Det enkle er ofte... enkelt

Og dermed ikke så spennende å blogge om, kanskje. Men jeg har aldri vært veldig glad i unødig krimskrams- ideelt sett vil jeg at formen og materialene skal tale for seg selv, og være nok til at et produkt fremstår som estetisk tiltalende.

Den lille ulempen er selvfølgelig at det forutsetter formsans og tekniske ferdigheter langt over hva jeg klarer å fremvise. Men jeg liker like fullt ikke dilldall, så da blir det bare rett og slett enkelt - og kanskje litt rustikt.

Jeg har faktisk sydd litt de siste dagene. Ikke noe avansert, altså, jeg er litt rusten. Bare enkle ting jeg trenger eller har lyst på. Legg merke til at det ikke er innkjøpt noe som helst i anledning produksjonen - alt er funnet i mitt nyslankede og nyorganiserte, men fortsatt rikholdige, lager.

Pose til nytt headset

Mitt nye, fancy headset med aktiv støyreduksjon tar faktisk brodden av duringa fra symaskinen, (selv om jeg for all del hører den godt fortsatt) og kombinert med god form er dette hovedårsaken til denne plutselige økningen i sømprosjekter.

Posen er sydd av et solid, gammelt stoff som tidligere tjenestegjorde som putetrekk på kontoret til en kollega som gikk av med pensjon for ti år siden. (Wow. Er det allerede ti år siden? Hvordan skjedde det?!?) Snor fra skuffen, sånn klemmedings likeså - begge deler plukket av plagg som er kastet eller klippet opp.

Jeg vurderte å brodere noen brune striper på tvers, men posen var allerede sydd og skakk, så jeg kom til at det ville bli vanskelig å få dem rette. Kanskje jeg prøver likevel, og legger dem på skrå.

Puseputer til vinduskarmen

Sydd på juksemåten, med fyllet vrengt på plass. Her vurderer jeg en eller annen form for quiliting, men jeg klarer ikke å se for meg noe som blir både praktisk og pent. For å gjøre putene stødigere, er stoffet snudd en halv gang på baksiden - og det gjør jo saken litt vanskeligere at stripene går i begge retninger.

Sydd alt i ett - ytterstoffene rette mot rette og fyllet nederst. 

Stoffet er for øvrig sånn indisk sengeteppestoff, men det hadde vært sydd opp som gardin/forheng. Mistenker at jeg har dratt det med meg fra et loppemarked et sted, siden det er garnfarget, stødig bomull, og den slags koster en formue å kjøpe nytt. Dessuten liker jeg de myke, utvaskede fargene.

Tror for øvrig jeg skal vurdere å legge litt anti-skli-matte under, de seiler litt rundt når pusene hopper opp...

Handlenettvesketing

Originalen har ikke søm midt over magen  -
stoffbitene jeg har brukt, var bare ikke lange nok.

'

Jeg har en favorittveske som nærmer seg slutten av sitt naturlige liv. Men fasongen er så aldeles perfekt (rommer mer enn den ser ut til, sitter godt på skulderen, passe langt ned til lommer og bunn uten å måtte ta ned veska fra skulderen osv), så jeg er i gang med å lage mønster til en kopi.

Denne er sydd av gamle t-skjorter, helt uten lommer og fôr og andre avanserte saker, og er tenkt som ekstraveske til å ha i veska i tilfelle uforutsett shopping - eller til å bare raske med seg når man skal en snartur på butikken.

Så nå har jeg fått bekreftet at mønsteret virker, og kan begynne å lete etter det perfekte stoffet og fôret til en "skikkelig" kopi! Kanskje noe å lete etter i New York? Nå står det riktignok ikke stoffbutikker på lista over steder vi skal, men det kan jo hende man dumper over noe...

Og ellers?

Nærmer ferien seg! Har jo lurt litt på hvor lurt det er å annonsere den slags på bloggen, men ikke har jeg mange lesere og ikke lar vi pusene være alene hjemme i over en uke, så jeg regner med at risikoen for å komme hjem til tømt hus ikke er overveldende. Så det blir både blogging og instagram-oppdateringer underveis, tenker jeg.

Kanskje Mikro vil være med på ferie?

Heldigvis ser formen ut til å samarbeide så langt, selv om gresspollen helt opplagt er en potensiell trussel. Men det er vel måte på hvor mye gress det gror på Manhattan, tross alt.

Ikke det, nei.

Formen er faktisk såpass bra at jeg er redd det skal bli vanskelig å holde seg i skinnet og ikke skeie helt ut - jeg vil jo gjerne være på beina igjen til høsten! Det høres kanskje pessimistisk ut, men forrige store prosjekt (bryllup + sydentur), har det tatt meg halvannet år å komme meg etter. Men jeg tror jeg er bedre rustet nå - jeg kjenner meg selv bedre, spiser mat jeg tåler bedre, og ikke minst: Jeg har gått på en gigasmell før.

Caruso stresser ikke så fælt. Fin hodepute har han også funnet. 

Så nå pakker jeg og rydder i blomster og surrer rundt her og prøver å holde reisefeberen i sjakk fram til vi drar på søndag. Og innimellom prøver jeg å lære meg en ny måte å strikke på. Og å flette opp pilen jeg har liggende. Og å sy vegger til parasollteltet mitt, så jeg har et sted å hvile ute når jeg kommer hjem. 

Ha en fin onsdag!