1.7.12

Øve, øve, jevnt og trutt...

... og tappert, det er tingen! Alltid bedre, om og om og om igjen! Det lover sangen, i hvert fall. Jeg er ikke helt sikker på om utviklingen er riktig så lineær, vanligvis, men sånn stort sett blir det jo bedre jo mer man prøver, selv om det som oftest går litt opp og ned underveis.

Jeg øver blant annet på kontinental, kombinert strikketeknikk, og det blir faktisk bedre jo lenger jeg strikker.


Dessverre viste det seg å være helt umulig å gjengi på bilde, så dere får ta meg på mitt ord når jeg sier at dette skjerfet er myyye strammere og jevnere i den enden jeg strikker nå, enn det var i starten. Tempoet begynner å komme seg, det også, og ikke får jeg så fort krampe, heller. Så det kan godt hende at dette er sånn jeg heretter kommer til å strikke glattstrikk frem og tilbake.

Ellers øver jeg fortsatt på å veve jevnt. Og på å se for meg hvordan garn blir når det blir vevd, og ikke strikket. Her er det duket for overraskelser!


Dette sokkegarnet, for eksempel, har en gulfarge jeg liker ganske godt, men ville blitt, hva skal man si, nokså intense sokker. Og med masse sånn spraglete småspetter og striper.

Trenger bedre opplegg for å lage renninger...

Jeg knøla mer enn bare litt med denne renningen, siden jeg først prøvde å veve den i grindveven, deretter forsøkte å knyte den på en gammel renning på Lauritz, før jeg til slutt kapitulerte og gjorde jobben skikkelig og trakk den på Laura.

Kontrastene er større på bildet enn i virkeligheten.

Men garnet vevd blir noe helt annet enn strikket! Sammen med hvitt innslag blir det jevnt, mykt og lett melert. En positiv overraskelse, helt klart. Og jeg har også helt klart mye å lære om mulighetene for farger i vev.

Jeg vever dette skjerfet en god del løsere enn det forrige (45/10 i stedet for 60/10, det vil si 45 tråder på ti cm), siden jeg syntes det ble litt stivt. Dette blir veldig løst, så jeg er spent på hvordan det blir når det er vasket.


Helt jevnt er det ikke lett å få det... Men det er jo derfor jeg øver!


Til slutt må jeg ta med et bilde av den samlede garnfangsten fra New York. Dette er garn for en del hundre dollar, men så er mye av det ganske spesielle fibre, og mye håndfarget. Nå gjelder det bare å finne ut hva alt sammen vil bli!


Merino øverst til venstre, til høyre er det yak, babykamel og silke/mohair. Nederst er det silke og silkeblandinger, med litt alpakka ytterst til høyre. 

Og ellers?

Ellers sliter jeg med jetlagen fra helvete, og har fortsatt døgnet helt på hodet. Og prøver jeg å motsi den, er jeg så trøtt at jeg svimler. Så nå har jeg gitt opp, og har tenkt å være våken til jeg blir trøtt i natt, selv om det sannsynligvis er i fire-femtida. Så lenge det bare regner, er det ikke så om å gjøre å være våken om formiddagen likevel.

Usedvanlig klengete Mini me - hun er vanligvis flink til å late som om hun ikke bryr seg om oss.

Formen er dermed litt vanskelig å avgjøre, men den er ikke så verst foreløpig, tror jeg, sånn under jetlagen et sted føles det ikke galt. Humøret derimot, har vært nokså på den svarte siden. Det høres jo helt bakvendt ut, og jeg måtte ta en streng prat med meg selv i går om at jeg er heldig som kan dra på ferie og være nesten gode, gamle, meg selv i over en uke, i stedet for å sutre over at jeg ikke kan fortsette på samme måte når jeg kommer hjem.

Lodotten Ellevilde har funnet en pappaarm å sove under.

Men av og til må man bare kjenne litt på at det er skrekkelig trist å miste seg selv, og å føle seg innestengt og skrøpelig. Så går det over, og så er jeg bare veldig fornøyd med å ha hatt en fantastisk uke der jeg oppdaget at jeg i hvert fall ikke har glemt hvem jeg pleide å være. Og hvem jeg skal bli igjen, når jeg blir frisk. Og nok skal prøve å være litt oftere, allerede nå.

Fire av fem katter holdt meg med selskap under middagshvilen i dag.

Og i mellomtiden har jeg strikketøy, vev, kurvfletting og hage å holde på med, en finfin mann og gode venner og familie og ikke minst fem fine puser som er veldig fornøyd med jetlag-matmor som kan sove sammen med dem. Det er faktisk et veldig godt liv, det også, selv om det ikke er så stort.

Lykke til med ny uke, alle sammen!

5 comments:

Dragen said...

Vil bare si at det er lov å reflektere over hvem kroppen har tvunget en til å bli. Jeg synes det er flott at du klarer å sette pris på de hverdagsgledene du har ;)

Quiltefia said...

Hei!! Ulempen med Usa-turer er jetlaget når men kommer hjem. Jeg brukte en uke og jeg feiler ingen ting.....Så bare ta den tiden det tar å komme tilbake i vanlig rytme!! Fantastisk garnfangst!! Babykamel tar kaka!!:-) AnneK:-)

BodilE said...

Imponerende garnmengde! Morsomt å se hvordan garnet ble vevd også, synes det ble utrolig fint!
Er imponert over holdningen din i forhold til helsa, skjønner at det ikke kan være greit å få slike fysiske begrensinger når man egentlig er vant til å kunne gjøre så mye mer. Innstillingen din er det i hvertfall ikke noe å si på!
Skal bli spennende å se hva garnet vil bli :)

GNIST by Gitte Bettina Lauridsen said...

Humøret er det dessverre ikke alltid så lett å kontrollere. Strikketøy og garn derimot er det lettere å bestemme over :-) Så mye fint du har fått kjøpt, her har du mange prosjekter å hygge deg med. Veldig spennende med den strikketeknikken du beskriver her! Og det vevede gule skjerfet ser kjempefint ut. Tipper det er Drops garn. Har selv kjøpt den og tror den kan bli fin i strikking også, men i små porsjoner og sammen med offwhite som du har gjort. Gøy å se hva du har på gang. Drøm søtt!

Trude H said...

Det er fint å ha samtaler med seg selv, av og til, gjøre opp litt status, rett og slett.
Og jeg er så enig, jeg gleder meg også til å bli den jeg var. Det er helt ok å ikke skulle bli hundre, men en litt større prosentandel enn den som er nå hadde vært strålende!

Gøy å lese om vev-prosjektene dine :)
God sommer til deg!