8.2.13

Svosj!

Det er faktisk utrolig fort gjort å sende timevis med arbeid opp i røyk.


Det er bare å være på strikkekafé, bli spurt om å hjelpe noen med tå-opp-sokkene de strikker, og deretter legge fra seg strikketøyet på bordet uten å se seg for. Oppå telyset. Svosj!


Heldigvis var det skikkelig ullgarn, ikke akryl. Og heldigvis var det noen som så at det røyk før røykvarseleren startet eller Heimskringla tok fyr.

Lukter veldig rart, synes Ludde. Omtrent som da hun la halen oppi telysene da hun var liten.

Men skikkelig surt, det var det. Og det luktet det også. Og skjerfet blir nok ikke med til Berlin om en uke likevel.

Jeg trodde kanskje jeg skulle klare å lappe det, men etter nærmere inspeksjon var det bare en ting å gjøre: Rekke opp. Omtrent en tredjedel.


Heldigvis har jeg mer enn nok garn, og når jeg fikk skjerfet av pinnene, fikk jeg jo sett litt bedre på størrelsen også (og det var nesten stort nok til å felle av...), så nå vet jeg hvor stort jeg skal strikke det neste gang.


Så da måtte jeg legge opp til en ny lue som trøst.


Og ellers?

Den siste uka har gått fort selv om det ikke har skjedd så mye. Restitusjon etter sokkekurset forrige uke (morsomt! Slitsomt! Alt for liten tid!), og pubquiz dagen etter, har stått i fokus, så jeg har brukt tiden på strikketøy (lager sjalsmønster selv!), episoder av "Hvem tror du at du er" på nett-tv og på å lage og fryse så mye mat jeg har orket.

Kosedame med mye og nybørstet pels - nå helt uten floker!

Ellers har jeg nettopp vært på nevnte Heimskringla og rigget opp til helgas strikkemaskinkurs. Det blir gøy! Jeg er sånn som får mye nye ideer av å lære nye teknikker (mer enn av nye materialer, f.eks.), men strikkemaskinen har jeg ikke helt kommet over kneika med, føler jeg. Så nå håper jeg vi blir riktig gode venner, og at ideene skal komme haglende inn. Gudene skal vite at jeg har nok garn å bruke opp...

Alle pusene rundt matfatet - bortsett fra Mikro,
som er minstemann og må spise sist, størrelsen til tross.
Ikke rart at en stakkar blir litt amper innimellom.

Jeg må tilstå at jeg er litt nervøs for formen, ikke minst med tanke på nært forestående Berlintur, så jeg skal prøve hardt å være flink til å ta pauser, bruke ørepropper og hørselvern og spise ofte. Og krysse fingre og tær og alt som ellers kan krysses for at noen dager i stolen skal være nok til å få meg på beina igjen. Jeg må jo kunne gå når jeg kommer til Berlin, så jeg kan kjøpe mer garn!

Håper du får ei steike fin helg!


5 comments:

Sisselshverdag said...

Så dumt at sjalet ikke kunne reddes ;(

Håper dere får et knall flott kurs, gleder meg til å se hva dere får laga :)

Ha en strålende helg :D

nesinom said...

Usjamej så kjedelig, du får legge det på stolen neste gang...
God Helg :)

Guri said...

Så ergerlig med skjerfet! Men du skal prise deg lykkelig for at det ikke var akryl, da hadde det ikke vært så lett å stoppe "brannen" !
Spreke farger! Er det alpakka?

Unknown said...

Ja, jeg er glad det var ull :) Det er ikke alpakka, det er estisk ull, Evilla, kjøpt på Mauds garn for noen år siden. Fabrikken som lagde garnet er dessverre solgt, og fargene de lager nå er ikke på langt nær så spreke.

Helle said...

Så utrolig kjedelig, men sikkert veldig fort gjort. Enda godt at det var ull og ikke syntetisk garn du hadde på pinnene.

Skjønner at du gleder deg til Berlin-turen din. Munchen-besøket vårt gjorde at vi har satt Tyskland på kartet over steder vi ønsker å utforske videre.