13.5.11

Bare én til!


Knitmore Girls kaller det "Potato chip knitting" - potetgullstrikketøy. Som i "bare ett flak til" - og om du ikke har det forholdet til potetgull, har du det sikkert til noe annet. Jeg har det sånn med salte mais. Og med det nyeste strikketøyet mitt. 


Pledd og andre store prosjekter bør definitivt være av "bare én til"-typen hvis det skal være håp om å få dem ferdige, i hvert fall med min viljestyrke. Og jeg har funnet et helt glimrende eksemplar av arten.

Prosjektet er Mitered Crosses Blanket av Mason Dixon Knitting, et mønster som ble lagd til støtte for jordskjelvofrene i Japan. Inntektene fra salget av mønsteret går Fredskorpset, og ut 2011 er midlene øremerket Japan.

Det er vanskelig å si hvorfor akkurat dette mønsteret er så vanskelig å legge fra seg. Det er kanskje helst at det er så mange forskjellige ting som skjer uten at det er mye å holde styr på, så det flyter så deilig av seg selv mens lydboka går eller bussen ruller.



Hver enkelt rute er liten, den starter med 36 masker. Det er fellinger på annenhver pinne, og snart skal jeg jo skifte farge, og da er jo lappen er nesten slutt, så jeg kan like godt strikke den ferdig.


Så er det fargeskiftene i garnet - jeg bruker Evilla som har lange fargerapporter, så det er alltid spennende om fargen begynner å skifte på denne ruta. Jeg mistenker at det hadde vært enda mer spennende med noro, som mønsteret er lagd for.


Så når den første ruta er ferdig har jeg ikke lyst til å legge fra meg strikkemarkøren. Jeg kan jo like godt plukke opp masker til neste rute? Så henger markøren fast i hvert fall. Og så er jeg i gang igjen, og vips, så er det fire ruter.


Kantene er også akkurat passe store, og siden tråden ikke klippes av mellom hver side, "må" man jo bare plukke opp neste side også, og så bare strikke litt til på den, og så skal jeg jo snart felle og så må jeg jo plukke opp... Dere skjønner tegninga.


Besnærende. Og det er ikke det at det går så veldig fort, heller, rillestrikk på pinne 3,5 er bare sånn middels raskt å strikke med alle de småbitene og fellingene og opplukkingen av masker. Men det flyter...


Vi får se hvor lenge fascinasjonen varer, men jeg håper å strikke til det er tomt for garn. Med ti gram av det flerfargede garnet pr rute bør jeg få til 16-18 ruter, så et lite pledd blir det forhåpentligvis. Med mindre jeg bestemmer meg for å ofre en hespe Evilla til...

Flyt vs. kontroll
Det skal også sies at denne følelsen av flyt, av å glemme tid og sted og slippe kontrollen, ikke er en udelt positiv ting for oss som må rasjonere med kreftene. 

Kontroll er en forutsetning for å stoppe før man blir sliten, og det er ikke så lett når pinnene triller videre av seg selv. For ikke å snakke om i en del andre sammenhenger, som med samtaler som kommer inn på det helt riktige sporet og tida bare flyr og støy og konsentrasjonsvansker forsvinner fra bevisstheten.


Eller når man vasker kjøkken, og bare skal ta med den flekken der, og den der borte, og kanskje den lista der... Og i hagen, når det ene ugresset tar det andre, og før jeg får sukk for meg har jeg luket hele bedet og er halvveis over i neste. Eller når det skal planter opp fra kjelleren...

Hva, har jeg båret opp alle disse? 

Noen ganger klarer jeg å stoppe meg selv noenlunde i tide. Noen ganger gir jeg blanke og betaler prisen. Flytfølelsen er en så deilig pause fra den krampaktige kontrollen og hverdags-butte-imot-ME-følelsen at det er verd det. Og den dagen jeg ikke klarer å slippe kontrollen lenger, den dagen har ME-en tatt over livet mitt og alt jeg var er blitt borte. Det er helt uaktuelt. 

Og ellers?
Takk for gode tips om osteklede! Jeg har spist litt ost hver dag nå, uten nevneverdige represalier (hurra! danser glad liten ostedans!), så det blir nok flere runder. I morgen skal jeg til Oslo, og siden jeg skal se etter stoff til kjole til lillesøsters bryllup, kan jeg jo se etter egnet ostekledestoff også. 

Når det gjelder laktoseinnholdet: Jeg tviler på at melka blir helt laktosefri, men den laktosefrie kjøpemelka lages på samme måte. Jeg har sendt en forespørsel til importøren av Lactrase for å høre om de vet hvor effektivt det er, men har ikke fått svar enda.

Og takk for alle gode ønsker for Carusopusen. Han hadde to bitt bak på "kneet", og det hadde jammen rukket å bli ganske betent på et drøyt døgn. Men med smertestillende og antibiotika fra legen var han ute og løp allerede samme kveld, og han skal få antibiotika til over helga. 

- Jeg er ikke stusslig lenger, mamma, jeg er sulten!

For øvrig har det fortsatt regnet alt for lite, men kjeller- og stuehagene er i ferd med å tømmes. Instant summer på verandaen!



For øvrig har jeg tenkt å dra innom Husfliden i morgen uansett om vevskjea har kommet eller ikke.

For øvrig må jeg nok kjøpe et nøste av det nye lacegarnet til Drops. Og kanskje stikke innom Maud's. 

For øvrig skal jeg se på butikken til Stine, Helt sort (hun har blogg også!), som har fått nye lokaler helt alene.

For øvrig skal vi nok møte bestekompisen og ta en øl etterpå. Minst. Og se om ikke flyten kommer. Så betaler jeg til neste uke, ok?

GOD HELG!

5 comments:

BodilE said...

Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å begynne på mitt Mitered Crosses blanket! Venter bare på å få naturfarget Evilla i posten, så kan jeg sette i gang. Ringte og bestilte fra Maud på onsdag, kanskje det kommer i dag? God helg! :)

Anne (Moseplassen) said...

så kult mønster på teppet!
Jeg blir alltid imponert over sånne store strikkeprosjekt. Selv må jeg være fornøy med å strikke en lue i året, litt på grunn av tolmodighet, men også fordi jeg synes strikking er slitsomt. Å skrive på tastatur er ikke slitsomt, så da gjør jeg det, og sikler på andres luretepper :)

Vibekes lille ullne said...

Flyt er deilig, flyt under et snev av kontroll er kanskje tingen for oss?

Fint teppe og deilig med strikkeprosjekter som "går av seg selv". Skal strikke teppe etterhvert jeg også, så jeg merker meg dette som en aktuell kandidat.

Håper byturen var bra og at den ikke kosta for mange skjeer! :)

Anita Tørmoen said...

Kan godt forstå at det teppet er slik man får litt dilla på. Vakkert er det, og det er så fint med variasjonene i fargene.

Stine said...

Det var så hyggelig å se deg igjen! Og jeg håper prisen ikke ble for høy...

For min del ble det i alle fall flyt, for plutselig var jo klokken altfor mye og lommeboken merkelig skranten...