Om stjerner og tretopper

Med drøyt to uker til jul er det på tide å skru opp tempoet og ned ambisjonsnivået. Prioriteringene hardner og detaljeringskravene synker etter hvert som jeg skjønner at det tar forferdelig mye tid å lage to varme måltider om dagen (vel, tre faktisk - men grøten om morran tar tre minutter i mikroen), at det skal brukes tid og krefter på legebesøk og handling og annet og at det fortsatt er vanskelig å forutse når lunsjen sender meg rett i lalleland et par timer.

Men jeg holder fast ved at det lønner seg å sikte mot (jule)stjernene. Da treffer du i det minste (jule)tretoppene - i følge ordtaket, i hvert fall. Sikter du mot tretoppene, blir du sannsynligvis liggende å krabbe i blåbærlynga. Og det pleier vel å være en stjerne i toppen av juletreet også?

Så nå begynner kuttinga:

Fint, men slitsomt = får vente

Alle prosjekter med mønster i flere farger er herved lagt til side på ubestemt tid. De koster uforholdsmessig mye konsentrasjon, og selv om jeg synes det er kjempemorsomt, er det sjelden jeg klarer å holde på så lenge av gangen. Det pleier vanligvis ikke å stoppe meg, men akkurat nå... Jeg trenger gaver til neste jul også, og folk har da bursdag et sted i mellom der.



Det blir ikke noe hjemmelagd konfekt eller kake eller øl eller likør i år. Jeg kan jo ikke smake på!

Ingen julegjester = ingen julevask og rydding og herjing.

Så mange gaver som mulig lages på strikkemaskin - og så enkelt som mulig. Helst av firkanter.

"Så enkelt som mulig" blir i det hele tatt julens mantra.

Jeg var godt i gang med et skjerf til svigerstebestemor, men har ikke klart å få tak i nok garn. Maud har prøvd, men leverandøren somler, så nå var det på tide å stikke fingeren i tæla og finne på noe annet.

Egentlig dyp plommelilla type farge

Så da blir det nytt skjerf. Denne gangen i kid mohair og silke, etter dette mønsteret. Garnet heter Angel, og er fra Permin. Ikke at det sier meg noe som helst, men jeg fant det i en garnbutikk på Jessheim.

Veeeldig enkelt mønster, nydelig garn, og skrekkelig å strikke.

Jeg strikker løst i utgangspunktet, men her kan jeg nesten ikke holde i tråden i det hele tatt hvis jeg skal ha sjangs å trekke maskene over hverandre. Etter en halvtime med dette føler jeg et intenst behov for å strikke noe substansielt... Dessuten nyser jeg av det. Så dette må bare bli ferdig så fort som f**n.

Litt annet småtteri er også ferdig, eller så godt som ferdig, så jeg skal nok komme i mål! Det gjelder å slå seg til ro med at tretoppene er et greit sted å være. Gyngende på den grønne gren!

Dagens hjelper

- Jeg kan holde fast i den lange her, jeg, så den ikke er sånn i veien!

I dag blir det å holde seg i ro i kulda (under tyve her i morges), og kanskje liste seg en liten tur på strikkekafe i kveld. I går var det nemlig handletur, og den slags utskeielser slipper man ikke ustraffet fra. Jeg fant ikke en eneste julegave, men til gjengjeld lure dingser til å flytte møbler med, ny hodepute og sengesett til halv pris, varme støvler og syv nøster Lanett til et babyteppe som skal strikkes på maskin - det dukket opp ei lita frøken i vennegjengen forrige dagen, noen uker før planen.

Nei, nå skal jeg sniiike meg ut etter posten, og håpe at kulda ikke oppdager meg før jeg er inne igjen!

Ha en fortsatt fin uke!