1.3.13

Noe må skje

Noen ganger har jeg lyst til å tømme livet mitt og starte på nytt med blanke ark. Det er en slags rastløshet, eller kanskje kjedsomhet - i hvert fall en sterk trang til å snu opp-ned på det meste kombinert med en sånn deLillos-aktig "Ut! Jeg vil ut!"-følelse. I mange år gjorde jeg det faktisk - byttet jobb, partner, vennekrets eller bosted. Og var fornøyd en stund, til det begynte å krible i kroppen igjen. Jeg er av natur mer glad i endring enn de fleste, og får litt vondt i viljen når det ikke skjer noe på en stund.


Nå har jeg vært godt etablert i over ti år, med en mann jeg har tenkt å beholde og et hus jeg har tenkt å bli boende i. Da jeg sank ned i de etablertes trygge rammer for en ti års tid siden tenkte jeg at det passet veldig fint, fordi større stabilitet i hverdagen betydde at jeg kunne ta større sjanser profesjonelt, uten å føle at jeg mistet fotfestet fullstendig - jeg er tross alt avhengig av at noen deler av livet mitt er noenlunde forutsigbart, jeg også.

Den teorien fungerte greit så lenge jeg faktisk hadde en jobb der jeg fikk utløp for behovet for endringer og utfordringer. Men så fikk jeg ME for snart syv år siden, og plutselig var det ikke noe sted å ta sjanser lenger (i hvert fall ikke uten alvorlige konsekvenser for form og livskvalitet), ingenting som beveget seg og de mest spennende utfordringene jeg hadde, var å velge riktig garn til riktig mønster og å prøve å finne ut hvilken mat jeg tåler å spise.

Glidelåsvirrvarr - sortering gjør godt for en rastløs sjel og er en passe stor utfordring på en litt sliten dag.

Nå er det sånn at jeg ikke lenger har lyst til å hive mann og hus og katter og nettverk over bord og starte på nytt i (for eksempel) Berlin. Jeg har sikkert blitt mer voksen og roligere, men jeg har også lært meg å skalere - å se de små utfordringene som viktige, rett og slett fordi de er de største jeg har tilgang på. Det er slutt på millionbudsjetter og prosjektlederansvar, men det viser seg faktisk at kurvfletting, veving, strikking og alt det andre jeg holder på med, fyller hverdagen til fulle med tanke på rammene og ressursene jeg har til rådighet. Og det er godt.

Noen ganger føles livet litt trangt...

Men noen ganger kommer den gamle rastløsheten tilbake (og Berlin vet å få den frem). Så nå prøver jeg å gjøre noe som kan tilfredsstille endringskløen samtidig som det ikke går på helsa løs. Garnlageret er praktisk talt nysortert, så jeg måtte finne på noe annet - jeg har bestemt meg for at huset skal slankes. Jeg rydder, sorterer og kaster med (ganske) hård hånd. Og prøver å lage noe som likner på luft i livet og huset. Det ser kanskje ikke ut som noen stor endring fra utsiden, men fra mitt stå(sitte)sted betyr det ny utsikt og nye ideer.

Rydderegler. 

En god inspirasjon er Pludrehanne, som også har funnet de snasne ryddetekstene jeg har lånt stjålet. Hun rydder riktignok hver dag, det kommer nok ikke jeg til å gjøre, og kjenner jeg meg selv rett, rekker jeg nok ikke gjennom hele huset før jeg mister farten. Men det er faktisk ikke så viktig, det viktige er at jeg føler at det skjer noe! Og at jeg forhåpentligvis føler at jeg har plass til å puste igjen etterpå, selv om huset nok fortsatt kommer til å være Nannestads fulleste lille hus.

Plass til både pus og nysådd kattegress i vinduskarmen! Og kattebørster, som må stå innen rekkevidde fra godstolen,
så Ellevilde kan overfalles når hun kommer og vil ligge på fanget.

Enn så lenge tror jeg ikke det er synlig for andre enn meg selv, men jeg har altså på to dager kvittet meg med en meter magasiner, en kasse bøker, en sekk med stoff og fem-seks søppelposer med ymse, samt systematisert og optimalisert nesten alle hyller og skap i arbeidskroken min. Noe er kastet, noe gitt bort, noe havner på loppemarked og noe skal nok selges.

Fortsatt fullt nok... Men rot på nye steder betyr i hvert fall at jeg har noe nytt å se på her jeg sitter!

I dag står resten av stua for tur, og i morgen begynner jeg på kjøkkenskapene!



Og ellers?

Ellers er Mikro endelig fri for krage og fri til å komme og gå som han vil. En dag senere enn nødvendig, siden matmor var så dum å ta av ham kragen et øyeblikk for å la pusen vaske seg, og deretter snudde ryggen til akkurat lenge nok til at han klarte å klore skorpa av såret. Så da måtte det gro igjen før han fikk slippe ut. Men nå har skorpa holdt, og det gror fint, så nå krysser vi fingrene for fortsatt frihet. Heldigvis er han en ekstremt tam katt, som kommer og vil ha ekstra kos og oppmerksomhet når han er syk, og ikke blir redd og gjemmer seg selv om vi styrer med krage og medisiner.

Omtrent femten kilo hannkatt på fanget. Varmt. Tungt. Og ganske hyggelig.

Formen begynner så smått å komme seg etter vinterferien, og duger altså helt greit til sortering av mikkmakk i hyller og skap. Ikke til så mye mer, foreløpig, men det går i riktig retning, og så lenge jeg kan holde på med noe som jeg har lyst til å gjøre, er det helt i orden.

Deilig med sol og vår og kragefri!

I kveld er det quiz på den lokale kroa, og Team Noldus skal gjøre nok et (for mitt vedkommende noenlunde alkoholfritt, etter vinterferiens bløtlegging) forsøk på å slå uslåelige Team Tim. Og i helga blir det litt lette fletteøvelser med en venninne som forberedelse til kurvflettekurs om to uker. Det blir deilig, for nå har det kriblet i flettefingrene en god stund. Og ellers skal jeg rydde videre!

Dessuten kommer man enda nærmere uten krage.

Ha en fortreffelig helg, alle sammen!

4 comments:

hevingen said...

Flott å lese litt om hva du gjør! Kos deg med opprydningen!

Quiltefia said...

Hei! Bra innlegg! Jeg har også ryddet idag! Bare kleskapet mitt som så ut som en dynge. Deilig etterpå. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg sparer på alt. Må være et gen?? Ha en fin helg! Anne k:-)

Synnøve Olava Gleditsch said...

Alltid så koselig å kikke innom bloggen din... :O)
Godt å få ryddet blandt alle hobbysakene sine..., fikk sortert veldig mye da jeg flyttet(mye ble klastet)jeg også, men har heldigvis fortsatt mye igjen! Håper det har roet seg med kriblingen og at både du og kattepusene er i god form :O)

God helg!

Strikketine said...

Hei!

For et flott og inspirerende innlegg! Kjenner den kriblefølelsen du skriver om, i forskjelige grader..

Også fikk jeg se at bloggen min lå på sånn liste på siden hos deg! Tusen takk! Det er koselig siden jeg er sånn små-skala blogger for tiden og ikke har så mange følgere.

Håper du får ei god uke! Lykke til med videre rydding!
Klem