Opp og ned og frem og tilbake

Først av alt: Takk for alle varmende kommentarer på posten om Ludde. Det gjorde godt å skrive om henne, og godt å lese alle de omtenksomme kommentarene!

De siste ukene har vært rimelig opp og ned. Først døde Ludde på mandagen, torsdag samme uka gikk kloakken tett (vi fikk den opp etter tre timer, men må nå innse at det ikke lenger holder å spyle to ganger i året. Noe må gjøres.), lørdagen var jeg på marked og solgte over all forventning, så var jeg skrekkelig sliten noen dager, på onsdag kom lokalavisen for å skrive om husflidslaget, og på fredag ble bilen syk. Potensielt skikkelig syk, i hvert fall så syk at den må ha hjelp for å komme seg på verksted. Men på søndag kom brodern på besøk, og i morgen grytidlig drar vi til Malta for fire dager sol og varme, så det må da bli bedre nå, sant?

I det minste har jeg omsider fått ferdig jakka jeg har sydd på i det som føles som en liten evighet. Den har vært både opp og ned og frem og tilbake, den også, men nå er den altså ferdig. Og ikke så aller verst heller.

Hmmm. Møkkete speil. 

Mønsteret er fra et gammelt nummer av Ottobre, og er egentlig en lengre kåpe i tynt ullstoff. Jeg klippet jakka som kåpe, men etter å ha satt den sammen og fått den på, så jeg at den måtte bli jakke i stedet. Så da klippet jeg av den. Ytterstoffet er tilbudstwill fra Stoff og stil, fôret er tilbudsacetat fra Midha på Grønland.

Kjekt å kunne bruke farger man liker men ikke kler som fôr! Fargerik hempe ble det også.

Fôret har også vært en historie for seg selv. Først hadde jeg et støvet orange ett, i poplinsaktig bomull, men etter å ha prøvd jakka på, skjønte jeg at det ikke var glatt nok. Jakke krøyp oppover ryggen bare jeg rørte meg, og det så ikke så stilig ut. Så da måtte jeg kjøpe nytt fôr og klippe på nytt.

Og siden jeg like vel måtte ha opp halve jakka, klippet jeg nye ermer med det samme, siden de var litt trange. Så da fikk jeg brukt den nye boka om å tilpasse mønstre, i hvert fall, og det funket sånn noenlunde.

Knapper fra lagersalg hos Mauds.

Selvfølgelig måtte spretteren glippe. Rett forbi knappenåla jeg hadde satt inn for at det ikke skulle skje.

Så etter å ha sydd ermer og fôr to ganger og lagt opp jakka tre ganger, er den endelig ferdig. En del skjønnhetsfeil har den, men jeg har lært masse og fått en hverdagsjakke med plass til litt under. Og morsomt har det faktisk vært, selv om jeg har knøla en hel del. Og så er jeg i hvert fall bedre forberedt når jeg kommer så langt som til å sy ullkåpa jeg har drømt om i åresvis!

Og ellers?

Ellers homper livet som sagt litt opp og ned og frem og tilbake. Men ferien er i det minste kjøpt og betalt, så den får vi bare nyte. Heldigvis er brodern her og passer hus og pus mens vi er borte - han holder på å sette opp sin del av utstillingen Inside Outside Arcitecture, som åpener på Museet for samtidskunst 18. oktober. Så har jeg reklamert litt for den også!

Skal det være finvask eller kokvask, lille venn?

 Men først er det ferie, og så er det på tide å sette fart i produksjonen til årets Salig blanding den 12. oktober. Krukka og jeg har lagd vårt eget "merke", Likt & ulikt, for fellesprosjektene våre. Egen Facebook-side har vi også! Og så har vi flere planer enn det er timer igjen til messa, tror jeg, så det må litt planlegging og hard prioritering til, er jeg redd. Men moro blir det!

Tørker i hvert fall best sammen med ullvasken. 

Nå får jeg se å få pakket ferdig - Malta neste! Ha en fortsatt fin høstuke!