22.6.11

Godt begynt er halvt fullendt. Eller?

I overgangsfaser, dvs. i starten av nye sesonger, f.eks. sommer og høst, eller etter et dugelig skippertak, som julegaveproduksjon, er det lett for en strikker å dra på seg startisme. En sannsynlig årsak er at behovet for endring eller nye prosjekter antar urimelige proporsjoner. Strikkeren mister dermed fotfestet og gangsynet og all fornuft, og går inn i et anfall av startisme.

Tidlige symptomer
Et tidlig varselsymptom er garnentusiasme, gjerne sammenfallende med garnhamstring. Pasienten viser overdreven sympati med salgsnøster og irrasjonell frykt for at andre skal kjøpe alt garnet i hele verden så det ikke er noe igjen til pasienten.

Måtte redde mere garn. Baby Cashmerino, Viking Alpaca Sport og
Mandarin naturell. Tenk hvis det havnet hos noen som ikke likte det?

Samtidig forekommer ofte det beslektede symptomet mønsterentusiasme. Overdreven lesing av strikkebøker, magasiner og oppskrifter på nett forekommer ofte, samt handling av nye bøker og magasiner og mønstre siden pasienten er overbevist om at ingen av de 300 mønstrene hun har, kan brukes sammen med garnet som nylig er reddet.

Akuttfase
Med mindre anfallet kan isoleres og stanses på dette tidspunktet, går sykdommen over i akutt fase. Ekstremt høy aktivitet, skylappliknende holdning og frenetisk oppstart av nye prosjekter kjennetegner fasen, ofte med tilhørende banning over feil strikkefasthet og manglende pinner i riktig størrelse.

Sommertopp i Cotton Viscose. Påbegynt tre ganger.

Som regel varer denne akutte fasen over flere dager, i verste fall uker, til kabalen av garn, pinner og mønstre har falt på plass.

Lodi sommerjakke i Cotton light, egentlig innkjøpt
for å bli jakken på neste bilde. Men det er ikke tale om
at jeg klarer å strikke dette til noe i nærheten av
21 masker på ti cm. 16 er vel nærmere sannheten. 

Et kjennetegn er pasientens innsikt i egen lidelse, samtidig som hun ikke er i stand til å stanse anfallet. Pasienten er i akuttfasen svært sårbar for motstand. 

Så da ble Scallop lace cardien i Mandarin naturell i stedet.
Og akkurat 22 masker på ti cm. Og den fine grønnfargen?
Den har selvfølgelig gått ut. Bra jeg reddet de nøstene som var igjen.

Unngå provokasjon, som f.eks. å påpeke hvor mange nye prosjekter som er startet opp, eller kommentarer av typen "hvor mange sommerjakker trenger du egentlig?".

Strikkemaskinene får også kjørt seg. Dette skal bli genser,
i Evillas ull/lingarn. 

Selv den minste hindring kan føre til unødig kassering av potensielt gode prosjekter, med den konsekvens at det startes opp desto flere nye, lite gjennomtenkte prosjekter. Det er av største betydning at pasienten får "brenne ut" i sitt eget tempo, selv om dette kan være slitsomt både for omgivelsene og lommeboka.

Og på grovstrikkeren skal jeg strikke veske som
skal toves av Lima-garnet jeg feilkjøpte.

Utflating
Etter en stund er akuttfasen over, pasienten faller til ro, og det utfelles et slags system i galskapen. Strikkeprosjektene sorteres og prioriteres, de minst vellykkede rekkes opp og legges tilbake i skuffen, og strikkingen kan anta mer systematiske og målrettede former.

Endelig er strikkevogna (over)full igjen.
Tror det står strikkevesker på handlelista på lørdag.

Startisme er ikke farlig, selv om det er slitsomt mens det pågår. Imidlertid må pasienten sikres ro, slik at sluttresultatet blir en overkommelig mengde prosjekter av best mulig kvalitet.

Og ellers?
Ellers får jeg ikke gjort stort. I dag skulle jeg luke, hadde jeg tenkt, siden det har vært opphold i formiddag, men jeg har strikket i stedet. Jeg skulle bake brød til lunsj, men har strikket i stedet. Jeg skulle bake brød til middag, men har renset strikkemaskinen og strikket prøvelapper i stedet. Best å la det gå sin gang. Strikkekafé i kveld, håper jeg, det bør være god medisin.

- Nei,  nå strikker du feil, det er to sammen og ett kast, står det her. 

Men etter strikkefestivalen på lørdag blir det innkjøpsstopp, altså! (Det er tross alt en pakke eller tre på vei i posten også...)

Fortsatt fin dag til dere også!

7 comments:

Sisselshverdag said...

Lurer på om ikke vi må starte en støttegruppe for denne gruppe pasienter, og her i Nannestad tror jeg behovet er veldig stort ;)

Ha det hyggelig på cafè i kveld, jeg tar en tur på avslutning med mine kolleger ;)

Sees kanskje på lørdag, dugnadslista er selvfølgelig ikke klar enda ;(
Mandag SKAL jeg i allefall på strikkekafè !!!!!!!!!!

Ha en koselig kveld :D

Helle said...

Nikket gjenkjennende gjennom innlegget ditt. Er dessverre ofte (nesten alltid) plaget av startisme, og redder langt oftere en gjennomsnittet garn fra en usikker skjebne.
Som barn reddet jeg hjemløse katter til mine foreldres store fortvilelse, som voksen redder jeg altså garn til min manns fortvilelse. Tja, hva blir det når jeg blir gammel og grå?

BodilE said...

Endelig har jeg fått et navn på galskapen, startisme :) Kjenner meg godt igjen i det du beskriver, heldigvis går det i bølger. Akkurat nå er jeg inne i motsatt fase. Hva blir det da, avsluttisme? Det inntreffer etter en periode med startisme, når man plutselig sitter der med en mengde halv- til nestenferdige prosjekter som det ikke skal for mye til for å bli ferdig! Fordelen med dette er at man kan starte nye prosjekter igjen med god samvittighet :)

Tingelingeling said...

Haha!
Herlig skrevet, morsomt og litt skummelt gjenkjennelig.. Men med stoff.. Ikke akkurat noe bedre det.
Håper du aldri får en medisin som tar alt, da kan du havne i en ny diagnose.. Apatien.. DET er farlig det!!

Marya said...

hee hee ler meg tullete & gjenkjennende her :D

Trude H said...

Dagens :-) :-)Tror garnnøstene mine puster lettet ut etter dette - de skal definitivt få fortsette å leve i dette huset til mor blir frisk nok til å gjøre noe med dem.

Marit -Tusenfryd said...

Så herlig beskrevet - akkurat slik har jeg det med mer eller mindre jevne mellomrom. Startisme - for et flott navn! Nå kan jeg bare si til dem som spør om hvorfor jeg har så maaange strikketøy liggende at jeg nok dessverre lider av den meget alvorlige syken : startisme