Nye behov, nye strikkemuligheter!

Jeg har aldri skjønt helt greia med pulsvanter - annet enn kanskje å ha dem utenpå skinnhansker, og er det så kaldt, vil jeg helst ha votter på. Men nå som jeg har bil! Nå ser jeg plutselig hvorfor pulsvanter er kjekke å ha.

Så da ble det pulsvanter, siden våren liksom aldri kommer helt i gang og bensinvarmeapparatet i el-bilen er en smuuule tregt.

Jeg har strikket en lett modifisert utgave av Great Weekend Mitts, mønsteret er gratis på Ravelry. Garnet er pt2, eller kanskje det er finull - de ligger i samme pose og er stort sett umerkede rester. Strikket på pinne 3,5.

En ting jeg fortsatt ikke ser poenget med, er vanter som går langt opp på armene, siden det veldig sjelden er mulig å stappe dem inn i jakka igjen etter at man har tatt dem av. Ikke er hendene mine særlig lange eller brede heller, så jeg strikket vantene smalere og kortere og droppet fellingene rundt håndleddet.

Hadde jeg tenkt litt lenger når jeg strikket, hadde jeg passet på å få dem litt lengre sånn at det hadde vært plass til en knapp til, for det ble litt lang avstand fra den siste knappen til der vanten slutter. Men den biten er uansett inni jakka, så det er ikke noe jeg bryr meg nevneverdig om.

I det hele tatt et fint lite helgeprosjekt, selv om det er ganske mye fikling for så små plagg. Men en fin ting er at knappestolpen skjuler fargebytte og radoverganger, så selv om vantene er stripete, ble det ikke så uhorvelig mange tråder å feste. Knapper å sy i, derimot... Men definitivt verdt jobben!

Nå må jeg bare få strikket ferdig det turkise sjalet som vantene skal passe til...

Og ellers?

I helga var det strikkemaskintreff på Heimskringla, og med kyndig hjelp og heiagjeng klarte jeg faktisk å produsere et plagg! Noe montering gjensto, men nå er min deilige sommersilketopp ferdig og vasket og skal blogges så snart jeg har en dag jeg er nydusjet og orker å stæsje meg opp litt. Så nå har jeg virkelig fått blod på tann, og tegner og regner maskinstrikkemønstre som bare det. Ryggen er dessverre litt amper etter helgens maratonøvelse, så jeg har ikke begynt å strikke enda, men kanskje i dag?

Carusotjukken ligger på armlenet og venter på at matmor skal sette seg i stolen og spise middag. Tryggest å være i nærheten selv om han ikke pleier å få noe av den - det er alltid verdt et forsøk å mase, sant?

Ellers har jeg begynt på medisiner mot rastløse legger, i håp om å få sove og hvile mer. De har en veldig lang, og skal vi si interessant, liste med mulige bivirkninger - hallusinasjoner og handlemani inkludert. Foreløpig ser det ut som jeg har endt opp med den mindre interessante og definitivt irriterende delen av lista: Hodepine og insomnia. Men jeg prøver noen dager til, så kanskje det går seg til. Kroppen holder seg i hvert fall i ro, og det er jo godt. Hodet, derimot, er fortsatt helt strikkball, så det er vel fortsatt noe som ikke er helt som det skal. Men det ordner seg nok! Og Ahus har til og med holdt ventelistegarantien med et nødskrik, og gitt meg time på siste mulige dag før fristen gikk ut.

Vårglade damer matcher perfekt fargene på betongheller og vissent gress. Men jeg tipper de gladelig gir opp kamuflasjen for litt skikkelig vår og grønt gress! (Og her blir det vel også tydelig hvorfor Mini me heter det hun gjør...)

I dag blir det deilig hjemmedag med klesvask, strikkemaskin og smårydding på programmet, og i morgen kveld er det betongstøpekurs! Dette gleder jeg meg skikkelig til, og har hamstret former til fat og blomsterpotter i flere uker. Tina som skal holde kurset lager utrolig mye stilig, noe av det kan du se i Epla-butikken hennes, Ballerinas verden.

Men om kvelden er det best inne. Den gamle kurven fra loppis ble plutselig interessant med mykt akrylteppe oppi, og den vanligvis så årvåkne og skvetne Mini me gikk helt i koma i flere timer.

Håper du har en finfin onsdag!