Øverst og nederst

Vi starter på bunnen...
Ikke at det er så fryktelig, men jeg har altså strikket babysokker, og de ble RARE. Begge parene. Det første ble rarest, det andre er jeg vel egentlig bare redd for at allerede skal være for små til lille August, som slett ikke er så liten lenger. Begge parene er strikket som to sokker samtidig.

Først ut var "Raggsokk til mini og mamma" fra Myk start. Det er noe av det kjedeligste... Sytten cm 1 r 1 vr gjør vi ikke igjen, nei. Og ikke den usannsynlig knotete hælfellinga heller. Ikke en gang sikker på om jeg gjorde den riktig, den var snaut forklart og det ser nokså snodig ut. Men men - vi får håpe at knehøye sokker til baby er et genialt påfunn og at bestemora til May B. Langhelle visste hva hun snakket om.

Deretter var det Baby Mitten Socks. Dette var et mer "konvensjonelt" mønster, dvs. det liknet mer på de sokkene jeg har strikket til meg selv. Jeg felte tåa i fire deler og nesten helt ut, er fortsatt ikke overbevist om at sydd tå er spesielt slitesterkt. Dessuten syns jeg det er vanskelig å få dem pene. Sokkene er vel for øvrig helt ok, men jeg er som sagt litt redd for at de er for små.

Garngeeker kan finne info om pinner, garn, osv osv på Ravelry:
Knee high raggsokk
Small and simultaneous 


Trøste-handle-garn

I går var jeg på Lillestrøm Helseklinikk og gjorde et nytt forsøk på å få tatt ferdig den innledende runden med blodprøver, noe som har vist seg å slett ikke være så lett, siden blodårene mine av en eller annen grunn plutselig har bestemt seg for å være skikkelig gniene. Så jeg må tilbake enda en gang, og helst denne uka, så vi får sendt alt før jeg drar på ferie neste uke. Sukk.

Men så var det selvfølgelig nødvendig med litt trøst etterpå! Intet mindre enn fire butikker med garn og stoff ble visitert, og jeg er tross alt godt fornøyd med at jeg ikke kom hjem med mer - livsfarlig for lommeboka å handle i ME-tåke :) Men det ble en del forskjellig sokkegarn jeg ikke har prøvd enda, og to nøster Mitu ull/alpakka-blanding fra Rauma/PT.

...og så til toppen!
Alpakkaen var innkjøpt spesielt for et prosjekt jeg var rimelig ivrig etter å komme i gang med - så ivrig at det allerede er ferdig, faktisk.

Mirrevirre la ut oppskrift på Mirrevirres Stafflue (takk, takk!) for et par dager siden, og siden denne ropte høyt på både søsteren min og meg, tenkte jeg å prøve den i et "ordentlig" garn først, dvs. med riktig tykkelse og sånn. Dessuten har jeg hatt lyst på en alpakkalue en stund.

Resultatet ble slett ikke verst! På meg (som har lite hode, men tross alt større enn Mr. plastikkboks her) sitter den nokså tett inntil, mer som enn turban enn som den slakke-lua jeg så for meg, men det er riktig stilig likevel. Ikke fullt så sikker på om lillesøster vil like det, så det er mulig jeg tenker litt og gjør om til neste forsøk.

Eneste ulempen med alpakka her i huset er at kattene eeeeelsker den - Mini Me lå på fanget mitt og gnukket på garn og pinner og strikketøy gjennom hele flettedelen. Så det er best å huske å rydde lua pent bort etter seg.

Ravelry-lenke (åpen for alle)

Og så må jeg vise en liten pus til slutt...

Mini Me har funnet en kasse - hurra! Og det har til og med vært schnitzel i den! Koooos!