Alt i ett-kofte og andre eksperimenter

Jeg har lurt på en stund om det går an å strikke "isydde" ermer nedenfra og opp, på samme måte som man kan gjøre det ovenfra og ned. Passende nok kjenner jeg en nybakt fireåring som liker strikkejakker, og selv om han vokser som ugress, som alle unger i den alderen, er jakkene fortsatt ikke større enn at de er kjekke å eksperimentere på - hvis plan A ikke fungerer, er det liksom litt mindre å rekke opp og strikke på nytt enn om jeg strikket jakke til meg selv.

Koftebølgen har som kjent nådd også meg, så det måtte bli kofte. Egenkomponert måtte det bli med eksperimentell konstruksjon, men den har mønsterelementer fra Dovrekofta og Myrdal (som begge finnes på den glimrende Koftegruppa på Facebook. Kan ikke riktig få sagt nok godt om den gruppa.). Det grå garnet er Teksrena, det mørkegrønne Evilla, to finfine baltiske ullgarn som passer fint på pinne 3.

Først strikket jeg ermene, så jeg slapp å lage prøvelapper. Dermed ble det første halve ermet strikket to ganger før det ble noenlunde riktig, men det er helt greit. Så strikket jeg bolen på rundpinne opp til under armen, og satte jeg det hele sammen som man gjør til raglanfelling.

Det er lov å lure på hvorfor. Og hvorfor er fordi jeg ikke liker skuldre langt ned på armen med klumpete belegg inni. Og fordi jeg ikke klipper i strikketøy mer enn jeg må. Og fordi jeg ikke strikker frem og tilbake med flere farger mer enn jeg må. Det siste måtte jeg gjøre en hel del av, når det kom til stykket, så det er jeg noenlunde kurert for, men den første grunnen er den viktigste: Å få skikkelig passform på en noenlunde enkel måte.

Så begynte jeg å felle. Jeg satte av en del masker på både bol og erme for å maske sammen til slutt, og så felte jeg på både bol og ermer et lite stykke. Deretter felte jeg på to av tre rader på ermet til det begynte å nærme seg riktig høyde. Det er mulig annen hver rad hadde fungert bedre, jeg synes ikke vinkelen på ermet i forhold til bolen er helt optimal.

Og så: Den store utfordringen. Ermepullen. Hvordan får man en rund og fin pull når man strikker rundt og rundt med alle maskene? Eller, på det tidspunktet hadde jeg vel begynt å strikke frem og tilbake, for å felle til halsåpning foran, men uansett. Du kan jo ikke bare felle ti masker rett av på toppen, som man ville gjort om det var løse deler.

Først forsøk var å felle og strikke rundt hele veien opp, og resulterte i en slags spisse puffermer. Neppe noe en gutt på fire blir veldig fornøyd med, så jeg rakk opp igjen.

Forsøk to, tror jeg.

På andre forsøk felt jeg mye raskere på ermet, og også litt på bolen mot toppen, i håp om å dra skulder"sømmen" lenger inn på skuldra. Ikke vellykket. Mindre puff enn på første forsøk, men ikke bra.

Så, på tredje forsøk (og nå skulle jakka vært levert), strikket jeg frem og tilbake på først ett forstykke, så bakstykket, så det siste forstykket. Samtidig felte jeg mot ermet, og tilslutt masket jeg sammen skuldersømmen. Bedre, mye bedre, men det er fortsatt forbedringspotensiale her. Pullen er forsatt i spisseste/lengste laget, jeg kunne begynt frem og tilbakestrikkingen tidligere, men det er akseptabelt.

Resten av jakka gikk helt greit. Jeg klippet opp foran, for første gang helt uten å sy først, og det gikk fint, akkurat som Pinneguri lover. Klippekanten ble sydd ned på innsiden med tungesting, og dekket med et bånd. Kofta har hekter foran, så den har ikke vrangbord.

I halsen plukket jeg opp masker og strikket et belegg jeg sydde fast på innsiden. Kofta var tett nok i halsen som det var, så det var ikke nødvendig med noen vrangbord.

Så, hva har jeg lært? Jeg har lært at jeg må strikke frem og tilbake uansett hvilken løsning jeg velger - hvis jeg vil ha ermer som sitter skikkelig. Og jeg skal starte frem- og tilbakestrikkinga enda tidligere på neste versjon.

Og det blir en neste versjon - jeg har nemlig tenkt å bruke samme strategi på kofta jeg strikker til meg selv. Men den er ikke veldig høyt prioritert om dagen, så det blir nok en stund til!

Andre eksperimenter

Noen dager har jeg bare lyst til å sitte og pusle og teste og prøve ut ting, uten at det nødvendigvis blir noe resultat av det. I går og i dag har jeg bare surra, og det er i grunnen planen for store deler av påska. Jeg har lest meg opp på esparto-fletting - esparto er et gress som vokser bl.a. i Spania, og brukes til å flette alt fra skosåler (jupp, espedrilles), vesker, hatter, kurver og gulvmatter. Noe sånt har jeg ikke i hagen, akkurat, men jeg har en venninne med masse iris, så irisblader har jeg.

I dag har jeg prøvd å flette strimler i irisblader. Sånne esparto-fletter sys sammen til vesker, bl.a., men det er nok irisen for sprø til. Men kanskje det kan bli en bolle?

Og så har jeg prøvd å lage skosåler. Hampetau, i-cord på strikkepinner og sy sammen med lintråd etterpå, det går faktisk ganske så radig. Og med lateks under, kan du faktisk lage dine egne sommersko eller tøfler helt fra bunnen av! Testsålen min er nok litt bred og kort, neste gang skal jeg lage en mal og starte utenfra i stedet, tror jeg, jeg har sett begge deler gjort.

Og ellers?

Ellers er det påskeferie! Lenge siden jeg har brydd meg noe om forskjellen på hverdager og helligdager, det har stort sett gått ut på det samme for meg, men nå gleder jeg meg faktisk til over en uke uten et eneste møte i husflidslaget! Og etter påske ser det roligere ut med møter og oppgaver -  i hvert fall frem til mai, som blir veldig travel med årets første marked, Kurvmagerskole og ferie ( i Spania. Håper jeg finner noen som driver med esparto-fletting!).

Godt å være Mikropus på pute i sola.

Påska skal brukes til å lage ting og kose meg. En liten tur til svigers i nabolandet står på planen, og kanskje en bytur, men ellers skal jeg bare lage akkurat det jeg har lyst til. Vi har ny ull vi har lyst til å teste å spinne, jeg har fletting jeg har lyst til å gjøre, ting jeg vil strikke og sy - og så har jeg en hage der det alltid er noe å gjøre. Ikke at jeg må gjøre alt dette, altså, jeg bare liker å ha mye å velge mellom!

Så dermed: Riktig god påske, alle sammen!