13.1.12

Lys til kvelden

I vinduet i arbeidsstua ble det tomt og mørkt om kvelden etter at jeg tok ned adventsstjerna som hang der. Så da kom jeg på en liten plan jeg hadde før jul, nemlig å lage lampeskjerm etter papirkulemønsteret fra How About Orange.


Så her er den! Største størrelsen, med en femkant per A4-side, skrevet ut på 100 grams kopipapir av den litt blanke sorten. Det er litt tykkere en vanlig skriverpapir - jeg bruker det til strikkeoppskrifter og sånt med mye bilder i. Men det hadde sikkert gått greit med vanlig 80 grams også.


Inni er det ei 5 watts sparepære, den er ganske liten og blir ikke så varm. I toppen har jeg klippet en slisse og et hull til ledningen, forsterket litt med tape, og så har jeg rett og slett flettet kula på plass.


Så nå lyser den hyggelig i vinduet ved siden av meg. Skulle gjerne lagd en større en til gangen, men der trenger jeg mere lys og bør ha et mer transparent papir.


Og omsider fikk jeg også ut finger'n og hang opp kurvskjermlampa jeg kjøpte på loppis i sommer, så nå har jeg flettemønster i taket! Pæra her er en sånn stor en som ikke er så skarp å se på.

Og ellers?
Ellers har kattene og jeg og mannen og Karen sjåfør kommet oss helskinnet gjennom årlig vaksinasjon og sjekk. Caruso fikk beskjed om at han var litt tjukk, men det visste vi jo. Mini me også, men det er det nok ikke noe å gjøre med - katten er rett og slett født kompakt. Ellevilde har tannstein og bør komme tilbake senere for tannpuss. Muligens Ludde også. Men de er snart syv år gamle, damene, så det er vel ikke annet å vente. Ellers var alt vel.

"Si at han skal slutte, mamma, si at han skal gå boooort!
Min teppe, jeg lå her føøøøørst!"

Men makan til kattekor! De mjauet og ulte alt de var gode for, alle sammen. Non stop. Ikke morsomt med bur og bil og fremmede lukter og mennesker. Caruso var så stresset at han skalv over hele kroppen, men det var ingen av dem som begynte å pese og henge med tunga i år, heldigvis. Dessuten er de ikke langsinte, og det ser ikke ut som de skylder på oss i det hele tatt - de er bare lykkelige for at vi tar dem med hjem igjen og slipper dem løs.

Ellers har det vær stille her - formen er litt opp og ned, for å si det pent. I morgen håper jeg det blir tur til strikkekafeen på Projo med Strikkemaura-venninner - jeg vil kjøpe ny garnvinde i forskuddsbursdagsgave til meg selv!

Håper dere får ei strålande, glimrande helg, alle i hopes!


4 comments:

Quiltefia said...

Hei!! Morsomt papirarbeide!! Jeg har en katt og synes det er styr hos veterinæren, og gange det med 5!! Det må være litt av en seanse!! Jeg er også fasinert at du klarer å holde styr på så mange i en heim også. Tenker på rivalisering og hirarki. Jeg har egentlig lyst på en til, men tar ikke sjansen på hva som vil skje. Nå er hun snart 12 år også. Ha en fin helg!! AnneK:-)

Vibekes lille ullne said...

Stilig lampe! Moro at du faktisk har laget den selv. Imponert!

Blir helt svett av tanken på fem katter til veterinær samtidig. I Oslo finnes det dyrleger som kommer hjem til deg. Det høres veldig greit ut i grunnen.

Her er det litt payback-time etter flyturen, eller jeg antar hvertfall det. Ha en fin helg! :)

BodilE said...

Så fint det ble med lampe! Jeg tenkte på det jeg også, når jeg plukket ned adventsstjerna, at det er synd man bare har lys i vinduet til jul, for det er jo så fint!
Bra det gikk bra med alle pusene :)
Malawi er heller ikke noe glad i å kjøre bil. Når han skal til kiropraktoren, som ligger en halvtimes kjøring herfra, er det første han gjør når vi har begynt å kjøre, å bæsje i transportburet. Både på bort- og hjemturen!

Helle said...

Så kul lampen ble. Litt retro i stilen. Syntes også det ble så mørkt i vinduet når vi tok ned julestjerne at jeg også har ymtet frempå til husbonden at vi trenger en ny lampe.

Tykke husdyr vet vi alt om i min familie. Min mann påstår at vi er en gjeng med dyre-feedere hele gjengen. Vi har dermed en egen ansamling av både tykke hunder og katter, men du verden så fornøyde de virker.

Må i den anledning fortelle om siste besøk hos dyrlegen med familens 4-bente. Hun/ vi har fått skjenn av dyrlegen hver gang vi har vært der i de siste 4-årene på grunn av vekt. Maja stilte seg lydig opp på vekten og dyrlegen fastslo at hun hadde vært flink og gått ned hele 1,5 kg. Inntil hun oppdaget at bikkja sto med ene beinet utenfor vekten, og blånektet å sette det opp. Altså, ned 1,5 kg og ingen kjeft. Hun fikk litt ekstra ros etterpå. :)