I sommer har jeg og min venninne Karen et torsdagsprosjekt: Å lære oss så mye som mulig om prosessen ull gjennomgår fra den er på sauen til den er et ferdig strikkeplagg, inkludert sortering og vasking, karding, spinning, tvinning og farging. Og strikking, selvfølgelig, men det kan vi jo fra før. Resten er vi fullstendig blanke på, men vi er utstyrt med pågangsmot og en rekke bøker.
I våres besøkte vi sauene vi har fått ull fra (pluss at vi har noe av ukjent opprinnelse fra min tante), og i dag begynte vi å se på ulla.
Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder fra starten av, men vi brettet ut den første fellen og leste og kjente og strakk og hørte på om ulla sa 'ping' når vi holdt den ut som en streng og plukket på. Det gjorde den, i varierende grad.
Det hele var nokså overveldende, og vi ble ikke så veldig kloke, kanskje mest fordi fellen ikke er profesjonelt klippet og dermed ikke så hel og systematisk som den kunne ha vært. Sortering ble det ikke så mye av.
Men vi begynte i hvert fall å vaske. Det kom ut mye rart, for å si det sånn, og vannet får en heller udelikat farge, men rusk og rask sitter igjen. Det skal visstnok forsvinne i kardingen. Vanskelig å vite hvor varmt vannet må være for å løse opp passe mye lanolin, hvor mye man kan røre på ulla før den tover seg, hvor mange ganger man må skylle, osv.
Neste uke får vi svaret på om vi har vasket riktig! Da er det tid for å finne fram barneskoleferdighetene og prøve seg på karding.
Og ellers?
Intet nytt fra strikkefronten - jeg strikker og strikker og strikker og venter på mere garn så jeg kan starte på enda mer.
I våres besøkte vi sauene vi har fått ull fra (pluss at vi har noe av ukjent opprinnelse fra min tante), og i dag begynte vi å se på ulla.
Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder fra starten av, men vi brettet ut den første fellen og leste og kjente og strakk og hørte på om ulla sa 'ping' når vi holdt den ut som en streng og plukket på. Det gjorde den, i varierende grad.
 |
| Den hvite ulla er spælsau, den svarte/grå er den ukjente. |
Det hele var nokså overveldende, og vi ble ikke så veldig kloke, kanskje mest fordi fellen ikke er profesjonelt klippet og dermed ikke så hel og systematisk som den kunne ha vært. Sortering ble det ikke så mye av.
Men vi begynte i hvert fall å vaske. Det kom ut mye rart, for å si det sånn, og vannet får en heller udelikat farge, men rusk og rask sitter igjen. Det skal visstnok forsvinne i kardingen. Vanskelig å vite hvor varmt vannet må være for å løse opp passe mye lanolin, hvor mye man kan røre på ulla før den tover seg, hvor mange ganger man må skylle, osv.
Neste uke får vi svaret på om vi har vasket riktig! Da er det tid for å finne fram barneskoleferdighetene og prøve seg på karding.
Og ellers?
Intet nytt fra strikkefronten - jeg strikker og strikker og strikker og venter på mere garn så jeg kan starte på enda mer.
 |
| Ellevilde... Ler? |
6 comments:
Mere garn? He he, tror jeg må ha lest feil på forrige innlegg.
Inspirasjonen og startismen du venter på? Var en liten tur innom Lillestrøm i dag og fikk med meg et nydelig ullgarn fra en av utstillerne. Nå skal jeg strikke mitt første sjal.(For jeg hadde tross alt ikke noe annet garn som egnet seg på lageret, host host).
Så moro og spennende dette høres ut.
skulle ønske jeg het Karen og var din venninne :))
Lykke til og jeg gleder meg til å høre hvordan det går.
Ullsortering är en djungel, men man lär sig lite varje gång man sitter med en ny fäll. Vad är det för ras?
Ja, det var ikke lett! Den hvite ulla er gammelnorsk spælsau, den mørke er litt av hvert, tror jeg.
Spelsau står på min önskelista över raser jag vill prova på. Vet du var man kan få tag på det?
Nei, jeg er faktisk ikke sikker, men det er en del norske gårder som har. Vi har fått det fra en besøksgård, og fellen er som sagt ikke profesjonelt klippet.
Post a Comment