3.5.11

Vanter på tampen

Ja, disse hadde jeg ikke trodd jeg skulle få bruk for før til høsten, men heldigvis gjorde jeg dem ferdige likevel. I morgen tidlig er det nemlig meldt skammelig få plussgrader, så du skal se de får lufta seg en tur allerede nå.


Vantene heter Bobbie, og er designet av Julia Mueller, som har lagd en haug med stilige vantemønstre. Mønsteret er kjøpt på Ravelry.

Garnet er Cherry Tree Hill Supersock Select, kjøpt hos mergarn.no, som dessverre ser ut til å være nedlagt. Fargen heter African Grey, og inneholder nesten alle fargene jeg har skjerf og luer i: Grått, blågrønt, lilla, brunt og orange. Dermed skulle dette være vanter som passer i svært mange anledninger.


Supervarme er de nok ikke, siden garnet er hardt tvunnet blir det litt åpninger, men med "vev"-mønsteret trekkes radene sammen en del, og slitesterkt blir det i hvert fall. Mønsteret brekker også opp fargeskiftene i garnet på en fin måte, så det ikke blir "pooling".

Også liker jeg I-corden rundt håndleddet og kanten nede, selv om den ble litt stram.


Jeg har kortet ned en del på vantene. Mønsteret har faktisk flere størrelser, men den minste er bare smalere enn den største, ikke kortere. Som om små hender ikke var mindre på lengden også? Men det var det jo enkelt å rette på, så de sitter som støpt. Detaljer om endringene på prosjektsiden på Ravelry.


Dette er tredje vanteparet jeg strikker, og jeg har kommet til at jeg liker veldig godt å strikke vanter, selv om det er to av dem - og ti fingre. Fram til fingrene strikker jeg begge to samtidig på magic loop, og så strikker jeg en og en finger sånn nå og da når jeg trenger å fylle en liten halvtime eller noe. Perfekt. Blir nok noen vantehemmeligheter utover sommeren, tenker jeg.

Og ellers?
I morgen er det tid for c-vitaminer igjen etter en deilig påskepause, og jeg kan ikke si annet enn at jeg gruer meg litt. Men, jeg tror faktisk det hjelper litt - i dag har jeg spist hvite bønner med persille på nærmest uten represalier, og i det hele tatt har jeg tålt mye forskjellig rart de siste ukene til tross for pollenboomen utenfor. Hodet er fortsatt pollensusetungt, men så er det også ekstremt mye pollen.

Caruso hjelper mamma å holde på hemmeligheter.
Bokstavelig talt.

Så jeg har bunkret opp med pus på magen og hjernedødt strikketøy og regner med å bruke et par-tre dager i stolen. Men på vei til c-vitaminpinen skal jeg innom Mauds i Lillestrøm, for der selger de ut Evillagarnet med 30 % rabatt. Synd at de skal slutte med det, jeg liker det bedre enn Kauni, egentlig, men jeg skal i hvert fall hamstre litt før det blir borte fra norske butikkhyller.

I hagen har prydrabarbaraen hoppet over et par av de mest obskøne stadiene i pur entusiasme over sommeren, men den ser da nokså drøy ut i år også.


Hint: Vanligvis kommer ikke bladene før en del senere...

Nei, bønner varer ikke evig, så magen skriker på kveldsmat. Best å gi den det den ber om, ellers stenger den av hele kroppen og erklærer natten, og det er så kjedelig.

Ha en fortsatt fin uke!


3 comments:

Vibekes lille ullne said...

Kjempefine vanter og veldig praktisk med så mange farger som matcher alt mulig i en og samme vante (eller to). Jeg har siklet på de fleste av Julia Muellers mønstre, men foreløpig bare strikket Knotty. Der har du meg: ett par vanter og ett par sokker og et utall gensere og jakker (og sjal...) ;)

Bra at du kan spise mer mat til tross for pollenbombarderingen vi utsettes for. Jeg er glad for å slippe behandling av noe slag for tiden, sånne turer forbruker en del skjeer! Lykket til med c-vit.-turen! :)

elle-melle said...

Ja vanter ser det ut til å være bruk for ennå et stykke tid. Her er det blitt skikkelig kaldt og guffent synes jeg. De var flotte og så praktisk når man kan bruke dem til så mye.
Har du prøvd neseskylleren mot pollenplagene? Det sies å skulle hjelpe. Jeg plages ikke med pollenallergi, men hadde god hjelp av neseskylleren mot bihulebetennelse.

Anita Tørmoen said...

Dette var utrolig flotte vanter. Og ja, det er kaldt på fingrene enkelte morgener.