13.5.12

Formøvelser og et nytt mål

Nå snakker jeg for en gangs skyld ikke om min egen form (som for øvrig har vært mer prøvelse enn øvelse de siste dagene), men om evnen til å skape en form. Med fingrene og noe å flette med.


De siste dagene har jeg funnet frem andre flettematerialer og flettet små ting, sånt som jeg kan sitte med i fanget og slappe av (litt) samtidig. Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg skal bli flink til å flette.

Bundet løp med sjøgress og papirsnor.
Veldig mye enklere for hendene da jeg fant på å sette den klypa der.

Jeg oppdaget for noen dager siden at danske Agnete Diemer starter sin Kurvmagerskole i Norge til høsten - nærmere bestemt i Søgne utenfor Kristiansand, som jo ikke er langt fra der foreldrene mine bor.


Vi snakker to langhelger i året over fire år, så det er ikke noe intensivt program, men det har et helt annet fokus enn sånne hobbyflettekurs som jeg har gått på så langt, bl.a. lærer man å lære bort kurvfletting.

Verktøykurv. Rund og fin og med god fasong - med unntak av håndtakene...

Og det frister. For første gang på lenge, lenge har jeg funnet et håndverk jeg ikke bare vil beherske, men virkelig har lyst til å bli god på. At kursene i tillegg ser ut til å være overkommelige rent form- og finansmessig er selvfølgelig også en fordel.


Så nå er målet å gjennomføre kurvmakerskolen, og senere kunne holde noen få flettekurs i året, og ellers flette litt for salg.

Kjeleunderlag av blomsterpinner og tynn peddig.
Mannen skal hjelpe meg å renskjære kantene.

Det ser kanskje ikke ut som et veldig hårete mål, men siden jeg stort sett har vært 100 % arbeidsufør de siste seks årene, og bare har blitt ørlite friskere på den tiden, tenker jeg det er mer enn hårete nok. Blir jeg friskere er det jo ingenting i veien for å både jobbe og flette!


Men dette håper jeg å klare om formen ikke blir bedre også, og det er usigelig godt å endelig ha en plan og et mål som ikke innebærer at jeg "bare" må bli litt friskere først.

Kurv av ølboks, papirsnor og sjøgress. Fin fasong, men ganske upraktisk.
Stødig nok til å holde plaststrips, men ikke så mye mer.

Så nå vil jeg bli kurvmaker, akkurat som min tyske tippoldefar Johan Carl Moritz Jacob, som kom til Norge i 1860, i følge mamma, som har kikket litt på familiehistorien.

Eksperimentell bunn på peddigkurv

Og da er det jo bare å begynne å trene. I helga har jeg flettet med tanke på form, siden det er det vanskeligste med kurvfletting, synes jeg. Trent på å flette jevnt og holde linjene i alle retninger. Enten har jeg bestemt meg på forhånd for hvordan kurvene skal se ut og prøvd å få dem til å likne det jeg har i hodet, eller så har jeg bare latt kurven bli til mens jeg flettet.

Tynn peddig tørker fort og må ofte bløtes.

Litt ulike materialer - ingenting i pil, jeg har ikke turt å bløte opp noe nå som formen er såpass laber - sjøgress, papirsnor, blomsterpinner, peddig og ølboks. Ideene er hentet litt herfra og derfra og litt fra eget hode.

Flette kan man også gjøre mens man gremmes over at
Vålerenga taper 1-3 mot Tromsø.

Det er vanskelig, det er helt sikkert, men jeg er relativt godt fornøyd. Ingen av disse teknikkene eller kurvene har jeg flettet før, så litt prøving og feiling må det bli. Håndtakene på den lave skålen, f.eks., var en impulsavgjørelse, og ikke spesielt vellykket fordi jeg ikke visste hvordan snora ville oppføre seg. Og det den gjorde, var selvfølgelig å oppføre seg forskjellig på hver side. Sukk.

Rund ble den! 

Så nå er det bare å flette videre! Så får vi se om fascinasjonen holder, eller om dette er en forbigående fase, som så mye annet jeg har drevet med. Men jeg har trua, det er som sagt lenge siden jeg har hatt så lyst til å bli flink til noe.

Men bittelitt skakk. Og med en litt stusslig kant.
Er satt i arbeid som potteskjuler, noe den liker ganske godt.
Og ellers?
Ellers løsnet det heldigvis litt på formen i går ettermiddag, og jeg fikk faktisk vevd en del på kvelden.

Caruso kan hjelpe til å flette.

Så da tenker jeg å skaffe meg et nytt tilbakeslag ved å dra til Søndre Holm gård og høste pil i ettermiddag. Ikke så lurt, kanskje, men jeg trenger jo flettepil hvis jeg skal bli kurvmaker sånn som tippoldefar! Og jeg skal sitte på rumpa på en plastsekk og klippe pil med elektrisk rosesaks, det kan da ikke bli så ille. Tror jeg. Håper jeg.

Og å kvalitetssikre vannet til peddigen.

Så mye annet har jeg ikke gjort eller tenkt de siste dagene. Strikking går det trått med, spesielt når man rekker opp igjen alt man har strikket de siste to ukene... Og vevingen er fortsatt hemmelig.

Mens Ludde er en pen blomst i vårhagen.

Håper du har hatt en fin helg så langt, nyt resten av søndagen etter beste evne!


12 comments:

Sisselshverdag said...

Kurvmaker ja, det høres morsomt ut :D Lykke til :D

Ta det pent i dag da, sånn at vi sees i morgen ;)

Klem

nikoline said...

Nydelig

Åse H. Aa. said...

Artig! Vi ser deg vel her i september, da, tenker jeg.
PS! I følge mine notater heter tippoldefaren din : Johan Carl Moritz Jacob.... I tilfelle noen andre av hans etterkommere ser dette og reagerer.

Unknown said...
This comment has been removed by the author.
Unknown said...

Oups! Jeg som var for kjapp der - nå er navnet rettet :) Og ja, jeg håper å komme i september. Har sendt en mail for å høre når jeg må melde meg på, men jeg er i utgangspunktet villig til å droppe mye annet i høst for å få til dette.

Vibekes lille ullne said...

Som tippoldefar, så tippoldedatter! :) Dette høres jo veldig lovende ut! Jeg heier veldig på dette initiativet, for jeg tror jeg skjønner hvor morsomt det er å få gjøre noe man har lyst til etter så lang tid. Jeg har også trua på at når man gjør noe som man liker, så orker man mer. Fine kurvting også, stå på! :)

Helle said...

Så gøy at du har funnet noe som du har lyst til å bli skikkelig god i, det betyr at du har truffet blink. Ikke minst kommer det til å fylle deg med god energi, noe du trenger mye av.

Også synes jeg det er godt å høre at du har funnet et mål som er realiserbart før du blir frisk, det tror jeg betyr mye også for motivasjonen til å gjennomføre. Om alt skal stå på hold til du blir frisk, kan du i verste fall risikere at store deler av livet ditt blir stående på vent. Gleder meg til å høre mer om kurvfletting og kurs fremover. :)

Trude H said...

ÅÅÅ - jeg er glad på dine vegne, Linda :)Noe av det triste med denne sykdommen er at den frarøver en det virkelige engasjementet - det er liksom ikke nok energi i kroppen.

Kurvamker er en flott yrkestittel. Lykke til, gleder meg til du starter nettbutikk :D

Gjertrud said...

Har alltid drømt om å si: "Min barndomsvenninnne, kurvmakersken"!

Unknown said...

Så gøy og kunne kjenne på lysta til å gjennomføre en drøm :O) Nye impulser er viktig, og man klarer det man klarer. En får bare ha det så fint en kan den tiden man orker :O)

Åse H. Aa. said...

Ha, ha! Dette må være Gjertrud! Slagferdig som alltid!

StickLena =KnitLena said...

Ser fram emot att få följa dina äventyr inom korgmakeriet....Stort tack för den fina bilden av blommor med vacker katt och ett flätat blomstöd (?)