Bundet løp

I går begynte jeg å pusle med en kurvfletteform jeg ikke har prøvd før. Den kalles bundet løp, eller løpbinding, og prinsippet er at man knyter sammen en tykk et eller annet med en tynn et eller annet til en spiral som blir til en kurv. Denne tykke kalles "sjelen" på dansk, er det ikke kult? Det er altså ikke staker eller noe annet som holder sidene oppe, stabiliteten i kurven kommer fra spiralen og til en viss grad det man knyter med.

Inspirasjonen kom fra denne pdfen om kurvfletting fra Hobbylife i Danmark. Anbefales, for øvrig, her er det mye forskjellig.

Garnkurv - av og ikke (nødvendigvis) for garn
Først prøvde jeg med restegarn, for det har jeg nok av. Mormor rakk opp utallige plagg som var for dårlige til å havne på loppemarked, og nøstene har jeg arvet. Så jeg heklet/fingerheklet en lang snor med fem tråder, og begynte å knyte.

Klønete og løst i starten, men etter hvert som jeg fikk strammet opp både knytinga og heklinga, gikk det bedre.

Kanskje ikke optimale materialer til en kurv, men kanskje verdt å prøve med t-skjortegarn til en fillerye?

Det var vanskelig å få knytetrådene jevnt fordelt på kurven.

Aviskurv - av og ikke for aviser
Neste forsøk ble med avispapir og hampgarn. Ikke det enkleste å få jevnt, dette heller, siden det ble mange ting å passe på samtidig - snurre avisen, holde den på plass, knyte, få passe helling, knyte jevnt...

 Men den ble da ikke så aller verst?

Perlene gjør det selvfølgelig pinlig tydelig at avstanden mellom knytetrådene er ganske ujevn, men det skal bli bedre etter hvert!

Og så blir man jo LITT svart på fingra... Hampetauet luktet dessuten fjøs. Eller stall, hva vet jeg, men i hvert fall luktet det dårlig reingjorte husdyr av noe slag. Satser på at det lufter ut etter hvert...

Så nå har jeg hodet fullt av ideer. Gulvteppe, som sagt, og kanskje knyte tykt bomullsgarn med perler mellom hver rad til gryteunderlag? Tykk peddig eller pil som knytes med tynn ståltråd bør gi solide og stabile kurver.

Og jeg skal i hvert fall prøve meg med sjøgresstauet som kom i posten i dag! Saligheta er bestilt fra Sløjddetaljer.

Nederst er det 4 og 2,5 mm peddig (4 er kanskje i tykkeste laget...), så er det en rull med rotting, og så er det sjøgress. Dette blir moro!

Fordelen med dette er at det skal bløtes bare noen minutter, i motsetning til pil som må ligge en uke, og det kan også bløtes på nytt når det har tørket. Men det har jo ikke helt pilens sjarm, siden det er maskinfremstilt og veldig jevnt og glatt. Jeg får finne noe litt mer rustikt å blande det med.

Et lite ord om tulipaner
Et par presiseringer om tulipanløklegging etter forrige innlegg:

Det er viktig å stappe løken GODT nedi hullet. Som det ble kommentert under, det er dumt hvis det blir luft under løken og røttene ikke får tak i jorda. Og spa så langt ned som du kommer, tulipanløk bør ikke ligge for grunt.

Og så det med gjenblomstring. Tulipanløker blomstrer bare en gang hver. Om de blomstrer året etter, kommer an på hvor flinke de er til å sette sideløk fort nok. Altså kan de komme igjen året etter der igjen, for eksempel, hvis du ikke luker dem bort i farta. Sideløkdannelsen er også avhengig av gjødsel, sol, nok vann om våren og at løken ikke råtner i for fuktig jord om sommeren og vinteren. Det beste er å klippe av frøstandene og la bladene visne ned av seg selv.

Tulipa praestans 'Fusilier'

Noen tulipantyper er gode på sideløk, men for mange av de virkelig iøynefallende sortene har ikke dette vært prioritert. Blant "stayerne" finner vi 'Appledoorn', 'Maytime', 'Mariette' og 'White Triumphator'. En av mine favoritter er tulipa praestans 'Fusilier', som er tidlig, liten, har flere knallrøde blomster på hver stilk og kommer trofast igjen i sørveggen min. Det skal vel også sies at dette kanskje er det beste stedet i hagen hvis man er tulipan. 'Red Riding Hood' har også kommet igjen hos meg, og de søte små botaniske tulipanene tulipa tarda.

Og ellers?
Ellers slo det meg i går at jeg skal på mitt livs første jentefest i kveld. Så nå er det opp til damene på strikkekafeen å overbevise meg om at det er et konsept som har livets rett. Tviler på at jeg blir så veldig vanskelig å overtale, dette er hyggelige og morsomme damer, og jeg mistenker at de vet å lage en heidundrande aften.

Hodet er sinna på meg fordi jeg leste hele De bortgjemte etter at jeg kom hjem fra byen på onsdag. Jeg skal nok komme tilbake til en slags omtale av den etter hvert, akkurat nå er det litt for overveldende. Det er en sterk bok, men på meg virker den ikke spekulativ. Men mye info og mange følelser for et litt skjørt hode som mitt.

Mor og datter  - Ellevilde og Mini me - i rask rekkefølge i vinduskarmen hos matmor.

Helga skal brukes i aktiv restitusjon etter nevnte boklesing og kveldens ventede utskeielser, som inkluderer en ny sort hvitvin til utprøving og en tipakning festrøyk som forhåpentligvis rekker til en fest til en annen gang. Jeg har forberedt meg etter beste evne, med helgas klesvask allerede til tørk, skapene fylt opp og ferdige måltider i kjøleskap og fryser. Så i teorien bør jeg ikke trenge å gå forlate tomta igjen før på onsdag. I mellomtiden satser jeg på søvn, strikketøy og peddigfletting!

GOD HELG, GODTFOLK!