Jeg våknet skamtidlig i morges og tvang meg selv til å ligge stille en time til mens jeg lurte på hva jeg skulle bruke dagen til. Rydde inne eller rydde ute? Plante opp liljeløk og dahlia, så stauder og grønnsaker, rydde bed? Eller fortsette å rydde inn i den nye apotekersjenken? Rydde i fryseboksene, kanskje, så vi får satt en av dem i kjelleren snart?
Så sto jeg opp, og kjente at det nok ikke ble så veldig mye av noen av delene. Men det dukker opp ting både i posten, i hagen og i huset, så jeg har da noe å skrive om, i hvert fall!
Kasjmiiiiir!
Det går en kasjmir-vind over Ravelry, og jeg har latt meg fange. Eller, det er kanskje heller en luksusfibervind, og jeg gjør mitt til å piske opp stemningen. I euforiske øyeblikk har jeg tenkt at jeg aldri skal strikke av kjedelig, stivt og billig ullgarn igjen, det finnes jo så mye lekkert!
Så slår de økonomiske realitetene meg ganske hardt over lanken, og legeregninger og strømregninger og kommunale avgifter og katteforsikring skal betales på en gang. Og så tenker jeg at jeg trenger jo ikke å kjøpe ullgarn, jeg har jo hylla full!
Men før alle regningene kom, hadde jeg like fullt rukket å kjøpe både det ene og det andre. Og nå har det begynt å lande i postkassen min - o angstfylte lykke!
Disse hespene med 100 % kasjmir var på salg forrige uke hos Stäkets Hantverk & Design, og når det går an å få 1000 meter (75 gram) kasjmir til godt under tollgrensen, er jeg ikke vond å be. Spesielt ikke når den er lyse, lyse blå og kan bli en glimrende sommerjakke.
Hespene er rare. Ikke noe mer å si om den saken. Men det lot seg nå nøste på et vis, så lenge jeg var forsiktig. Nå er det bare å få bestemt seg for mønster!
Bambusnåler
Siden jeg hadde plass under 200-kronersgrensen bestilte jeg også et brett med bambus"nåler" - solgt som markeringsnåler, hva nå det skulle være (i stedet for maskemarkører til å feste i en rad, kanskje?). På pakken står det klart og tydelig at de ikke skal brukes til annet enn strikking, men jeg har altså tenkt å ta sjansen.
Disse skal få bli sjalsnåler, jeg har nemlig planer om noen modeller i litt mindre lilla-skjerf-husflidsdame-stil enn det man ellers får tak i. Jeg må bare få ferdig arbeidsstua såpass at jeg har en benk å jobbe på...
Lantana lever!
Lantana camara går for å være vanskelig å overvintre. Derfor er jeg nokså stolt av at min har overlevd sin tredje vinter (eller fjerde?), riktignok med et nødskrik. Resten av potta er helt tørr. Det er den for så vidt hvert år, men nå ser det ikke ut til at det er liv i mer enn denne ene kvisten.
I år er det nok på tide med en real opprydning i mr. Lantana, men jeg håper det ene skuddet som er i live, blomstrer i år også, det er så stilig med gule og orange blomster samtidig!
Hagen våkner
Og liv er det andre steder også. Jeg holder simpelthen på å eksplodere, jeg har så lyst til å jobbe i hagen, men det får komme pent og forsiktig etter hvert. Tidligere års erfaringer har i det minste lært meg at hagen klarer seg overraskende greit uten min hjelp, og det er veldig sjelden ting faktisk haster.
Våriris er noe av det aller, aller stiligste jeg vet om. Den ser liksom alt for avansert ut til å komme så tidlig og tåle regn og sludd og snø (gud forby). Og som en venninne påpekte: Den ser ut som servise fra femtitallet!
Og prydrabarbaraen har utvidet til to obskøne blomsterknopper i år - bare vent noen dager, så skal dere få se hvor drøy den blir!
Apotekersjenken er i hus
Den ble selvfølgelig med hjem. Jeg liker den veldig, veldig godt. Den har førtito skuffer, noe som forhåpentligvis er nok til det meste av garnet mitt. Nå er halvparten satt på plass der den skal være, men skuffene må høvles av litt så de går litt lettere.
Og hva er lurt når man har to og førti skuffer stablet i stua? Jo, da slipper man løs en mus. Sukk. Og lar matmor få demonstrere at hun har jegerinstinkt tross oppvekst som vegetarianer. Eller kanskje ikke: Jeg fanget den og slapp den ut. Det var en vannspissmus, og de spiser ikke hus, de spiser insekter. Og det er helt greit for meg.
Og ellers?
Jeg venter. På at den nye ladningen fordøyelsesenzymer skal begynne å virke, på at leverandøren skal få inn Gluco + og på at jeg skal sove bedre om natta og formen bli bedre. Det gjør den nok ganske snart, og jeg er ikke veldig dårlig, jeg er bare så innmari rastløs!
Men i kveld er det Vålerenga - Lillestrøm på tven, så da får jeg nok hoia av meg litt spenning over strikketøyet, tenker jeg.
God påske!
Så sto jeg opp, og kjente at det nok ikke ble så veldig mye av noen av delene. Men det dukker opp ting både i posten, i hagen og i huset, så jeg har da noe å skrive om, i hvert fall!
Kasjmiiiiir!
Det går en kasjmir-vind over Ravelry, og jeg har latt meg fange. Eller, det er kanskje heller en luksusfibervind, og jeg gjør mitt til å piske opp stemningen. I euforiske øyeblikk har jeg tenkt at jeg aldri skal strikke av kjedelig, stivt og billig ullgarn igjen, det finnes jo så mye lekkert!
Så slår de økonomiske realitetene meg ganske hardt over lanken, og legeregninger og strømregninger og kommunale avgifter og katteforsikring skal betales på en gang. Og så tenker jeg at jeg trenger jo ikke å kjøpe ullgarn, jeg har jo hylla full!
Men før alle regningene kom, hadde jeg like fullt rukket å kjøpe både det ene og det andre. Og nå har det begynt å lande i postkassen min - o angstfylte lykke!
Disse hespene med 100 % kasjmir var på salg forrige uke hos Stäkets Hantverk & Design, og når det går an å få 1000 meter (75 gram) kasjmir til godt under tollgrensen, er jeg ikke vond å be. Spesielt ikke når den er lyse, lyse blå og kan bli en glimrende sommerjakke.
Hespene er rare. Ikke noe mer å si om den saken. Men det lot seg nå nøste på et vis, så lenge jeg var forsiktig. Nå er det bare å få bestemt seg for mønster!
Bambusnåler
Siden jeg hadde plass under 200-kronersgrensen bestilte jeg også et brett med bambus"nåler" - solgt som markeringsnåler, hva nå det skulle være (i stedet for maskemarkører til å feste i en rad, kanskje?). På pakken står det klart og tydelig at de ikke skal brukes til annet enn strikking, men jeg har altså tenkt å ta sjansen.
Disse skal få bli sjalsnåler, jeg har nemlig planer om noen modeller i litt mindre lilla-skjerf-husflidsdame-stil enn det man ellers får tak i. Jeg må bare få ferdig arbeidsstua såpass at jeg har en benk å jobbe på...
Lantana lever!
Lantana camara går for å være vanskelig å overvintre. Derfor er jeg nokså stolt av at min har overlevd sin tredje vinter (eller fjerde?), riktignok med et nødskrik. Resten av potta er helt tørr. Det er den for så vidt hvert år, men nå ser det ikke ut til at det er liv i mer enn denne ene kvisten.
I år er det nok på tide med en real opprydning i mr. Lantana, men jeg håper det ene skuddet som er i live, blomstrer i år også, det er så stilig med gule og orange blomster samtidig!
 |
| Blomkarse til venstre, lantana til høyre. |
Hagen våkner
Og liv er det andre steder også. Jeg holder simpelthen på å eksplodere, jeg har så lyst til å jobbe i hagen, men det får komme pent og forsiktig etter hvert. Tidligere års erfaringer har i det minste lært meg at hagen klarer seg overraskende greit uten min hjelp, og det er veldig sjelden ting faktisk haster.
Våriris er noe av det aller, aller stiligste jeg vet om. Den ser liksom alt for avansert ut til å komme så tidlig og tåle regn og sludd og snø (gud forby). Og som en venninne påpekte: Den ser ut som servise fra femtitallet!
Og prydrabarbaraen har utvidet til to obskøne blomsterknopper i år - bare vent noen dager, så skal dere få se hvor drøy den blir!
Apotekersjenken er i hus
Den ble selvfølgelig med hjem. Jeg liker den veldig, veldig godt. Den har førtito skuffer, noe som forhåpentligvis er nok til det meste av garnet mitt. Nå er halvparten satt på plass der den skal være, men skuffene må høvles av litt så de går litt lettere.
Og hva er lurt når man har to og førti skuffer stablet i stua? Jo, da slipper man løs en mus. Sukk. Og lar matmor få demonstrere at hun har jegerinstinkt tross oppvekst som vegetarianer. Eller kanskje ikke: Jeg fanget den og slapp den ut. Det var en vannspissmus, og de spiser ikke hus, de spiser insekter. Og det er helt greit for meg.
Og ellers?
Jeg venter. På at den nye ladningen fordøyelsesenzymer skal begynne å virke, på at leverandøren skal få inn Gluco + og på at jeg skal sove bedre om natta og formen bli bedre. Det gjør den nok ganske snart, og jeg er ikke veldig dårlig, jeg er bare så innmari rastløs!
 |
| Mini Me liker laktosefri bringebæris |
Men i kveld er det Vålerenga - Lillestrøm på tven, så da får jeg nok hoia av meg litt spenning over strikketøyet, tenker jeg.
God påske!
4 comments:
Så godt å se at det er flere som er på luksusgarnkjøret. Du har hvertfall handlet på salg! Fikk faktisk ikke noe toll eller noe fra Little Knits. Pakka kom rett i postkassa. Vet ikke om det var flaks eller hva. Får se når den neste paka dukker opp.
Hagen din virker spennende og Vårris har jeg aldri sett før. Her er det masse vissent som bør fjernes, men regner med å få tatt litt i løpet av påsken i små porsjoner.
Misunne deg de 42 garnskuffene. Kanskje du trenger mer garn for å få fyllt de opp! :)
Jeg vil også være med på luksusgarn-vinden:)
Så morsomme blomster som kommer fram hos deg :D Er ikke så avansert i blomsterverden, går mest i de tradisjonelle blomstene her:D
Ha en trivelig søndagskveld :D
Koselig å se fra hagen din, min går for lut og kaldt vann.. Særlig det siste. Og ugresset syns det er helt toppers å få være i fred.
Blir fint å få garnet i skuffer, er imponert over rydding og system. Her har alt sklidd ut, men det er visst håp i et syrom som ser sin ende i disse dager. Om formen holder blir det Ikea en av dagene - hjelp og trøst.. Ønsker deg god,glad påske og god form!
Æ simpelthen like bloggen din, du skriv så godt og jeg smiler meg igjennom teksten!
Post a Comment