1.4.12

Linda gjør ting hun ikke kan - som vanlig

Etter ryddesjauen de siste dagene sto plutselig Lauritz og lyste innbydende midt på gulvet. Han har vært dynget ned med rot det siste året, stakkar. En renning ble gjort klar for lenge siden, men jeg har ikke orket å tre ham. Lauritz er nemlig ikke noe morsom å tre.

Bordveven Lauritz

Men når han nå sto der midt på gulvet, og jeg satt og kikket på ham mens jeg ikke klarte å strikke, slo det meg plutselig hvordan jeg kunne sveipe på renningen på en noe mer konvensjonell måte, og dermed slippe unna den verste klundringen. Så da måtte jeg jo prøve.

Renningen er sokkegarn - fra Cherry Tree Hill. 

Dessverre var jeg så ivrig at jeg ikke tok bilder underveis, men jeg lover å gjøre det neste gang. Det må da være flere enn meg der ute med gamle bordvever der skaftene ikke kan tas løs, og jeg har ikke funnet noen god forklaring noe sted på hvordan man sveiper på sånne vever. Men denne strategien fungerte noenlunde!


Endelig ferdig tredd og hovlet. Ikke favorittaktiviteten,
og de treige bomullshovlene skal byttes med glatte nylonvarianter før neste oppsetting.

Det "lille" problemet var at renningen har ligget så lenge at jeg ikke husker hvordan jeg hadde planlagt å tre den. Eventuelt hadde jeg tenkt helt feil, for når den var ferdig tredd og jeg begynte å veve, så det slett ikke ut sånn som jeg hadde tenkt.

God plass mellom trådene her, ja...

Jeg hadde sett for meg en balansert vevnad (heter det balansert på norsk? Jeg leser engelske vevbøker...), altså der renning og innslag er omtrent like dominerende. Men renningen var aaaaalt for glissen, så det virket ikke.

Trengte en tråd til ytterst. Så da gjør vi sånn. Det funker, faktisk. 

Og da kommer vi til ting jeg ikke kan... Hadde jeg visst hva jeg holdt på med, hadde jeg jo for det første ikke gjort denne feilen, eller i hvert fall skjønt tidligere hva som gikk galt, og om jeg likevel hadde gjort den, hadde jeg visst hva jeg skulle gjøre for å kompensere. Men siden jeg strengt tatt ikke kan et spøtt om veving annet enn det jeg har lest i bøker og på nett (og så har jeg kanskje vevd en løper hos mamma en gang?), så blir det prøve og feile.

Hah! Mønster der glissen renning kommer til sin rett!

Til slutt endte jeg, etter nevnte prøving og feiling av mønster fra ymse bøker, med et mønster fra eget hode. Og for å være helt ærlig, så foretrekker jeg å lære på denne måten. Jeg har lurt på kurs, men jeg blir i grunnen bare frustrert av å få løsningene presentert uten å forstå hvorfor ting må gjøres på den ene eller den andre måten. Jeg lærer egentlig best av mine egne feil. Selv om det tar tid. Og jeg blir litt frustrert.

Men det hadde kanskje vært greit om noen lærte meg å lage jevne kanter...

Det som er synd, er at dette ble bredere enn jeg hadde tenkt, og mønsteret spiser innslagsgarn, så jeg måtte finne frem en farge til for å få et skjerf ut av saligheta. Og det ville unektelig vært penere med bare en farge.


Men man kan vel ikke få alt når man gjør ting man ikke kan på lykke og fromme og uten plan og mål og mening! Jeg er i hvert fall ikke redd for å prøve noe nytt, det skal jeg ha.

Og ellers?
Ellers har altså kroppen holdt til herjing i fire fantastiske dager - nesten uten pc og strikking. I dag har det vært roligere, men det var ventet av flere årsaker. Så får vi se hvor fort jeg kommer i gang igjen! Og armene er mye bedre, de også, så i dag har jeg strikket litt. Og sovet en del. Og reddet plantene i drivhuset fra frosten som er meldt til natta.

Noen ganger slår det meg hvor absurd det er å slippe fem små rovdyr inn i huset. 

Sånn ellers har jeg ikke tenkt å gjøre stort i dag. Eller kanskje jeg skal så litt? Vi får se!

Håper du har fått en fin påskestart, enten du har ferie eller ikke!

7 comments:

Quiltefia said...

Hei!! Så bra du har tatt fram veven!! Har det begynt å bli moderne igjen?? Jeg hadde også en Lauritz vev, men den gikk på søpledynga...... Dvs den lå å slang i kjelleren en smule oppdelt og så forsvant den. Men bra at du fortsatt har din!! For 30 år siden skulle alle veve, nå står det mange vever rundt omkring å støver ned......... HA en fin påske!! AnneK:-)

Helle said...

har alltid syntes at det med veving har sett litt komplisert ut, men ønsket meg veldig en vev selv. Husbonden har lovet meg en når barna har flyttet hjemmefra, selv om det kan se ut som om det fortsatt kan drøye litt med akkurat det.

BodilE said...

Jeg synes Linda stort sett gjør ting hun kan jeg, selv om hun ikke kan det. Fint blir det i hvertfall! :)
Min mor hadde en vev stående på soverommet, en stor en som hun vevde filleryer og andre tepper på. Dessverre er veven borte, tror den ble solgt etter å ha stått og støvet ned i garasjen i noen år..

Unknown said...

Det ble jo skikkelig fint det du har vevd =) Det er jo ikke noe problem å "ikke kunne" det man gjør om resultatet blir så bra :O)

Vibekes lille ullne said...

Imponert over både pågangsmot og resultat. Sette opp en vev virker veldig komplisert og hovling er fortsatt et fremmedord. Veldig sjarmerende både kjepphest, gutt og jakke i innlegget under. Så herlig med en såpass enkel leke i dagens tekno-samfunn.

Det har vært labert på kommentarfroten her pga dårlig form toppet med omgangssyke. Bedre nå heldigvis. Ha en fortsatt aktiv og fin påske! :)

MayM said...

Det blir kjempelekkert. Flott at dere tar frem vevene igjen og bruker dem litt utradisjonelt :-)

veveke said...

Jeg koser meg med veverfaringene dine!
Like før jeg stikker ut på roteloftet der det står et par tangentvever som jeg har arva.