23.7.11

Å bli revet ut av en lunken tilværelse

Etter at jeg ble syk for fem år siden, har jeg måttet lære meg å leve en lunken tilværelse. Jeg, som var høyt og lavt, sprekkeferdig av glede og hvit av raseri, dundrende stolt og bunnløst trist. Gjerne alt sammen i løpet av en 90 minutters fotballkamp.

Men med ME tåler man ikke høyder og dybder - de koster mer enn de gir. Tilværelsen flates ut, man rømmer fra alt av ytterpunkter. Til og med mat og drikke bør være lunkent, så det ikke koster unødvendig mye krefter å fordøye dem.

Så jeg har lært å stenge av for følelser og engasjement. Lukke døra og be mannen ordne opp i halvskadd fugl på verandaen. Ikke lese kommentarer på nyhetssaker på nettavisene. Styre unna politikerdebatter på tv. Ikke se tv-serier og nyheter. Lese gamle bøker om igjen så jeg ikke blir overrasket over hvem som dør. Se fotballkamp med ørepropper og øynene halvveis på kampen og halvveis på strikketøyet, så jeg ikke skal blir for sint når dommeren overser åpenbare frispark, og ikke hyler og hopper når Vålerenga scorer.

Men i går måtte jeg slippe det løs. Noen ganger bryter virkeligheten gjennom. En virkelighet verre enn noen tv-serie, så brutal at jeg blir kvalm og skjelven. Noen ganger er det viktigere å la seg selv være et helt og følende menneske enn å spare noen stakkars krefter så jeg kan tråle butikker på ferie. De som er rammet, fortjener at jeg bryr meg.

Det er ikke så mye å si om det som har skjedd. Tankene går til alle som er berørt, og alle deres nærmeste, venner og bekjente. Jeg håper alle har noen som tar vare på dem, og som fortsetter å gjøre det når verden må gå videre og legge dette bak seg. Jeg håper de kjenner at vi bryr oss. Livene som er ødelagt, er gitt for Norge, like sikkert som om de var gitt i krig. Jeg håper vi heretter setter bedre pris på byråkrater, folkevalgte og andre engasjerte mennesker som jobber for at Norge fortsatt skal være et fritt og åpent sosialdemokrati.

Oppfordringen lød over hele internett i går, og jeg gjentar den gjerne i dag: Hold hodet kaldt og hjertet varmt! 

3 comments:

Anita Tørmoen said...

Det er ufattelig trist at noe slikt kunne skje:(

BodilE said...

Det finnes ikke ord. Så utrolig meningsløst og trist!

Benedicte said...

Grumt og uforståeligt, hvad som er hændt. Jeg er fuld af beundring for den måde både politikere og borgere i Norge har taklet en så ufattelig situation på og føler med alle de berørte. Gode ord - at holde hovedet koldt og hjertet varmt!
Varme tanker herfra.