På det fjerde skal det skje!

Det startet med et enkelt nøste tykt garn fra Mauds badekar. I lagerbutikken på Ask har Maud et badekar med restenøster til 15 kroner stykket, og jeg, som er en notorisk ett-nøste-av-hver-sort-garnkjøper, finner selvfølgelig dette badekaret helt uimotståelig.

Nøstet var merket BOLIVIA, og en uleselig logo. 85 % alpakka, 10 % ull og bare 5 % polyamid, det går an. Sånt tykt garn som er strikket av tynt garn, 80 meter på 100 gram, det må det da gå an å lage noe av, tenkte jeg, og slang det med. Og dessuten passet fargene akkurat til den nye vinterjakka og de nye vinterskoa.

På onsdag forrige uke gikk jeg ned for full telling med influensa. Fingrene verket, og kunne på ingen måte tenke seg å holde i noen av pinnene i strikketøy jeg allerede holdt på med. Jeg syntes synd på meg selv, kjedet meg, og tenkte at jeg fortjente et trøstestrikketøy. Fram med det fine, stripete nøstet.

Første (og andre) forsøk

Jeg tenkte at det kunne vært kjekt med noe sånn ganske smått men likevel varmt å ha i halsen til quizen på fredag. Ut på ravelry etter inspirasjon, og jeg kom opp med Flip it Knit it. Det må da gå fort. Pinne 9 passet fint til garnet, og jeg la freidig opp sånn omtrent 30 masker. Jeg gadd ikke en gang å kjøpe mønsteret, for hvor vanskelig kunne det være å strikke et passe langt stykke og sy sammen halvparten av det? Dessuten hadde jeg tynnere garn og pinner enn i mønsteret, så jeg måtte uansett ha regnet det om.

Det gikk ikke helt etter planen. Først felte jeg av for tidlig, og fikk nesten ikke saken over hodet. Torsdag tok jeg opp igjen, og strikket et godt stykke til, og sydde sammen en gang til. Den passet fortsatt ikke. Nå fikk jeg den over hodet, men den lå rart over skuldrene, ikke sånn stilig som på bildet. For bred, var det den var. Rakk opp hele saken og la bort hele greia.

Tredje forsøk

Fredag formiddag tok jeg nøstet frem igjen. Ny leting på ravelry. Kanskje en sånn snipp foran hadde gjort seg? Inspirert av Elines Colour Cowl la jeg nok en gang opp omtrent 30 masker, og strikket for livet så jeg skulle kunne ha den på meg fredag kveld. Nok en gang uten mønster, siden jeg hadde helt annet garn og pinner og dessuten strikket rillestrikk, siden det ble så pent med fargeskiftene i garnet.

Det gikk nesten. Skyssen skulle komme kvart over syv, og kvart på måtte jeg innse at slaget var tapt. Jeg hadde minst syv centimeter igjen å strikke hvis jeg skulle ha håp om å få den rundt hodet, pluss at den skulle sys sammen, og jeg hadde fortsatt ikke skiftet og sminket meg og pakket veska.

Lørdag ettermiddag strikket jeg ferdig. Sydde sammen. Prøvde på. Det føltes som om jeg hadde på meg en smekke. For bred. For tykk. Rekke opp igjen.

Fjerde - og siste - forsøk

Søndag sendte meg ut på ny, desperat leting. Nå var jeg slett ikke sikker på om rillestrikk var riktig for dette garnet likevel. Fargene ble veldig bra, men stoffet var tungt og stivt og sannsynligvis en medvirkende årsak til de to tidligere blunderne. Så nå skulle jeg finne på noe helt annet.

Jeg endte opp med en versjon av Domek. Gratismønster - så nå kunne jeg i hvert fall sjekke størrelse og mønster uten å kaste bort penger, om også dette forsøket skulle vise seg å være mislykket.

Jeg la opp litt færre masker enn i mønsteret, siden jeg hadde en del færre meter med garn. Jeg hadde faktisk også ganske mye tynnere pinner, så jeg var nokså spent på om det ville holde med det enslige nøstet jeg hadde karret til meg.

Mandag ettermiddag: Triumf! Fargene fungerer med teksturen, halsen er lang nok, og den faller pent. Jeg satte knapper i enden, i stedet for å sy sammen sånn som i mønsteret, og har dermed fått verdens mest fleksible hals. Og det aller beste: Jeg kan drapere den pent rundt, uten å vri den, og så kneppe den sammen etterpå! Enten på kortenden eller den lille biten på langenden, sånn som i mønsteret.

Den sitter godt inntil i nakken uten å være så stor at jeg ikke får igjen jakka. Den er varm, men ikke uhyrlig varm. Den henger akkurat passe langt ned på både brystet og ryggen, så jeg får varme over åpne gensere med ikke føler at jeg har smekke på.

Jeg tar dette som et bevis på at det lønner seg å rekke opp ting man ikke blir fornøyd med. Jeg kjenner mange som strikker ferdig på trass, selv om de vet at de ikke kommer til å like resultatet. Det virker som en del ser det å ombestemme seg som et tegn på en slags karaktersvakhet? Eller kanskje de straffer seg selv, en slags erkeprotestantisk "når du har vært så dum, kan du ha det så godt"-ide? Vel, jeg kommer aldri til å skjønne den greia der. Tvert i mot rekker jeg opp og ombestemmer meg i vilden sky. Det blir jo som regel som jeg vil ha det til slutt, og det må da være bedre enn å ha liggende, ev. selge, noe jeg ikke er fornøyd med? Synes jeg. Så får andre synes noe annet hvis de har det bedre sånn!

Og ellers?

Ellers har jeg altså brukt en del dager på influensa. Først et par dager i stolen med feber, og så et par dager på å komme meg etter quizen, siden det aldri egentlig er noen god ide å dra på fylla når man fortsatt nesten har feber. Men mannen skulle feire bursdag, og stemninga var god - og vi vant vårens første runde med fem poeng, så det var verdt det.

Kosepus på matfars fang. Har i hvert fall pels nok!

Så det blir fortsatt mye strikking og bok. Men fysioterapeuten begynner å bli bekymra for betennelse i ene albuen, så de siste dagene har jeg prøvd å variere litt. Jeg har flettet en garnkurv i peddig, knytet frem renninga og vevd litt på et skjerf og pusla litt med blomster og jord i kjelleren. Nå ligger det endelig ferdigbløtet pil på verandaen, så nå skal jeg snart i gang med testfletting til kveldskurset jeg skal holde i slutten av februar. Dessuten har jeg jo strikkemaskin med motor, og det er fint for dårlige albuer!

Og sånn apropos, så tenker jeg at jeg skal sette meg og tegne og regne mønster på en tynn ull/kasjmir-genser jeg planlegger. Ha en strålende ukeslutt, og en minst like fin helg!