Planer i lange baner og annet tilfeldig tankegods

Etter å ha strikket og strikket og ikke startet på noe nytt (nesten) på kjempelenge (syntes jeg), har det plutselig løsnet de siste dagene. Ting er ferdige, eller nesten ferdige (trenger knapper. Må blokkes før montering. Sånne ting.), noe er rukket opp, noe er gitt opp og en hel del nytt er startet på.

Prosjekt av typen ferdig strikket: Putetrekk av Noro, Nepal og Vamsegarn.
Altså ikke ferdig-ferdig, men ute av strikkekøen.

Og planene er det enda flere av. Jeg strikker prøvelapper, blar i mønstre, leter etter det perfekte garnet til Pomme de pin-jakka (tweed i sportweight, hvis noen har gode forslag?) og det kommer garn i posten. Jippiyey! Sånn liker jeg å ha det.

Prøvelapper. Det brune garnet er for tykt. Tror jeg. Det blågrønne er for tynt. Definitivt.

Dagens fangst på postfronten kom fra strikkenett.no (i superfart, som alltid), og er garn til et sommerteppe jeg har planlagt en stund. Først hadde jeg tenkt å sy noe a la det jeg sydde til mannen, men med fyll, men så oppdaget jeg at fyllet bare kan vaskes på 40 grader, og det synes jeg kanskje er litt lite til svette sommerdyner.

De kjedelige nøytrale fargene til teppet - det hvite er lagergarn.

Så da kom jeg på at jeg kan strikke et litt tykt teppe. Utgangspunktet blir Mason-Dixon sitt Buncha Squares, en slags log cabin med fargerike sentre og nøytrale kanter rundt. Garnet blir stort sett Paris fra Garnstudio, som er tykt, mykt og ikke mercehva-det-nå-heter, sånn blankt og ekkelt.

Alle de gromme fargene til teppet.

Spørsmålet nå er bare om jeg skal holde meg til de fargene jeg har kjøpt, eller om jeg skal spe på med restegarn. Vanskelig, vanskelig. Må nok starte på det i dag, tror jeg, så jeg kan prøve meg litt fram.

Tanken er å strikke de fargerike midtstykkene hjemme (først), og så strikke kantene rundt på buss og tog og  venterom og sånt, der det er kjekt å ikke måtte ha med seg en hel bøtte garn.

Ellers har en haug med planer som allerede er i ferd med å realiseres, etter mye planlegging:

Lodi cardigan i Abuelita tjukk merino. 

Skjerf i Faerytale.

I stedet for-skjerfet i Junik.

Rockabilly soft i Debbie Bliss Baby Cashmerino.
Og denne er nesten ikke blå i det hele tatt. Så det så.

Og sånn apropos ingenting, så fant jeg ut en lur ting i går. Med nasjonalt lånekort kan du ikke bare låne bøker på alle bibliotek i Norge, du kan også levere dem hvor som helst!

Gledelig gjensyn med "Snorer, bånd og belter" -
sist sett på Kristiansand folkebibliotek  rundt 1990.

Så jeg raidet hage- og håndarbeidshyllene på Jessheim (måtte virkelig skjerpe meg for ikke å ta med en halv løpemeter) helt uten angst for å få levert dem tilbake i tide. Det kan jeg nemlig gjøre på biblioteket rett nedi veien her, hele døgnet, så sant bøkene går inn gjennom luka i veggen. Snasent!

Og ellers?
Ellers har jeg en cunning plan, som Blackadder pleier å si. Jeg har et stort og overordnet mål, nemlig å bli et hakk friskere i vår, og planen går stort sett går ut på å være i minst like god form når jeg legger meg som jeg var da jeg sto opp. Det innebærer å kutte kraftig ned på antall "henter meg inn i morgen"-aktiviteter. Jeg er nemlig akkurat så sprek om dagen at jeg sier ja til alt for mye, og så triller ukene av gårde og jeg rekker egentlig bare akkurat å hente meg inn fra den ene festligheten før jeg skal av gårde på den neste. Og sånt blir man ikke noe sprekere av.

Fiiine papirtapen!

For å nå det store målet, trenger jeg små planer også. Og for å huske hva jeg skal, og hvor mye jeg har gjort, har jeg laget meg ukeplan på bordet ved godstolen. Jeg er forelsket i washitape, sånn japansk papirtape som man kan ta av og på, og har klistret fast et ark der jeg rabler ned stort og smått - alt fra langsiktige planer om hylleflytting til notiser om å ta ut linsene til kvelden. Og lister over hva jeg har gjort, så jeg blir litt imponert over meg selv om kvelden.

A cunning plan.

Så får vi se om det virker!

Mikro kan gå oppå snøen enda. Såvidt.

Men i kveld skal jeg en liten tur på strikkekafé, selv om jeg allerede har vært ute i dag og hentet pakke. Omtrent to timer pleier å gå greit, så jeg satser på å komme litt sent og gå litt tidlig og ikke være sliten i morra!

Og Caruso kan hjelpe til med å blogge. Han har bidratt i dag også.

Håper uka har svart til forventningene så langt! I morra er det mars, gitt.