Torsdagsfredag og en lenge etterlengtet pakke

På grunn av en serie uheldige (eller i hvert fall kompliserende) omstendigheter, ble torsdagsprosjektet denne uken et lite fredagsprosjekt. Let the Carding Commence!

Karen karder og leser

Jeg karder og leser

Jeg har lagd en rufsete tull.

Karen har lagd en tett og fin tull.

Tull å være skeptisk til. En tøysetull, kanskje?

Neste uke er planen et YouTube-studium. Eller kanskje vi til og med kjøper en video fra Interweave, hvis vi fortsatt ikke får det til. Men vi begynner å få grep om grepene, for å si det sånn, så nå har vi kanskje kommet langt nok til å skjønne hva det er de snakker om i instruksjonsfilmene...

Endeliggarn!
16. april bestilte jeg garn fra garnudsalg.dk. Da gikk det i kluss med betaling/bestilling, men jeg fikk nå hevet kjøpet etter å ha sendt en e-post og ventet godt og lenge på respons. Svar fikk jeg ikke, men pengene kom tilbake.

Nå hadde jeg hørt litt om stedet, og visste at det kom til å ta tid, men jeg tok sjansen på en bestilling likevel, sendt 30. mai. Hemmeligheten var å vente til jeg ble sendt tilbake til siden til garnudsalg.dk fra PayPal, og denne gangen gikk det greit.

Så var det bare å vente. Og vente. Og vente.

Men i går kom det! Og my, oh my var det verdt å vente på!

Hundre gram italiensk bomull-linblanding. Myk! Tynn! 500 meter på hektoen! Har allerede prøvestrikket litt av denne, men vurderer å ta den på grovstrikkeren til løs, løs, myk sommertopp.

Og like mange gram og 700 meter vidunderlig lilla sjalsgarn, 80 % ull og 20 % cashmere. Denne var tiltenkt en gave, men siden det tok så lang tid, er gaven allerede strikket, og jeg må nok bruke garnet selv. Sørgelig.

Og Cashmere Blackhill Højlandsull. Bare 100 gram dette også, og 550 meter, men kjære vene, for noen farger! "En god sigar", heter fargen, og har omtrent hele Cuba blandet inn. Jeg hørte nettopp at de skal bytte leverandør på høylandsulla, og styre fargevalg osv. selv, og jeg håper virkelig at de fortsetter i denne stilen.

Og så skjønner man hvorfor det heter "krysnøgleapparat" på dansk. Ser liksom enda lekrere ut sånn.

Men, som sagt, det tar tid. Dette er et enmanns hobbyprosjekt, og han har nok truffet bedre med garnvalget enn han kunne drømme om. Nå skulle man jo tro at det ville lønne seg å få tak i en pensjonist eller student eller noen som kunne ta en tørn og få unna noen bestillinger av og til, men, men.

Neste gang bestiller jeg nok heller en del mer, og betaler momsen i tillegg, for dyrt er det virkelig ikke, og farger og kvaliteter ser fantastiske ut.

Og ellers?
Det er ekorn i hagen igjen! Det var to her før, men de døde en sommer for noen år siden. Kattene tok det ene, og det andre fant vi dødt i veien, så de var nok ikke helt friske. Jeg har vondt for å tro at kattene fanger friske ekorn med mindre de er usedvanlig dumme.

Så nå hopper denne tassen fram og tilbake mellom det halvdøde seljetreet og lerketreet i hagen.

Tar sats...

I farta!

Vel over i lerketreet, på Costa del Quist. Her kan man sole seg og spise frø og slappe av!

Mini Me er imponert. Og vil gjerne hilse på.

Nei, nå er mannen ute og vatrer drivhusfundament, så jeg får hive meg ut og "assistere". Synse, heter det vel, men noen må gjøre det også. Håpet er å få på plass sokkel og belegningsstein inni i dag, så får vi se om det blir vindstille nok i helga til å sette sammen resten.

For øvrig kan jeg melde at fjorten tonn subbus er myyyyye grus. Men halvparten er allerede på plass i oppkjørselen, og resten får bein å gå på i grønnsakshagen og under drivhuset. Album med utviklingen finnes her, sånn for spesielt interesserte - snille svigermor, for eksempel, som har betalt for både duk og grus.

Takk for alle hyggelige kommentarer i det siste, og velkommen til nye følgere! Jeg prøver å kommentere tilbake, men det er ikke alltid jeg rekker. Skal skjerpe meg, lover!

God helg, alle sammen, og kos døkk!