23.2.12

Oppklarende sokker

Jeg har en stygg uvane: Jeg tror jeg husker ting. Det er helt, helt feil. Jeg glemmer mer enn jeg husker, og i hvert fall strikkemønstre.

Revidert sokkepar

Men jeg tror jo at jeg husker dem, så etter å ha strikket noen sokkepar med samme kile og hæl, trodde jeg at jeg ikke trengte å sjekke mønsteret mer.

Det var feil.

Og jeg har nok strikket i hvert fall ett, om ikke to, par sokker uten å skjønne at jeg gjorde feil. Litt rart har det jo vært, men jeg har skyldt på garntykkelse og eksperimentering med kilehøyde.

Strikket i Sterk, på pinne 3. 

Men dette lille paret med guttesokker størrelse to år gjorde det klinkende klart at her var det noe galt som ikke var riktig.

Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av det første forsøket, men feilen synes på fotovnene jeg strikket for ikke så lenge siden..

Fotovner med rar vinkel

Vinkelen i ankelen er liksom helt feil. Dette er sokker som passer best for ballerinaer som står på tåspissen hele dagen. Jeg trodde det var fordi kilen var lav, men da jeg strikket guttesokkene med full høyde på kilen, ble det enda galere.

Så da sjekket jeg mønsteret igjen. Etter å ha festet trådene. Og skjønte hva jeg har gjort galt.


Dette er tå-opp-sokker, og jeg har strikket riktig helt til hælflappen - der har jeg strikket rundt i stedet for frem og tilbake. Altså ble det for mange runder foran på sokken, og hælflappen heller sånn ikke så stilig bakover i stedet for å gå rett opp.

Så jeg rakk opp sokkene og strikket dem på nytt fra hælen og opp. Og siden det var så vellykket, strikket jeg et nytt par fotovner til meg selv i samme slengen.

Fotovner med riktig vinkel. Strikket i Hegre, denne gangen. 

De forrige er allerede for slitt til å rekkes opp... Men nå er det jo bare å strikke flere, for nå husker jeg jo hvordan det skal gjøres! Ikke sant?

Og ellers?
Ellers har jeg akkurat spist en egg- og grønnsaksgreie med to egg i, og fått bekreftet at det tåler jeg dårlig. Eggehvite er histaminfrigjørende, og siden jeg slo meg løs med litt histaminrik mat i helga, var det tydeligvis en del lagret histamin å frigjøre... Godt jeg skrev mesteparten av dette innlegget i går.

Mikro har fått øye på den gule favorittdingsen. Ingen av oss husker
hva den egentlig har vært. En kylling, kanskje? Nå er den bare en gul dings.

For nå har jeg hodepine, er varm i toppen og kald i kantene, hoven i halsen, nummen i fjeset og blytung og kriblete i beina. Og hjertet slår litt sånn interessante rytmekombinasjoner. Ja, ja, så har jeg lært det. Ett egg pleier å gå greit, og det funker bedre i f.eks. vafler enn i omelett, men heretter skal jeg nok være litt obs på hvordan formen er i utgangspunktet. Det går for øvrig over på noen timer, som regel.

Kåma da, dingsen!

Så da røyk vel verandaplanene i dag også, siden det holder på å skye over. Men det er da nok å finne på om man må sitte inne også! Strikke, for eksempel...

Hah! 

Stoljakten er utsatt til lørdag, da er det flere bruktbutikker som er åpne. Og mannen har dratt hjem til mor en tur, så her er det duket for total stillhet og massiv avslapping resten av dagen. Og i morgen også, hvis det skulle være nødvendig. Eller kanskje det blir litt luffarsløyd på verandaen da?

Bare min sin gule dings!
Håper torsdagen farer pent med dere! 

4 comments:

ialleretninger said...

Nydelige bilder av pus! Og temmelig oppklarende om sokker. Jeg pleide å fikse det til litt ved å strikke 1r 1v over vristen. Da sitter sokken automatisk litt bedre. Mønster? Pyttsann... Men helt klart lurt å friske opp kunnskapene :)

Vibekes lille ullne said...

Hukommelse skal man ikke stole for mye på tydeligvis :) Godt det var små størrelser og raskt og strikke i det minste. Kjedelig med så mye matbegrensninger, du får virkelig kjenne det hvis du spiser feil. God helg med stoljakt! :)

BodilE said...

Føler med deg som reagerer sånn på mat, det får meg til å innse hvor heldig jeg er. Eneste jeg har begynt å reagere på er den korthårete katta, Malawi, faktisk. Hvis jeg koser med han begynner jeg å klø i øya og rundt nesa.
Fort gjort å glemme strikkemønster, men bra du har funnet ut av det nå! :)

Helle said...

Hukommelse er noen skumle greier. Har lært meg å være litt forsiktig med å være påståelig skråsikker...

Synd at du har sånne reaksjoner på mat. Tenkte akkurat på at siden våren allerede er på snarvisitt her på Østlandet starter også pollen-sesongen.. Og dermed også kryssallergier man ofte er fri for om vinteren.