hård hånd. Og prøver å lage noe som likner på luft i livet og huset. Det ser kanskje ikke ut som noen stor endring fra utsiden, men fra mitt stå(sitte)sted betyr det ny utsikt og nye ideer.

Rydderegler. 

En god inspirasjon er Pludrehanne, som også har funnet de snasne ryddetekstene jeg har lånt stjålet. Hun rydder riktignok hver dag, det kommer nok ikke jeg til å gjøre, og kjenner jeg meg selv rett, rekker jeg nok ikke gjennom hele huset før jeg mister farten. Men det er faktisk ikke så viktig, det viktige er at jeg føler at det skjer noe! Og at jeg forhåpentligvis føler at jeg har plass til å puste igjen etterpå, selv om huset nok fortsatt kommer til å være Nannestads fulleste lille hus.

Plass til både pus og nysådd kattegress i vinduskarmen! Og kattebørster, som må stå innen rekkevidde fra godstolen,
så Ellevilde kan overfalles når hun kommer og vil ligge på fanget.

Enn så lenge tror jeg ikke det er synlig for andre enn meg selv, men jeg har altså på to dager kvittet meg med en meter magasiner, en kasse bøker, en sekk med stoff og fem-seks søppelposer med ymse, samt systematisert og optimalisert nesten alle hyller og skap i arbeidskroken min. Noe er kastet, noe gitt bort, noe havner på loppemarked og noe skal nok selges.

Fortsatt fullt nok... Men rot på nye steder betyr i hvert fall at jeg har noe nytt å se på her jeg sitter!

I dag står resten av stua for tur, og i morgen begynner jeg på kjøkkenskapene!

Og ellers?

Ellers er Mikro endelig fri for krage og fri til å komme og gå som han vil. En dag senere enn nødvendig, siden matmor var så dum å ta av ham kragen et øyeblikk for å la pusen vaske seg, og deretter snudde ryggen til akkurat lenge nok til at han klarte å klore skorpa av såret. Så da måtte det gro igjen før han fikk slippe ut. Men nå har skorpa holdt, og det gror fint, så nå krysser vi fingrene for fortsatt frihet. Heldigvis er han en ekstremt tam katt, som kommer og vil ha ekstra kos og oppmerksomhet når han er syk, og ikke blir redd og gjemmer seg selv om vi styrer med krage og medisiner.

Omtrent femten kilo hannkatt på fanget. Varmt. Tungt. Og ganske hyggelig.

Formen begynner så smått å komme seg etter vinterferien, og duger altså helt greit til sortering av mikkmakk i hyller og skap. Ikke til så mye mer, foreløpig, men det går i riktig retning, og så lenge jeg kan holde på med noe som jeg har lyst til å gjøre, er det helt i orden.

Deilig med sol og vår og kragefri!

I kveld er det quiz på den lokale kroa, og Team Noldus skal gjøre nok et (for mitt vedkommende noenlunde alkoholfritt, etter vinterferiens bløtlegging) forsøk på å slå uslåelige Team Tim. Og i helga blir det litt lette fletteøvelser med en venninne som forberedelse til kurvflettekurs om to uker. Det blir deilig, for nå har det kriblet i flettefingrene en god stund. Og ellers skal jeg rydde videre!

Dessuten kommer man enda nærmere uten krage.

Ha en fortreffelig helg, alle sammen!