Et kjedelig, men praktisk nesevarmersubstitutt

Min barndomsvenninne Gjertrud og jeg pleide å vente på skolebussen sammen. Holdeplassen der vi ventet, lå nedi et lite dalsøkk, rett ved et vann, og det var isende kaldt der. I hvert fall til å være Sørlandet på slutten av 80-tallet. Jeg vokste opp på en åstopp (på Aasan, ja), og der var det alltid minst ti grader mildere, og jeg forbannet den kalde, fuktige lufta nede ved busstoppen, og ønsket meg strikket nesevarmer. Gjertrud minner meg fortsatt på den nesevarmeren sånn innimellom.

Jeg har alltid vært kald på nesa. Den er iskald og knallrød og direkte ulekker (for ikke å snakke om ubehagelig) fra oktober til godt uti april, og jeg ønsker meg fortsatt nesevarmer. Hele vinteren går jeg med skjerf og sjal surret rundt hodet mens jeg febrilsk strekker hodet frem så ikke saligheta skal seile ned og blottlegge den rødsprengte midt i fjeset.

Innlagt stripe for estetisk effekt. Eventuelt fordi jeg var redd for å gå tom for garn.

Men nå jeg har strikket et kjedelig nesevarmersubstitutt, nemlig en enkel, varm og praktisk hals. Som kan brettes opp, og er akkurat så stiv og trang at den blir værende over nesa uten å sige ned hver gang jeg snur meg etter en bil langs veien.

Den er strikket etter samme prinsipp som mannehalsen mannen fikk til bursdagen, men siden vinteren snart er slutt og jeg er en kald og utålmodig sjel, har jeg strikket den i enda tykkere garn.

Rillestrikk over 45 masker i Drops Andes på pinne 8, kortrader over 15 masker nederst etter hver 3. rille. Strikket omtrent 20 cm, felte av de nederste 15 maskene, la dem opp igjen og strikket 20 cm til. Felte 15 masker, plukket opp 30 masker langs oppleggskanten og felte dem sammen med de siste 30 på pinnen.

Vips! Nesevarmerhals. Bør muligens brettes ned før du går inn i banken. I hvert fall hvis du har hendene i lomma.

Gjertrud ble for øvrig bibliotekar når hun ble stor, og skriver en veldig bra blogg om barnebøker: Den store stygge bloggen om barnebøker.

Og ellers?
Typisk nok har formen dalt et hakk etter at jeg bestemte meg for å bli flink og ikke bruke så mye krefter. Kanskje jeg har tenkt og planlagt så hardt at jeg har blitt sliten av det? Eventuelt har jeg snurret litt for mye på den vesle strikkelisen med sveiv jeg har kjøpt...

Caruso sover godt i vinduskarmen...

Løsningen er i hvert fall den samme som alltid: Sitte stille. Sukk. Det føles rimelig bakvendt å skulle bruke viljestyrken på å holde seg i ro - all fornuft tilsier jo at man vil opp og ut og jobbe for å bli friskere. Men sånn er det altså med ME.

Best å snu seg med den hvite magen mot sola.

Så da sitter jeg her og strikker. Sommerdyna er påbegynt (har strikket en og en halv lapp av femten. Dette kommer til å gå radig!), men ingenting annet enn halsen er ferdig.

Og blir det alt for varmt, kan man jo flytte seg til et fang i nærheten?
(Og ja, han trenger slankekur. Og ja, det ble varmt på fanget. Og ja, beina mine sovnet.) 

Det ligger rare prosjekter og metervis med hestetømmer fra strikkelisen og garn og prøvelapper over alt, men hodet har sagt stopp, så da strikker jeg rettstrikk og glattstrikk til hodet vil være med igjen. Godt jeg ikke er noen monogam strikker!

Ellevilde foretrekker litt for små kasser i mørket.

Men nå skal jeg be Ellevilde finne et annet sted å ligge, siden hun ligger midt over blæra mi og den har et akutt behov for tømming. Også er det hopprenn å se på!


Håper dere har en strålende helg, folkens! Og om den ikke er så strålende, så er det uansett helg! Ikke verst, bare det.