- Er du fleksibel?
Et vanlig spørsmål å få på jobbintervju og den slags. Vanligvis betyr det at du må være i stand til å hive deg rundt midt i et prosjekt og være villig til å pådra deg mentale strekkskader tilsvarende fotballspilleres vridninger på grunn av brutale retningsendringer i fart.
Jegliker elsker forandring, jeg, men det kan helt klart diskuteres om dette er en egenskap vi alle bør inneha, eller om det ikke er helt greit at noen trives bedre med å kjøre på rett fram i jevnt tempo. Jeg mener, hvis alle skiftet retning like fort som meg, ville aldri noe blitt ferdig noe sted.
I stort som i smått
En viktigere form for fleksibilitet, synes jeg, er det jeg tenker på som evnen til å skalere. Å møte stort og smått med samme innstilling, å la seg engasjere av små ting og ikke la seg skremme av de store - det gjør livet spennende og morsomt og variert, uansett hva hverdagen handler om.
Og jeg er nesten like engasjert når jeg skal velge riktig garn til riktig oppskrift som jeg pleide å være når det skulle legges fram strategier og prosjektforslag for ledergruppa.
Jeg kan bruke dagevis på å bestemme detaljer i et prosjekt, gjøre research og teste kombinasjoner. Det er kanskje ikke nødvendig på samme måte som i et million-kroners-prosjekt, men det jeg lager er hverdagen min, og fortjener at jeg engasjerer meg og gjør en ordentlig jobb.
Dessuten gjør det dagene mye, mye, morsommere og spennende.
Og her følger historien om en riktig spennende dag, da jeg strikket fire rader ekstra på et sjal.
198 Yards of Heaven
Sjalet ble med på busstur, og på vei hjem var det nesten ferdig. Jeg hadde strikket alle radene i mønsteret, men hadde en god slump garn igjen, så jeg bestemte meg for å gjøre kanten noen rader lenger.
Strikket en rad mønster, og tilbake på vrangen. Hmm. Dette holder da til en rad til? Eller? Jeg tok sjansen, strikket duracell-fort og rakk å strikke både frem og tilbake før jeg måtte gå av bussen.
Hjemme var det tid for fellingsøvelse og nerver. Garnstumpen som var igjen, så plutselig veldig mye kortere ut enn den hadde gjort på bussen, så jeg tok ikke sjansen på å felle med tykkere pinne.
Felle, felle, felle... Hmmm. Dette går da? Felle, felle, felle... Eller? Litt til... Og litt til... Og så var det slutt på garnet, men ikke på maskene. Dæng.
Ingen vei utenom. Ikke en cm ekstra garn å oppdrive i noen ende, og jeg må innse at slaget er tapt. Rekker opp de siste to radene, og plukker maskene opp igjen. Sukk.
Jeg plukker opp masker med en tynnere pinne, så er det litt lettere. Og nå hadde jeg jo nok garn, i hvert fall, så nå felte jeg med en tykkere pinne, for å få mer elastisk kant. Det så litt snodig ut mens jeg holdt på:
Men nå ble sjalet ferdig! Kaldt vann i vasken, en runde på skånesentrifugering, og så til kanskje det aller morsomste med å strikke blondesjal: Blokking! Vel, ikke selve oppspenningen, selv om det er myyyye greiere med sånt fint blokkesett, men resultatet er morsomt!
Og her er det ferdige resultatet, elegant opphengt på verandadøra:
Garnet er det nye Drops Baby Alpaca Silk, som er litt tykkere enn tynt sokkegarn. Blankt og mykt og med ørlitt "fluff", men ikke sånn hårete-loddent. Deilig å strikke med, i hvert fall på tykke pinner.
Mønsteret er gratis (Ravelry), og egentlig beregnet på tykkere garn, derfor 198 yards. Jeg strikket hovedmønsteret fire og en halv gang i stedet for to og en halv, og brukte to nøster, dvs. omtrent 366 yards.
Åpen prosjektside på Ravelry.
Lite nytt å melde for øvrig. Det snør som bare pokker, og jeg er glad for at jeg ikke skal ut i dag. Tror kanskje jeg har blitt sjalgal, jeg har nemlig startet på enda ett. Så planen for dagen er enkel: Dusje (noen dager siden sist...). Hvile. Strikke. Hvile. Spise. Hvile. Strikke... Dere skjønner tegninga.
I morgen er det fredag, og så er det helg!
Ka-tjing!
Et vanlig spørsmål å få på jobbintervju og den slags. Vanligvis betyr det at du må være i stand til å hive deg rundt midt i et prosjekt og være villig til å pådra deg mentale strekkskader tilsvarende fotballspilleres vridninger på grunn av brutale retningsendringer i fart.
Jeg
 |
| Sjalet som innlegget egentlig handler om. |
I stort som i smått
En viktigere form for fleksibilitet, synes jeg, er det jeg tenker på som evnen til å skalere. Å møte stort og smått med samme innstilling, å la seg engasjere av små ting og ikke la seg skremme av de store - det gjør livet spennende og morsomt og variert, uansett hva hverdagen handler om.
Og jeg er nesten like engasjert når jeg skal velge riktig garn til riktig oppskrift som jeg pleide å være når det skulle legges fram strategier og prosjektforslag for ledergruppa.
Jeg kan bruke dagevis på å bestemme detaljer i et prosjekt, gjøre research og teste kombinasjoner. Det er kanskje ikke nødvendig på samme måte som i et million-kroners-prosjekt, men det jeg lager er hverdagen min, og fortjener at jeg engasjerer meg og gjør en ordentlig jobb.
Dessuten gjør det dagene mye, mye, morsommere og spennende.
Og her følger historien om en riktig spennende dag, da jeg strikket fire rader ekstra på et sjal.
198 Yards of Heaven
Sjalet ble med på busstur, og på vei hjem var det nesten ferdig. Jeg hadde strikket alle radene i mønsteret, men hadde en god slump garn igjen, så jeg bestemte meg for å gjøre kanten noen rader lenger.
Strikket en rad mønster, og tilbake på vrangen. Hmm. Dette holder da til en rad til? Eller? Jeg tok sjansen, strikket duracell-fort og rakk å strikke både frem og tilbake før jeg måtte gå av bussen.
Hjemme var det tid for fellingsøvelse og nerver. Garnstumpen som var igjen, så plutselig veldig mye kortere ut enn den hadde gjort på bussen, så jeg tok ikke sjansen på å felle med tykkere pinne.
Felle, felle, felle... Hmmm. Dette går da? Felle, felle, felle... Eller? Litt til... Og litt til... Og så var det slutt på garnet, men ikke på maskene. Dæng.
Ingen vei utenom. Ikke en cm ekstra garn å oppdrive i noen ende, og jeg må innse at slaget er tapt. Rekker opp de siste to radene, og plukker maskene opp igjen. Sukk.
Jeg plukker opp masker med en tynnere pinne, så er det litt lettere. Og nå hadde jeg jo nok garn, i hvert fall, så nå felte jeg med en tykkere pinne, for å få mer elastisk kant. Det så litt snodig ut mens jeg holdt på:
Men nå ble sjalet ferdig! Kaldt vann i vasken, en runde på skånesentrifugering, og så til kanskje det aller morsomste med å strikke blondesjal: Blokking! Vel, ikke selve oppspenningen, selv om det er myyyye greiere med sånt fint blokkesett, men resultatet er morsomt!
 |
| Tåkete blokkebilde |
Og her er det ferdige resultatet, elegant opphengt på verandadøra:
Et ganske lite, men mykt og varmt sjal.
Mønsteret er gratis (Ravelry), og egentlig beregnet på tykkere garn, derfor 198 yards. Jeg strikket hovedmønsteret fire og en halv gang i stedet for to og en halv, og brukte to nøster, dvs. omtrent 366 yards.
Åpen prosjektside på Ravelry.
Dagens hjelper
 |
| Demonstrerer hvordan hjemmesydd puff kan brukes som et slags liggende hamsterhjul. Bra trim for vintertykke monser! |
Lite nytt å melde for øvrig. Det snør som bare pokker, og jeg er glad for at jeg ikke skal ut i dag. Tror kanskje jeg har blitt sjalgal, jeg har nemlig startet på enda ett. Så planen for dagen er enkel: Dusje (noen dager siden sist...). Hvile. Strikke. Hvile. Spise. Hvile. Strikke... Dere skjønner tegninga.
I morgen er det fredag, og så er det helg!
Ka-tjing!
3 comments:
Jeg er så enig - det er hele prosessen som gir glede. Alt fra garnvalg, mønster og hvordan veien blir til. Sjalet ditt ble kjempelekkert. Ha en fin dag.
Man får jo ikke mer spenning enn det man bestemmer seg for ;) Så kjedelig med for lite garn (igjen!), men resultatet ble veldig bra! Kanskje silkealpakkaen fra Drops minner om Fin fra DSA som jeg holder på med nå?
Enig i at prosessen med å bestemme garn og mønster er halve moroa, her går det noen ganger litt fort i svingene, men moro er det lell :)
Er helt forgapt i strikkinga av det Damask-sjalet, er oppsatt på at det skal synes at jeg kommer noen vei. Nå begynner det å hjelpe på, skal snart kaste maskemarkør nr 2 (fra kanten, egentlig nr 5,6,7,8). Hvilket var det du hadde begynt på nå av Kitman?
Ha en fortsatt fin torsdag! :)
Heisan :)
Nå har jeg kikka litt i bloggen din, og hjelpes så imponerende! Du er jo superflink! Jeg har strikkedysleksi, så jeg blir ganske målløs når jeg ser hva folk kan klare å få til. Det ser så profft ut det du har laget - kanskje du får solgt noe også?
Post a Comment