19.11.10

Noe av hvert

Trøøøøttt! Hvem skulle trodd at det var så slitsomt å lage mat? Foreløpig er jeg litt usikker på om den eventuelle effekten av dietten ikke blir spist opp (ha, ha) av all tiden det tar å lage maten... Men jeg lager dobbel porsjon hver gang, så frysen fylles sakte, men sikkert opp.

I tillegg overdoset jeg på lydbok og vantestrikking i går. Wheel of Time bok tretten på øret - og pinnene går fortere jo mer spennende det blir. Og det ble fryktelig spennende. Og enda ble jeg ikke ferdig.

I dag har jeg lagt ned bokforbud for meg selv. Og ikke strikket en maske, så langt. Det varer omtrent til gullrekka, tenker jeg, men det blir bare rett fram rillestrikk i kveld, dermed basta!

Diettdagbok
Siden jeg nå bruker halve dagen på å lage mat som smaker ikkeno', følte jeg for å skrive ned hva som skjer i magen etter hvert som jeg eksperimenterer. Hjernen min er nemlig teflonbelagt sil om dagen: Ingenting fester seg og det meste renner rett igjennom.

Jeg må tilstå: Jeg har et litt usunt forhold til skrivesaker. Steder som Bookbinder's Design kan få meg til å miste alle hemninger, eventuelt blir jeg så overveldet at jeg ender opp i en dam av sikkel midt på gulvet før jeg kjøper et kort og går.

Så for å unngå denslags pinlige situasjoner (og fordi det ikke var noe fint å finne på nærmeste bokhandel), har jeg vært flink og resirkulert i stedet. Og det funker jo.


A5-ark delt på langs, rød papirrest foran, to stifter i toppen og limt et bånd over etterpå.

Voilà!

Vinrøde vanter
Vantene jeg strikker på er julegave til min tante, som hadde sett mammas vanter og ønsket seg et par hjemmestrikkede, men ikke nødvendigvis like (puh - dårlig på to like-greia).

Jeg strikker med et av de nye Malabrigo Sock-nøstene, i fargen Tiziano Red. Det synes ikke så godt på bildet, kan du si, for jeg sovnet fra de siste par timene med dagslys i dag, og plutselig var det mørke natten. Fargen synes bedre på bildet her. De er altså vinrøde, ikke tomatrøde.

Mønsteret er Plum Blossom Gloves (direkte til pdf), og er riktig lett og morsomt å strikke, i hvert fall så langt. Spør meg igjen etter ti fingre...

Ferdig på fredag - tenk det!
Men før jeg sovnet, rakk jeg i det minste å ta et par bilder med gangdøra åpen - på vei til biblioteket og butikken.

Sjalet er fra forrige dagen, og siden sist har jeg strikket en matchende bikubelue i Puno alpakka for å riktig holde varmen.

I følge Drops heter mønsteret Rillepølselue, men det nekter jeg simpelthen å kalle den, det høres jo helt forferdelig ut. Så den er en bikubelue, selv om norske bikuber ikke ser sånn ut.

Jeg har tilpasset mønsteret til tynnere garn, mer teknisk info på Ravelry, for de som er interessert i den slags.




Vidunderet i vinduskarmen

Når jeg ikke strikker eller sover, ligger jeg og kikker på den nydelige pasjonsblomsten som blomstrer i vinduskarmen min. Helt vanlig Passiflora Caerulea, men nydelig like fullt.

Dagens hjelper
Er Mini Me, som har funnet en kasse for å minne alle på hvor
viktig det er med grensesetting. Eller bare fordi katter har en greie på kasser.

God helg!

3 comments:

Vibekes lille ullne said...

Herlig innlegg! Du skriver så levende og morsomt. Hadde sansen for diettboka di også, det er viktig å bruke litt humor opp i dette. Diettomlegging er ikke bare bare, det kan være ganske tøffe saker.

Aldeles nydelige vanter, jeg lagret oppskriften sporenstreks. Selvom jeg har problemer med å få vanter/votter til å stemme med strikkefastheten. De blir for store som regel.

Dagens hjelper har så rett! Grensesetting er viktig (og vanskelig). Ha en fin helg! :)

Anita Tørmoen said...

Man kan jo ikke kalle en lue for Rillepølselue - nei, da er det bedre å lage sitt eget navn slik du gjorde:)) Fin var den altså:) Dine pulsvanter blir også fine.

elle-melle said...

Matlaging har aldri vært min sterke side, jeg har aldri likt å lage mat mener jeg. Nå holder jeg også på med å teste ut forskjellige saker. Her er det hvetemel, sukker og melk som skal unngåes. det betyr at all mat må lages fra grunnen av. Jeg var egentlig ikke klar over at det var hvetemel i nesten all posemat og sauser.Jeg har begynt å bake brød med spelt og rug - det er faktisk godt og jeg savner ikke det vanlige brødet i det hele tatt. Men jeg savner osten, jeg er veldig glad i ost så dette blir en prøvelse.
Vantene var supre, men min hjerne er ikke klar for å strikke fingre.