4.12.11

Julegavevanter

Endelig en ferdig julegave jeg kan vise frem! Jeg er i hvert fall rimelig sikker på at mottakeren ikke leser bloggen... Men for sikkerhets skyld kan jeg jo la være å si hvem det er til.


I fjor ble det en del vantepar i sokkegarn, og jeg har ikke latt meg avskrekke av tynt garn, tynne pinner og mange fingre. Tvert imot, jeg liker godt å strikke tynne vanter, selv om trådfestinga er et *#¤%/! mareritt. Vanligvis har jeg ikke noe imot å feste tråder heller, men FJORTEN trådender på hver vante - det er litt overkill.


Men, nå er de i hvert fall ferdige. Litt damping bør de få før jeg pakker dem inn, ser jeg, men ellers er jeg rimelig godt fornøyd. Det eneste er at de virker litt små, så jeg håper de passer til mottakeren.


Vantene er strikket litt etter et drops-mønster og en del etter eget forgodtbefinnende, på pinner 2 og 2,5.


Mønsteret på håndbaken er fra en av mønstersamlingene mine - en av Vogue sine, tror jeg.


Garnet er av den gromme sorten - Projo Merino Sock, håndfarget og mykt som smør. Jeg liker fargene og fargeskiftene på garnet veldig godt, og så er det deilig å strikke med. Tidligere har jeg strikket sokker i det samme garnet, også de nydelige i fargen.

Resten av julegaveproduksjonen blir det bare småglimt fra, tror jeg. Jeg kan jo selvfølgelig vise ting fram uten å si hvem det er til, så blir det jo en overraskelse likevel, men jeg mistenker deler av familien for å være ganske flinke på gjetting og pakkeklemming, så jeg ville nok ikke føle meg helt sikker.

Og ellers?
I kveld kommer mannen hjem! Sent, sent, i kveld, riktignok, men like fullt i kveld. Det er bra, for nå har jeg vært så lenge alene hjemme at jeg har sluttet å rydde opp etter meg, siden ikke er noen her som ser at jeg roter. Roter gjør jeg alltid, altså, men vanligvis tar jeg en sjau innimellom og plukker opp og rydder vekk.

Hodet er fortsatt litt rart, og ikke hjalp b12-sprøyta nevneverdig heller. Ja, ja, det går seg nok til. Eller ikke - det er vinter, tross alt, og da er alt litt tyngre og rarere enn ellers. Og når det gjelder min evne til å flette brødkurver når hodet ikke virker: Jeg flettet den midtveis i forrige ukes søvnmangel, før det ble alt for ille, og jeg flettet feil mer enn en gang, for å si det sånn... Men nå begynner jeg å få teken på det, tror jeg, så det blir nok flere før jul, enten hodet vil eller ikke.


I dag har jeg vært en snartur i hagen i sola og klippet ned irisblader, de skal jeg bruke til å flette med. Jeg så nemlig noen riktig så lekre bordskånere flettet og sydd av irisblader på bloggen til Lois Walpole. Så nå ligger bladene i dusjen og tiner, så får vi se om det blir litt fletting i kveld.

En meter brun og svart katt i vinduskarmen.
Tante ser ut til å være middels fornøyd med at Caruso sover med nesa oppå rompa hennes.

I morgen skal jeg i møte på jobben, vi pleier å ta en prat sånn omtrent en gang i året for å oppdatere hverandre på hva som skjer. Også skal jeg kjøpe julegaver. Og en trillebag. Og kanskje litt garn. Og peddig. Hm, det hørtes mye ut. Her må det prioritering til, tror jeg!

Fortsatt god søndag!

5 comments:

stallnilsen said...

Så fin julegave du har strikkert, det blir nok den heldige som får de fine hanskene riktig glad for ;)
Blir nok godt og få mannen hjem igjen, ha en fin søndag, hilsen Lisbeth ;D

BodilE said...

Kjempefine vanter! Lurt å piffe opp oversiden med mønsterstrikk. Jeg har ennå til gode å strikke vanter, blir avskrekket av alle fingrene!
Fint å få hjem mannen tenker jeg :)
Ha en fortsatt fin søndag!

Helle said...

Kjempefine vanter. Uansett hvem mottageren er så må hun, jeg regner med at det er en hun?, bli fornøyd. :)

Vibekes lille ullne said...

Superfine vanter! Skulle gjerne hatt sånne i julepresang. Fint mønster på oversiden. Må si jeg er imponert over fletteinnsatsen, blir spennende å se videre.

Her blir det Lillestrømtur i dag, med innlagt besøk hos Mauds, siden jeg nå vet hvor det er. :)

Ellers dårlig med lekker julegavestrikking her.

Anita Tørmoen said...

Kjempeflotte vanter. Dette blir en perfekt gave!